Dette må vel være en av de vakreste julesangene som fins?
Vi ligger litt etter skjema i år, formedelst hjernerystelse på mannfolket og for mye jobbing på meg (skulle hatt vett til å ta fri 23. – og helst 22. også…)
Men denne bør nytes med en spiseskje julefred:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=iXze_TLUTqM&hl=en&fs=1]
Et av de fineste opptak jeg har funnet på YouTube – og ganske langt. Håper dere betrakter det som en bonus i julestria og har tid til å sette dere ned og lytte – evt i romjula. Det er dette verd.
Sopran: Sylvia McNair
Alt: Anne-Sofie von Otter
Academy and Choir of St Martin in the Fields – Dublin 1992
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=pjLaSMf0jjk&hl=en&fs=1]
Tilbake til Messias. Her verserte det mange kontratenorer der ute på youtube – men jeg synes denne bør synges av en kvinnelig alt.
Veldig fin versjon:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=xLOvc98YTlc&hl=en&fs=1]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Bn7exBrCiUI&hl=en&fs=1]
John Rutter blir noen ganger (i en litt nedlatende tone…) kalt kirkemusikkens Andrew Lloyd Webber. Det er vel helst av misunnelige folk som synes han tjener for mye penger…
Han kan skrive ting som triller inn i øret på en innsmigrende måte, ingen tvil om det. For noen dager siden la jeg ut «The Lord Bless you and Keep you». Her er en velsignelse til. Denne har jeg sunget noen ganger sammen med to andre damer, i en SSA-versjon (dette opptaket er for blandet kor). Den er ikke så enkel som den høres ut. Jeg synger mellomstemmen – passer bra for meg. Er nok bedre på å fylle ut enn å stå for de store toppene 😀
Men «Deep peace of the flowing air to you» kan vel passe nå som julestresset begynner å toppe seg.
Siden jeg allerede har omtalt denne, så får jeg kanskje poste den. Det finnes mange utgaver av denne på YouTube – fra elendige – til grandiose, (Mormon Tabernacle Choir – som har motsatt seg at dette skal kunne legges ut, i alle fall uten lenke)
Men dette er den beste: Bach-Collegium i Stuttgart dirigert av Helmut Schilling. (mannfolket likte ikke tempoet, da…)
Også en av mine favoritter. Denne sang vi på den aller første julemorgenkonserten Cantarelle var med på. Vi må sannelig ta den opp igjen en gang.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=hKiQ3KM0Usc&hl=en&fs=1]
Denne er postet på YouTube under tittelen Maria Wiegenlied – men det stemmer ikke. Forhåpentlig stemmer det at det er Wiener Sängerknaben som synger – uansett er det nå i alle fall et guttekor som synger pent 🙂
Denne gamle sangen danner også grunnstammen i verket «Den vakreste rosen» av Egil Hovland. Dette er et nokså særpreget verk. Det inngår en leser – som leser eventyret «Den vakreste rosen» av H.C. Andersen, og innimellom kommer det små musikkstykker – svært mange av dem variasjoner over denne koralen. Vokalensemblet Cantarelle framførte dette sammen med Svanaug Lindemann som leste og lokale musikere ved biskop Rosemarie Køhns avskjedsgudstjeneste i Hamardomen.
Koralen – i nesten samme versjon som her – var også med under Nine Lessons and Carols på søndag.
Nine Lessons and Carols er vel overstått. Presteskapet er gått hjem, og det var en hyggelig sammenkomst.
And now for something completely different…
Messias er at av de store korverkene jeg håper å få være med å synge igjen før jeg dør. Som jeg muligens har blogga om før: Min korinteresse stammer fra studietida. Der traff jeg en likesinnet venninne som var vokst opp med Sølvguttene, NRKs jentekor og Akademisk korforening. Jeg hadde aldri sunget i noe annet kor enn realskolens skolekor – men var glad i å synge – protestviser til eget gitarakkompagnement, slik det skulle være i syttiåra.
Min nye venninne sa at jeg måtte jo begynne å synge i kor. Hun hadde sporet opp Dublins eldste og mest tradisjonsrike oratoriekor og sporenstreks meldt seg inn. Dette var jo et kor med stolte aner, som fikk anmeldelser i Irish Times (stort sett dårlige, men det fikk alle på den tiden – Berlinerfilharmonikerne var «just barely adequate» – i henhold til lokale kilder..) – og Irish Times er vel på linje med Aftenposten her i landet.
Jeg hadde ikke bedre vett enn at jeg møtte opp (hadde aldri turt det i dag…) og ble tatt opp på første alt…
Så jeg har sunget Messias der den ble uroppført. Det skjedde nemlig i Dublin. Og på de britiske øyer er det tradisjon at publikum reiser seg når man kommer til «Hallelujah!»
Bakgrunnen for dette er at den daværende engelske konge var til stede under uroppførelsen, men siden han var nokså uinteressert i musikk, så sovna han. Men når koret satte i med HALLELUJA!!!! så våkna han jo, stakkars, og spratt opp…
Og når kongen spretter opp, må alle andre også reise seg.
Og sånn har de fortsatt i flere hundre år. Det er noe spesielt med britene, ja…
Unto Us a Child is born
Dette er blitt et av de kjæreste innslagene på julemorgenkonserten. Og det er vel en av John Rutter’s mest kjente komposisjoner – helt fortjent.
Av den grunn er det også flere versjoner på YouTube – så jeg har tillatt meg å plukke ut to. Vi synger naturligvis den tostemte utgaven for høye stemmer – men versjonen for blandet kor er også svært fin.
Korguttene – som her synger den tostemte versjonen har et helt orkester til å akkompagnere seg. Den andre versjonen fra dronningen og prins Philips jubileum er kun med orgel – som er det vi vanligvis bruker.
En gang har vi sunget den med harpe og strykere, og det var ganske spesielt. Det var en kvinnegudstjeneste i Hamardomen. 17 kvinnelige prester, 10 damer i vokalensemblet Cantarelle, fiolin, cello og harpe. Alle damer.
Men her er dronningens versjon:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=SIOzGRsjMjc&hl=en&fs=1]
