Andre dag i Bratislava

image

Etter nok en særdeles god hotellfrokost bega vi oss til St Martins katedral. Dette er byens domkirke, hvor 11 keisere og 1 keiserinne er kronet. Pluss en del keiserinner som var gift med keiserne, selvsagt, men kun Maria Teresia ble kronet som regjerende keiserinne. Vi har sett kirken før, vi var her da vi var innom Bratislava på Donaucruise, men både kirken og alle kirkeskattene er verd et nytt besøk.

image

Dette er den eneste kirken vi har betalt for å komme inn i – og den er lukket for sightseeing i messetidene. Jeg har spekulert litt på forskjellene mellom tsjekkere og slovaker, og lurt på hvorfor de skilte lag i den meget fredelige skilsmissen i 1993. Og har ikke funnet noe egentlig svar. Det er mange likheter. Tsjekkisk og slovakisk er to forskjellige språk, men likhetene er mange, jeg er sikker på at de forstår hverandre. De få ordene jeg kjenner igjen er i alle fall like i de to språkene.

Men de har forskjellig forhold til husdyra sine. I Praha går alle hunder løse. De plager ingen, tripper fornemt ved siden av eieren, uten bånd. Imponerende. Har de obligatoriske dressurkurs? Her går bikkjene i bånd og oppfører seg omtrent som hjemme.

De har forskjellig forhold til religion. Jeg spurte guiden vår på første besøk i Praha hvilken kirke de fleste tilhørte. Hun så litt uforstående på meg og sa at de fleste var ateister. Kirkene i Praha – flotte som de er – brukes stort sett til konserter og som turistmål. Kun en gang har vi kommet over en kirke i bruk – vi var til messe i Loreto, helt tilfeldig.

Her er kirkene stort sett ikke så store og flotte, men alle vi har listet oss inn i har vært fulle av folk som ber, mediterer og tenner lys. 68 % av befolkningen er katolikker, og den katolske kirke spilte nok en stor rolle under kommunisttiden. Etter besøket i St Martin, vandret vi opp til borgen, og der fikk vi se en svært forskjelligartet utstilling av denne unge nasjonens historie. Det mest interessante (syntes jeg) var rommet som var viet The Candle Manifestation – en av de mange demonstrasjonene i hele østeuropa som ledet fram mot jernteppets fall. Denne demonstrasjonen sprang ut fra kirken. Folk samlet seg til messe, og gikk deretter ut i gatene med tente lys som symbol på at de krevde respekt for menneskerettighetene, religionsfrihet og at det ble tilsatt nye prester og biskoper i mange vakante stillinger. Kommunistene fengslet, og endog drepte, en god del prester her i Slovakia.

Blant annet viste de en film som i stor grad var basert på sikkerhetspolitiets egne opptak av hvordan de brukte vannkanoner og kjørte inn i folkemengden med politibiler. Jeg tror det er den samme filmen som du kan se her:

http://www.youtube.com/watch?v=dCJKvTQzWaQ

 

 

image

Men nå er jeg forut for meg selv, her er flere bilder fra den praktfulle kirken.

image

Her er vi utenfor, og ser mot SND-brua med UFO-restauranten. Vi har ikke vært der, og tror egentlig ikke utsikten er særlig mye bedre enn fra restauranten vi kommer til om en stund. SND, har jeg oppdaget, står for Slovak National Uprising (på slovakisk selvsagt). Dette er et væpnet opprør mot nazistene under annen verdenskrig. Oppstanden ble knust, men er åpenbart fortsatt noe nasjonen minnes.

image

image

image

image

Deretter beveget vi oss oppover til borgen. Det var bratt, så da vi kom fram til restaurant Hrad (borg) på toppen, var det ikke vanskelig å friste oss med frisk lemonade. Det var godt.

image

image

image

Borgen brant i 1811, det stod bare et skall igjen. Den ble gjenoppbygd i 1953 og er åpenbart fortsatt under arbeid. Utstillingene var interessante, og det gamle kapellet her er gjort om til konsertlokale. Der var akustikken framifrå, så en konsert her er sikkert hørverdig. Men forvent ikke gamle greier i stil med borgen i Praha – her er alt nytt – gjenoppbygd.

Selv om noen skyteskår åpenbart er gamle og mye murverk er opprinnelig.

image

Vi vendte tilbake til Hrad, vi var blitt sultne.

image

Og spiste Pressburg Snitzel. Den var veldig god.

image

Og drakk St Martins vin. Den var heller ikke verst.

image

Og i kveld har vi vært i det nye operahuset og hørt Jenufa. Her er plassen utenfor operahuset Hele kvartalet her er nytt, og et flott tilskudd til bybildet – som er ganske sammensatt her i Bratislava. En pittoresk gamleby – om enn mye mindre enn i Praha, lassevis med stygge kommunistblokker, og noen kapitalistiske templer i stål og betong, ikke alle like vellykte. Men denne plassen var lekker, og operahuset fantastisk. Det ble påbegynt på tidlig åttitall, men stod først ferdig i 2007 – og kostet uante milliarder pga alle forsinkelsene. Men flott er det blitt.

image

Forestillingen var også god, men ikke akkurat til å bli i godt humør av. Janufa er en temmelig tragisk historie. Jeg mistenker at Macbeth heller ikke er noe å flire av – den skal vi se på mandag.

Jul og sånn…

Her i Ringsaker blir det ikke jul før man har fått med seg morgenkonserten. Siden 1997 har jeg stått opp i purkotten hver julemorgen og rensket stemmen så godt det lar seg gjøre. Bortsett fra ett år hvor jeg var så forkjølt at rensking var utelukket, i likhet med høye toner. Men vår kjære leder Anna byttet stemme med meg på noen strategiske sanger på korteste varsel – jeg klarte meg så noenlunde nede i alten…

Og i fjor hadde jeg slutta å synge og var ikke med. I år lot jeg meg lokke med igjen (det er vel ikke bare kjendiser som stadig har nye avskjedskonserter, hehehe)  – og det var jo koselig og stemningsfullt som alltid. Anna sang O Helga Natt så taket løftet seg  – og det skal litt til i denne kirken:

ringsakerkirke

(fantastisk bilde knabbet fra Turid Danielsberg)

Og her er opptak fra noen år siden:

13 Å, helga natt

 

Det blir alltid noe mat i jula. Sist jeg skaffa meg nye kjøkkengreier rett før jul, gikk karamellpuddingen ad undas. Det gjorde den ikke i år – jeg var ute i god tid med å bytte ut komfyren – med en ganske dyr platetopp, og en ganske rimelig stekeovn fra IKEA med dampfunksjon. Det er jeg allerede storveis fan av – det blir fantastisk gjærbakst og fisk i den ovnen. Og karamellpuddingen ble perfekt. Den later til å ha få nykker mht temperaturinnstilling og sånt. Den er veldig enkel i betjeningen, og det har nok sine fordeler. I år fikk jeg plass til alt på platetoppen også. Ikke greit når vi har rester av gamle juletradisjoner (innmatpølse og surkål) i tillegg til nye (pinnekjøtt og kålrotstappe). Og poteter må man jo ha. Får ikke hjelpe at min kjære far rister på hodet og lurer på om jeg har planer om å åpne restaurant. Jeg synes dette var storveies. Og ikke minst det at den er integrert i benken gjør jo at man plutselig har mye større arbeidsflate. Perfekt for baking/kjevling også.

 

imageimage

 

Og i går var vi og hørte på Kjersti og 4 unge menn som holdt en fabelaktig romjulskonsert i kirka. Svært så variert program. Vi håper de gjør en tradisjon av det, og ikke minst spiller mer sammen. De var kjempeflinke (jeg er kanskje ikke helt objektiv). Ca 60 tilhørere, til tross for null markedsføring annet enn på facebook.

kjerstikonsert

 

Jeg holder en knapp på første og siste nummer, og lager svært gjerne pizza til disse flotte ungdommene neste år også.

Vi lever fortsatt godt i Dronningens by

(klikkbare bilder i denne posten)

20120823_060109

utsikten fra balkongen vår sånn ca klokka seks om morgenen. Jeg var bare oppe og knipset og la meg igjen til mannfolket serverte dagens kaffe og croissant et par timer seinere.

Dagens mål var Frihedsmuseet – museet for dansk motstand under annen verdenskrig. Før vi klarte å finne det, hadde vi sett både Den Lille Havfrue og St. Alban’s Church hvor vi ble høflig mottatt av en britisk dame som insisterte på å finne en guide på norsk til oss, selv om hun måtte grave dypt i sitt arkiv. Det er en vakker liten kirke, og som dere utvilsomt skjønner – den anglikanske kirkes sete i København. St. Alban sine egne jordiske levninger ligger begravet i Odense, i St. Knuds kirke, der har vi faktisk vært og beskuet dem.

Frihedsmuseet var interessant, kanskje særlig for mannfolket som har adskillig bedre kunnskaper om dansk historie enn meg, men Danmark og Norge led jo for en stor del felles skjebne under “besættelsen”, selv om det var en del interessante forskjeller. Danskene rakk jo ikke en gang å våkne før de var okkupert. I Norge var det en slags motstand, også militært. Danskene klarte å berge de fleste av sine jøder – i Norge ble de aktivt oppsport og forvist til utryddelsesleirene med god hjelp av norsk politi. Vi hadde jo vedtatt våre egne raselover (som eneste nasjon i Europa, bortsett fra Tyskland) allerede før tyskerne kom og hjalp oss.

20120823_10454920120823_104557

Vi fikk også sett vaktskiftet på Amalienborg, i selskap med ganske mange andre turister:

20120823_115558

dårlig bilde, men vaktskiftet var imponerende. Ledsaget av trommer og piccolofløyter. Piccolofløyter forekommer ikke meg særlig krigersk, men det er kanskje like bra. Det høres jo godt, og de spilte aldeles utmerket.

Deretter spiste vi dagens danske frokost på Cafe Petersborg. Vi hadde gjort hjemmeleksen og bestilte Petersborgs Platte, som gjorde et jevnt over godt inntrykk. Klok av skade sa mannfolket ja til en snaps, og servicen var aldeles upåklagelig. De serverte snapsene sine i størrelsene “alminnelig” og “fornuftig”. Mannfolket bestilte det siste, og det viste seg å være så breddfullt som det går… Jeg slapp heldigvis unna, er ikke særlig glad i snaps.

20120823_12364920120823_123656

Maten var god Smilefjes

Deretter la vi kursen mot Tivoli for en liten spasertur i den gamle have. (mannfolket har investert i “sølvkort”, så det gjør vi hver dag). På veien tittet vi på Rådhushaven. Jeg visste ikke at Rådhuset hadde en have en gang:

20120823_134653

Men man får med seg mye når man sykler! Man kan stoppe når som helst (etter å ha gitt tilbørlig tegn, selvsagt)….

22. juli 2012

image

Jeg har rett som det er gleden av å lese folk teksten – og opplever at de faktisk hører etter. 🙂 I dag var en av disse dagene. Jeg er tekstleser i kirken, og dagens gudstjeneste var preget av det som skjedde denne dagen for ett år siden. Derfor fulgte man ikke den vanlige tekstrekken, teksten var spesielt valgt ut. Dette er en av Bibelens sterkeste og mest kjente tekster:

 

 

Paulus’ første brev til korinterne, 13. kapittel:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare en drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

 

Jeg tok med meg en stor rosebukett fra hagen – det måtte jo være roser i dag.

Jeg blir kvalm av påstanden om at den forferdelige massakren var et forsvar for den “kristne kulturarv” – like kvalm som jeg antar de fleste muslimer blir av “islamistiske” terrorister. Det er galt å drepe andre mennesker. Det er blasfemisk å påstå at man gjør det i Guds navn.

Det er godt å se at de fleste av oss ønsker å stå opp og vise at vi mener noe annet. Det betyr ikke at det ikke er lov for de som er direkte rammet å være fortvilet og rasende. Ingen skal kreve av dem at de skal omfatte terroristen med kjærlighet – likevel har jeg langt større tro på rosetog og barn av regnbuen som motvekt for folk og land – enn på hatretorikk og fiendebilder. Folk er folk. Også romfolk. Vi trenger ikke å finne oss i at de bruker parkene våre til avtreder, men de er ikke en ensartet gruppe som kan settes i klasse med brunsnegler – de heller.

Vi tar til oss alt skryt ;-)

<>

 

 

Sakset fra dagens HA:

 

 

RUNE HOLME Priser amatørene, men mener Hedmark får lite hjelp til å bedrive profesjonell virksomhet.

KULTURVÅREN: årets travleste sesong

Amatører drar lasset

Fra denne helga og fram til festivalsesongen begynner, er det utrolig tett mellom kulturarrangementene i Hamar-regionen.

Geir Vestad

TANGEN SKOLEKORPS: Forbereder seg på showkonsert på Tangen samfunnshus i helgen.

HAMAR
For nå skal alle som har øvd og trent hele sesongen i løpet av noen få helger vise alt de kan, enten det gjelder korps, kor eller teatergrupper. Tettere program av lokale utøvere kan det ikke være mange regioner som kan vise maken til.
Her er bare noen av arrangementene de neste par ukene:
• Hamar Amatørteater har première på «Trollmannen fra Oz».
• Brumunddal Brass har showkonserten «Drømmedame».
• Sangere fra Hedmark og Oppland framfører sanger av Simon & Garfunkel.
• Nes Musikkforening har konsert med dansemusikk på Tingnes.
• Damenes Aften og EDTChoir har konsert i Hamar domkirke.
• Ilseng sangforening framfører Tor Karseths syngespill «Fredsbrus og erterlåg».
Og dette er bare et bitte lite utvalg av det som skjer.
Nå er det riktig nok også flere store profesjonelle arrangement, som Teater Innlandets «Mens vi ventar på Godot» og Musikk i Hedmarks «Titanic»-konsert. Men det er likevel amatørarrangementene som dominerer.
gløder
– Det er amatørkulturen – i ordets beste forstand – som er det som tydeligst spirer og gror i Hedmark. Men samtidig får Hedmark lite hjelp til å bedrive profesjonell virksomhet.
Det sier Rune Holme, som nå er flyttet hjem igjen til Hedmarken etter i mange år å ha ledet flere kulturinstitusjoner i Trondheim. Nå er han ansatt som kulturrådgiver på Hamar bispedømmekontor.
– Det er kjempestor aktivitet og stort engasjement blant alle som driver på amatørnivå. Hos mange er det en glød som en slett ikke alltid gjenfinner hos profesjonelle. I så måte er det som skjer i Hamar-regionen helt fantastisk.
– Men Hedmark har ennå ikke kommet dit at de kan by på muligheten for et livsgrunnlag for så mange profesjonelle. For å klare å leve som profesjonell utøver i Hedmark, må du gjerne gjøre noe annet i tillegg.
INTERNASJONAL KLASSE
Til gjengjeld har også Hamar-regionen profesjonelle utøvere av høy klasse, understreker Holme.
– I påsken så jeg «Stabat Mater» i Ringsaker kirke med blant andre Anna Sundström Otervik. Og det publikum fikk oppleve da, lå på internasjonalt nivå, sier han.

(11.04.2012 kl. 05:00 Sist oppdatert:11.04.2012 kl. 07:15)

Musikk for langfredag

Mannfolket og jeg har vært i Hamar Domkirke og hørt Pergolesis Stabat Mater på nytt. Framført med to solister og orgel. Anna Gunnarsson sang like vidunderlig som hun gjorde sammen med oss forrige helg. Marthe Werring Holmern egnet seg ikke like godt til denne typen musikk etter mine begreper i alle fall. Mozartsopran, tror jeg derimot mer på (som det står på siden hennes) – en lett og ubesværet høyde og fantastisk teknikk. Og verket tapte jo svært mye på de manglende strykerne, det lille orgelet nærmet seg lirekasselåt i de raske satsene. Men dette er et av musikkhistoriens virkelig store verk uansett, og dette er utvilsomt et spørsmål om økonomi i en vanlig gudstjeneste. Organisten har sin faste betaling, fem strykere er ikke gratis…

 

Også en vakker framføring og flott alt:

Mer musikk for den stille uke

Et annet korverk som jeg er svært glad i, er Karin Boyes Aftonbön – tonesatt av Egil Hovland.

Det var ikke lett å finne noe opptak av denne, verken på YouTube eller Spotify. Dette var det beste jeg fant:

Skedsmo kammerkor – slett ikke verst, men ikke noe proft opptak.

Og teksten er vakker:

 

Aftonbön

Ingen stund är såsom denna,
kvällens sista, tysta timma.
Inga sorger längre bränna,
inga stämmor mera stimma.

Tag då nu i dina händer
denna dagen som förflutit.
Visst jag vet: i gott du vänder
vad jag hållit eller brutit.

Ont jag tänker, ont jag handlar,
men du läker allt och renar.
Mina dagar du förvandlar
så från grus till ädla stenar.

Du får lyfta, du får bära,
jag kan bara allting lämna.
Tag mig, led mig, var mig nära!
Ske mig vad du sen må ämna!

Musikalsk påske…

Mindre enn vanlig for meg, nå er jeg ferdig med årets påskesynging. Oppstandelsesmessen klokka seks på påskemorgen har jeg sagt nei takk til dette året. Selv om det er en meget vakker stund, så er det VELDIG tidlig…

Så jeg tenker å poste noen musikalske påsketanker på bloggen i stedet. Kanskje til glede for fler enn meg selv?

Jeg begynner med den usannsynlig vakre “Altar” av Ludvig Irgens-Jensen. Kanskje ikke det beste opptaket, men sunget av en virkelig stor legende, Kathleen Ferrier:

 

Og siden hun ganske riktig ikke synger aldeles feilfritt nynorsk, her er teksten – av Halldis Moren Vesaas:

ALTAR

 

Her er eit helga altar

for alle som ønskjer be.

Mange har søkt inntil det

og tagale bøygt sitt kne.

Vi óg kjem framåt med hjarta fullt

og snur oss den same lei.

Vi vil berre ønske for alle som ber:

Å Gud, ver til for dei!

 

Dei må ikkje tru på deg fåfengt

gjev deira voner held.

 

Gjev dei må finna dei kjære som kvarv

i dødens djupe kveld.

Gjev han er til, den freden,

dei vonar å nå til slutt,

femnast av den må alle dei

som bad om det sårt og trutt.

Ja det må vere ei open dør

for alle som heim vil snu.

 

Hjartet er fullt av bøn i kveld

for alle menneskers tru.