Turen til Esztergom har vi tatt flør, vi syntes da vi fikk for liten tid. Klok av skade kom vi oss opp i purkotten, og satset på frokost på toget.

Bevertningen er som regel god på tsjekkiske tog, og vi ble ikke skuffet nå heller. Restaurantvogn med hvite duker og rikholdig meny. Vel framme i Sturovo, gikk vi ikke hele vegen inn til sentrum denne gangen, vi pingla ut og tok bussen det siste stykket, Visste ikke helt hvor vi skulle gå av, og kom litt på avveie, men da kan man jo også se interessante ting.

Minnekirkegård over mer enn 5000 soldater fra den røde arme, som falt i annen verdenskrig. Statuen heter “den sørgende mor” Menneskeheten lærer visst aldri.

Noen mer morsomme ting så vi da også, men til slutt kom vi fram til broen over Donau og kunne se målet på den andre siden.

Vi gikk “kattetrappen” opp til høyden, det var en fin tur i nydelig vær, hvor kjørvelen blomstret og duftet hele vegen opp. Men vi ble noe skuffet da vi kom opp. Ganske tørste, men det meste var stengt der oppe, til slutt fant vi da en liten kiosk og fikk kjøpt noe vann. Selve kirken var under grundig oppussing, både innvendig og utvendig, så det meste av statuer og kunst var dekket med presenninger, det var stillaser over alt og ikke adgang til skattkammeret hvor jeg hadde gledet meg til et gjensyn med alle de praktfulle håndarbeidene. Dette kunne jeg sikkert ha funnet ut på forhånd, men det gjorde jeg nå en gang ikke. Vi ruslet nedover til byen igjen, nå på jakt etter mat, og fant en restaurant like inntil borgmuren.

Nydelig apertiff, nydelig kylling med salviesmørsaus.

Resten av dagen tilbrakte vi med å rusle i byen i det nydelige været, og kom hjem som to lett svidde tomater, hadde solkrem i kofferten, men ikke vett til å ta den med. Vi får passe oss bedre heretter. Turen ble avsluttet med øl på jernbanekafeen i Sturovo, da vi bestemte oss for å vente på et direkte tog heller enn å få to togbytter på den relativt korte turen. Dama i billettluka ville ikke selge meg honnørbilletter da jeg ikke hadde slovakisk ID-kort som beviser at jeg er en gammal kjerring. Jeg hadde pass, da – og mente dette var godkjent internasjonal ID – og hvordan mente hun at jeg som utlending skulle kunne være i besittelse av slovakisk ID? Da ble hun svar skyldig, og jeg fikk billettene. Noen folk er jo bare vanskelige. Kunne jo for all del betalt full pris, men sånne folk er irriterende. Jeg hadde ingen sånne problemer i Bratislava, der ble jeg bare spurt hvor gammel jeg var.