To gamle damer på tur – første ordentlige feriedag

Vi sov lenge, det hadde vi fortjent. Frokost i leiligheten, deretter ingen planer. Vi gikk ut på måfå og været var i utgangspunktet fint. Vi nådde til slutt fort St Elmo, som er stengt på tirsdager, selv om vi hørte salutten. Men rett ved siden av var The Malta Experience og også inkludert the Sacred Infirmary, begge deler noe jeg hadde sett på som interessant på forhånd. Begge deler var fantastisk. Filmen var Maltas historie i et nøtteskall – presentert på en lettfattelig måte på ørten språk, selv om norsk mangla. Tror Solveig klarte seg fint med svensk. Før dette tok vi en iskaffe på nærliggende kafe, hvor Solveig tok bilde av en due som hadde hakka hull i en brødskive som nå hang rundt halsen på den. Jeg har ikke klart å formatere bildet på noen bra måte, men kanskje det kommer etter hvert. Dua er på det siste bildet, og det er lagt inn i full oppløsning, så du kan zoome inn på dua så du ser brødskiva. Den klarte å hakke på den fortsatt, så håper den ikke får vondt av den.

Deretter ble vi med en fantastisk guide for å se på dette gamle sykehuset. Fantastisk sted, en god innføring fra en kunnskapsrik guide.

Deretter gikk vi for noe mat, kylling til meg, blekksprut til Solveig. God mat, men servicen var ikke imponerende. Kveldsmaten tok vi hjemme. Vi har hatt en rolig kveld med vin og skravling. Gamle damer klarer bare så mange inntrykk på en dag.

I morgen skal vi på Food Tour og må pelle oss opp tidligere enn i dag. Alle bildene er klikkbare til full størrelse

To gamle damer på tur – lang reisedag

Tog fra Moelv halv ti er jo forsåvidt ganske gudelig, takk til Roger som kjørte bilen min hjem Det gikk fint til Eidsvoll, der fikk toget tekniske problemer, en dør sto fast og ville ikke lukke seg, det ble litt frøsint. Solveig ergra seg over kaffen, maskinen var nok tim for melk. Jeg hadde fått kaffe allerede, så samma for meg da. Toget kom videre i løpet av få minutter, så vi var ikke mange minuttene for seine til Gardermoen. Innsjekking gikk også greit, det var ikke lang kø i sikkerhetssjekken, men sekken min måtte gjennomlyses 4 ganger, uvisst av hvilken grunn. Hadde ikke noe skummelt oppi der.

Men så var det rett til loungen hvor vi kosa oss med mat og kniplevin.

flyet var 40 minutter forsinket, så vi var bekymret for problemer med forbindelsen videre, og for om bagasjen kom sammen med oss. Vi småduppet begge på veien til Zürich, men våkna ettertrykkelig da innflygingen var preget av vind, turbulens og en ettertrykkelig landing.

Vi fikk snau tid, så rakk ikke restauranten vi hadde sett oss ut, spiste dyr og stusslig toast, men kom oss på flyet til Malta. Duppa videre med økende kink i nakken i vonde flyseter, men flyturen gikk knirkefritt og det var spektakulær utsikt både over Zürich som vi forlot, 0g Malta de vi nærma oss Flott fullmåne. Men duskregn da vi landa, det gjorde ikke noe, temperaturen var jo noe helt annet enn hjemme. Vi kom fram til en typisk maltesisk bygård med sladreveranda i annen etasje. Leiligheten var forsåvidt fin, men ikke rengjort eller redd opp etter forrige gjester. Vi sendte klager til alle vi kunne komme på, og det hjalp. Det viser seg å være et par som bor i etasjen under som har ansvar for renhold og rydding av denne leiligheten. De kom med bøtter og kluter, en flaske vin og masse unnskyldninger – det var neppe deres feil, de hadde ikke fått beskjed om at vi skulle komme. Men de vaska og fiksa mens vi var ute og kjøpte mat, så nå er det fint her. Vi har hatt en rolig kveld med mat fra butikken vi gikk til, snacks og kniplevin. Ingen større planer i morgen heller, men vi får satse på en rusletur i byen og noe god mat. Vi gikk forbi Leglegin på veien til butikken….

Nyttårsbetraktning

Har vært ganske dårlig til å blogge i år, Må ta meg sammen på det, og nå har jeg ingen unnskyldning lenger. Er offisielt pensjonist og kan gjøre som jeg vil -. hele dagen, hver dag.

Det har ikke riktig trengt inn ennå. Foreløpig har jeg juleferie, noen dager fri før selve jula har jeg pleid å ta, for å få alle forberedelsene i boks. Jeg er tross alt innehaver av familiens festlokale. Litt lenger enn jeg pleier, så juleforberedelsene var mindre stress enn vanlig. Sluttet på sykehjemmet fra 1. desember, i praksisen 15. desember. Selv om det gjensto rydding og administrasjonsarbeid som jeg har tatt dann og vann når det passet. På dette stadiet har jeg tenkt på hvordan jeg skal få tatt vare på all resterende julemat, jeg må jo på jobb i overimorra. Det må jeg ikke. Så jeg får prøve å la minst mulig gå i søpla.

Julekvelden forløp tradisjonelt, kun gamlinger her – ribbe og pølse og surkål. Bilder og video fra barn og barnebarn som feirer hjemme hos seg selv.

Første juledag kom så godt som hele hurven hit – det setter jeg veldig stor pris på. Folk så ut til å kose seg, voksne pratet sammen, de to yngste fetterne fant tonen så det suste, etter at Anton hadde tødd opp litt. Dette er også et hus hvor det går an å løpe en runde – stas for barn – dagligstue-kjøkken-storstue – rundt og rundt. Litt slitsomt for den som prøver å bære fat ut og inn, men fint at ungene har det moro da.

Men vi var bekymret for kattene. De pleier å være ganske så sosiale og nysgjerrige, men de var ikke å se hele dagen og kvelden. Neste dag var de fortsatt ikke å se. Mannfolket og Kjersti gikk flere runder i nabolaget for å se etter dem. Da jeg stod opp dagen etter tenkte jeg å legge en etterlysning på facebook – men tenkte jeg får nå først sjekke grundig her i huset. Da jeg åpna døra til minste soverommet, spratt de ut. Ikke hadde de hylt og krafsa på døra – så ingen kunne drømme om at de var der. Har sikker snorka seg gjennom hele selskapet. Var sultne da.

Nå har det vært kalkunmiddag hos bestemor – tradisjonen tro, men hun lager jo ikke mat selv lenger, så jeg har vært der og ordna kalkunfileten. Min fader var forkjølt og ble hjemme, ville ikke smitte noen. Får se om ham i morgen, han er tross alt snart 95.

Men tilbake til bloggen og det lille jeg har skrevet i år. Eller for all del ble vi også omskrevet – før vi dro på årets tur:

https://www.h-a.no/roger-lar-kona-planlegge-den-omfattende-turen-hadde-jeg-skulle-planlagt-hadde-vi-nok-havna-i-snertingdalen/f/5-139-1434408

I april dro vi til Winchester – ikke på interrail denne gangen, men satsa likevel på mye tog. Om du vil kan du lese om turen vår er – bla framover øverst til høyre.

Mossa og jeg rakk også en tur på hytta.

I september var jeg på Fæbrikstad (takk til Eirin), og vi byttet ut kjøleskapet. Det skal sies at vi har gjort en del oppgradering i heimen, uten at det har blitt blogga så mye om. Slipt og lakket trappa (eller fått en fagmann til å gjøre det) – det ble fint. Nytt aggregat på kjølerommet, med en del komplikasjoner, og jeg skylder fortsatt en busserull. Vi har også byttet ut alle lysrørene i dagligstua og nede i hallen med moderne og mindre helseskadelige og miljøskadelige rør. Det ble bra. Men vi venter med å bytte ut rørene i storstua, da dette ble dyrt, og der funker foreløpig alle. Pelletsovnen er også byttet ut – langt om lenge. Vi ventet vel det meste av fjoråret på den, men nå holder den varmen i oss langt mer effektivt enn den gamle, så det er vi glade for.

Vi har opprettholdt pandemivanen med kohortmiddag for de eldste i familien og naboen – de bor alle alene og setter pris på både maten og selskapet, tror jeg. Vi vil jo ha mat uansett, så det er en hyggelig tradisjon.

Ser fram til pensjonisttilværelsen med blandede følelser. Kommer til å savne mine særdeles trivelige kolleger – men håper å kunne stikke innom… Ser fram til å tilbringe store deler av januar på Malta og bare kose meg – og så får vi ta det derfra.

Godt nyttår, folkens!

Juletur til Praha, del 2

Vi har vært på Praha-borgen og sett Lobcovitz-museet. Åsne hadde ikke vært der før, og vi andre hadde heller ikke vondt av et gjensyn. Dette er noe du absolutt på få med deg om du er i Praha. Honest Guide har også en video om dette palasset.

Vi brukte noen timer der, etter først å ha handla litt og deretter inntatt en bedre lunsj på Pastva. Vegansk restaurant med nydelig mat. Kjersti kjøpte en ondsinnet stein, og det var nok derfor vi både fikk bot på trikken og hadde surra med tidspunktet på Jazzbåten, så det gikk vi glipp av. Rusla hjem i mørket over resten av Praha-borgen og kunne konstatere at Praha er en vakker by, selv om det er tåke og av og til litt duskregn. Jeg klarte å dy meg for å handle noe særlig, spesifikt mer stoff og sysaker. Bortsett fra et målebånd som vi alle trengte. En del av tiden ble brukt til spill og strikking i leiligheten. Vi løste også mysteriet med Drapet på Kultmedlemmene.

Dessuten besøkte vi Kafka-museet. Det er interessante greier. Derfor bestemte vi oss for å spise siste frokost på Savoy – hvor han uroppførte et av sine stykker. Det er et fornemt sted, men kanskje litt oppskrytt.

Fæbrikstad

Takk for gaven! Har vært på grønn festival i dag. Fikk med meg Solveig, vi pleier jo å dra på brukt- og antikkmesse – som er neste helg, men neste helg skal vi på kniplekurs, så dette var jo en god erstatning. Dette var gøy, men VELDIG folksomt, enda mer enn brukt- og antikkmessene pleier å være.

For en tid siden gikk det også ut et bud om at man kunne melde seg som syhjelper. Jeg slengte inn en litt halvhjertet søknad. Jeg liker jo å spre syglede, men er glad jeg ikke ble antatt. For det første hadde jeg jo allerede billett til evenementet, for det andre så det slitsomt ut. Var en horde med folk som satt på rekke og rad og skulle sy en skjorte. De som sydde hadde det sikkert gøy, men de som skulle hjelpe tror jeg hadde det slitsomt.

Jeg hadde sett litt feil på åpningstiden, så vi var litt tidlig ute. Det gjorde ingenting å stå ute litt og vente i det nydelige været, og vi fikk oppleve at Jenny &co kom marsjerende inn ledsaget av en gjeng trommende damer. Hamar damekorps?? Det var gøy.- Det var ikke Hamar Damekorps, det var Lillehamringer.

Vi fikk oss litt mat og kaffe før vi tok oss en runde blant utstillerne. Det var salg av brukte klær og oppkjøp av rester fra konkursbo og lignende – til svært varierende priser. Jeg kjøpte vintage veske.

Den var jo helt Downton Abbey . Håndsydd perlebroderi. Den ser tilnærmet ubrukt ut, og damen skulle ha 100 kr for den! Det har ramla ut noen krystaller på beslaget, får besøke Swarowski-butikken i Praha. Denne skal jeg bruke når jeg skal være fin dame i operaen.

Solveig fant bomullsvattering til quilteprosjektene sine. Jeg kjøpte verdens søteste stoff som jeg skal lage julegaver av, så det legger jeg ikke ut bilde av. Pluss en del stoffrester fra Selfmade, som skal bli for i julegavene. På vei ut, kikka vi mer på de som solgte vintage og brukte klær. Jeg fant en ullkåpe i en aldeles nydelig rødfarge, den satt som den skulle være sydd til meg. Den hadde original prislapp på, så den var nok ikke brukt. Utsalgspris 1800 kr, de skulle ha 1200 på denne standen. Jeg hadde valgets kvaler, kåpa var nydelig, men jeg kjøpte jo en enda nydeligere i vår. Hvor mange ullkåper trenger egentlig en gammal kjerring? Jeg lot den være.

Prisverdig tiltak. Klesindustrien står for en stor del av verdens forurensning. Klær og klesvask står for mye utslipp av mikroplast. Men det kan vel alltid bli for mye av det gode – sømprosjektene hoper seg opp her. Bra jeg snart er pensjonist.