Tredje organistgilde.

Nesten to år siden sist – men det baller på seg. 8 gjester første gang, 10 den neste – denne gangen skulle det vært 14, men formedelst noen forfall kom det 11. Tyder på at ingen har tatt skrekken i alle fall. Årets meny :

Hummersuppe

wp-image-1884420318jpg.jpg wp-image-741949832jpg.jpg wp-image-1145173367jpg.jpg

Dette er en vidunderlig suppe, men ufattelig arbeidskrevende – det er sånn bortimot et dagsverk. Vi trodde ikke det ble noe av heller – lette fylket rundt etter hummer, inntil jeg i går fant 8 canadiske hummer i fryseren på obs – som de ikke visste at de hadde og derfor gav meg en meget god pris på. Oppskriften er fra kokeboka til Julia Childs, og så mange arbeidsoperasjoner for en suppe har jeg aldri vært borti. Rensing og pilling av 8 hummer er jo bare forbokstaven. Men smaken er noe for seg selv…

Deretter var det vitello tonnato, som jeg er blitt veldig begeistret for etter å ha smakt det for første gang på interrail i fjor. Tok ikke noe bilde av det. En av gjestene innrømmet at han gren på nesen da han leste dette (jeg sendte ut menyen på forhånd, for gjestene forutsettes å ta med drikke selv), men ble forbløffet over hvor godt det var. Det er det . Veldig godt.

I år som sist satset vi på å bli av med restene av julens pinnekjøtt, men både pinnekjøttet og tilhørende pølser måtte suppleres en smule. Neste gang får vi beregne bedre i jula og servere noe annet – får være måte på pinnekjøtt…

wp-image-1707921330jpg.jpg wp-image-982962912jpg.jpg

Pølsekoking kvelden før og pinnekjøttkasserolle i misjonskjøkkenstørrelse 😀

Desserten var pære amaretto. Det er godt. Kok pærer i sukkerlake, legg ned på glass med rikelig tilsetting av amaretto di saronno, la dem kose seg der en ukes tid. Kok vaniljekrem etter Brimis oppskrift og server pærene med noen friske bær, litt lake fra krukken, en god klatt vaniljekrem og litt sjokolade til pynt

wp-image-1163254090jpg.jpg

Nå koser de seg med ostekake og kaffe – og kransekake som en av gjestene kom med (jeg har fått masse milde gaver og komplimenter for maten, hva mer kan kokka forlange…), og jeg har trukket meg tilbake og lagt beina på skrivebordet.

Disse kara sitter jo mye på hver sin krakk, men synes åpenbart det er trivelig å treffes og snakke orgel over en lav sko 😀

Én tanke om “Tredje organistgilde.

  1. Tilbaketråkk: Årets nyttårsbetraktning | hildegoghagen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *