Vi tar til oss alt skryt ;-)

<>

 

 

Sakset fra dagens HA:

 

 

RUNE HOLME Priser amatørene, men mener Hedmark får lite hjelp til å bedrive profesjonell virksomhet.

KULTURVÅREN: årets travleste sesong

Amatører drar lasset

Fra denne helga og fram til festivalsesongen begynner, er det utrolig tett mellom kulturarrangementene i Hamar-regionen.

Geir Vestad

TANGEN SKOLEKORPS: Forbereder seg på showkonsert på Tangen samfunnshus i helgen.

HAMAR
For nå skal alle som har øvd og trent hele sesongen i løpet av noen få helger vise alt de kan, enten det gjelder korps, kor eller teatergrupper. Tettere program av lokale utøvere kan det ikke være mange regioner som kan vise maken til.
Her er bare noen av arrangementene de neste par ukene:
• Hamar Amatørteater har première på «Trollmannen fra Oz».
• Brumunddal Brass har showkonserten «Drømmedame».
• Sangere fra Hedmark og Oppland framfører sanger av Simon & Garfunkel.
• Nes Musikkforening har konsert med dansemusikk på Tingnes.
• Damenes Aften og EDTChoir har konsert i Hamar domkirke.
• Ilseng sangforening framfører Tor Karseths syngespill «Fredsbrus og erterlåg».
Og dette er bare et bitte lite utvalg av det som skjer.
Nå er det riktig nok også flere store profesjonelle arrangement, som Teater Innlandets «Mens vi ventar på Godot» og Musikk i Hedmarks «Titanic»-konsert. Men det er likevel amatørarrangementene som dominerer.
gløder
– Det er amatørkulturen – i ordets beste forstand – som er det som tydeligst spirer og gror i Hedmark. Men samtidig får Hedmark lite hjelp til å bedrive profesjonell virksomhet.
Det sier Rune Holme, som nå er flyttet hjem igjen til Hedmarken etter i mange år å ha ledet flere kulturinstitusjoner i Trondheim. Nå er han ansatt som kulturrådgiver på Hamar bispedømmekontor.
– Det er kjempestor aktivitet og stort engasjement blant alle som driver på amatørnivå. Hos mange er det en glød som en slett ikke alltid gjenfinner hos profesjonelle. I så måte er det som skjer i Hamar-regionen helt fantastisk.
– Men Hedmark har ennå ikke kommet dit at de kan by på muligheten for et livsgrunnlag for så mange profesjonelle. For å klare å leve som profesjonell utøver i Hedmark, må du gjerne gjøre noe annet i tillegg.
INTERNASJONAL KLASSE
Til gjengjeld har også Hamar-regionen profesjonelle utøvere av høy klasse, understreker Holme.
– I påsken så jeg «Stabat Mater» i Ringsaker kirke med blant andre Anna Sundström Otervik. Og det publikum fikk oppleve da, lå på internasjonalt nivå, sier han.

(11.04.2012 kl. 05:00 Sist oppdatert:11.04.2012 kl. 07:15)

Det er håp om vår her også….

Etter den spede begynnelse med denne lekre julerosen:

julerose

 

blomstrer det nå også 2 krokus (lilla), 1 marsklosterklokke og Elines blåveis (den hvite utgaven). Her er et bilde av den fra i fjor – foreløpig er det bare en blomst på den i år:

 

Her og her kan du lese om hvordan jeg fikk kloa i denne skatten. Og nå er graven slettet, så hadde ikke jeg reddet denne flotte veisen, så hadde den vært kompost nå.

Sarah Bernhardt

Dette er en ganske lekker og eksklusiv kake – en saftig makronbunn, en fin krusedull med sjokoladesmørkrem, deretter dyppes hele stasen i sjokolade. Jeg fant en oppskrift i boka Gundad frista meg til å kjøpe:


Men helt fornøyd er jeg ikke med oppskriften:
Makronbunner:
200 g malte mandler
200 g sukker
2 eggehviter.

Det står ingenting om hvor mange kaker det blir, det står ingenting om hvorvidt eggehvitene skal vispes.
Og 2 eggehviter var ikke nok hos meg – det ble bare pulver helt til jeg tilsatte en tredje (etter sammenlikning med andre oppskrifter på nett)
Stekes i 20 minutter på 150 grader. Det ble for lite. Jeg økte til 170, og de måtte stå litt lenger.
Men da ble de til gjengjeld perfekte. Akkurat passe seige.

Fyllet var imidlertid bra, og akkurat passe til antall kaker:
200 g smør (jeg brukte usaltet)
200 g melis
3 eggeplommer
1 ts vaniljesukker
1/2 plate smeltet kokesjokolade

Glasur:
100 g kokosfett
100 g mørk sjokolade, gjerne 70 %

Dette ble ALTFOR mye. Jeg har igjen til flere runder med kaker, men regner med det er greit – den kan sikkert smeltes på nytt. Og kakene fikk bein å gå på. Yngste englebarn sier hun kommer til å spise alle innen i morgen, og musikere og solister som fikk disse i kaffepausen under øvingen til Messias i kirken i dag var også begeistret.

Og skal jeg skryte, så synes jeg i alle fall at NOEN av mine kaker ble minst like pene som bildet i boka…

image

mens andre så mer ut som hundelort, men de smakte jo like bra

image

PS
Jeg dobla porsjonen og det ble 30-40 kaker.

Frø

image

Er nok fortsatt mer i kulinarisk- enn hagemodus. Har i dag fått følgende frø:
Purpurbasilicum
Småbladet basilicum
Sukkerert
Koriander
Grasløk
Paprika
Bifftomat
Kruspersille
Kirsebærtomat

Men det skal spire og gro, får vi håpe. Og i år håper jeg ikke drivhuset ramler ned.

Les videre

Sjokoladekake

Har aldri vært blant mine glansnumre. Jeg blogga en for en tid tilbake, men den slo heller ikke helt an. I dag prøvde jeg en ny. Cafe Stings sjokoladekake, som visstnok er viden kjent i Stavanger. Den virker særs lovende. Som man ser på bildet mitt…

sjokolade

 

så er glasuren litt for flytende. Jeg juksa nemlig, og brukte matfløte i stedet for kremfløte. Skal ikke gjøre det neste gang. Ellers er denne slik jeg synes sjokoladekake skal være. (Saftig og god og med godt og ikke altfor søtt fyll)

Jeg har også en ganske god oppskrift på amerikanske brownies – men det blir noe litt annet igjen.

Romjulsmiddag

image

image

Hadde sterke planer om å blogge middagen i dag – men er som vanlig elendig på å ta bilder. Det mest fotogene var selvsagt desserten, og den ble det ikke noe bilde av.  Men vi serverte den sedvanlige traktkantarellsuppen. (Oppskrift her) Hovedretten var elgkarbonader, siden min gavmilde svigerinne har etterlatt seg 1,4 kg elgkarbonadedeig her. Brukte denne oppskriften, men tilsatte litt ekstra krydder.  Min mor mente karbonader skulle krydres med allehånde, nellik og ingefær, og det er jeg igrunnen enig i.

Det øverste bildet er naturligvis karbonadene under utarbeidelse. Det kryptiske bildet under er julens restepoteter, som er skrelt og malt på kjøttkvern. Lagde potetmos etter Lenes angivelse, og hjemmelaget potetmos er jo bare noe helt annet enn poseguffe. Vi merket oss det i Praha for noen uker siden også. Siden jeg ikke har noen potetstapper (selv om jeg er helt sikker på det lå igjen en her etter min mor…. må ha kasta den i et anfall av sinnsforvirring), brukte jeg kjøttkvernen. Men det fungerte greit med kjøttkvern, potetmosen ble bra og ikke helt pulverisert som posemos. Det er jo egentlig veldig greit å lage potetmos fra grunnen, og dersom man ikke tar det så nøye at den er helt “most” så kan man sikkert bruke stavmikser eller lignende, og gjøre det like kjapt som med pose. Og har man ferdigkokte restepoteter er det jo ingen sak.

Desserten var Dronning Mauds fromasj. En god og ganske lettlaget dessert – men uhorvelig mektig. Min erfaring er at folk spiser omtrent halvparten av det som er angitt i denne oppskriften, som jeg bruker, bortsett fra at jeg synes det er godt med lag med rørte jordbær i tillegg til fromasj og sjokolade. Og det er en fordel å beregne denne nøyaktig – for den holder seg IKKE. Neste dag er den helt uspiselig.

 

Julegaver

image

Har fått Birger Sivertsen og Arne Brimis bok Hverdagskost og festmat langs primstaven i julegave. Samt flott stekepanne fra Le Creuset. Mulig jeg må melde overgang til matbloggerne?

Jeg fikk dessuten en elektrisk potetskreller av min kjære bror. Det kan umulig ha noe med å gjøre at det er hans faste jobb å skrelle poteter til hele slekta på første juledag? Han slapp i år, vi serverte mandelpoteter med skallet på. Og hadde rikelig med skåler til avfall, det ble jo mye bein av pinnekjøttet også.

Gundads kyllingleverpostei

 

er veldig god. Skal lage den til jul i år og, og kopierer oppskriften her:

 

Kyllingleverpostei/rillette

400 g (ein pakke) kyllinglever

100 g finhakka bacon

1 mellomstor, finhakka løk

3 soltørka tomatar

3 ss mjukt smør

1 ts timian eller provencekrydder

1,5 dl fløte

Ei klype kajennepeppar

Salt og peppar

Ein pose aspikpulver

Vatn

Lag aspiken slik det står på posen, og set den til kjøling. Legg dei soltørka tomatane i kokande vatn. Tin kyllinglevra. Fres løken og baconen med litt av smøret i ei stor steikepanne. Ha i urtekrydderet. Legg i kyllinglevra, og la den steike i 5-10 minutt, til den er gjennomsteikt. Det er veldig viktig, skjer kvar leverbit i to, og steik den litt til viss den ikkje er ferdig.

Hakk dei soltørka tomatane fint, og ha dei i panna. Hell over fløten, og la det heile surre nokre minutt til. Avkjøl det heile litt. Mos alt i matmølle med det mjuke smøret, og smak til med salt, peppar og kajenne.

Ha leverposteien i pene skåler, og hell over aspik som du har smelta i kokande vatn etter oppskrifta på pakken. Legg knust, rosa peppar, persilleblad, laurbærblad og kva du elles vil pynte med i aspiken. Når det første laget med aspik har stivna, slår du på litt meir, slik at pynten og vert dekka.

Server på godt brød med sure agurkar, raudbeter og gjerne litt meir aspik som du hakkar eller skjer i skiver. Posteien held seg i 5-6 dagar i kjøleskapet. Dekk den til med plast.

Femte og siste dag i Praha. Det beste ble gjemt til slutt :)

(klikkbare bilder)

 

Som det skal være – hele ferien har vært fantastisk, men den siste dagen ble definitivt den beste. Vi rusla ut etter frokost, med kurs for St.Agnes-klosteret, som vi hadde bestemt oss for å se. Siden vi gikk forbi og kirken var åpen, tok vi en titt på Vår Frue foran Týn. En meget vakker kirke, og vel verd et besøk. Tårnene har vært vårt landemerke på turen hele tida. De karakteristiske Adam-og-Eva tårnene synes over hele gamlebyen, og hjelper til å holde retningen i snirklede gater. Bak kirken står søylen tsjekkerne satte opp i glede over at de var kvitt svenskene. Nå er de tilbake, du hører svensk (og norsk…) på hvert gatehjørne… mobil 716 Men de skyter jo heldigvis ingen nå for tiden.

 

Da vi var ferdig med det, passerte vi igjen vårt “stamsted” – Lokal. Dette var sannelig en av de mest interessante oppdagelsene på turen, og jeg må lete mer etter den tsjekkiske bloggeren når jeg kommer hjem. Hadde jeg ikke lest dette, hadde vi neppe gått inn her:

mobil 717

Ingen reklameplakater med meny på fire språk her nei. Når du kommer inn, er alle bordene i det første rommet merket med “reservert stamgjester”.  Du ser også en disk hvor øltanken synes gjennom glasset . Mannfolket prøvde seg med å spørre etter mørkt øl første gangen- det var åpenbart ikke tingen. Her serverer de kun eget øl, men har flere måter å skjenke det på (beskrevet av den tsjekkiske bloggeren, men vi testa ikke dette). Tror det er det beste ølet jeg har smakt… Menyen er utelukkende på tsjekkisk, men de har en engelsk meny du kan få hvis du spør, heldigvis. Menyen er ikke rikholdig. De har 3 spesialiteter som står der hver dag (stekt ost, stekt kylling og stekt karpe), og en liten liste som skifter daglig.mobil 718mobil 719mobil 720

 

Som du ser er lokalet upretensiøst. I midten bilde av lunsjen vår siste dagen. Stekt kylling med potetmos og spinat. Enkelt og svært godt. Den potetmosen kom ikke fra en pose… Lappen til høyre er måten de holder tellinga på ølet. Så snart glasset er tømt, er kelneren der og lurer på om du vil ha en til Smilefjes

Vi var mette og vel belåtne da vi satte kursen for St.Agnes-klosteret, som ligger rett ved. Dette er pietetsfullt restaurert og tilhører nå nasjonalgalleriet. Første etasje brukes til diverse formål (inkludert bryllup og store fester, så det ut til), men man kan godt vandre rundt og nyte arkitekturen dersom det ikke er noe på gang. I annen etasje er det en permanent og imponerende utstilling av gammel kirkekunst. Som en av kritikerne på TripAdvisor bemerket , etter de første 30 bidene av jomfru Maria og Jesusbarnet, blir det kjedelig… Er du av denne oppfatningen, er nok ikke dette stedet, men synes du slikt er interessant, ikke minst hvordan symbolikken og framstillingsmåten endret seg – så er dette absolutt verd turen.

mobil 721mobil 722mobil 723mobil 724mobil 725mobil 726

Stedet har også en vakker kafeteria, hvor vi tok en kaffekopp. Overpriset for Praha, men greit nok for en gangs skyld.

mobil 727mobil 728mobil 729mobil 730mobil 731

Deretter tusla vi hjem for å ta en hvil før aftenens operaforestilling som lure meg hadde kjøpt dobbelt med billetter til, som før beskrevet. Så dette kosta oss nesten like mye som det ville gjort hjemme, men vi hadde strålende plasser i parkett til en fantastisk opplevelse som var verd pengene og vel så det. .  Men først noen flere ord om strøket vi bor i. Vi bor som sagt under Karslbroen. Fra trappa på vegen ned til Na Kampe (plassen vi bor på ) ser vi dette bildet:

mobil 714

Dette er et bilde av Jomfru Maria, og i lykten foran brenner det alltid lys. Overtroen sier at dersom du ser på dette bildet i det lyset slukner, kommer du snart til å dø. Muligens er det derfor det ikke er flere som tør å bo på denne plassen? Jeg visste ikke dette før de par siste dagene, men er man overtroisk, kan man jo bare feste blikket på noe annet. For det er nok av vakre ting å se på rundt her  – jeg har følelsen av å ha oppholdt meg i en filmkulisse fra den klassiske periode en ukes tid nårjeg har vært her.

Og denne skumlingen passer på oss….

mobil 742

Dvs han passer på restauranten i nabohuset. Vi har ikke vågd oss inn dit…

Og siste kvelden ble avsluttet med Rusalka. Det er vel Tsjekkias nasjonalopera. Og det ble definitivt turens høydepunkt. Vi var mildt sagt målløse. Denne operaen er lite kjent og spilt i andre land, men har de siste årene fått en gradvis  – og velfortjent større utbredelse og blitt spilt mer internasjonalt. Det er en fabel, et eventyr – som har mye til felles med Den lille havfrue – men siden dette landet ikke har noen kystlinje, er hun en vann-ånd, en datter av Nøkken, og ikke en havfrue. Og symbolikken er kanskje noe mer moderne i språket, og noe mer eksplisitt erotisk enn HC Andersens fabel. Det er svært så trist og tragisk, det går jo nedeom med alle her, men Dvoraks musikk er uforlignelig vakker, og alle prestasjonene vi så og hørte i går var svært gode. Det er sjelden jeg har tårer i øynene når jeg hører musikk, men det hadde jeg her.  Fantastisk!

Vi holder nok en knapp på orkesteret i Narodni Divadlo framfor statsoperaen, faktisk. Begge er fantastisk vakre hus. Den tredje operascenen (Theatre of the Estates, husker ikke hva den heter på tsjekkisk) – er nok den dårligste hva akustikk og fasiliteter angår, men vi koste oss med Tryllefløyten her og.

Men Rusalka fortjener å være kjent for mer enn Rusalkas sang til månen – selv om den er vakker. Jeg hadde i alle fall ikke hørt en tone av denne operaen før, bortsett fra akkurat denne arien.

 

The Bridge Band holdt varmen hver dag – med forskjellig besetning. Vaskebrettmannen er noe for seg selv, og legg merke til bassisten med votter…