Livets gang

Som jeg skrev i årets nyttårsbetraktning har vi hatt mange dødsfall i familien på slutten av året. I dag tok vi farvel med min onkel Walter. Det var en fin og rørende og svært vemodig stund.

Walter var en nordnorsk naturkraft, jeg har kjent ham hele livet. Han kunne kunsten å bli forarget med et glimt i øyet, og det gjorde han ofte. Jeg glemmer ikke da han i ungdommen brakk tåa i en improvisert turnoppvisning på familietur- foreviget på film av en annen onkel, og alle lo og trodde han bare hadde ramla på en dum måte. Det likte han dårlig.

Eller da han flytta til Ringsaker og spurte etter tørrfisk på butikken, og de lurte på hva slags hund han hadde. Eller da jeg kom i tenåra og begynte med sminke og festing – denslags gikk jo ikke an, og det fikk mine foreldre høre. Men jeg tror han hadde svært få uvenner til tross for forargelsen – det er ikke mange som gjør ham det etter.

Han var usedvanlig barnekjær for en mann av hans generasjon. Han var alltid den som gikk og bysset på de minste skrikerungene så foreldrene skulle få seg en matbit og en prat i familieselskaper. Ikke mindre omsorgsfull ettersom de vokste til, noe dagens bisettelse gav et sterkt vitnesbyrd om . Varme og personlige taler fra datter og barnebarn, vakker sang fra et annet barnebarn, som åpenbart har både gehør og en dybde i stemmen som man sjelden hører hos en tenåring. Likevel synger hun sopran i skolekoret fortalte hun. Hva tenker sangpedagogene på Stange på?

Min medfølelse til de som har mistet en perle av en mann, far, svigerfar og bestefar – oldefar rakk han ikke å bli. Han etterlater seg et tomrom i familien også for oss i den litt videre krets.

Fred med hans gode minne.

Årets nyttårsbetraktning

Det ser ut som det er flest reisebeskrivelser som har funnet veien til bloggen i år. Kan tyde på at jeg personlig har hatt et bra år, med gode reiseopplevelser som det mest minneverdige.

Starten på året var preget av #metoo – mektige menn falt som fluer både her og der, på grunn av sin oppførsel overfor kvinner. Det var vel langt på overtid, vi får håpe det skaper en varig endring, men man kan jo lure på om det er genetisk umulig for en del menn å forstå at kvinner er mennesker. Noen skjønte det jo for ganske lenge siden. Jesus snakket med og respekterte kvinner. Les Mozarts brev, han omtaler kvinner som mennesker, ikke som en underart hvis oppgave er å behage menn. For å ta et par av de mest kjente. Men selv verdensberømte mannlige forfattere evner ikke å beskrive kvinner som annet enn objekter – les Goethe for eksempel.  Hvordan man blir sett på og behandlet som kvinne har endret seg – og for all del bedret seg – i de årene jeg har levd, men det er langt igjen. Og menn er blinde for dette, stort sett. Les denne.   

I februar blogga jeg litt mat – årets organistgilde gikk av stabelen. Det neste er under planlegging. Jeg må teste ut noen planlagte retter….

I mars blogga jeg ingenting, men i april, dro vi på årets interrailtur. Den var stort sett meget vellykket og sterkt preget av opera. Interrail 2019 er bestilt i dag, og starter med fly til Edinburgh. Vi drar i vesterled i 2019 og tips til steder å besøke mottas med takk. Har vært mange ganger i London, og også på EN biltur rundt i England, men det er mye usett.

Året har også vært preget av mye håndarbeid. Først og fremst knipling, men jeg har også sydd en bunad. 

Den ble akkurat såvidt ferdig før vi dro av gårde på interrail, men ble brukt på 17. mai. Antar Johanne er neste 🙂 Har også litt skjortereparasjon og størrelsesjustering på årets bestillingsbok.

I juni blogga jeg heller ingenting, men i juli dro jeg på kniplekurs i Danmark. Det var en åpenbaring på flere måter. Litt trøbbel med billading, men hotellet var noe helt for seg selv og Karen Trend Nissen var en utrolig dyktig og koselig dame. HUn har heldigvis sagt ja til å holde enda et kurs for nordmenn, så jeg er tilbake til sommeren.

I august blogga jeg om Sandberg. For en dust, og for noen enda mer dustete medieoppslag de fortsatt kommer med. Jeg spådde at forholdet er over før året er omme, det har så langt ikke skjedd. Kanskje har stuntene generert nok klikk? Men gamle menn og unge damer har nå gjerne hver sin agenda.

I september dro jeg til Tyrkia med to døtre og hadde en skikkelig lat og avslappende ferie. 

Turandot i den gamle, romerske ruinen var et høydepunkt.

I oktober blogga jeg ingenting, og i november bare Ringsakeroperaen. 

I desember var jeg på juletur til Praha med to av mine døtre.

Har du ikke vært i Praha, bør du revurdere dine prioriteringer 😀 Dette er en desidert yndlingsby, har vært der nå 16 ganger.

På slutten av året døde mange av våre eldste familiemedlemmer. Min fars samboer døde i slutten av november, min tante Unni og min onkel Walter døde begge i desember. Det har satt litt preg på jula, men det er livets gang. Jeg er veldig glad for å ha samlet familien hos meg i jula. Mye planlegging og matlaging, men koselig og verdifullt. Bestemors kalkunmiddag, i år tilberedt av Åsne og Kjersti, gled ned på høykant som vanlig.

Jeg kjenner stadig mer på hvor mye jeg har å være takknemlig for. Jeg er nå over seksti år gammel, og har i alle disse årene ikke noen gang kjent på nød, sult eller krig. Jeg har opplevd at mine barn har vokst opp og blitt “gangns menneske” – som vel er formålet for skolen. Jeg er usigelig stolt over alle fire. Jeg har jo kjent på urettferdighet og forskjellsbehandling som kvinne, men har likevel følt at verden går i riktig retning i så måte — selv om det tar tid. Verden står foran nye utfordringer i dag, klimaproblemet er det viktigste – om jorda i det hele tatt skal overleve – befolkningsveksten må bremses, og det må bli flere levelige land, hvor folk ikke tvinges på flukt på grunn av sine politiske standpunkter, hudfarge, religion, kjønn eller andre dumme ting. I vår globaliserte tid burde det snart være på tide å begripe at vi alle er mennesker, og det smarteste er å samarbeide.

 

Godt Nytt År!

 

 

 

 

Praha, juletur 2018

I dag har vi vært på Farmer´s market, mest for å glo. Åsne kjøpte noen kaker som var sterkt anbefalt av folkene bak “Taste of Prague”, som nesten like gode som bestemors. Ellers hadde de alt mulig rart av mat, også en østersbar…

Vi stod over både østers og champagne, etter solid frokost på Cesky Stul hvor vi er blitt tilnærmet stamgjester.

Noen slitsomme shoppingtimer på Palladium (lørdag og julerush – og de har alt for få toaletter på det håpløse stedet). Jeg ga opp å stå i den køen, og tusla nedover en gate for å se etter en restaurant hvor jeg kunne kjøpe en kopp kaffe og benytte fasilitetene. Valget falt på Buddha Bar, som er et velkjent (og luksuriøst) hotell med tilhørende bar og restaurant. Der satt det bare noen få folk, så jeg tenkte det neppe var kø, selv om kaffen ville være svinedyr. Spurte forsiktig om det var greit å bare bestille noe å drikke, og fikk til svar av en høflig barkeeper at de skulle riktignok stenge, men dersom jeg bare skulle ha en kopp kaffe eller noe, kunne han fikse det. Så jeg satt i en fredelig krok med en god kaffekopp ledsaget av en liten kake. Da jeg bad om regningen ble jeg bare høflig vinket av – that´s ok… Toalettet var fint også. Tsjekkerne er ellers ikke kjent for veldig god service, men noen steder har de åpenbart vært på kurs, eller skjønt at det lønner seg.

Motsatt den plassen vi ikke skal nevne ved navn hvor vi ventet en evighet både på servering og regning – den eneste gangen personalet fikk farten opp var da vi gav opp og gikk – de lurte på om vi ikke skulle betale. Vi hadde lagt igjen mer enn nok penger for det lille vi hadde fått, så vi gikk med god samvittighet. Og det var ikke det at det var fullt eller travelt, de gadd bare ikke og ville heller skravle med hverandre.

Middagen ble inntatt på trivelige Pod Vezi, et av de stedene vi “alltid” må innom. God mat og gode vegetaralternativer. A la carte-prisene er ikke veldig rimelige for Praha, men lunsjtilbudet gir mye for pengene.

Kjersti og Åsne spiste løksuppe

kanskje ikke verdens mest fotogene rett, men veldig god.

Så hadde vi det kjempetravelt fordi vi skulle i operaen – og dura i vei, bare for å oppdage at operaen er i morgen. Fort gjort å surre med hue sitt med dagene når man er på ferie. Det var jo enda godt vi ikke var en dag for seint ute, og en rolig kveld var vel akkurat det vi trengte.

Praha, juletur 2018

Vi spiste frokost på Cafe Savoy i går. Vi var så seint oppe at det var såvidt det holdt (de slutter med frokostservering halv tolv). French breakfast var god, men kaffen var kald.

Om kvelden var vi i operaen og så Carmen. Losjeplass med litt kink i nakken…

Vi åpnet en flaske lokal sekt for å feire Kjerstis bachelor…

I dag spiste vi frokost på Cesky Stul, som vi egentlig likte bedre enn fornemme Savoy.

 

Deretter dro vi på julemarked på Betlemska. Det er jo her det er ordentlig julemarked, selv om det er mye som bare er utstilling og ikke til salgs. Skuffende lite kniplinger i år.

 

Så var vi på Mucha-museet (nok en gang), dette er Gaugin som spiller på Muchas husorgel med rumpa bar…

Escape-room fikk vi også tid til. Djevelens bibel. Morsomt som alltid, men jeg ergra meg litt over svak belysning, gamle folk kan jo bidra med lite om man ikke ser noe…

Praha igjen

For sekstende gang (tror jeg) for mitt vedkommende. Så langt har vi ikke gjort så mye, vi måtte alle tidlig opp, Åsne og Kjersti er slitne etter hard innsats på studiene, så hva gjør man da? Installerer seg i leiligheten (som er kjempefin) og går på Lokál og spiser lunsj og drikker øl. 

Lokál er og blir Lokál , strikketøyet var ikke med denne gangen, men det kommer nok flere sjanser. Her serveres ikke frokost, men ellers er servicen like god som på hotell, men til halve prisen. Vi planlegger å spise på Savoy i morgen. Ellers ligger det et sagnomsust bakeri rett rundt hjørnet, så det kan hende vi lager frokost selv også….

Høstferie

Ikke så mye å blogge om på en ferie hvor man stort sett later seg, men det kan umulig finnes noe særlig bedre sted å late seg enn Hotel Turquoise i Side. 20180902_1114252652922015352298716.jpg20180904_0935532692002535375395483.jpg20180903_0853466856196964528642736.jpg20180903_1847068309911880134163751.jpg20180902_1111478667310190089935148.jpgNydelig beliggenhet i en liten barskog, rett på stranda, all inclusive – man trenger strengt tatt ikke gjøre noe annet enn å gape – og hoppe i havet av og til for ikke å bli overopphetet. Temperaturen ligger på 34-35 grader, så det er ganske varmt. Det er 34 grader i bassenget også, så de som ligger rundt der skjønner jeg meg ikke på. Særlig ikke på de som har lagt seg rett under discohøyttalerne. Hver sin lyst, sa vintapperen, han drakk mens de andre sloss. Vi ligger på moloen, der er det stort sett bølgeskvulp å høre, og ikke noe sand i bikinien. Bedre solsenger også. Men man må tidlig opp for å sikre seg plass der. Noe fordeler skal gamle kjerringer ha, jeg våkner tidlig. Vakla ned i sjutida i dag for å sikre oss noen plasser, men vakla opp igjen og sov litt til. Vi var seint hjemme i går etter å ha vært i Apendos theatre og sett Turandot. Det var en særegen opplevelse. Bare å sitte der i det gamle romerske teateret (Det best bevarte utenfor Italia), på samme steiner som de satt i romertiden og så på gladiatorkamper og at kristne ble kastet til løvene… Turandot er jo også en ganske blodig affære med en henrettelse og ett selvmord…20180904_2303555160878144771632809.jpg20180904_192828268580922512259346.jpg20180904_2014144566046614255477445.jpg20180904_2114095747351618169888101.jpg

 

Det hender jeg knipler litt også, fortrinnsvis i lobbybaren, hvor man kan få servert den tyrkiske utgaven av cava, eller hva man nå måtte foretrekke.20180902_1146475492446887822529200.jpg

Det er i det hele tatt intet å si på forpleiningen 20180901_181311547090020295391379.jpg

Vi får se om vi rekker en utflukt til før Kjersti må dra på lørdag. Hun har endelig fått kofferten sin, som forsvant på veien fra Bergen til Oslo – godt gjort – og brukte flere dager på å nå Side, til tross for at Norwegian vel har ca 3 daglige flygninger til Antalya på denne tiden av året. Heldigvis er det jo stort sett badetøy det er bruk for, og  hun fikk låne av storesøster.

Årets nyttårsbetraktning

Et år med mange begivenheter – og forbausende lite blogging. Årets største begivenhet kom tidlig, lille Johanne ble født 6. februar. Alle mine barnebarn er så langt født den 6. i hver sin måned – fortsett sånn, jenter, greit å huske på 😀 Mannfolket og jeg fikk nyheten da vi kom hjem fra København, etter en tidlig ferietur med besøk i Dronningens by. Siden jeg hospiterte på radiologisk avdeling, skled jeg greit inn på barselavdelingen da nurket skulle hjem også. Noen fordeler og hvite klær skal man ha. Og jeg har lært litt om ultralyd i år, takk til alle snille folk  på den avdelingen. Jeg kommer plutselig tilbake 😀

Mannfolkets tredje organistgilde gikk også av stabelen i februar.  Hummersuppen slo ekstra godt an, men ingen gjorde skam på resten av menyen heller. Neste gilde er allerede planlagt i februar. Jeg planlegger en liten overraskelse av ikke kulinarisk art, hehe.

Vi fikk gavekort i operaen av jentene i fjor og 😀 og var også på La Cenerentola. En fin tur til Oslo.

I mars kjøpte jeg meg robotstøvsuger – en investering som kan anbefales. Har i alle fall aldri vært såpass støvfritt her…

I april blogga jeg ingen ting, men da Solveig og jeg var på brukt- og antikkmesse i Vikingskipet, startet kniplehistorien. Jeg har alltid tenkt at dette er noe jeg kunne tenke meg å lære – og i år har jeg gjort det. Det var jo egentlig litt av en historie.  Så jeg gjøv løs og kniplet dåpslue til Johanne, før jeg egentlig visste hva jeg gjorde i det hele tatt. Her har hun akkurat fått den av. Definitivt ett av årets beste øyeblikk:18740642_10155566531776833_3438691826365199117_n

Etter kniplekurset hadde Solveig og jeg fått blod på tann, og tok en pilegrimstur til Vadstena. Det hadde vi det aldeles kjempefint og bodde som grever. Noen tid senere bodde vi ørlite mindre fasjonabelt, men i verdens beste soppskog, og var med på knipletreff på Eda. Definitivt et år i kniplingens tegn. Mange hyggelige møter i cavakniplefrueforeningen også. Mangelen på sommerferie i år ble gjort opp for på høsten, først en uke i total latskap og avslapning i Tyrkia i oktober – aldeles vidunderlig, dernest årets juletur til Praha med to døtre. Vi hadde det kjempefint som alltid, spilte spill, shoppa, drakk øl og shoppa litt mer – og noen kniplinger fikk jeg også sett. Jeg pleier å si at julemarkedet i Praha er oppskrytt – men styr unna turistplassene, gå i kjelleren på Betlemska. Der er de ordentlige greiene.

Jula har forløpt roligere enn vanlig for mitt vedkommende. Det store familieselskapet første juledag orka jeg ikke – alt for kort forberedelsestid. Så det ble julemiddag og førstejuledagsmat for de nærmeste. Alle døtrene har vært hjemom i kortere eller lengre tid, alle barnebarna har vi sett – og alle er friske ved inngangen til et nytt år. Stort mer kan man ikke forlange.

Og hva er planene for neste år? Interrail i mai er allerede bestilt. Tidlig ferie planlegges. Jeg kommer til å fortsette å kniple – og melde meg inn i husflidslaget. Der blir det kniplekurs til våren. Jeg var så lettsindig at jeg ga en kniplet duk til Ringsaker kirke – til bruk i sakristiet. Der er det jo bare prester, tekstlesere og kirketjenere som setter sine bein – så jeg tenkte det var ikke så farlig om det var en elevøvelse. Ganske mørkt inni der også. Men nå har de bedt meg kniple duk til hovedalteret – så jeg må jo i det minste legge noen planer. Tenker det må bli en tredelt duk – så de enkleste kniplingene bør jeg klare å begynne på i år. Så får vi se etter hvert. Jeg er også nå den lykkelige eier av fem knipleputer – takk til Anna, Gunda og Trond 🙂

I følge min 87 år gamle far, har jeg skaffet med en skikkelig pensjonisthobby.

Godt nytt år til venner og kjente i fjern og nær.

 

Praha – juletur 2017

Man får være glad så lenge døtre vil dra på tur med sin gamle mor. Første dagen ble det som beskrevet stort sett slappet av. Neste dag hadde vi bestilt “food tour” og opera om kvelden. Vi møtte Anna utenfor George Prime Burger, og hun ga hele selskapet en slivovitsj laget av hennes svigerfar, før vi satte kursen for første spisested. 20171213_122221-1937319387.jpg20171213_115045-1804991211.jpg20171213_115001-1644382361.jpg

En fascinerende cafe som kan minne litt om Bewley’s i Dublin. Vi fikk et smørbrød og en søt sak som jeg stort sett ikke spiste – visste vi skulle besøke fem, seks steder…. Flotte lamper i taket

20171213_120918-12012336583.jpg 20171213_122752-110584562.jpg 20171213_122758-1582511392.jpg 20171213_144632-12043616200.jpg

Det var en interessant tur med en sprudlende guide som kunne sine ting både om Praha, mat og historie.

Kveldens opera var Tosca, som Kjersti og jeg har sett en gang før på Statni Opera i Praha. En fin kveld, litt ujevne sangere. Neste dag ventet neste operaopplevelse – Bortførelsen fra Serail – på Estates Theatre. Det er jo her man virkelig føler seg på historisk grunn, Mozart uroppførte Don Giovanni her. Bortførelsen fra Serail var vel Mozarts gjennombrudd som operakomponist – og med god grunn. Vi storkoste oss – fantastisk flotte sangere. Ikke minst Jana Sibera (som jeg har skrytt mye av) som Blonde. Men alle var gode – det var noe av det beste med denne forestillingen, et jevnt og godt ensemble som leverte en knall forestilling. Men er det bare meg som ser parallellene til Tryllefløyten her? Det er jo sånn bortimot samme historien. Minus frimurersludderet, denne operaen ble uroppført i 1782. Mozart giftet seg endelig med sin Constanze i 1782, det er kanskje ikke tilfeldig at heltinnen i denne operaen heter Konstanze. KIdnapperen i denne historien er en ren talerolle, og han oppfører seg bedre enn Sarastro, kan man si.

Så hadde døtrene lokket meg med på Escape Room – en slags lek som sprer seg i verden – og det er ganske morsomt. Vi ble låst inne i et rom hvor vi skulle gå en historisk alymist etter i sømmene og løse gåter og problemer. Vi klarte oss ikke helt – brukte to minutter ekstra for å komme oss ut. Men det var gøy da. 20171215_1349521989500562.jpgVegetarrestauranten i nabohuset er en av Prahas beste – Etnosvet. Kan anbefales!

Shopping, shopping, shopping

20171214_15285161866195.jpg

Noe av poenget med juleturen. Shoppingsentrene gror opp som paddehatter, men vi holder oss til Palladium sånn stort sett…Ølspa ble det ikke noe av, men vi tok en ny runde med Escape, det var også gøy, og denne gangen kom vi ut.

Jeg har pleid å si og skrive at julemarkedet i Praha er oppskrytt. Nå har jeg skjønt at jeg har bare ikke visst hvor jeg skulle gå. På alle offentlige plasser i byen, er det boder som selger mest juggel, men også hjemmelaget godteri, glühwein, kaker og lignende, og en og annen som selger noe håndlaget/hjemmelaget. Men i år har jeg lært meg å kniple. Jeg fant en tsjekkisk dame som blogger om kniplinger og var frekk nok til å sende en epost med spørsmål om hun visste om noen kniplebutikk eller annet kniplerelatert i Praha. Hun tipset om julemarked i Betlemska. Der går åpenbart de innfødte/innvidde. Dette var annet til stas. Håndverkere og håndlagde ting over hele fjøla. Og mange flotte kniplinger! Anbefales!

20171216_1122231287998844.jpg 20171216_112416605490434.jpg 20171216_1115541358725144.jpg 20171216_1121021051558914.jpg

Og årets bilde med øl og strikketøy på Lokal. Lokal er og blir Lokal

20171216_142944-11552603981.jpg

 

 

Dåpslue til Johanne

Johanne skal døpes neste helg i en dåpskjole som har fulgt hennes familie på farssiden i nesten hundre år. Men dåpslue hadde hun ikke, så den har jeg hatt gleden av å lage.
Dåpsklærne ble hvite på 1800-tallet, muligens med pietismen? Før den tid var de ofte fargerike og rike på symbolikk på samme måte som våre rekonstruerte bunader. Husfliden har begynt å selge slike dåpsklær også, men det er alltid morsomst å lage ting selv?
Silkebrokaden er kjøpt på husfliden, rødt for kjærlighet. Mønsteret er roser – en blomst med mange symbolske betydninger

Kniplingene har jeg laget selv, de er langt fra perfekte, men til å være første forsøk? De er i et japansk garn i silke og rustfritt stål. Gullfarget – gull for velstand og lykke, rustfritt stål er heller ikke av veien som symbol for hva man ønsker for et barn som tar fatt på livsveien.

Tradisjonelt skulle det også være korsbroderi for himmelsk beskyttelse, og en mynt, også for velstand. Jeg har sydd inn en mynt fra mitt fødselsår med en knipling i kors ved det ene båndfestet.


Foret er bomullsfløyel. Mao – det er ikke noe her som ikke kan håndvaskes forsiktig om det trengs.

Kniplinger

I mange år har jeg tenkt at dette er noe jeg har lyst til å lære. På vei til vårens antikkmarked i Vikingskipet, nevnte min venninne Solveig at husflidslaget skal holde kniplekurs i høst – og tipset meg om at nødvendig utstyr er rimeligere i Sverige enn her i Norge. På Blocket fant jeg fullt utstyr til en rimelig penge. Når det var så vanskelig å få det til Norge at jeg valgte å ta en tur til Gøteborg (som allerede blogget), sparte jeg vel egentlig ikke noen penger, men det var en kjempekoselig tur.


Jeg fikk med en haug med mønstre også (svenska spetsar), og her prøver jeg meg på et av de enkleste mønstrene. Også en liten lærebok i “knyppling”, samt at jeg har lastet ned to bøker om knipling til min kjære Kindle.
På facebook finner man også alt mulig – også grupper for folk som bedriver kniplinger. Så der fikk jeg vite at Knipleforeningen i Norge skal ha årsmøte og kurs i MOELV! I begynnelsen av juni! Og det er fullt mulig med etteranmelding. Det blir morsomt. Nybegynnerkurs er nok tingen. Hvor godt jeg egner meg for kniplecafe er jeg mer i tvil om. Foreløpig krever dette for min del intens konsentrasjon og avstedkommer hyppige utbrudd av sensurerte gloser.
Men det kommer seg. Jeg har faktisk begynt å tro at lille Johanne skal få håndlagde silkekniplinger på dåpsluen sin. Dette er et av de enkleste øvingsmønstrene blant mine svenska spetsar – men jeg synes det er vakkert, og nå begynner jeg å få det til 🙂