Noe småregn, men jeg hadde da heldigvis med paraply. Plan om båttur på elven ble frafalt til fordel for innendørs sysler i formiddag. Vi besøkte Kommunistmuseet. Det var interessant. Vi er jo så gamle at vi husker både Prahavåren i 68 og Fløyelsrevolusjonen i 89. Men etter film og bilder å bedømme var det langt fra bare fløyel. Vi så nok av folk som ble banket opp og lempet inn i politibiler. Selv om det gikk fort når det først skjedde. Det tok ti år i Polen, ti måneder i Ungarn, ti uker i Øst-Tyskland og ti dager i Tsjekkoslovakia, stod det på en av plakatene. Anbefales for alle med interesse for den nære fortid. Og ikke minst må det være gjort en kjempeinnsats her med hensyn til restaurering og bevaring av all den flotte arkitekturen som gjør Praha til den turistattraksjonen den er. Alt var i ferd med å råtne under kommunistene – og min far som besøkte stedet da jernteppet var på sitt klammeste sa at Praha var den stussligste byen han hadde sett. I dag er det vel en av de flotteste byene man kan se – sånn rent ut fra hva som er å se på når man går gatelangs.

Lunsj på Cafe Phenix som for tiden topper listen over anbefalte spisesteder her i byen. Maten var god, stedet ligger sentralt med utsyn til elven. Ikke Prahas beste sted etter min vurdering, men verd et besøk. Nå tar vi en hvil i regnet, og dersom det ikke slutter, blir det Kafkamuseet etterpå.