Vi startet dagen med Hotel Marrols nydelige frokost, før vi ble kjørt til stasjonen av en usedvanlig pratsom taxisjåfør. Han påstod at han ikke snakket engelsk (men flytende ungarsk og russisk), men til tross for dette klarte han å informere oss om sin livshistorie og Slovakias historie i et nøtteskall på den korte turen. Litt av en fyr. Han fortalte oss at han er 65 år gammel, titter fortsatt på damene (men skjønner ikke hvorfor), har en ungarsk bestemor, men er likevel lutheraner, måtte pugge russisk en time hver dag på skolen takket være 48 år med kommuniststyre. Presidenten er fortsatt en gammel kommunist (i det vi passerte presidentpalasset) – same guy, new jacket. Yesterday red, today blue – eh?
Vi var i alle fall skjønt enige om at Bratislava er en fantastisk by. Vakker og trygg. No skinheads, no bombs, no terrorists – just me (stryker seg over sin blanke skalle…)
Vi tok City Shuttle til Wien og der startet problemene. Stadig opplysninger på nett og elektroniske tavler om at alle tog fra Salzburg og videre til Tyskland var innstilt etter oppfordring fra tysk politi. Kjempekø utenfor billettkontoret, politi og håndskrevne plakater på flere språk.
I tillegg til politiet var det flere folk med gule refleksvester merket informasjon fra jernbanen – så en hyggelig ung dame henviste oss til eget kontor for folk på første klasse (sjelden opplevd et så markant klasseskille… men vi var tross alt glade for å kunne få informasjon uten å stå to timer i kø). Ingen plassreservasjon å oppdrive, vi ble anbefalt å likevel forsøke å hoppe på toget til Salzburg, gå av i Linz og bytte til tog i retning Passau.
Vi gikk på i restaurantvognen – (med en plan om å sette oss der, siden reservasjon ikke var å få), men den var stappfull. Det stod folk alle steder. Men en liten rekognoseringstur avslørte at det var plasser på første klasse, så vi fikk sitte. I Passau møtte vi også politi, flyktningemottak og lange køer.
Men vi kom oss til Munchen, med noen tanker om hvor heldige vi er som har papirene i orden og penger nok til om nødvendig å ha kjøpt oss en flybillett fra Linz til Munchen.
Her er oktoberfesten i full gang – da vi kom fram (noe forsinket), lempet vi bagasjen inn på hotellet (stort fint rom, men litt sjøsyke farger, burgunder og syregrønn er gjennomgangstemaet) og gikk og spiste bayersk mat. Gatene er fulle av folk med lederhosen og dirndl, den gjennomsnittlige promille virket temmelig høy, men stemningen god. Tripadvisor fant et sted i nærheten med lokal mat – vi fikk et kjempefat med stekt and, stekt pattegris og et annet stykke svinekjøtt, dandert med to typer knødel og en riktig aromatisk rødkål. Lokalet var støyende, men hyggelig. Og vi ble jo VELDIG mette.
Hotellet er dyrt og har sære farger
