Lauffen am Neckar

20180508_1002374245038729300840058.jpg20180508_1115305880821795538412933.jpg20180508_1220098994966434618541370.jpg20180508_1023163497415519739275461.jpg20180508_1110518525279554423353627.jpg20180508_100443637661317608162089.jpg20180508_100900885882241266211446.jpgDette er et sted omtrent på størrelse med Brumunddal. Ligger i sørlige Tyskland ned mot grensen mot Frankrike, og her ligger orgelfabrikken Rensch. Så mannfolket har besøkt dem i dag, mens jeg har gått en lang tur i omgivelsene.
Har tatt en masse fine bilder, men dette hotellet ser ut som det antagelig gjorde på syttitallet, de skal visstnok ha trådløst nett, men det er – om ikke fra syttitallet, da eksisterte nok denslags ikke – så fra tidenes morgen. Man kan bare glemme å åpne bildefiler. Husker dere den tida da man kunne slå av bilder i nettleseren for å få sidene til å lastes inn fortere? Og da modemet ga fra seg morsomme pipelyder?
Hotellet er veldig koselig da, og det var en fin tur. Bilder kommer når jeg finner et nett som kan brukes. I morgen setter vi kursen for Frankrike og Strasbourg, er planen.

Noen fortredeligheter, but all is well that ends well…

Ble ikke blogga noe i går…

Vi hadde en fin togtur fra Praha til Wien. Det er en tur på ca 4 timer gjennom vakkert landskap, vi led ingen nød på første klasse,  nydelig lunsj fikk vi også på toget.

I Wien hadde vi bestilt en leilighet. Trodde vi. Tenkte det var greit med litt plass og kokemuligheter, siden vi tenker å bli her noen dager. Men sannelig ble vi lange i maska. SmartMents Business Wien Hauptbahnhof var en gedigen skuffelse. Det var riktignok en liten kjøkkenbenk og et kjøleskap der, men rommet var så trangt at du måtte gå ut for å skifte mening, det var en – 1 -stol der, intet skrivebord, et knøttlite bord og ingen skap. Kjekt. Ingen aircondition heller, så vi holdt jo på å strufne tur, det var en lummer natt med Donner und Blitz. Så vi kom oss derfra, til tross for at vi hadde betalt for flere netter. Nå har vi flyttet til Smart Apart Living. Se det var noe helt annet. Nå har jeg plass til å kniple 20180503_1601313338972327574505259.jpg

Ellers har vi tusla en tur i sentrum av byen, kikka litt i butikkene, spist italiensk lunsj – før vi dro tilbake for å flytte sakene våre til nytt bosted. Her er det fin soveplass, sittegruppe, skrivebord, separat kjøkken med spiseplass, separat bad og toalett og en balkong med spiseplass. Takke meg til. VI har bestilt en ekstra natt så vi kan få med oss Skapelsen som oppføres i Stephansdom på lørdag. Søndag planlegger vi å dra videre til Salzburg.

Vi droppa operaen her, billettene til barberen koster oppunder 2000 kr pr stk, det er for mye. Det kan bli nok opera også – med tre kvelder på rad.  20180503_1313252879547597150935956.jpg

På ferie skal man jo også slappe av og late seg litt. Nå har vi kommet til delen for improvisasjon, så vi får se hva som skjer. Vi bør fortrinnsvis rekke danskebåten 15. mai, ellers er det intet fastsatt.

Tippesjefer

Ikke at jeg kjenner noen – men HA har portrettert den påtroppende.

Det fikk Hege Bjørnsdatter Braaten til å bli harm.

Mens Carsten Bleness mener Braaten er på viddene og at det er helt rimelig å legge hovedvekten på tippesjefens klesdrakt og framtoning.

Braaten har ikke lykkes i å finne noe tilsettingsomtale av forgjengeren Almlid i HA  (menn i dress som kommer og går i toppstillinger er antagelig ikke alltid verd avisomtale, det er jo helt vanlig) – men det fins da en ganske solid omtale av hans avgang.

Legg merke til tonen, språkbruken, null omtale av utseende, strengt fokus på jobb og saklighet  – og ikke minst bruken av for- og etternavn. Åsne kontra Almlid? Og se på bildene?

Kjønnsdiskriminering? Nedsettende kvinnesyn? Langt i fra – dette er jo helt rimelig omtale. Hrrrmpf. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna – over at vi FORTSATT ikke er kommet lenger enn dette.

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra «andre siden» var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11150324

Hva kommer dette av? Det kommer selvsagt av at det fortsatt er slik at far leser avisen, mens mor snakker med barna. Fortsatt er det slik at kvinner velger menn med høyere utdannelse og høyere lønn enn de selv har.  Og det kommer også av at det er en del kvinner som selger sin seksualitet til menn – gjennom ekteskap eller midlertidige avtaler – og disse damene tenker på alt annet enn politikk. Dette er ikke bra, verken for kvinner eller menn.

Heia Canal Digital

I oktober 2010 kom det en entusiastisk selger på døra her, og fortalte at vi skulle få et enestående tilbud. Siden bredbåndet vårt går over gamle telefonkabler, er hastigheten begrenset og ville bli dårligere med tiden. Derfor ville det være veldig lurt for oss å gå over til bredbånd via kabel-TV, for her skulle det legges nye kabler og alt skulle bli så kjapt og fantastisk.

Jeg forklarte at grunnen til at vi hadde byttet fra kabel til parabol, var at jeg gjentatte ganger hadde klart å ødelegge kabelen med jordfreseren – og denslags gjør neppe noe positivt for hastigheten…

Men det trengte jeg ikke bekymre meg om, ble jeg forsikret – for nå ville det komme folk og grave kabelen ned på forsvarlig dybde som en del av avtalen.

Det varte og det rakk, og i slutten av november ble vi oppringt angående en dato for kabelmontering. Da var det for lengst tele, og jeg lurte på om det kanskje ble litt vanskelig å grave kabler nå – men de har vel skikkelig utstyr? Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte pent grave selv – de kom bare til å legge kabelen oppå bakken. Jeg ble nokså forbannet over dette, og det ble til at vi skulle vente til våren.

Det var kjipt å bli lurt på denne måten – men vi ble enige om at vi fikk nå bare sørge for å grave kabelen bedre ned enn sist – for det er rett og riktig at den kabelen vi har til bredbåndet er ikke helt stabil. På våren kom et par nye karer, ristet på hodet og sa at dette går jo ikke an. Kabelen kommer jo fra andre siden av vegen. Og dro.

Så hørte vi ikke mer hele sommeren – før jeg ut av det blå ble oppringt i slutten av oktober og spurt om det passet med montering tredje november. Jaja, sa jeg. Og trodde neppe det ble noe denne gangen heller. Det kom en person, la en kabel i hagen, satte fra seg en hvit boks inne i stua og koblet ut parabolen. Og gikk.

Så nå har vi vært uten TV siden tredje november. Det manglet en eske, fikk jeg beskjed om. Vi fikk en eske med den hvite boksen fra Canal Digital første høsten. Siden har det jevnlig kommet hentemeldinger som jeg har ignorert – for det første fordi jeg trodde at jeg allerede hadde fått modemet, (og tatt i betraktning alt det andre rotet, så regnet jeg med at dette var feil) og for det andre fordi jeg hadde begynt å miste troen på hele prosjektet. Jeg ringte montøren, men det var aldeles uråd å få rede på HVA det var i den “esken”. Hva det egentlig var som manglet. Vi har ringt Canal Digital flere ganger –og blir satt over fra den ene til den andre, til man til slutt kommer til en person som ikke skjønner noe som helst, men lover å ordne saken.

Intet skjer.

Bortsett fra at nå har jeg fått to regninger på tilsammen over tre tusen kroner for denne fadesen. Inklusiver kabel-TV abonnement fra 03.11.

Gjett om jeg har skrevet en epost til dem som det lukter svidd av. Fyttirakkern!

Krise…

Selvsagt måtte strømforsyningen til min lille laptop krepere akkurat i natt. Den universaladapteren de hadde i elektronikkbutikken på flyplassen kosta for det første 800 kr, og for det andre passa den ikke. Jeg var nesten glad for det, desperate kjerringer gjør mye rart. Siden vi uansett har shopping på.agendaen, kan jeg jo håpe å finne en i Praha. Hvis ikke, blir det enten dårlig med.blogging – eller så blir jeg en kløpper til å skrive på telefonen. Takk og pris for smarttelefoner.

Strever videre…

Skulle gjerne fått til å vise noen bilder på framsida… Dette ser jo dørgende kjedelig ut. … Sånn er det når mor skaffer seg altfor avanserte greier.

Edit: Juhu, jeg klarte det. Det går an å merke en post i kategorien «image». Men det hadde vært fint med en liten «thumbnail» der hvor man f.eks. har en lengre post med flere bilder? Det fins noe som heter «featured image» også, må sjekke det seinere.

Ugras…

Dette er den tiden på året hvor jeg fortsatt tror at jeg skal klare å holde tritt med ugraset. Selv om det popper opp som nihodede troll overalt. De er ganske lette å rive opp. Men jeg ser jo resultatet av sensommerens og høstens forsømmelser. Både krypsoleien og snellene har klart å formere seg noe aldeles framifrå. Så her må det føres krig på flere fronter. De fine martagonliljene jeg henta hos Svein ser ut til å visne bort 🙁 De har stått i pottene jeg kjøpte dem i fram til nå – lunt og skyggefullt ved inngangen. De har bare sett stussligere ut for hver dag, dessverre. Grov dem opp i dag – løkene ser forsåvidt fine ut, så jeg har planta dem i et rosebed og håper det beste.