Vi hadde bestilt «Food tour» og fant etter litt surring guiden og resten av følget utenfor parlamentet. Første stopp var bussholdeplassen, hvor vi fikk smake på pastizzi (bedre enn den jeg varma opp i mikroen i går) – som er tradisjonell maltesisk fast food. Med Ricotta, ertepure eller kylling.
Deretter videre til ny bod på busstasjonen for noe bakverk med fiken. Altfor tørt og altfor søtt etter min smak, jeg ga det til duene. De likte det.
Men vi fikk en interessant innføring i de mange forskjellige impulser som har preget maktesisk mat opp gjennom århundrene og en interessant spasertur gjennom byen. Ftira var godt, men ellers var jeg egentlig ikke veldig imponert over maten. Kaffen var mildt sagt grusom. De andre på gruppa var fra Canada og Australia, hyggelige folk, de vi rakk å prate med.
Turen tok tre timer, så to gamle damer var litt slitne etter det. Vi gikk hjem og viet oss til håndarbeid, ikke minst tok vi fram knipleputene.
Lurer på om jeg har en ferdig klipt dåpslue hjemme som bare mangler kniplinger, og jeg har jo et nytt barnebarn på vei. Mulig foreldrene har tenkt å la stakkaren forbli hedning, men fin lue er jo ikke feil for det. Merker at jeg er litt rusten på kniplinger, men det har jeg jo nå alle muligheter til å gjøre noe med. Sockerudd med spindel er en fin knipling som jeg har brukt på mange dåpsluer.
Jeg hadde allerede på forhånd sett meg ut to restauranter i nabolaget – Leglegin og Gambit. I kveld oppsøkte vi Gambit, og spiste aldeles nydelig pasta med langttidstilberedt kanin. Det var kjempegodt. Restauranten var original og koselig og betjeningen super. We´ll be back.
Vi sov lenge, det hadde vi fortjent. Frokost i leiligheten, deretter ingen planer. Vi gikk ut på måfå og været var i utgangspunktet fint. Vi nådde til slutt fort St Elmo, som er stengt på tirsdager, selv om vi hørte salutten. Men rett ved siden av var The Malta Experience og også inkludert the Sacred Infirmary, begge deler noe jeg hadde sett på som interessant på forhånd. Begge deler var fantastisk. Filmen var Maltas historie i et nøtteskall – presentert på en lettfattelig måte på ørten språk, selv om norsk mangla. Tror Solveig klarte seg fint med svensk. Før dette tok vi en iskaffe på nærliggende kafe, hvor Solveig tok bilde av en due som hadde hakka hull i en brødskive som nå hang rundt halsen på den. Jeg har ikke klart å formatere bildet på noen bra måte, men kanskje det kommer etter hvert. Dua er på det siste bildet, og det er lagt inn i full oppløsning, så du kan zoome inn på dua så du ser brødskiva. Den klarte å hakke på den fortsatt, så håper den ikke får vondt av den.
Deretter ble vi med en fantastisk guide for å se på dette gamle sykehuset. Fantastisk sted, en god innføring fra en kunnskapsrik guide.
Deretter gikk vi for noe mat, kylling til meg, blekksprut til Solveig. God mat, men servicen var ikke imponerende. Kveldsmaten tok vi hjemme. Vi har hatt en rolig kveld med vin og skravling. Gamle damer klarer bare så mange inntrykk på en dag.
I morgen skal vi på Food Tour og må pelle oss opp tidligere enn i dag. Alle bildene er klikkbare til full størrelse
Tog fra Moelv halv ti er jo forsåvidt ganske gudelig, takk til Roger som kjørte bilen min hjem Det gikk fint til Eidsvoll, der fikk toget tekniske problemer, en dør sto fast og ville ikke lukke seg, det ble litt frøsint. Solveig ergra seg over kaffen, maskinen var nok tim for melk. Jeg hadde fått kaffe allerede, så samma for meg da. Toget kom videre i løpet av få minutter, så vi var ikke mange minuttene for seine til Gardermoen. Innsjekking gikk også greit, det var ikke lang kø i sikkerhetssjekken, men sekken min måtte gjennomlyses 4 ganger, uvisst av hvilken grunn. Hadde ikke noe skummelt oppi der.
Men så var det rett til loungen hvor vi kosa oss med mat og kniplevin.
flyet var 40 minutter forsinket, så vi var bekymret for problemer med forbindelsen videre, og for om bagasjen kom sammen med oss. Vi småduppet begge på veien til Zürich, men våkna ettertrykkelig da innflygingen var preget av vind, turbulens og en ettertrykkelig landing.
Vi fikk snau tid, så rakk ikke restauranten vi hadde sett oss ut, spiste dyr og stusslig toast, men kom oss på flyet til Malta. Duppa videre med økende kink i nakken i vonde flyseter, men flyturen gikk knirkefritt og det var spektakulær utsikt både over Zürich som vi forlot, 0g Malta de vi nærma oss Flott fullmåne. Men duskregn da vi landa, det gjorde ikke noe, temperaturen var jo noe helt annet enn hjemme. Vi kom fram til en typisk maltesisk bygård med sladreveranda i annen etasje. Leiligheten var forsåvidt fin, men ikke rengjort eller redd opp etter forrige gjester. Vi sendte klager til alle vi kunne komme på, og det hjalp. Det viser seg å være et par som bor i etasjen under som har ansvar for renhold og rydding av denne leiligheten. De kom med bøtter og kluter, en flaske vin og masse unnskyldninger – det var neppe deres feil, de hadde ikke fått beskjed om at vi skulle komme. Men de vaska og fiksa mens vi var ute og kjøpte mat, så nå er det fint her. Vi har hatt en rolig kveld med mat fra butikken vi gikk til, snacks og kniplevin. Ingen større planer i morgen heller, men vi får satse på en rusletur i byen og noe god mat. Vi gikk forbi Leglegin på veien til butikken….
Har vært ganske dårlig til å blogge i år, Må ta meg sammen på det, og nå har jeg ingen unnskyldning lenger. Er offisielt pensjonist og kan gjøre som jeg vil -. hele dagen, hver dag.
Det har ikke riktig trengt inn ennå. Foreløpig har jeg juleferie, noen dager fri før selve jula har jeg pleid å ta, for å få alle forberedelsene i boks. Jeg er tross alt innehaver av familiens festlokale. Litt lenger enn jeg pleier, så juleforberedelsene var mindre stress enn vanlig. Sluttet på sykehjemmet fra 1. desember, i praksisen 15. desember. Selv om det gjensto rydding og administrasjonsarbeid som jeg har tatt dann og vann når det passet. På dette stadiet har jeg tenkt på hvordan jeg skal få tatt vare på all resterende julemat, jeg må jo på jobb i overimorra. Det må jeg ikke. Så jeg får prøve å la minst mulig gå i søpla.
Julekvelden forløp tradisjonelt, kun gamlinger her – ribbe og pølse og surkål. Bilder og video fra barn og barnebarn som feirer hjemme hos seg selv.
Første juledag kom så godt som hele hurven hit – det setter jeg veldig stor pris på. Folk så ut til å kose seg, voksne pratet sammen, de to yngste fetterne fant tonen så det suste, etter at Anton hadde tødd opp litt. Dette er også et hus hvor det går an å løpe en runde – stas for barn – dagligstue-kjøkken-storstue – rundt og rundt. Litt slitsomt for den som prøver å bære fat ut og inn, men fint at ungene har det moro da.
Men vi var bekymret for kattene. De pleier å være ganske så sosiale og nysgjerrige, men de var ikke å se hele dagen og kvelden. Neste dag var de fortsatt ikke å se. Mannfolket og Kjersti gikk flere runder i nabolaget for å se etter dem. Da jeg stod opp dagen etter tenkte jeg å legge en etterlysning på facebook – men tenkte jeg får nå først sjekke grundig her i huset. Da jeg åpna døra til minste soverommet, spratt de ut. Ikke hadde de hylt og krafsa på døra – så ingen kunne drømme om at de var der. Har sikker snorka seg gjennom hele selskapet. Var sultne da.
Nå har det vært kalkunmiddag hos bestemor – tradisjonen tro, men hun lager jo ikke mat selv lenger, så jeg har vært der og ordna kalkunfileten. Min fader var forkjølt og ble hjemme, ville ikke smitte noen. Får se om ham i morgen, han er tross alt snart 95.
Men tilbake til bloggen og det lille jeg har skrevet i år. Eller for all del ble vi også omskrevet – før vi dro på årets tur:
I april dro vi til Winchester – ikke på interrail denne gangen, men satsa likevel på mye tog. Om du vil kan du lese om turen vår er – bla framover øverst til høyre.
I september var jeg på Fæbrikstad (takk til Eirin), og vi byttet ut kjøleskapet. Det skal sies at vi har gjort en del oppgradering i heimen, uten at det har blitt blogga så mye om. Slipt og lakket trappa (eller fått en fagmann til å gjøre det) – det ble fint. Nytt aggregat på kjølerommet, med en del komplikasjoner, og jeg skylder fortsatt en busserull. Vi har også byttet ut alle lysrørene i dagligstua og nede i hallen med moderne og mindre helseskadelige og miljøskadelige rør. Det ble bra. Men vi venter med å bytte ut rørene i storstua, da dette ble dyrt, og der funker foreløpig alle. Pelletsovnen er også byttet ut – langt om lenge. Vi ventet vel det meste av fjoråret på den, men nå holder den varmen i oss langt mer effektivt enn den gamle, så det er vi glade for.
Vi har opprettholdt pandemivanen med kohortmiddag for de eldste i familien og naboen – de bor alle alene og setter pris på både maten og selskapet, tror jeg. Vi vil jo ha mat uansett, så det er en hyggelig tradisjon.
Ser fram til pensjonisttilværelsen med blandede følelser. Kommer til å savne mine særdeles trivelige kolleger – men håper å kunne stikke innom… Ser fram til å tilbringe store deler av januar på Malta og bare kose meg – og så får vi ta det derfra.
Denne får du også høre på årets morgenkonsert. Riktignok på tysk og sunget av en baryton. Plata hvor Pavarotti synger denne, ble hyppig spilt hos meg i studietida. Den gikk dukken da Eirin brukte alle platene våre som akebrett, men nå til dags kan man jo finne det meste på nett.
Vi var i Winchester i vår, og mange ganger i katedralen og hørte koret deres. Dette er en veldig fin, engelsk julesang De kan dette med Christmas Carols.