Det var surt og regnet da vi stod opp i Bialystok. Fint hotell, koselig by, dårlig vær. Vi var tidlig oppe til god frokost, og gikk i retning av Mariakirken. Etter seks år i et katolsk land, var jeg ikke særlig i tvil om at den ville være åpen. Der hadde det nettopp vært messe (det har de hver time), og det var fullt av folk som hadde sin egen lille andakt i de forskjellige kapellene. Vi listet oss stille rundt og så på all den vakre kunsten og forsøkte så godt vi kunne ikke å forstyrre noen.

Deretter gikk jeg til hotellet for å hente en paraply, mens mannfolket gikk i retning av den ortodokse kirken i den andre enden av torget – som også får god omtale for å være vakker og verd et besøk. På plassen utenfor var det en stor, historisk installasjon, åpenbart tidlig 1900-tall, men dessverre utelukkende på polsk. Det hang også en lang rekke vakre fotografier på gjerdet rundt kirken. Men jeg fant et skuffet mannfolk utenfor døren. Der hadde det også nylig vært messe – eller hva nå de ortodokse kaller det, men den var slutt, og mannfolket var blitt bryskt vist på dør av en sur prest. En annen turist som også forvillet seg inn for å se på herlighetene (og muligens var litt mindre og lettere enn mannfolket) ble korporlig kastet på dør. Når mannfolket syntes det var drøyt og bemerket (på tysk), at det skader ikke med litt vennlighet? hjalp det ikke på stemningen. Den presten måtte ha stått opp med det gale benet. SÅ mange plagsomme turister kan de umulig ha i denne byen. Og sa ikke Jesus noe om å være grei mot fremmede?

Deretter lette vi etter minnesmerket over byens jøder. De led en grusom skjebne. Det fantes mange jøder i Polen før krigen, noen tusen i Bialystok, og de hadde en stor og imponerende synagoge (se bilder under). I 1941 ble de stuet sammen i synagogen av nazistene, og synagogen ble tent på. Alle døde. De forvridde restene av synagogens kuppel er nå et minnesmerke. Men lett å finne var det ikke.

Det museet vi også hadde tenkt å besøke var stengt akkurat i dag, vi var dessuten kalde og våte, så vi spiste lunsj og bestemte oss for like godt å dra videre til Warzsawa. Her har vi ikke rukket så mye annet enn å holde et lite styremøte i baren for å skissere et visst opplegg for resten av turen, og et visst opplegg for morgendagen. Vi blir på dette hotellet en dag til, det er skikkelig fint – men kan iikke akkurat kalles hjemmekoselig. Deretter blir det nok en lang transportetappe, men denne gangen på tog, så det regner vi med går bra.