Kategoriarkiv: historie

Pilegrimsleden, dag 6

Publisert av
Svar

Gårsdagen startet med en god frokost hos Dale- Gudbrand. Min trivelige medvandrer Helene fra Sveits skulle nå ta bussen til Kvam hvor hun skulle møte sin mann Det er derfor lite sannsynlig at vi treffes igjen. Jeg la i vei på vandring i retning Sør-Fron kirke. Dette var en ganske kort distanse på et par kilometer riktig nok på asfalt. Kom fram noen minutter før kirken åpnet for besøkende klokka 11:00 og hadde en rolig stund på en benk på kirkegården og fotograferte klokkespillet som sto oppe i et hjørne. Denne kirken er også 1000 års sted for flere kommuner rundt om. Selv om det nåværende kirken langt fra er tusen år gammel. Jeg har vært i denne kirken før en gang for mange år siden da som korsanger. Nå var jeg her bare for å se meg rundt, ha en stille stund på kirkebenken og tenne lys i globen. Jeg tviler på at prestene i denne kirken bruker prekestolen særlig ofte, den er plassert kjempehøyt oppe på veggen ved alteret, det må jo være en ren tindebestigning og komme seg dit opp. Neste mål var Sygard Grytting. Det er markert i Google Maps som spisested så jeg hadde fantasier om funklene ølglass og bugnene lunsjbuffet. Den gang ei. De serverer utelukkende middag og frokost til pilegrimer. Så meg rundt i stuene som var særdeles sjarmerende, og fikk påfyll på vannflasken. På veien hit var det heldigvis slutt på asfalten, Til gjengjeld var det bratt og ulendt. Det begynner jo å bli en vane, jeg merker faktisk at kondisen er noe bedre jeg blir ikke fullt så sliten i motbakkene. Hoftene har det også bedre når terrenget er variert og helst i motbakker. Dagens etappe var fin og svært variert. Også denne til dels noe luftig, Det er bratt her i Gudbrandsdalen og stien går ofte helt på kanten av stupet. Ikke helt 71 grader nord men luftig nok om man har høydeskrekk. Mye av Turen gikk også gjennom fint Skogsterreng. Jeg passerte Øvre Skar som er et ganske primitivt overnattingssted som relativt nylig er restaurert til bruk for pilegrimer og andre vandrere i naturen. Naturen rundt her har et rikholdig dyre og planteliv, jeg så riktignok ikke Hverken Apollo sommerfugl eller hoggorm. Til slutt begynte nedstigningen mot Vinstra, først på en behagelig traktor vei men etter hvert på asfalt. Da sa både hoftene og gnagsårene stopp så de siste par kilometerne gikk med taxi. Ble hentet litt opp i lia av en hyggelig sjåfør og kjørt til Thon hotell tidligere Peer Gynt hotellet på Vinstra. Her har jeg fått en god seng, og fikk i går en svært god middag på buffeten deres. Prisen var stiv tatt i betraktning min appetitt men i det minste kunne jeg forsyne meg med så mye som jeg klarte å spise, og slippe å sette igjen to tredjedeler av maten. Jeg har tenkt å bevilge meg to netter på dette fasjonable sted, både fordi jeg har lyst til å se litt mer av Vinstra og for å la gnagsårene og hoftene roe seg litt ned før videre tur. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til Nidaros i denne omgang, og velger å avslutte på Dombås. Det vil ta fire dager med vandringsetapper tilpasset min kondis og generelle tilstand. Dette er ikke en konkurranse, vil heller å få noe ut av turen underveis. Det er også mulig å bestille bagasjetransport til en ganske rimelig penge så jeg vurderer å benytte meg av det på neste etappe. Hvis man har bestemt på forhånd hvor man skal sove, og værmeldingen ser grei ut, godt å gå en dag uten å være nødt til å bære sekken.

Pilegrimsleden dag5

Publisert av
Svar

I dag hadde jeg ikke ambisjoner om å gå veldig langt. Fortsatt ganske støl og litt plagsomme gnagsår. Gnagsårene roet seg heldigvis ganske fort men jeg fikk stadig mer vondt i venstre hofte. Jeg traff på en Amerikaner underveis, vi søkte ly under et grantre for en tilfeldig regnskur. Han var vel omtrent halvparten så gammel som meg, men han hadde vondt på samme sted i hofta og sa at Hans kone som tidligere hadde gått denne turen hadde forsikret han om at dette kom til å gå over. Jeg håper hun har rett. Nøyde meg derfor med 11 km i dag og var framme forholdsvis tidlig på Dale gudbrands gård på Hundorp. Dette er et flott sted med mye historie i veggene. Det er også pilegrimssenteret i Gudbrandsdalen betjent av en hyggelig ung mann med sommerjobb her, som serverer kaffe, te, vann og informasjon til forbipasserende pilegrimer. Jeg har fått rom på loftet i pilegrims Herberget heldigvis slipper jeg å dele rom med noen. Føler meg litt for gammel til det. Har ellers truffet igjen en svært hyggelig sveitsisk dame som også bodde på Glomstad samtidig med meg. Vi spiste en fortreffelig middag sammen på hotellet. Har også bestilt frokost der i morgen. I morgen er planen å besøke sør-fron kirke, antagelig å spise lunsj på sygard Grytting og så får vi se hvor langt jeg kommer. Leden i dag Har vært ganske variert, jeg startet med å gå opp Den veien vi alltid kjører til hytta, etter en stund ta av til venstre langs gamleveien til Hundorp. Dette er en grusvei med lite trafikk ganske behagelig å gå og hyggelig landskap med mange interessante gamle hus å se. Jeg klarte å ta feil av veien i dag også gikk på venabygdsveien og skulle egentlig tatt av til høyre men jeg innbilte meg at jeg skulle fortsette på Venabygdsveien helt til Hundorp. Det skulle jeg ikke, men har bare meg selv å skylde på denne gangen jeg skulle ha fulgt bedre med. Ingen stor skade skjedd, den veien Jeg gikk var nok kortere og jeg kom forbi en campingplass hvor jeg fikk kjøpt meg en flaske brus. Deretter var det en ny runde med smal sti på en skummel skrent denne gangen rett ned på E6. Jeg må tilstå at jeg ble ganske engstelig. Takk og pris for gåstaver og gode sko, men jeg turte jo ikke annet enn å ha blikket stivt festet på hvor jeg satte beina og hadde knapt nok mulighet til å se meg rundt og nyte landskapet eller alle de fine markblomstene som var der. Det siste stykket inn til Dale Gudbrand gikk igjen langs E6. Da fikk  jeg tiltagende vondt og dessuten begynte det å regne. Da Var det godt å komme i hus.

Fortsatt i Riga

Publisert av
Svar

Her feirer de to nasjonaldager. De feirer 18. november, da republikken Latvia ble opprettet etter hundrevis av år med okkupasjon av alle tenkelige naboer, inkludert svenskene. Vi vet jo hvordan det er. Da de fleste stormakter var noe redusert etter første verdenskrig fikk Latvia sin selvstendighet. Det varte ikke veldig lenge – da krigen kom, ble de vekselvis okkupert av tyskerne og sovjeterne og ble betraktet som fiender av begge parter. Mens vest-Europa jublet i mai 1945, ble Latvia igjen okkupert. I går feiret de 35-årsjubileum for gjenopprettelsen av et fritt Latvia.

Dårlig vær, men et blomsterhav ved frihetsmonumentet, masse folk, korpsmusikk og festivitas. Vi ble litt kalde og våte, så søkte ly i en nærliggende restaurant, spiste sein lunsj, og hadde deretter en lat ettermiddag i leiligheten.

I dag var været bedre (de to bildene av monumentet med blomsterhavet er tatt i dag), men ganske sur og kald vind, så vi slo fra oss tanken på båttur. Vi kom oss endelig til domkirken som fortsatt er praktfull, kikka rundt og hørte orgelkonserten kl 12 – samme organist som sist vi var her 🙂

hit gikk vannet ved flommen i 1709

Det er ellers veldig mye flott arkitektur her i Riga. Veldig lite stusslige kommunistblokker som man kan se andre steder i Øst-Europa. Uvisst av hvilken grunn. Baltikum var såvisst enda mer undertrykt enn andre land i østblokken, som vel var undertrykt, men ikke okkupert. Vi besøkte okkupasjonsmuseet i dag. Det var en meget sterk opplevelse. Hva folk i dette landet har gjennomgått er nesten utrolig – og frykten for naboen i dagens politiske klima er nok dessverre høyst reell.

Slaraffenlivet i Riga fortsetter

Publisert av
Svar

I går hadde vi ingen store planer, rusla rundt og glodde til det var tid for å gjøre seg klar til å gå i operaen. Et rekesmørbrød og noen canapeer før forestillingen ble dagens middag, men man kan ikke spise syv retter hver dag.

alle bilder er klikkbare for større versjon

Idyllisk tur hjem. Vi så en aldeles strålende oppsetning av La Traviata. Særlig Violetta var best, men ingen av de andre gjorde skam på seg heller. Flott kor og flotte kostymer. Ganske minimalistisk scenografi Skjønte ikke hvorfor Violetta hadde en gigantisk gardintrapp på bakrommet der hun til slutt lå og døde. Hvordan noen kan synge halsbrekkende arier i det de er i ferd med å dø av tuberkulose virker litt lite troverdig på meg, men det kan jo skyldes 1. jeg er en kynisk dokter eller 2. hun hadde kanskje ikke lungetuberkulose, selv om det var det vanligste. Hun hosta jo ikke heller…

I dag purka vi også ganske lenge, så innen vi kom oss ut av leiligheten var det sånn bortimot lunsjtid. Det ligger en restaurant med omtale i Michelin-guiden rett over gata her, så vi gikk dit. Meget stor restaurant i nydelig park, men det var jo ikke en sjel der da vi kom. Det kom noen til etter hvert, men det var flere ansatte enn gjester der. Forhåpentlig er det ikke sånn hele tida, for maten var framifrå og servicen ypperlig.

Eksteriøret. Amuse-bouche. Det lå småstein oppi der, antagelig tørris i bunnen, for det rant kald røyk over kanten. Gulrotbrød med ål. Jeg liker ikke ål, så gav den til mannfolket. Til høyre stekt torsk med blomkålpure, grillet og syltet blomkål og nydelig saus. Mannfolket bestilte biff og pommes frites. De hadde nok ikke sett en frysedisk, så jeg knabba noen. Det var kjempegodt.

Deretter hadde vi litt tilløp til panikk for kattepasseren – mossa (95) hadde meldt at den ene pusen hadde vært borte i 2 dager. Vi fikk ikke tak i mossa heller, så vi ringte svoger som dro for å sjekke at det stod til liv. Pusen hadde vært inne og lagt fra seg noen døde byttedyr, men foretrekker åpenbart utelivet for tida. Den andre er mer sedat og trives i sofakroken og på fanget. Hver sin lyst, sa vintapperen, han drakk mens de andre sloss.

Deretter rusla vi litt mer, og oppdaget hvor sentralt vi egentlig bor. I en tverrgate til hovedgata. Der så vi SAS-hotellet, hvor guiden på bussturen sa at det var verd å få med seg utsikten fra baren i 26. etasje. Så det har vi gjort.

Vi besøkte også den ortodokse kirken som du kan se de gylne kuplene på rett nedenfor SAS-hotellet. Den var staselig. Mye gull og glitter – men neonlys over alteret? Hallo?

Vi har vurdert KGB-museet, men vet ikke om jeg orker. Den siste som ble henrettet der var i 1987. Jeg er jo så gammel at jeg husker disse begivenhetene svært godt. Murens fall og Sovjetkollapsen er den største verdenspolitiske begivenheten som har skjedd i min tid. Vi fulgte jo spent med på de første spede protester i Polen og dannelsen av Solidaritet. Jeg forventet – antagelig i likhet med de fleste andre – at det kun var et spørsmål om tid før Sovjetiske tanks rullet over grensa. Det hadde vi jo sett før, både i Ungarn og Tsjekkoslovakia. Men det skjedde utrolig nok ikke. Så kom Gorbatsjov til makten i 1985. Han virka jo faktisk som en fornuftig fyr – til forskjell fra de voksdukkene vi var vant til å se på Kreml-muren når det var paradedag. I Polen brøt det ut en stor streik i 1988, heller ikke da kom det noen tanks, og de første frie valg ble holdt i 1989, og Lech Walesa som hadde stått i spissen for fagforeningen ble valgt til president.

Jeg har vært mange ganger i Tsjekkia. Der sier de at det tok ni år i Polen, ni måneder i Ungarn – der det kulminerte med at grensa til Østerrike ble åpnet etter at ambassaden ble overfylt av folk som ville emigrere – og ni uker i Tsjekkoslovakia. Der brøt det ut massedemonstrasjoner og streik både i Praha og Bratislava i november – i desember var friheten et faktum. Tsjekkerne kaller dette fløyelsrevolusjonen, slovakerne «the gentle revolution». En fredelig revolusjon og fredelig skilsmisse etter hvert.

Og hvor tok det ni dager? Må ha vært i Øst-Tyskland, hvor de åpnet grensene ved en feiltagelse, og deretter var det ingen vei tilbake.

I Baltikum hadde de sin «Singing revolution»

Kor- og sangtradisjoner har alltid stått sterkt her, og gjør det fortsatt. Fem Patriotiske sanger av Alo Mattisen ble svært populære, og det hele kulminerte med to millioner mennesker som stod arm i arm fra Tallinn til Vilnius og sang. Husker jeg så det på nyhetene – med store og tårefylte øyne.

To gamle damer på tur – tolvte og trettende feriedag

Publisert av
Svar

Nå har vi roa ned, ikke hatt veldig store planer, kun rusla rundt i Valletta og glodd. Det kan også anbefales. Været har vært nydelig, så vi har kost oss på benker i parken, nippet til glass i sola, og i går hadde vi bestilt bord til lunsj på The Rooftop Restaurant. Den ligger rett ved der vi bor – vi har jo bodd midt i smørøyet – og der var det fint. Riktig dag også nydelig vær.

Vi bestilte Seafood Tower. Der var det mye godt. Utsikten var formidabel. Det er også tydelig at byen holder på å rigge seg til for å feire St Paul. Paulus led skipbrudd på Malta sånn ca år 60, kristnet befolkningen og er en av deres viktigste helgener. Han har en stor feiring tidlig i februar, så hadde jeg visst det, hadde jeg antagelig utsatt turen et par uker. Men vi har fint lite å klage på- vi har hatt en strålende ferie. I dag har vi også bare rusla rundt, sett oss om i noen av de gatene vi ikke har vært i før, drukket øl i Lower Barakka Gardens, og spist på Gambit igjen. Jeg gikk nok en gang for pasta, men raviolien med røkt svinekjøtt likte jeg ikke. Skulle bestilt samme som sist, det var kjempegodt. Solveig bestilte lam, og det var godt. Jaja.

To gamle damer på tur – tiende feriedag

Publisert av
Svar

Nei, vi dro ikke til Gozo, slo det fra oss av flere grunner. I stedet dro vi igjen til Rabat, og klarte denne gangen å finne en direkte buss, så det gikk litt fortere. Planen var å se St Pauls katakomber. Det var til dels interessant, men det er jo et gigantisk anlegg med nedgang til svært mange katakomber. Disse ble brukt som gravkamre i mange hundre år, av flere av de mange folkeslagene som slo seg ned på Malta. Det finnes spor etter både hedenske (romerske og fønikiske), jødiske, kristne og muslimske gravplasser i disse katakombene. Akkurat disse har nok vært brukt til lite annet, verken til skjulested under krigen eller andre typer forfølgelse. Så vi gikk litt lei etter hvert, ett hull i bakken var omtrent likt de andre. Men er man levende interessert i arkeologi eller oldtidshistorie, kan man finne det mer interessant enn vi gjorde. Eller – for all del interessant, men vi var ikke nedi alle katakombene.

Deretter var det lunsj på et ganske ærverdig sted

Mandeltre med lun plassering hadde begynt å blomstre

Før vi forlot Rabat, så vi også på restene av en romersk villa, funnet under rester av en muslimsk kirkegård – her ligger historien lagvis…

Nytt forsøk på å komme seg til Gozo i morgen

To gamle damer på tur – åttende feriedag

Publisert av
Svar

En dag med mange inntrykk, for ør og sliten til å blogge i går kveld. I dag har vi bevilget oss en hviledag, tenker å sitte på en benk i parken og mate duene, slik gamle damer skal gjøre. Vi skal på konsert i kveld, da.

Men i går la vi i veg ganske tidlig uten frokost i retning av bussholdeplassen, hvor vi kjøpte oss pastizzi og vann, og satte oss på en buss til Rabat. Det gikk ikke fort, mye folk og mange stopp. Ett skifte av buss også. Derfra rusla vi inni Mdina, som er Maltas gamle hovedstad før Valletta ble bygd etter den store beleiringen på femtenhundretallet. Mdina kalles Tha Silent City – og det er ganske fredelig der. Vi fikk jo ikke med oss på langt nær alle severdigheter på en slik dagstur, men det var en opplevelse bare å rusle rundt i gatene og se på utsikten fra bymuren. Vi besøkte katedralmuseet og katedralen

Deretter besøkte vi Palazzo Falson, hjemmet til en opprinnelig svensk familie, utvilsomt ganske velstående – det var en opplevelse. Tok ikke så mange bilder som jeg burde.

Deretter var det lunsj på Bacchus – en litt bortgjemt restaurant som var ganske tom – som regel et dårlig tegn, men de hadde gode omtaler, og vi er naturligvis helt utenfor turistsesongen. Jeg spiste aldeles nydelig pasta med kanin, hasselnøtter og trøfler. Generøst med trøffelflak. Solveig spiste Cæsarsalat og sa det var den beste utgaven hun hadde fått. Et glass lokal vin til, og vi gikk derfra svært så belåtne.

Vi var litt leie av bussen, så vi tok en Bolt til Mosta for å få med oss den berømte kirken der. Den er berømt av flere grunner (les artikkelen jeg har linket til), men aller mest fordi den ble bombet av tyskerne under krigen, bomben lagde hull i taket og falt ned på kirkegolvet uten å eksplodere, midt mellom flere hundre kirkegjegere da det pågikk en messe. I dag ligger det en kopi av bomben i det ene sakristiet, under et bilde av Jomfru Maria som beskyttet kirken og sørget for et mirakel. Vi besøkte også bomberommet utenfor kirken. Der var det bilder av mange begivenheter under krigen. Blant annet hullet i taket:

Hele kuppelen kunne sikker kollapset…

Og han som slapp bomben

Paven utnevnte for ikke så mange år siden denne kirken til en «Minor Basilica». Jeg skjønner ikke helt hva det betyr – trodde basilika var en rektangulær bygning med sideskip – denne er vitterlig rund – så paven må legge noe annet i ordet.

Vi orka ikke bussen hjem heller, det ble nok en Bolt, deretter ost og kjeks og håndarbeid i leiligheten

I dag har vi bevilget oss en fridag, så veldig mye blogging blir det nok ikke. Vi skal på konsert i kveld, da. Det pågår en barokkfestival på Malta i januar, med konserter alle steder. Og vi har bestilt fem retters lunsj på Legligin. Men utover det skal vi kose oss i sola.

Konserten er i Teatro Manoel. Operahuset i Valletta har de latt ligge som et minne om krigen. Det ser sånn ut

To gamle damer på tur – sjuende feriedag.

Publisert av
Svar

Nytt forsøk, vi rusla til Upper Barakka Gardens og tittet ned på salutten. Så ikke noe poeng i gå ned på selve platået.

Var litt trangt om plassen oppå der, så jeg avstod fra å prøve å ta en video, men det er det jo mange andre som har gjort.

Iskaffen i går var god, så vi gjentok suksessen i dag, før vi gjorde et nytt forsøk på å se Lascaris War Rooms. Dette har vært et hovedkvarter for de allierte under krigen og seinere for NATO fram til på syttitallet. Langt under jorda.

Har tilbrakt ettermiddagen med å se The Malta Story – en film fra 1953 om de begivenhetene vi fikk presentert på museet i dag.

Men vi har da kost oss med litt annet enn krig i dag, og været har vært nydelig

To gamle damer på tur – femte ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Ny dag, nye muligheter. Jeg gikk til butikken og kjøpte selvpresset juice og ferske croissanter, da jeg var lei av det tørre brødet vi kjøpte første dagen. Deretter gikk vi for et nytt forsøk på å se fort St Elmo, som det blåste for mye til å få med seg i går. I dag var været nydelig og vinden moderat, så vi hadde en fantastisk formiddag, med så mange inntrykk at vi var helt svimle til slutt. En fantastisk opplevelse, som jeg ikke tror jeg skal prøve meg på å beskrive. Sjekk bildene. Da vi kom ut og gikk i retning sentrum for å få oss noe å spise, møtte vi de to kanadierne vi var blitt kjent med på Food Tour. Trivelige folk. De hadde fulgt vårt råd og vært på Malta Experience.

Vi tusla hjem, ganske matte. Spiste lunsj på Lower Barakka gardens – fritert calamari og gresk salat.. Solveig likte det Jeg syntes calamarien hadde litt for mye gummikonsistens, noe som ble åpenbart når jeg ga dem til duene og de slengte dem rundt og de spratt som gummiballer. I rest my case. Går ikke dit igjen. Men verre ble det. På kvelden var to gamle damer slitne etter mye gåing og ståing på hardt underlag, så vi tenkte at vi bestiller en pizza fra byens beste pizzasted. Levering fra Bolt. Det gikk mildt sagt dårlig. De har jo en app som overvåker leveringen. Ikke minst gikk det en halvtime fra maten ble meldt ferdig til den ble henta av Bolt Jeg satte på komfyren. Da det kom på appen at maten var plukket opp hos leverandør gikk Solveig ut og kikka etter dem mens jeg gikk for å kjøpe drikke. Ingen kom. De prøvde å ringe meg, jeg svarte hallo, men fikk ingen kontakt. Solveig så ingen pizzaleverandører. Jeg klagde, selvfølgelig, men fikk beskjed om at dette var min egen feil siden jeg ikke hadde svart når pizzabudet ringte. Bestiller ikke noe fra dem mer, nei. Vi spiste ost og kjeks. Det var greit.

To gamle damer på tur – fjerde ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Værmeldingen lovet ikke godt, så vi hadde bestemt oss for innendørs sysler for det meste. Da vi kom ut, hadde det ikke begynt å regne, men det blåste så vi var redd for å bli blåst på havet. Planen var Fort St. Elmo og krigsmuseet der, men da vi kom til billettluka sa han som satt der at deler av museet er stengt, fordi du må passere utendørs fra en avdeling til den neste, og det er ikke forsvarlig i dette været. St Elmo ligger jo helt ute på spissen av halvøya, så muligheten for å blåse på havet var nok helt reell. Han rådde oss til å vente til en annen dag, om ikke dette var siste dagen vi var her. Det var det jo ikke. Så dette er blitt en gudelig dag. Først besøkte vi dominikanerkirken, som nå ser ut til stort sett å fungere som museum. Der var det mye fint, ikke minst mange imponerende kniplinger.

Deretter var vi sultne, og sjekka google maps for et bra spisested i nærheten. Den anbefalte en pizzarestaurant, så vi begav oss dit, men de hadde kun uteservering, som var stengt i dag pga risiko for å blåse på havet – kun takeaway tilgjengelig. Så da ble det kinesisk. Nydelige nudler i et ganske nødtørftig lokale.

Mette og vel belåtne begav vi oss til neste, gudelige sted. St Catharinas kloster, som delvis er åpent for allmennheten. Ganske spesielt.

På vegen hjem begynte det å høljregne, så vi var ganske blaute til tross for adekvat regntøy. En siesta i leiligheten, og det klarnet betydelig opp. Jeg gikk en tur på butikken, og vi har nå hatt en rolig kveld med kveldsmat i huset (kan ikke spise 7 retters middag hver dag…), og knipling på spisebordet.

Ser det er dårlig vær hjemme. Vi håper på bedre vær i morgen og har mange planer fortsatt. Dette er et fascinerende sted,.