Pølse-Hanssen har pådratt seg en blemme det må være vanskelig å kurere. Her er det bare å erklære seg aldeles enig med Olav Gunnar Ballo.
Desto verre at Hanssen åpenbart ikke skjønner dette. Hørte ham fossro mens jeg var ute og slo plenen. Han ringte fordi det er hans plikt som helseminister å forsikre seg om at både “storfolk og småfolk” (det er åpenbart forskjell på folk….) får god behandling i helsevesenet. 
Hadde han tatt EN telefon, eller enda bedre – fått stortingets lege til å ringe og spørre hvordan det hadde seg at pasienten lå på Ullevål og ikke på Rikshospitalet som stortingsrepresentanter visstnok skal gjøre om de er dårlige – så kunne man jo forstått det. Men når han ringer tre sykehusdirektører og ordlegger seg på en måte som oppfattes som press – da har han tabbet seg ut så til de grader at jeg kan vanskelig skjønne at han ikke bør ta sin hatt og gå.
Det er normalt å være bekymret for en syk venn. Men verken Hansen eller de direktørene har ringte til har vel noe direkte medisinsk ansvar eller kompetanse – så hva var det egentlig han lurte på? Bør stortingsrepresentanter – eller personlige venner av helseministeren – pr definisjon ha enerom, spesiell mat eller fortrinnsrett til andre ting? Storfolk bør kanskje ha visse fortrinn, eller hva? Adekvat behandling for sin infeksjon må man vel tross alt forvente at han fikk på et av landets universitetssykehus uten at helseministeren trengte å blande seg opp i det?
Jeg merker at jeg blir litt kvalm av dette her, ja….
Merker jeg blir kvalm over sytingen din. Har dette gått noe utover deg?
Det står deg jo fritt å la være å lese bloggen min hvis du blir kvalm av sytingen min. Men siden du spør – ja. Jeg synes denne måten å opptre på stiller hele helsevesenet i et dårlig lys. Helseministeren bør ha bedre vett enn dette – noe han forsåvidt har innrømmet.
Ja, jeg velger av egen vilje å utsette meg for denne kvalmen, på lik linje med at du står fritt til å lese om denne saken. Så det argumentet ditt er, og kommer til å forbli tynt.
Dersom en venn av deg hadde blitt syk, ville ikke du ønsket at vedkommende hadde fått god behandling? Selvsagt ville du det. Dette er i likhet med saken rundt Gro Harlem Brundtland et tegn på særnorsk smålighet.
Naturligvis ønsker Hanssen seg og sine alt vel. Fint at han viser omsorg.
Omsorg viser man hvis man ringer pasienten selv og spør hvordan det står til – eller til den som har det umiddelbare behandlingsansvar (med pasientens tillatelse) og stiller interesserte – og eventuelt kritiske – spørsmål. Når man som helseminister ringer sykehusdirektøren – da er det utidig press.
Mine personlige forhold har ingenting med denne saken å gjøre, men jeg har da både mange pasienter og et par nære pårørende med alvorlige helseproblemer. Selvsagt ønsker jeg – og gjør mitt beste for å sørge for – at disse får best mulig behandling. Men det blir noe helt annet 🙂
Jeg er helt enig med deg, Hilde.
Hadde vi alle hatt samme kraft som Hansen, så hadde mye vært løst. Men å blande kort og roller skal en vel være forsiktig med.
Takk 🙂 Jeg mener han har skutt seg selv ettertrykkelig i foten her ja…
Erlend…her er det snakk om minister som ringer 3 direktører som sikkert ikke hadde fletta peil på hvor en mann som trëngte penisilin ligger.
Greit nok om Hanssen hadde ringte fra egen telefon hjemme etter jobb til vakta og spurt om alt sto bra til med en bekjent.
Men Erlend det er vel sånne som deg om blir politikere…helt fjern fra normal tankegang.
Huffameg, noe så usedvanlig pinlig! Det ser ut til at statsråden har alvorlige brister både ifht vurderingsevne og impulskontroll .
Yepp – skremmende. Stoltenberg beklager (han begynner vel å få trening i det nå…), men pølsemannen fastholder at han vil “sloss for familien”. Han må da ha forsømt jobben sin noe grassat hvis han mener det er nødvendig å “sloss” for at folk skal få anstendig behandling i helsevesenet her til lands. FY, Hanssen. Pakk snippesken, du – vi har ikke tillit til deg lenger.