En rolig dag i Praha. Været er like fint. Etter frokost tok gikk vi bare rundt for å glane og shoppe litt. Denne byen er ett av de stedene i verden hvor man faktisk ikke trenger å GJØRE noe for å ha det kjekt. Arkitekturen her er noe helt for seg selv som jeg ikke har sett maken til noe som helst sted. Hele byen burde stått på Unescos liste – ikke bare det stygge kommunistshoppingsenteret. Her er en salig blanding av arkitektoniske stilarter – til og med kubustisk – som visstnok forekommer utelukkende her. Man trenger bare å løfte blikket for å ha noe interessant å se på. Utsmykking, farger, stilarter – det er nok å se på. Og blir man lei av å se på hus, så kan man jo se på folk- her er det turister fra alle verdenshjørner. Og er man utstyrt med et bedre shoppinggen enn meg, og dessuten har evnen til å planlegge litt – vil jeg tro at en norsk gjennomsnittsfamilie ville spare inn hele utlegget for turen og vel så det ved å legge julegaveshoppingen til en weekend i Praha. Vi er ikke store shoppere, så da lunsjtiden innfant seg, befant vi oss igjen foran rådhuset og det astronomiske uret. Dette er virkelig en imponerende innretning, det er ikke rart det står horder av turister klare med kamera her hver time. Noen av timene har  de også en tårnblåser – som blåser en trompetfanfare fra tårnet når alle apostlene har passert. Jeg skjønte ikke helt dette uret, og skal google noe info om det når jeg kommer hjem. Kunne selvsagt ikke plassere alle apostlene heller – selv om det var opplagt at Peter kom først – med nøkkelen.

Sultne var vi og, og begikk den feil å sette oss på restauranten rett overfor det selvsamme uret. Dette må jo nødvendigvis være en av byens dyreste adresser – og vi antok derfor at maten sikkert måtte være bra. Men så feil kan man ta. Bønnesuppen var ok, men ikke særlig varm. Siden dette etter eget utsagn var en biffrestaurant, bestilte jeg cheeseburger fra lunsjtilbudet. Burgeren var intetsigende, brødet og chipsen industriframstilt og osten svett. Legg til en dash thousand island og noen halvvisne  salatblader – jeg sendte ut igjen det meste. Hva ER det med folk her i landet? Liker de ikke mat?

Etter lunsj og en liten siesta på rommet, tok vi taubanen opp til høyden bak hotellet. Det var morsomt – godt utsyn på veien opp, og  til dels også på veien ned (til fots), selv om hele åssiden er bevokst med masse løvtrær. På toppen var det også en liten rosehage, som fortsatt stod i full blomst. Dette var åpenbart et yndet turområde – masse folk var ute og gikk. Og bikkjer. Her i landet går ingen hunder i bånd (bortsett fra en Doberman vi møtte med munnkurv OG bånd), men de tripper fornemt rundt, plager ingen og er åpenbart godt oppdratte. Vi klatret ikke opp i kopien av Eiffeltårnet  som finnes her – men det var det mange andre som gjorde. Vi nøt høstsola og en fin tur- skal prøve å få på noen bilder av dette også – og utsikten – dersom noen av dem blir bra.

Før middag ble det nok en spasertur – klok av skade konsulterte vi tripadvisor.com igjen – og valgte å spise hos Artisan – som ligger på andreplass når det  gjelder populære spisesteder i Praha. Også dette stedet ligger litt unna hovedturiststrømmen, men var ikke vanskelig å finne. Lokalet var fint, dempet belysning, brune og rosa farger. Vi ble ønsket velkommen og vist til et bord bakerst i lokalet. Kelneren var gresk, maten italienskinspirert – og igjen: Helt nydelig. Så det ER mulig 🙂 Det er nok flere enn meg som leser tripadvisor også – det var mange turister på bordene rundt oss – og de har nok ikke dumpet over stedet ved en tilfeldighet. Prisene var absolutt ikke høyere enn der vi fikk servert gatekjøkkenkvalitet av en sur fyr før i dag heller…

Nå tar vi en tidlig kveld. I morgen blir det nok en lang dag. Vi planlegger å spasere til borgen for å se på St Vituskatedralen, hagen og muligens noe annet? Om kvelden har vi bestilt konsertbilletter og gleder oss til det.

Mannfolket spiste blåskjell til forretttt, jeg spiste røkelaks på toast med noe chili/søtt garnityr. Det het noen fancy italiensk som jeg ikke husker, men var kjempegodt. Deretter hadde jeg lyst på alle hovedrettene – ikke minst stedets burger som hevn for fiaskoen tidligere på dagen, men det endte med at mannfolket spiste denne, mens jeg valgte ravioli med anderagout. Begge deler var kjempegodt (jeg fikk smake på burgeren, og det var noget HELT annet ja…)