Nydelig vær i hele går. Jeg tilbrakte det meste av dagen ute i hagen. Vekselvis på terrassen med en bok, og vekselvis ute i felten, enten med rive i hånda eller rompa i været. Fikk klipt omtrent halvparten av rosene og lukt noe. Særlig innimellom mine fine geranier rundt rosene, var det veldig greit å spa opp krypsoleier. Når geraniene er på full fres er det nesten umulig å se krypsoleiene før det kommer gule blomster innimellom de rosa og lilla, men nå var det jo bare krypjævlene som var grønne. Moahahaha. Det ser ut til å være liv i de fleste rosene, selv om en del klatreroser må klippes kraftig ned også etter denne vinteren. Men jeg hadde ventet verre, vi hadde en lang periode med kraftig barfrost i høst. Elines blåveis står nå i fullt flor. Andre vårblomster begynner så smått å komme, men i det lange bedet mot veien – hvor jeg har passet nøye på at det skal være mye løk og vårblomstring, er det knapt en grønn tust. Annet enn ugras og ting som ikke kommer til å blomstre på lenge. Hvor er perleblomstene, påskeliljene og blåklokkene? Antagelig er det bare jeg som er for utålmodig, det har tross alt vært dyp tele og først de siste dagene det er blitt sommertemperaturer. Ungdommen lå på terrassen i bikini i går.
Da det led mot kveld var det på tide å dusje og skifte. Jeg var satt opp som tekstleser i kirken. Langfredag var den dagen jeg i sin tid debuterte som tekstleser. Daværende kapellan ringte og spurte om jeg kunne komme og lese – da vedkommende som skulle gjort det hadde forfall. Jeg var grei og sa ja, tenkte at et par små bibelvers kan jeg da sikkert lese. Jomen sa jeg smør. I går var jeg bedre forberedt. Langfredagsgudstjenesten består stort sett BARE av tekstlesing.
Satser på en hagedag i dag også, ispedd litt lesing. Jeg er ferdig med Einstein. Lastet ned en krim som hadde fått mange stjerner av de fleste på amazon. Den var elendig, men heldigvis kort. Så fant jeg Maeve Binchy: Minding Frankie – perfekt påskelesning. Einstein er jeg også ferdig med Sidelights on relativity er kort. Handler om de virkelig store spørsmålene i fysikken, forklart på en slik måte at selv mor forstår. Den mannen var utvilsomt genial. Jeg har en tendens til å laste ned altfor mange “samples” på min Kindle. Når jeg surrer rundt på Amazon er det veldig lett å trykke på “Send sample”. Får jo lyst på alt mulig. Trenger litt mer disiplin på å lese prøvene fortløpende og bestemme om boka er verd å betale for eller ei…
Ellers må jeg blogge om hva jeg drømte i natt – noe jeg sjelden gjør. Jeg drømte at jeg satt på en innglasset veranda i et av nabohusene her, sammen med noen gamle venniner fra studietida. Dette huset ligger ikke nede ved Mjøsa i virkeligheten, men i drømmen min gjorde det nok det. Plutselig ser jeg ut av vinduet og ser at vannet er i ferd med å stige opp mot huset. Jeg peker og roper forskrekket til de andre, som bare glor ut av vinduet og ikke skjønner hva jeg maser om. Før jeg rekker å mase særlig mer, når vannet opp til vinduet, verandaen knaker i sammenføyningene, og så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin glassveranda… Merkelig nok synker den ikke, den ligger bare litt sidt i vannskorpa. Selv mobilen min er tørr, så jeg tar bilder av seilasen. Noen unggutter kommer etter hvert til og sleper oss og verandaen til land (og strandlinjen er merkelig nok der den pleier…). Det blir masse styr og aviser og sånn, tørke må vi og, så vi er forsinket på vei til Oslo hvor vi skal på noe slags konferanse eller noe. Budsjettet er trangt, så vi har bestilt rom på et mørkt og skummelt hotell hvor vi ankommer nærmere midnatt. Der står en sur dame og sier at siden vi er så seint ute, har hun gitt rommet til noen andre, så alt er fullt. Vi snur oss for å tusle ut, men i gangen står det masse folk, noen med kamera. Så våkna jeg…
Noen drømmetydere der ute? Hoho, bisarre og merkelige ting man kan drømme….
Nå er det mer kaffe, deretter ut i hagen!
Ellers anbefales Matteuspasjonen på P2 klokka 19 i kveld