Tippesjefer

Ikke at jeg kjenner noen – men HA har portrettert den påtroppende.

Det fikk Hege Bjørnsdatter Braaten til å bli harm.

Mens Carsten Bleness mener Braaten er på viddene og at det er helt rimelig å legge hovedvekten på tippesjefens klesdrakt og framtoning.

Braaten har ikke lykkes i å finne noe tilsettingsomtale av forgjengeren Almlid i HA  (menn i dress som kommer og går i toppstillinger er antagelig ikke alltid verd avisomtale, det er jo helt vanlig) – men det fins da en ganske solid omtale av hans avgang.

Legg merke til tonen, språkbruken, null omtale av utseende, strengt fokus på jobb og saklighet  – og ikke minst bruken av for- og etternavn. Åsne kontra Almlid? Og se på bildene?

Kjønnsdiskriminering? Nedsettende kvinnesyn? Langt i fra – dette er jo helt rimelig omtale. Hrrrmpf. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna – over at vi FORTSATT ikke er kommet lenger enn dette.

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra “andre siden” var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11150324

Hva kommer dette av? Det kommer selvsagt av at det fortsatt er slik at far leser avisen, mens mor snakker med barna. Fortsatt er det slik at kvinner velger menn med høyere utdannelse og høyere lønn enn de selv har.  Og det kommer også av at det er en del kvinner som selger sin seksualitet til menn – gjennom ekteskap eller midlertidige avtaler – og disse damene tenker på alt annet enn politikk. Dette er ikke bra, verken for kvinner eller menn.

Heia Canal Digital

I oktober 2010 kom det en entusiastisk selger på døra her, og fortalte at vi skulle få et enestående tilbud. Siden bredbåndet vårt går over gamle telefonkabler, er hastigheten begrenset og ville bli dårligere med tiden. Derfor ville det være veldig lurt for oss å gå over til bredbånd via kabel-TV, for her skulle det legges nye kabler og alt skulle bli så kjapt og fantastisk.

Jeg forklarte at grunnen til at vi hadde byttet fra kabel til parabol, var at jeg gjentatte ganger hadde klart å ødelegge kabelen med jordfreseren – og denslags gjør neppe noe positivt for hastigheten…

Men det trengte jeg ikke bekymre meg om, ble jeg forsikret – for nå ville det komme folk og grave kabelen ned på forsvarlig dybde som en del av avtalen.

Det varte og det rakk, og i slutten av november ble vi oppringt angående en dato for kabelmontering. Da var det for lengst tele, og jeg lurte på om det kanskje ble litt vanskelig å grave kabler nå – men de har vel skikkelig utstyr? Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte pent grave selv – de kom bare til å legge kabelen oppå bakken. Jeg ble nokså forbannet over dette, og det ble til at vi skulle vente til våren.

Det var kjipt å bli lurt på denne måten – men vi ble enige om at vi fikk nå bare sørge for å grave kabelen bedre ned enn sist – for det er rett og riktig at den kabelen vi har til bredbåndet er ikke helt stabil. På våren kom et par nye karer, ristet på hodet og sa at dette går jo ikke an. Kabelen kommer jo fra andre siden av vegen. Og dro.

Så hørte vi ikke mer hele sommeren – før jeg ut av det blå ble oppringt i slutten av oktober og spurt om det passet med montering tredje november. Jaja, sa jeg. Og trodde neppe det ble noe denne gangen heller. Det kom en person, la en kabel i hagen, satte fra seg en hvit boks inne i stua og koblet ut parabolen. Og gikk.

Så nå har vi vært uten TV siden tredje november. Det manglet en eske, fikk jeg beskjed om. Vi fikk en eske med den hvite boksen fra Canal Digital første høsten. Siden har det jevnlig kommet hentemeldinger som jeg har ignorert – for det første fordi jeg trodde at jeg allerede hadde fått modemet, (og tatt i betraktning alt det andre rotet, så regnet jeg med at dette var feil) og for det andre fordi jeg hadde begynt å miste troen på hele prosjektet. Jeg ringte montøren, men det var aldeles uråd å få rede på HVA det var i den “esken”. Hva det egentlig var som manglet. Vi har ringt Canal Digital flere ganger –og blir satt over fra den ene til den andre, til man til slutt kommer til en person som ikke skjønner noe som helst, men lover å ordne saken.

Intet skjer.

Bortsett fra at nå har jeg fått to regninger på tilsammen over tre tusen kroner for denne fadesen. Inklusiver kabel-TV abonnement fra 03.11.

Gjett om jeg har skrevet en epost til dem som det lukter svidd av. Fyttirakkern!

Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.

Strever videre…

Skulle gjerne fått til å vise noen bilder på framsida… Dette ser jo dørgende kjedelig ut. … Sånn er det når mor skaffer seg altfor avanserte greier.

Edit: Juhu, jeg klarte det. Det går an å merke en post i kategorien “image”. Men det hadde vært fint med en liten “thumbnail” der hvor man f.eks. har en lengre post med flere bilder? Det fins noe som heter “featured image” også, må sjekke det seinere.

Ugras…

Dette er den tiden på året hvor jeg fortsatt tror at jeg skal klare å holde tritt med ugraset. Selv om det popper opp som nihodede troll overalt. De er ganske lette å rive opp. Men jeg ser jo resultatet av sensommerens og høstens forsømmelser. Både krypsoleien og snellene har klart å formere seg noe aldeles framifrå. Så her må det føres krig på flere fronter. De fine martagonliljene jeg henta hos Svein ser ut til å visne bort 🙁 De har stått i pottene jeg kjøpte dem i fram til nå – lunt og skyggefullt ved inngangen. De har bare sett stussligere ut for hver dag, dessverre. Grov dem opp i dag – løkene ser forsåvidt fine ut, så jeg har planta dem i et rosebed og håper det beste.

Jeg er ikke bare bekymret, jeg er sjokkert

ELISABETH MYHRE LIE, høyskolelektor, fagansvarlig for videreutdanning i Kriminalitetsforebyggende politiarbeid, skriver dette innlegget i Aftenposten.
Jaja. Vi må sannelig sørge for at de rådene hun refererer til blir brakt videre til alle potensielle voldtektsforbrytere, (hvordan finner vi dem før de begår forbrytelsen?)da blir det nok slutt på elendigheten, skal du se. Hvis dette er grunnlaget for kriminalitetsforebyggende arbeid, er det ikke rart det øker på med kriminalitet.
Det er i alle fall her jeg faller av lasset:

Å rådgi ofre er så vanlige at det har blitt en naturlig del av hvordan samfunnet forebygger kriminalitet. Det er få motforestillinger mot rådene som gis og også få alternativer til hva annet man kan gjøre enn å rådgi ofrene.

Denne formen for offerklandring er problematisk når det gjelder forebygging av overfallsvoldtekter. Ikke bare forsterker det kvinners frykt og unnvikelsesadferd, men det reduserer også menn fra å være medmennesker til å bli potensielle overgripere.

Jeg kan ikke med min beste vilje begripe at å gi folk råd om hvordan man så langt det går kan beskytte seg mot å bli utsatt for kriminalitet er det samme som å legge skylden på offeret. Selv om du reiser hjemmefra i påsken med full postkasse og tom søppeldunk, er det ikke din egen skyld om du får innbrudd – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Om du raver full hjem fra byen en sen nattetime, er det ikke din egen skyld om du blir voldtatt eller ranet – selv om du kanskje kunne innrettet deg litt smartere.
Og det er noen fordommer ute og går her – særlig mot kvinner – hvis hun er full, flørter, er lettkledd eller gudvethva – da er det hennes egen skyld og mannen som voldtar henne kunne ikke annet, stakkars. Dette er fordommer mot både kvinner og menn – som vi må bekjempe med andre tiltak enn å slutte å gi folk fornuftige råd om hvordan de kan unngå å bli utsatt for vold på byen.

Jeg har tidligere blogga om at det beste kriminalforebyggende tiltaket man kunne finne på måtte være portforbud for menn. Ingen mann under 35 får gå ute etter klokka ni uten i følge med mamma.
Det ville forebygge det meste av voldskriminalitet – men det får alle fordomslamper til å blinke så heftig at folk antagelig blir blendet og i alle fall ikke ser ironien.

Det er et mindretall av (stort sett) menn som begår voldskriminalitet.
De fleste menn er medmennesker, og lar seg ikke redusere til noe annet av at man slutter å gi folk gode råd om hvordan de best kan passe på seg selv. Menn blir også voldtatt, flere menn enn kvinner blir slått ned eller utsatt for blind vold. Vold er vold – selv om voldtekt antagelig er verre enn en blåveis eller brukket arm.
Både menn og kvinner har startet folkelige aksjoner for å passe på i Oslo i seine nattetimer. Det tyder vel ikke på at de er redusert til potensielle overgripere – tvert om.
Les heller denne.

Det er vel snart på tide med noe hagerelatert?

Hagegleden min fikk seg bokstavelig talt en knekk da drivhuset mitt knakk sammen under snøtyngden for noen uker siden. Hele taket ramlet inn, og det ser ut som et sorgens kapittel. Nå har min særdeles snille og nevenyttige far lovet å ta fatt på restaureringen så snart det er framkommelig for snø – men det blir jo uansett en amputert drivhussesong i år. Før dette skjedde, hadde jeg sådd tomat, flittig lise, basilikum og et par andre ting inne. Får prøve å berge disse så godt det lar seg gjøre med provisoriske løsninger inntil drivhuset er i orden igjen. Og så må jeg prøve å pønske ut en metode for å unngå lignende kollaps i framtida. Det er tilærmet umulig å få måkt av drivhustaket skikkelig , man rekker jo ikke opp. Kan det være en løsning å sette på varme en dag eller to etter større snøfall – slik at snøen sklir av?
Noen vårtegn å skryte av er det ikke i hagen ellers heller, men jeg ser det minker på snøen, det er da noe.
Og til helgen reiser vi til Praha, og der er det meldt sommerlige temperaturer. Jeg kommer sterkere tilbake med beskrivelser av hagene der 🙂