Juletur til Praha – dag 3

I dag lagde jeg frokosten selv. Rusla til bakeren i purkotten etter croissanter og brød. Noe må vi jo bruke det fine kjøkkenet til. Oppdaget at det mangler visp og bakebolle, men det gikk greit med gaffel så lenge man ikke skal lage noe mer vidløftig enn eggerøre. Stekepanna funka ikke på induksjonstopp – det var verre. Den store panna funka da, så det ble eggerøre.

frokostbord i leiligheten

Deretter tok vi det litt med ro, spilte spill, sydde dåpslue og så ut på det fine været…

Vi fant etter hvert ut at det går ikke an å bli sittende inne, så vi tok taubanen opp på Petrinåsen, og rusla ned igjen. Det var en fin tur. Strålende sol, strålende utsikt, nydelige høstfarger og fortsatt roseblomstring i hagen på toppen.

Lunsjen ble inntatt på Pod Vezi, nydelig som alltid – og Kjersti raida godtebutikken på vei hjem

Vi rakk en siesta før kveldens operaforestilling – Jakobin – av Dvorak. En opera jeg aldri har hørt om, langt mindre i det hele tatt hørt. Noe som er synd og skam, den var fantastisk! Melodisk og iørefallende, gode solister og masse flotte korinnslag. Må være språket som gjør den utilgjengelig utenfor Tsjekkia – men det burde da være mulig å hoste opp en oversettelse?

Absolutt en strålende avslutning på en veldig fin dag. I dag har vi så langt null program – men vi finner vel på noe. Jentene vil på kommunistmuseum. Vi hørte jo en del om kommunisttiden – ikke minst hvor stusslig maten var – av guiden på Food Tour. Hun fortalte også at Praha – en by med 1,6 millioner innbyggere – i fjor hadde 31 millioner besøkende turister. Det er ikke få. Antagelig noe pga dette, har restaurantbransjen kommet seg betraktelig. Nå er det god mat å få de aller fleste steder, ikke nødvendig med intensiv googling for å finne noe spiselig, åpningstidene er utvidet – tidligere var du ille ute hvis du var sulten etter operabesøk, nå går det fint.

Nå får jeg rusle til bakeren igjen. De har kjempegode croissanter.

Juletur til Praha – dag 2

Dag 2 ble en ganske forspist dag, men ganske nyttig og effektiv i alle fall for mitt vedkommende. Jeg fikk både besøkt en stoffbutikk (og handlet) og optikeren, så jeg fikk bestilt nye briller. Enda billigere enn sist? Lurer på om de har rabatt for gamle folk her? De spurte hvor gammel jeg er, det gjorde de ikke sist. Uansett, jeg takker ikke nei til rabatt.

Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang. Vi startet dagen med frokost på The Mail Room, som får gode omtaler som frokostrestaurant, og som tilhører det firmaet som leier ut leiligheten. Det var absolutt en positiv opplevelse, hyggelig servitør og nydelig mat.

osteomelett med syltet løk og tomat

Alle spiste denne omeletten. Jentene hadde i tillegg bestilt croissant, og ble forskrekket da det var 3 stk og ikke en som ble servert. Men det gikk ned, de var visst kjempegode.

Deretter skilte vi lag, jentene dro til Palladium hvor de fikk manikyr og drakk øl, mens jeg gjorde mine ærender. Så da vi dro for å møte Karolina til vår bestilte Food Tour, var Åsne så trøtt at hun lurte på hvordan det skulle gå, siden hun hadde tilbrakt natten med å klø. Men hun kviknet for til. Karolina var en sprudlende dame, og gruppa var hyggelig. Bortsett fra oss, kun amerikanere – men i gruppa var det 3 leger, 2 medisinstudenter og en fysioterapeut – også Kjersti da 😀 Men det ble snakket særdeles lite fag, desto mer om alt mellom himmel og jord, ikke minst mat. Vi startet på Lokâl, og fortsatte til Nase Maso – så vi begynte å lure på om vi skulle ha samme tur som sist, men resten var helt annerledes. VI besøkte en asiatisk restaurant som var helt nydelig, en vinbar hvor vi smakte på to typer vin, og avsluttet på en aldeles nydelig (men veldig bråkete) plass i Karlin-distriktet, hvor de satser mye på lokal og økologisk mat – i likhet med de fleste plassene vi besøkte. Her er oversikten – som vi fikk tilsendt på mail fra Karolina – god å ha til seinere, og tips til alle (3?:D) som leser bloggen min og tenker på å reise til Praha.

1. We started with Pilsner Urquell beers and Kozel, pickled cheese, beef goulash, selection of sausages and Prague ham with creamed horseradish in Lokal pub over at Dlouha 33.2. We than headed into Pragues Gourmand passage to grab some awesome meatloaf and steak tartare from Nase Maso butcher shop over at Dlouhá 39.4. We continued to Sansho over at Petrska 25 for some slowly roasted pork belly with hoisin sauce and craft beers by Mr.Matuska.5. We than headed to Karlin district to visit Veltlin wine bar with a glass of Pinot Cha 2014 by Jaroslav Osicka and Odmera couvee 2017 by Petr Kocarik. You will find this on Krizikova 115.6. We ended with some refreshing Gin (Little Urban distillery) and Tonics, potatoes in ash with creamy potato espuma, Josper grill chicken breast with grilled cabbage and goose berries, 2017 Gruner Veltliner white wine by Ota Sevcik, apple crumble and Kremrole at the Eska restaurant (Pernerova 49).

Vi trillet hjem på trikken, ganske mette og vel belåtne. I dag blir det opera!

Juletur til Praha

Årets tur kom tidligere enn vanlig pga Åsnes eksamen som nærmer seg. Men det har sine fordeler å reise utenom sesong. Ingen juledekorasjoner i Praha ennå, men god plass på flyet og ingen trengsel på flyplassene. Vi måtte tidlig opp, men reisen gikk knirkefritt, og vi duppet av en smule på flyet. Vi slet litt med å finne plassen vi skulle bo, da leiligheten ligger i et helt vanlig bolighus, mens resepsjonen ligger et annet sted. Så vi virra litt med hue, men en telefon til resepsjonen oppklarte saken, og det var ikke mer enn 300 m å gå. Det er en loftsleilighet – så det er 9 trapper opp. Det visste vi på forhånd, men det var tungt å slepe koffertene opp. Det skal vi heldigvis bare gjøre en gang. Leiligheten er kjempeflott. 2 soverom, stor stue, meget velutstyrt kjøkken (som vi neppe kommer til å bruke i særlig grad) og 3 bad. Koster mindre enn å bo på hotell…

Så hva gjør man når man kommer sulten til Praha ved lunsjtider? Man drar selvsagt rett til Lokâl.

Der er det mat og øl å få. Mette og gode, shoppa vi litt innhold til kjøleskapet, jeg fant en stoffbutikk full av silkestoffer til å dø for, men klarte å dy meg. Det varer nok ikke evig, den ligger like i nabolaget. Men skal  prøve å finne minst en av de andre stoffbutikkene som finnes her i byen også, med mindre eksklusivt utvalg. 

Deretter var det en velfortjent siesta i leilighetens meget komfortable senger, og en rolig kveld med spill og øl og snacks. Tidlig til sengs – ble lite søvn sist natt. 

Nå ligger jeg her og blogger og ser morgenen gry over Prahaborgen som jeg har utsikt til

Soveromsutsikt. Vi ser byens tak – noe som gjør det ganske rolig her, vi er ikke forstyrret av gatestøy på noen måte.

I dag skal vi på food tour og gleder oss til det. 

Edinburgh

En fin dag, men starten var best. Vi begynte med en rusletur i byen for å finne et sted å spise frokost. En fin tur, en grei frokost – og deretter bega vi oss til St Giles for påskegudstjeneste. Det var en fantastisk opplevelse. En vakker og særpreget kirke, strålende musikk. Det lokale domkor (26 sangere) framførte mye flott musikk, blant annet Te Deum av Benjamin Britten. Brasskvintett og dyktig organist. Noe litt spesielt var at en ung mann ble døpt – og deretter ble både han og hans forlovede konfirmert – de skal etter sigende gifte seg om noen uker. Må ha vært en spesiell stund for dem i en fullsatt kirke med så mye ekstra pynt og musikk. En perfekt start på en påskesøndag for oss også.

 

Deretter tok vi en busstur, en sånn hop on, hop off – noe som kan være lurt på et nytt sted, selv om vi i sin tid hadde en særdeles dårlig opplevelse i Leipzig. Her var det en meget dyktig guide (og jeg har sans for levende guider heller enn høretelefoner på ørten språk). En times tur gjennom de sentrale deler av byen. Vi hørte om historie, vi så dronningens residens (hvor hun er en uke hvert annet år), vi så parlamentet (som folk mener er dekorert med hårfønere, the politicians only blow hot air?), deler av gamlebyen, og Arthur´s seat. Vi har ikke tatt fotturen opp dit – kanskje en annen gang, sikkert en fin tur. Deretter lunsj – og en tur i parken.

Dagens siste gjøremål skal jeg forbigå i barmhjertig taushet (men har skrevet min hjertens mening på TripAdvisor). Vi ble anbefalt en tur i gammel bosetting som fortsatt finnes under nåværende by, og bestilte en tur med The Real Mary som averterte masser av historie og profesjonelle guider, vær obs på dårlig ventilasjon og ha gode sko. Jomen sa jeg smør, ikke ofte jeg har følt meg så snytt. Ikke fikk jeg guideboken jeg betalte for heller. Jaja, jeg tok bilde av en fin solnedgang på veien hjem.

På interrail for fjerde gang

Dette begynner å bli en tradisjon. Men å reise i påskeuka, er langt fra noen tradisjon. Mannfolket har vel ikke hatt noen fridager i påsken på det han kan huske. Men i år dro vi trøstig i vesterled i purkotten på morgenen på påskeaften. For min del etter vakt langfredags kveld, som var ganske travel, så det ble en kort natt.

Men vi kom oss av sted, med tog til Gardermoen i halvåttetiden. Til tross for at mitt forrige innlegg handlet om miljøvennlig ferieplanlegging, var det denne gangen få alternativer til å fly til og fra bestemmelsesstedet. Tog ti Nederland for nærmeste englandsbåt, ville blitt altfor tungvint. Man kan jo håpe på at et grønt skifte fører til gjenoppliving av båttrafikken over Nordsjøen, jeg forestiller meg at det er enklere å lage et miljøvennlig passasjerskip enn et fly. For ikke å snakke om hvor mye mer komfortabelt det er. Frokost på Gardermoen

Rekesmørbrød på Fiskeriet, som så lekkert ut, men var en skuffelse. Rekene var på langt nær så gode som de ser ut, og de lå på en 2 cm tjukk blings av gammelt brød med et tjukt lag ganske ekkel margarin på. Prisverdig å bruke opp brødet selv om det ikke er aldeles ferskt, men da er det en fordel å skjære en mye tynnere skive – og kanskje riste den litt? Eller man kan lage krutonger av det. Selge det til full pris på denne måten, er ikke bra. Jeg spiste de fleste av rekene og satte igjen det meste av brødet, så det ble matsvinn uansett, men da kan de jo skylde på meg.

Flyturen gikk knirkefritt, og snart satt vi på en trikk på vei inn til et meget vårlig Edinburgh. Påskeliljer i grøftekantene og blomstrende kirsebærtrær. Jeg med mine to ullgensere var snart tilnærmet kokt, så jeg var glad for å skifte til t-skjorte da vi fant Hanover 71 suites. Her bor vi på et fint rom med god seng – og ikke så bråkete som jeg fryktet. Hanover street er en travel sentrumsgate. Jeg var tom for strøm, og tenkte å lade både meg og mobilen etter turen, men oppdaget jo fort at det jeg hadde glemt var britisk strømadapter. Jeg har jo ganske mange etterhvert… Men måtte kjøpe nye, jaja, kunne glemt verre ting. Må jo virke fordyrende at alle biler og alle elektriske dingser må lages spesielt for britene? Raringer…

Så det ble en tur til byen. Nye sko til mannfolket, adaptere til begge og deretter lunsj. På Makar´s Mash Bar. Uformell gastropub med høyt støynivå og nydelig mat. Tripadvisor var vår venn, som så mange ganger før. Mannfolket spiste lammeskank og jeg spiste pulled pork og drakk sider. Deretter orka vi ikke stort mer, og har kvara oss på rommet og lagt litt planer for dagen. Vi har tenkt oss i St Giles i dag, hvor de spiller Te Deum av Britten i høytidsgudstjenesten, og i kveld har vi billetter til de underjordiske katakombene i gamlebyen. Det blir spennende. Vi skal bo her til i morgen, hvor vi da setter kursen er fortsatt ikke bestemt.

Livets gang

Som jeg skrev i årets nyttårsbetraktning har vi hatt mange dødsfall i familien på slutten av året. I dag tok vi farvel med min onkel Walter. Det var en fin og rørende og svært vemodig stund.

Walter var en nordnorsk naturkraft, jeg har kjent ham hele livet. Han kunne kunsten å bli forarget med et glimt i øyet, og det gjorde han ofte. Jeg glemmer ikke da han i ungdommen brakk tåa i en improvisert turnoppvisning på familietur- foreviget på film av en annen onkel, og alle lo og trodde han bare hadde ramla på en dum måte. Det likte han dårlig.

Eller da han flytta til Ringsaker og spurte etter tørrfisk på butikken, og de lurte på hva slags hund han hadde. Eller da jeg kom i tenåra og begynte med sminke og festing – denslags gikk jo ikke an, og det fikk mine foreldre høre. Men jeg tror han hadde svært få uvenner til tross for forargelsen – det er ikke mange som gjør ham det etter.

Han var usedvanlig barnekjær for en mann av hans generasjon. Han var alltid den som gikk og bysset på de minste skrikerungene så foreldrene skulle få seg en matbit og en prat i familieselskaper. Ikke mindre omsorgsfull ettersom de vokste til, noe dagens bisettelse gav et sterkt vitnesbyrd om . Varme og personlige taler fra datter og barnebarn, vakker sang fra et annet barnebarn, som åpenbart har både gehør og en dybde i stemmen som man sjelden hører hos en tenåring. Likevel synger hun sopran i skolekoret fortalte hun. Hva tenker sangpedagogene på Stange på?

Min medfølelse til de som har mistet en perle av en mann, far, svigerfar og bestefar – oldefar rakk han ikke å bli. Han etterlater seg et tomrom i familien også for oss i den litt videre krets.

Fred med hans gode minne.

Årets nyttårsbetraktning

Det ser ut som det er flest reisebeskrivelser som har funnet veien til bloggen i år. Kan tyde på at jeg personlig har hatt et bra år, med gode reiseopplevelser som det mest minneverdige.

Starten på året var preget av #metoo – mektige menn falt som fluer både her og der, på grunn av sin oppførsel overfor kvinner. Det var vel langt på overtid, vi får håpe det skaper en varig endring, men man kan jo lure på om det er genetisk umulig for en del menn å forstå at kvinner er mennesker. Noen skjønte det jo for ganske lenge siden. Jesus snakket med og respekterte kvinner. Les Mozarts brev, han omtaler kvinner som mennesker, ikke som en underart hvis oppgave er å behage menn. For å ta et par av de mest kjente. Men selv verdensberømte mannlige forfattere evner ikke å beskrive kvinner som annet enn objekter – les Goethe for eksempel.  Hvordan man blir sett på og behandlet som kvinne har endret seg – og for all del bedret seg – i de årene jeg har levd, men det er langt igjen. Og menn er blinde for dette, stort sett. Les denne.   

I februar blogga jeg litt mat – årets organistgilde gikk av stabelen. Det neste er under planlegging. Jeg må teste ut noen planlagte retter….

I mars blogga jeg ingenting, men i april, dro vi på årets interrailtur. Den var stort sett meget vellykket og sterkt preget av opera. Interrail 2019 er bestilt i dag, og starter med fly til Edinburgh. Vi drar i vesterled i 2019 og tips til steder å besøke mottas med takk. Har vært mange ganger i London, og også på EN biltur rundt i England, men det er mye usett.

Året har også vært preget av mye håndarbeid. Først og fremst knipling, men jeg har også sydd en bunad. 

Den ble akkurat såvidt ferdig før vi dro av gårde på interrail, men ble brukt på 17. mai. Antar Johanne er neste 🙂 Har også litt skjortereparasjon og størrelsesjustering på årets bestillingsbok.

I juni blogga jeg heller ingenting, men i juli dro jeg på kniplekurs i Danmark. Det var en åpenbaring på flere måter. Litt trøbbel med billading, men hotellet var noe helt for seg selv og Karen Trend Nissen var en utrolig dyktig og koselig dame. HUn har heldigvis sagt ja til å holde enda et kurs for nordmenn, så jeg er tilbake til sommeren.

I august blogga jeg om Sandberg. For en dust, og for noen enda mer dustete medieoppslag de fortsatt kommer med. Jeg spådde at forholdet er over før året er omme, det har så langt ikke skjedd. Kanskje har stuntene generert nok klikk? Men gamle menn og unge damer har nå gjerne hver sin agenda.

I september dro jeg til Tyrkia med to døtre og hadde en skikkelig lat og avslappende ferie. 

Turandot i den gamle, romerske ruinen var et høydepunkt.

I oktober blogga jeg ingenting, og i november bare Ringsakeroperaen. 

I desember var jeg på juletur til Praha med to av mine døtre.

Har du ikke vært i Praha, bør du revurdere dine prioriteringer 😀 Dette er en desidert yndlingsby, har vært der nå 16 ganger.

På slutten av året døde mange av våre eldste familiemedlemmer. Min fars samboer døde i slutten av november, min tante Unni og min onkel Walter døde begge i desember. Det har satt litt preg på jula, men det er livets gang. Jeg er veldig glad for å ha samlet familien hos meg i jula. Mye planlegging og matlaging, men koselig og verdifullt. Bestemors kalkunmiddag, i år tilberedt av Åsne og Kjersti, gled ned på høykant som vanlig.

Jeg kjenner stadig mer på hvor mye jeg har å være takknemlig for. Jeg er nå over seksti år gammel, og har i alle disse årene ikke noen gang kjent på nød, sult eller krig. Jeg har opplevd at mine barn har vokst opp og blitt «gangns menneske» – som vel er formålet for skolen. Jeg er usigelig stolt over alle fire. Jeg har jo kjent på urettferdighet og forskjellsbehandling som kvinne, men har likevel følt at verden går i riktig retning i så måte — selv om det tar tid. Verden står foran nye utfordringer i dag, klimaproblemet er det viktigste – om jorda i det hele tatt skal overleve – befolkningsveksten må bremses, og det må bli flere levelige land, hvor folk ikke tvinges på flukt på grunn av sine politiske standpunkter, hudfarge, religion, kjønn eller andre dumme ting. I vår globaliserte tid burde det snart være på tide å begripe at vi alle er mennesker, og det smarteste er å samarbeide.

 

Godt Nytt År!

 

 

 

 

Praha, juletur 2018

I dag har vi vært på Farmer´s market, mest for å glo. Åsne kjøpte noen kaker som var sterkt anbefalt av folkene bak «Taste of Prague», som nesten like gode som bestemors. Ellers hadde de alt mulig rart av mat, også en østersbar…

Vi stod over både østers og champagne, etter solid frokost på Cesky Stul hvor vi er blitt tilnærmet stamgjester.

Noen slitsomme shoppingtimer på Palladium (lørdag og julerush – og de har alt for få toaletter på det håpløse stedet). Jeg ga opp å stå i den køen, og tusla nedover en gate for å se etter en restaurant hvor jeg kunne kjøpe en kopp kaffe og benytte fasilitetene. Valget falt på Buddha Bar, som er et velkjent (og luksuriøst) hotell med tilhørende bar og restaurant. Der satt det bare noen få folk, så jeg tenkte det neppe var kø, selv om kaffen ville være svinedyr. Spurte forsiktig om det var greit å bare bestille noe å drikke, og fikk til svar av en høflig barkeeper at de skulle riktignok stenge, men dersom jeg bare skulle ha en kopp kaffe eller noe, kunne han fikse det. Så jeg satt i en fredelig krok med en god kaffekopp ledsaget av en liten kake. Da jeg bad om regningen ble jeg bare høflig vinket av – that´s ok… Toalettet var fint også. Tsjekkerne er ellers ikke kjent for veldig god service, men noen steder har de åpenbart vært på kurs, eller skjønt at det lønner seg.

Motsatt den plassen vi ikke skal nevne ved navn hvor vi ventet en evighet både på servering og regning – den eneste gangen personalet fikk farten opp var da vi gav opp og gikk – de lurte på om vi ikke skulle betale. Vi hadde lagt igjen mer enn nok penger for det lille vi hadde fått, så vi gikk med god samvittighet. Og det var ikke det at det var fullt eller travelt, de gadd bare ikke og ville heller skravle med hverandre.

Middagen ble inntatt på trivelige Pod Vezi, et av de stedene vi «alltid» må innom. God mat og gode vegetaralternativer. A la carte-prisene er ikke veldig rimelige for Praha, men lunsjtilbudet gir mye for pengene.

Kjersti og Åsne spiste løksuppe

kanskje ikke verdens mest fotogene rett, men veldig god.

Så hadde vi det kjempetravelt fordi vi skulle i operaen – og dura i vei, bare for å oppdage at operaen er i morgen. Fort gjort å surre med hue sitt med dagene når man er på ferie. Det var jo enda godt vi ikke var en dag for seint ute, og en rolig kveld var vel akkurat det vi trengte.

Praha, juletur 2018

Vi spiste frokost på Cafe Savoy i går. Vi var så seint oppe at det var såvidt det holdt (de slutter med frokostservering halv tolv). French breakfast var god, men kaffen var kald.

Om kvelden var vi i operaen og så Carmen. Losjeplass med litt kink i nakken…

Vi åpnet en flaske lokal sekt for å feire Kjerstis bachelor…

I dag spiste vi frokost på Cesky Stul, som vi egentlig likte bedre enn fornemme Savoy.

 

Deretter dro vi på julemarked på Betlemska. Det er jo her det er ordentlig julemarked, selv om det er mye som bare er utstilling og ikke til salgs. Skuffende lite kniplinger i år.

 

Så var vi på Mucha-museet (nok en gang), dette er Gaugin som spiller på Muchas husorgel med rumpa bar…

Escape-room fikk vi også tid til. Djevelens bibel. Morsomt som alltid, men jeg ergra meg litt over svak belysning, gamle folk kan jo bidra med lite om man ikke ser noe…