Kategoriarkiv: livet

Pilegrimsleden dag 13

Publisert av
Svar

Den 13 vandringsdagen ble kanskje den beste hittil. Svært lite halsbrekkende klatring og balansering på smale hyller. Det meste av turen gikk på fin sti og kjerreveier, noe dog på asfalt. Spektakulær utsikt over dalen og utsiden til snødekte fjelltopper i det fjerne. Stadig mindre fjerne egentlig. Leden gikk også gjennom Dovre sentrum hvor jeg stoppet på Jetta cafe og jeg begynte å bli ganske så sulten. Jeg spurte mannen bak disken om han visste om kirka var åpen. Ja sa han Men da må du gå nå for den stenger klokka 4:00. Tror jeg. Klokka var 3:00 så jeg satte igjen sekken i kafeen og skyndte meg opp til kirka. Den var ganske riktig åpen en time til. Dette er en særdeles særpreget kirke. En korskirke oppført i tømmer men dekket av store skiferplater. Flott interiør med mye treskjæring. Er fra 1736- Altertavlen er enda eldre, den er skåret til en tidligere kirke. Det var noe forvirrende opplysninger om orgelet i kirka brosjyren de hadde fikk de ikke noe orgel før på 50-tallet. Det høres litt rart ut. Jeg har satt mannfolket på saken så vi får vel snart korrekte opplysninger. Tilbake på kafeen serverte de middagsbuffet som så ut til å være populær også blant lokalbefolkningen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye men det var lite å velge i ellers. La deretter i vei med nye krefter og friskt mot i retning Budsjord. Var ikke så langt igjen men ganske mye oppoverbakke. Jeg kom til budsjord på slaget klokken 6:00, da hadde folk allerede satt seg til bords, men jeg ble vist opp til mitt prinsesseværelse på loftet i en annen stue. Kongesuiten er nok ved siden av der er det enda flottere enn på mitt rom og bilde av svært mange kongelige fra de siste 100 år. Det er bare jeg som bor i dette fornemme huset og jeg har baderommet for meg selv. Tross for maten på Dovre hadde jeg plass til litt pilegrimsuppe og det var hyggelig å prate med mange andre pilegrimer fra forskjellige land som satt ved samme langbord. Planen videre er å komme i alle fall et stykke over fjellet. Jeg tok kontakt med fokkstugu i går, og der var det sånn her de hadde kun et rom igjen og det er nok et av de dyreste. Da regner jeg med det er et av de fineste også så det går bra. Så får vi se hva som skjer videre Det ser ut som det kan bli vanskelig å finne overnatting for det siste stykket over Dovre Så det er mulig jeg hopper over det med god samvittighet. Begynner å få litt hjemlengsel også har vært borte nå i snart 14 dager

Pilegrimsleden dag 12

Publisert av
Svar

Da er det tid for å blogge den 12 dagen av pilegrimsvandringen. Ja det er ikke vandret i alle 12 dager, det har vært noen ekstra overnattinger for restitusjon og avslapning. Det tror jeg har vært fornuftig Jeg er tross alt en utrent gammel dame som fikk gnagsår første dag. Det som er verst for føttene er lange strekninger på asfalt. Denne vandringsdagen hadde jeg derfor bestemt meg for å jukse litt å ta bussen fra Otta til nordSel Kirke og gå derfra. Bussen skulle gå fem på 12 så jeg tenkte å være der sånn på slutten av dagens gudstjeneste og kanskje få et Glimt inn i kirken. Det fikk jeg ikke, for det kom ingen buss, Så jeg gikk til slutt for å ta en taxi. Denne måtte jeg også vente på for han hadde legevaktskjøring. Dessuten fortalte han meg at denne bussruten jeg skulle ta til dels var nedlagt men at man kunne få taxi for buss hvis man bestiller dagen før. Hadde jeg visst det hadde jeg kommet igang mye tidligere og mye billigere. Men men Shit Happens. Været var  fint og i nord-sel var det vakkert. Utenfor kirka står en statue av Kristin lavlandsdatter men jeg tok ikke noe bilde av denne for den var omgitt av et stillas og så skulle sikkert settes i stand på noen måte.

Jeg begynner å bli litt lei av å klamre meg fast til de stupbratte åssidene i Gudbrandsdalen og var veldig glad av denne vandringen er startet på en behagelig kjerrevei.

Prillarguri står stadig og blåser i Otta sentrum. Ved Nord-Sel kirke er det også et gravminne over briter som falt i 1940

Et stykke innenfor nord-sel kirke kommer jeg forbi tatianas systue. Må være en dame med god fantasi. Jeg tok bilde av figurene ved inngangen

Dersom jeg trodde det var slutt på bratte opp og nedstigninger og på å klamre seg fast i skumle fjellskrenter så tok jeg feil. Denne etappen medfører en god del slik klatring. Jeg vil ikke si at jeg har en voldsom høydeskrekk men på denne turen har jeg følt meg usikker flere ganger, og har tenkt Hva om det går et ras, hva om jeg sklir eller snubler. Jeg er særdeles glad for at jeg valgte å kjøpe meg gåstaver de er uvurderlige både når det gjelder å holde balansen og å avlaste rygg og knær i opp og nedoverbakker. Her kommer et bilde hvor man Kanskje kan få et visst inntrykk av hvordan det er

Her balanserer man på den hylla som du ser over tunnellen, gå skrått oppover mot høyre. Den er ikke bred. Så klyver du ned den bratte trappa til høyre, og da var det heldigvis slutt på denslags akrobatikk for i dag. Jeg tør jo ikke se på annet enn hvor jeg setter føttene, og det går saaakte. Kan ikke skjønne at middelalderens pilegrimer gikk på sånne steder, særlig ikke de som bar på syke og vanføre.

Resten av turen var langt mer behagelig.

Selv om jeg Nå har det langt bedre både hva gnagsår og hofter angår var  jeg sliten i beina og glad da jeg fikk Dovreskogen gjestegård i sikte. I likhet med Vertshuset Sinclair  på Kvam tror jeg denne plassen har vært igjennom forandring og en utvikling de senere årene. Begge har ganske dårlige omtaler fra årene 21 22 og rundt der, bedre i det siste. Begge deler tror jeg skyldes nye drivere. Jeg har hatt det svært så fint her på Dovreskogen Gjestegård. Rommet er stort og fint med eget bad og dusj. Vender mot baksiden av huset Så ingen støy heller. Jeg har fått en god middag og en strålende frokost. Det gir inntrykk av å være en mann og kone bedrift, Jeg håper virkelig de får det til å gå og ikke jobber vettet av seg. Det var en del folk her som spiste middag i går og det er også noen andre overnattingsgjester så vi får håpe det beste.

Men nå blir det verre. Jeg innså på et tidspunkt at jeg ikke kommer til å komme fram til Nidaros på den tiden Jeg har til rådighet. Derfor tenkte jeg å avslutte på Dombås, bare for å oppdage at Pilegrimsleden går jo ikke til Dombås. Hva gjør man da? Jeg kan ta bussen herfra til Dombås og tog hjem. Jeg kan gå til neste overnattingssted som er Budsjord, men derfra tror jeg det er mindre enkelt å komme seg til Dombås. Jeg satte meg derfor ned for å prøve å finne ut Hvor lang tid det vil ta meg å komme til Oppdal. 6 dager sier planleggeren. Det er også fluktmuligheter underveis, dovrebanen stopper også på Kongsvoll og Hjerkinn. Bestilt overnatting på Budsjord i kveld. Var det ganske fullt den dyreste luksus overnattingen igjen. Som om det plager meg hehe.

Pilegrimsleden dag 11

Publisert av
Svar

Etappen fra Varphaugen til Otta blir nok turens korteste. Den var på et sted mellom 8 og 9 km. Og det var bra, så langt vært den første og eneste regnværsdagen. Jeg la i vei med to lag ull og en skalljakke men ble fort klam for det var ganske bra temperatur. Jeg fant etter hvert ut at jeg ble omtrent like våt enten jeg gikk for et lag med ull eller mer eller mindre vanntett jakke. Det regnet ikke voldsomt, men det var et jevnt duskregn hele tiden, bortsett fra Akkurat da jeg var på det høyeste utsiktspunktet. Værgudene var på min side, så da holdt det opp å regne en liten stund og skylaget sprakk opp så jeg kunne nyte utsikten. Det var ganske bratt opp og ned i dag også, men det gikk fint. Både gnagsåret og den vonde muskelen i hoften har visst bestemt seg for å slutte å plage meg. Først da jeg kom på gangbrua inn til Otta sentrum kjente jeg at nå var jeg virkelig gjennomvåt. Men det gjorde ingenting for nå var det bare et par hundre meter igjen til huset til min snille kusine og hennes mann. Der var det varm dusj og kaldt øl og en oppvartning uten like. Om jeg hadde grunn til å klage på maten i går så var det andre boller her i heimen kan man si. Her var det elgkarboder til middag, jordbær til dessert og reker og hvitvin til kvelds. Tusen takk for meg!

Pilegrimsleden dag 10

Publisert av
Svar

Dette ble den beste vandredagen så langt. Det var fint nydelig solskinn men ikke altfor varmt og en luftig bris som kjøle ned. Jeg startet igjen dagen på ødegårdens bakeri. Deretter bar det i vei dagen opp og ned i åssidene. Verken gnagsårene eller hoftene meldte seg på som unødig plagsomme så jeg hadde en bra dag på vandring. Men en ting forundrer meg. Jeg kan ikke forstå at middelalderens pilegrimer klatret opp og ned kroglete tråkk på denne måten? De gikk vel etter det som på den tiden var etablert som veier. Nåtidens pilegrimsled gjør også til dels det Det går noen steder langs tjodvegen eller Kongevegen. Den går ofte litt oppe i lia, noen ganger ganske langt oppe. Jeg vil tro Dette var av sikkerhetshensyn. Det er lettere å se fienden Hvis han kommer nedenfra. Så jeg forstår ikke poenget med all denne klatringen opp og ned, men man kommer da i det minste i bedre form. Jeg kom fram til Varphaugen tidligere enn jeg hadde regnet med. Jeg hadde håpet å kunne sove ute i hengekøye men det var meldt regn ved firetiden i natt og jeg har ingen tarp. å våkne 4 av regn i hengekøya var jeg lite lysten på. Har derfor tilbrakt natten i en stusselig campinghytte. Men det var ikke den største skuffelsen. Varphaugen tilbyr hjemmelaget mat som må bestilles dagen før. Bestilte derfor Og så fram til god, hjemmelaget om enn kanskje noe traust middagsmat. Til en pris av 350 kroner burde maten være ganske god. Det var den dessverre ikke. Et stykke fritert fisk slengt på toppen av en stabel pommes frites som var så overstekt at den var tørr og hard. Ingen grønnsaker ikke noe krydder, en skål majones ved siden av. Helt klart ikke hjemmelaget. Desserten var ikke bedre, Et knøtt lite stykke Tørr kake ubestemmelig type, en liten klatt krem som definitivt ikke hadde hørt om kremfløte og et halvt jordbær. Heldigvis kom min egen pilegrimsservice med snacks og forfriskninger Så jeg var ikke helt utsultet da jeg gikk og la meg. Sto opp til regnvær i dag og tenkte at frokosten kan de umulig ha klart å ødelegge. Pålegg og brødskiver liksom? Men man kan prøve så godt man kan. Overkokte egg, tynn kaffe, ingen friske grønnsaker her heller. Med unntak av noen halve agurkskiver som lå og fløt i vann uvisst av Hvilken grunn. Plassen ligger fint til, folk skryter av raftingen, men skal du bo her – lag maten selv.

Fristende greier?

Pilegrimsleden dag 8

Publisert av
Svar

Gårsdagen var veldig varm. Det var jeg ikke helt forberedt på, og hadde pakket regntøy men ikke solkrem i den håndbagasjen jeg hadde tenkt å bære på. Bestilte bagasjetransport fram til Kvam. Det var jeg glad for, for det ble en ganske så slitsom dag selv om jeg ikke hadde mye å bære på. Opp og nedstigninger men også en del partier med fin sti og behagelig vandring. Jeg var ikke forberedt på å møte en sjiraff i Gudbrandsdalen. De siste kilometerne inn mot Kvam gikk langs landeveien, Da var jeg ganske bekymret for å bli solbrent men det ser ut til å ha gått bra. Heller ikke i natt tok jeg sjansen på å sove ute i hengekøya, da det var meldt høljregn og tordenbyger. Fant fram til Kirketeigen Camping hvor jeg hadde bestilt et rom. Bagasjen var ankommet, ikke nok med det, de snille folka på hotellet på Vinstra hadde sendt med stavene mine som jeg hadde glemt på rommet, og en pose med godteri. Tusen takk!

Rommet her er ganske nødtørftig men helt greit og det er ikke særlig mange andre som bor her. Dusj og bad i gangen men det er ingen kø. Rusla til Kiwi for å kjøpe noe kaldt drikke, og spise middag på det som tidligere var Vertshuset Sinclair rett over gata. Denne restauranten har gjenoppstått etter å ha vært stengt noen år. Tidligere lå den jo rett ved E6, nå er veien flyttet til andre siden av elva, så trafikken er nok sterkt redusert. Men ny eier har overtatt, Maten var god Så jeg håper de klarer seg. I dag er planen å besøke kirken som er ganske ny den brant under krigen og ble gjenoppbygd på 50-tallet. Det finnes også en krigsminnesamling her som Jeg tenker å få med meg.

Pilegrimsleden dag 7

Publisert av
Svar

Denne dagen har vært en rolig hviledag på Vinstra. Gnagsåret blusset opp igjen og hoftene er støle. Tenkte det ville gjøre seg med en dag hvor jeg bare kunne rusle rundt uten mange kilo på ryggen. Takket være en snill kirketjener ble jeg sluppet inn i Sødorp kirke som egentlig ikke er åpen for publikum. Den er fra 1750 og har trearbeider av Kristen Listad. Han var godt kjent i sin tid og har dekorert mange kirker i dalen. De fleste av bildene jeg har tatt i dag er fra denne kirken og jeg vil anbefale å lese om den på Wikipedia. Noen av treskjæringene, særlig både kruisifikset og Prekestolen kan jo minne om min hjemmelige Ringsaker kirke. Prekestolen er det ikke Kristen Lystad som har skåret Jeg husker ikke navnet på han som gjorde det. Den botferdige sakkeus på inngangsdøren synes jeg var et godt valg og mange har bemerket bildet jeg delte på Facebook i dag. Ellers må jeg si at jeg har vært ganske forferdet. Hotellet er bra Rommet er komfortabelt og maten er svært god. Men Vinstra har gjennomgått en forvandling. Før lå sentrum på Østsiden av elva, det ble bestemt at dette skulle flyttes til vestsiden. Jeg vet ikke helt hva Årsaken er eller når dette skjedde men jeg fant faktisk fram planen som ble lagt for dette. Det stod at man skal skape et levende sentrum og legge til rette for gående og syklende. Det som har skjedd er at man har laget en amerikansk trafikkmaskin hvor intetsigende kjedebutikker ligger på rekke og rad i gigantiske stygge klossformede bygninger med svære parkeringsplasser utenfor. Jeg så ingen andre enn meg selv som brukte gang og sykkelstien. Det er ufattelig at denne type rasering kan gå an i vår tid, men det er vel penger som rår dessverre. Mannfolket sa at Vinstra er en fin plass Det kan jeg ikke si at jeg har sett noe til. Det var sikkert en fin plass på 70-tallet da han var her. Kirken var fin, da. De hadde bedre vett på 1700-tallet. De har klart seg langt bedre på Ringebu, spør du meg. Men det er det neppe noen som gjør.

Skikkelig koselige butikker her…

Pilgrimsleden dag 2,morgen

Publisert av
Svar

04:44 Dette er et forsøk på ny tale til tekst app så vi får se om den funker noe bedre enn den forrige var ikke fryktelig begeistra for den Dette er jo egentlig med lovende ut Men nå ble det noe feil da spørsmål lettere å få rette opp igjen for meg nå prøver vi vi kan gjøre videre med den teksten Det ser ut til at det er viktig at jeg snakker tydelig men det spiller jo ingen rolle om jeg høres ut som en dust når jeg sitter her alene i fjellheimen 06:55 torsdag morgen har sovet rimelig greit. Rart med ukjente senger for gamle damer Garden ligger ganske høyt oppe i dalsiden og  ser ned på Øyer sentrum og Hunderfossen lekepark Ikke på langt nær så støl som jeg hadde forventet å bli men dessverre  tilløp til gnagsår under høyre hæl. Det tror jeg hovedsakelig skyldes at det var så mye gange  på asfalt i går så det mye ble mye trykk på under her med ekstra vekt fra sekken Nei ikke noe mat her men har fått meg kaffe og liten iskrem så det skal holde. For å få seg noe frokost så regner jeg med at jeg må  ned i Øyer sentrum i så fall ta en taxi og frem opp igjen her for det er her leden går.  Eventuelt så ser det ut som Det ligger et hotell med restaurant bare en kilometer herfra så hvis det er mulig å få frokost der så det er jo det var helt topp Vi får se når folk begynner å våkne her morgen

Pensjonisttilværelsen

Publisert av
Svar

Mange sier at det er ingen som har det så travelt som pensjonister. Begynner å skjønne hvorfor. Denne sommeren går det slag i slag. Har vært på kniplekurs – Bedfordshire – det var koselig og lærerikt. Follo folkehøyskole var et nydelig sted med god mat, heldig de som tilbringer et år der. Er blitt operert for stær – foreløpig på det ene øyet, det andre står for tur førstkommende tirsdag, men foreløpig ser det strålende ut, jeg har lagt vekk brillene. Ser nå utmerket uten briller, og har kjøpt lesebriller for de mest mikroskopiske og dårlig kontrasterte bruksanvisninger og desslike. Nå ser jeg disse også…

Planlegger ellers pilegrimstur, som tidligere blogget, og har kjøpt inn en hel masse avsindig dyrt turutstyr, noe jeg har råd til takket være at ting ordnet seg med salg av praksisen. https://www.h-a.no/den-pensjonerte-fastlegens-oppgjor-kommunen-forte-oss-bak-lyset/s/5-139-1750477 Jeg hadde jo håpet å kunne trappe gradvis ned, og en aldeles utmerket kollega kjøpte seg inn for å dele listen med meg de siste årene. Hun sluttet etter en stund, dessverre. Jeg har forståelse for at over tusen fullstendig ukjente pasienter med til dels lange og kompliserte sykehistorier kan føles overveldende – det er noe annet for meg som har kjent svært mange av dem i flere tiår. Kommunen beroliget oss begge med at vi ville få full kompensasjon for praksisen, uansett om man klarte å tilsette en ny fastlege. Da det endelig skjedde, fikk vi beskjed om at vi måtte skjønne at dette tilbudet var ulovlig, og derfor ugyldig. Det måtte VI skjønne? Vi er ikke jurister – i motsetning til en hel haug kommuneadvokater. Forutsetningen for et fungerende demokrati er at du kan stole på offentlige myndigheter – at de ikke aktivt forsøker å lure deg. De påstod nå at det var ulovlig for dem å gi oss noen penger. Likevel endte de med å gjøre det – de dekket mellomlegget mellom det arvtakeren som til slutt kjøpte praksisen var villig til å betale og det vi i utgangspunktet hadde avtalt. Jeg ble sur, og hadde ikke noe i mot å fortelle dette til pressen.

Men vi fikk penger. Så nå har jeg tenkt meg på pilegrimstur. Har gått en prøvetur – må kanskje gå en til, og ikke minst prøvekjøre (prøvesove?) min nye AMOK hengekøye. Vi får se om jeg kommer så langt som til Nidaros – jeg har tatt på meg en sommerjobb for første gang siden studietida, og skal være sykehjemslege i Haugesund et par uker. Det blir jo spennende, har aldri vært der. Kan jo eventuelt gå noen flere etapper når jeg er ferdig med det. I august har jeg så langt bare en plan. Jeg vil jo trenge nye briller etter hvert, og de to siste gangene jeg har kjøpt briller, har jeg gjort det i Praha. Og spart så mye at jeg har hatt gratis ferie i en definitiv yndlingsby. Så jeg har leid en leilighet i Smichov-området (en definitiv favoritt) i slutte av august. Så to gamle damer skal på tur igjen.

Men først skal vi døpe vårt syvende barnebarn – lille Oline – i helga. Det blir stas.

Fortsatt i Riga

Publisert av
Svar

Her feirer de to nasjonaldager. De feirer 18. november, da republikken Latvia ble opprettet etter hundrevis av år med okkupasjon av alle tenkelige naboer, inkludert svenskene. Vi vet jo hvordan det er. Da de fleste stormakter var noe redusert etter første verdenskrig fikk Latvia sin selvstendighet. Det varte ikke veldig lenge – da krigen kom, ble de vekselvis okkupert av tyskerne og sovjeterne og ble betraktet som fiender av begge parter. Mens vest-Europa jublet i mai 1945, ble Latvia igjen okkupert. I går feiret de 35-årsjubileum for gjenopprettelsen av et fritt Latvia.

Dårlig vær, men et blomsterhav ved frihetsmonumentet, masse folk, korpsmusikk og festivitas. Vi ble litt kalde og våte, så søkte ly i en nærliggende restaurant, spiste sein lunsj, og hadde deretter en lat ettermiddag i leiligheten.

I dag var været bedre (de to bildene av monumentet med blomsterhavet er tatt i dag), men ganske sur og kald vind, så vi slo fra oss tanken på båttur. Vi kom oss endelig til domkirken som fortsatt er praktfull, kikka rundt og hørte orgelkonserten kl 12 – samme organist som sist vi var her 🙂

hit gikk vannet ved flommen i 1709

Det er ellers veldig mye flott arkitektur her i Riga. Veldig lite stusslige kommunistblokker som man kan se andre steder i Øst-Europa. Uvisst av hvilken grunn. Baltikum var såvisst enda mer undertrykt enn andre land i østblokken, som vel var undertrykt, men ikke okkupert. Vi besøkte okkupasjonsmuseet i dag. Det var en meget sterk opplevelse. Hva folk i dette landet har gjennomgått er nesten utrolig – og frykten for naboen i dagens politiske klima er nok dessverre høyst reell.

Lag en pai

Publisert av
Svar

Dette bildet har jeg ærlig og redelig knabba, da min pai/quiche også denne gang ble borte før jeg fikk summa meg til å knipse den. Har blogga oppskriften før.

Her kommer noen flere tips. For dette er jo veldig anvendelig og har mange variasjonsmuligheter.

Men først og fremst – da jeg nylig var på Malta i selskap med en venninne som er koldjomfru og har jobba mange år med mat, så tilbragte vi selvsagt en god stund i en fantastisk butikk som solgte all slags kjøkkenutstyr. Jeg kjøpte meg en paiform med løs bunn. Den er 5 cm høy og 25 cm i diameter. Hvorfor er det umulig å få tak i dette i Norge? Hittil har alle paier jeg har laget måttet serveres i forma, fordi det er umulig å få den ut uten å ødelegge den. Paiskall er skjøre. Har EN form fra før med løs bunn, den er ganske liten, og alle det er mulig å få tak i er svært lave. Så denne er gull. Ser jo mye bedre ut på bordet om paien er hel og ligger på et fat.

Paibunn. Denne gangen gikk jeg for rough puff som i oppskriften. Den hevet seg for mye og krøp litt ned fra sidene til tross for et opphold i fryseren. Skal være tilstrekkelig hvile og kjøling som forhindrer nedkryping. Tenker kanskje vanlig paideig (smuldre smøret mer, gjerne i kjøkkenmaskin, og den hever seg fint lite) er like bra. Og hvis du vil redusere fettinnholdet, kan en god del av smøret erstattes med kesam. Sånn til hverdags.

Fyllet består av egg, matfløte og masse ost. Man kan redusere ostemengden, gå for mager ost om man vil, men ellers kan man jo putte hva som helst i denne. Min er vegetarisk med kun spinat, løk og hvitløk – men er er det jo bare fantasien som setter grenser – rester av kjøtt eller fisk kan puttes i, bacon, grønnsakrester, fantastisk måte å bruke opp og drøye små rester av diverse som fins i kjøleskapet. Og om du ikke får tak i like fin paiform som jeg har slått kloa i, så kan paien utmerket spises fra formen 🙂

Nå har vi diverse lekre oster som mannfolket har fått i gave på kjølerommet, så jeg tenker de skal bli til pai heller enn å stå der til de er inntørka og må kastes.

Foranledningen til restene er min kjære far som ble 95 for noen dager siden – her lurer han på hvor det blir av kakespaden. Han liker kake.