Søndagsmiddag med forviklinger

I dag har jeg invitert svigermor, svoger og svigerinne på Julias Boef Bourguignon. Foranledningen er en annen forvikling, mannfolket kom i skade for å glemme en rødvinsflaske ute i bilen – ikke lurt i denne kulda. Den var naturligvis frosset, og korken spratt ut. Ikke drikkendes, men fin til saus. Veeeldig fin saus (det var en dyr flaske). Så da er jo bare Julia bra nok.

Hennes Boef har jeg laget mange ganger, helt siden studietida. Den er litt omstendelig, men det blir veldig godt. Bacon og oksekjøttbiter brunes i panna.(Jeg bruker flatbiff i dag, alt magert oksekjøtt kan brukes). Løk og gulrot brunes i samme fett, og has i gryte sammen med bacon og oksekjøttet, hell over vin og litt kraft, slik at det står over kjøttet. Hvitløk, tomatpure, laurbærblad og timian, litt salt og pepper. Inn i ovnen, der skal det stå til kjøttet er mørt. Steketiden kommer jo an på hva slags kjøtt man bruker. I mellomtiden tilberedes sjalottlauk og sopp:

DSCF2110 DSCF2106

Sjampinjong på boks er utvilsomt en faux pas, får håpe Julia ikke snur seg i sin grav. Begge deler har hver sin tilberedningsmetode. Sjalottlauken er braisert etter alle kunstens regler, dog. Men sjampinjongen ble dessverre bare brunet i panna. Noen mener jo at hermetisk sopp ikke er mat for folk i det hele tatt, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye i en slik gryterett. Selv om det ER bedre med fersk sopp tilberedt ordentlig her og.

Når kjøttet er mørt, siles innholdet i gryta. Vask gryta, ha kjøttet tilbake, sammen med sjalottløk og sopp, juster sausen etter behov (mer krydder, mer væske, kok inn el.l)Hell over, og varm det hele godt. Strø over frisk persille til slutt.

DSCF2112 

Det lukter godt. Ingen persille på ennå, men det kommer. Ved siden av serverer jeg ostegratinert brokkoli

DSCF2113

Og kokt ris. Potetene mine har frosset inne på kjølerommet, og duger følgelig kun til å lage brennevin av.  Og det er jo ikke lov, så da får vi se. Får håpe maten blir spiselig i det minste.

Fyrer fortsatt med ved

Og mens jeg lå i badekaret i dag, gikk strømmen. På tre kurser i huset. Inkludert varmtvannsbereder, komfyr og kjøleskap. KRISE!
Vi fikk tak i en elektriker, og heldigvis var det en bagatell. En av inntakssikringene hadde røket, så det var gjort på 5 minutter å fikse. Pelletsovnen venter vi fortsatt på fiksin av. Men vi har ved.

Neivisst, ja…

Syke skal ikke ha dårlig samvittighet. Men selvsagt får de det, så mye som det har stått i media om dette i det siste. Men det er virkelig ingen sensasjon at sykefraværet har økt med 11 % fra tredje kvartal i 2008 til tredje kvartal i 2009. Det er naturligvis fordi media har vært fulle av svineinfluensahysteri, og folk har fått beskjed om å holde seg hjemme i 7 dager dersom de hoster litt og har temp på 37,5 – for ikke å smitte andre.
Så hva er egentlig dette for noe???
Folk med store psykiske problemer, og andre sykdommer – som allerede har mer enn nok dårlig samvittighet for at de ikke er på jobben – noe som vanligvis bidrar til å gjøre dem sykere – får enda dårligere samvittighet av tidens medieoppslag.
De som helst vil ha minst 14 dagers sykmelding for den minste filleting er immune mot sånt.
Hvis vi har råd til å la folk bestemme selv hvor syke de er, så bør vi opprettholde dagens sykelønnsordning.
Hvis vi mener sykefraværet bør reduseres, bør det koste litt å ta en tredagers egenmelding (for egen sykdom, ikke for syke barn…, og folk som har kroniske sykdommer, for eksempel migrene – som er enkelt å dokumentere og medfører hyppigere fravær enn normalt bør få lempeligere ordninger), og det bør innføres økonomiske fordeler for arbeidsgivere som virkelig gjør en innsats for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette for at folk kan fungere på jobb til tross for helsemessige handicap. Her er det STORE forskjeller, og i dag gjøres det lite eller ingenting på dette området. Det bør også tas høyde for at det er forskjell på mulighetene for tilrettelegging i en bedrift med 7 ansatte og en bedrift med 7000 ansatte….

Varm suppe, kaldt vær…

I dag lages Mulligatawny i heimen. Det er en suppe med fine aner.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uSeuTdd_Ado]
Men akkurat hvordan den oppstod har i alle fall ikke jeg lykkes å finne ut av. Navnet kommer fra Tamil, men suppen er britisk. Den har utvilsomt Imperie-fortid, men hvem kokte den første?
Det finnes utallige oppskrifter – dette er nok litt en “man tager hva man haver”-suppe. Den kan kokes på kylling, lam eller kun grønnsaker, med eller uten ris eller kokosmelk. Men den skal være litt skarp og ha et tydelig preg av karri.
Jeg glemte handlelisten, og måtte ringe mannfolket og få ham til å lese den opp i telefonen. Jeg har forståelse for hans forskrekkede utbrudd: Er det SÅ mange ingredienser i EN suppe???

Når man så begynner å lage den, er man definitivt tilbake i Storbritannia. Gulrot, løk, purre, selleri og eple. Viste man ikke bedre, kunne man tro det skulle bli lapskaus?
Det er krydderet som gjør susen: Karri, garam masala, gurkemeie, koriander, kummin og hvitløk.
Min ble ikke VELDIG sterk, men den biter litt. Det varmer godt i vinterkulda.
Serveres med hakket persille og mandelflak, nanbrød til 🙂