I dag lages Mulligatawny i heimen. Det er en suppe med fine aner.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uSeuTdd_Ado]
Men akkurat hvordan den oppstod har i alle fall ikke jeg lykkes å finne ut av. Navnet kommer fra Tamil, men suppen er britisk. Den har utvilsomt Imperie-fortid, men hvem kokte den første?
Det finnes utallige oppskrifter – dette er nok litt en “man tager hva man haver”-suppe. Den kan kokes på kylling, lam eller kun grønnsaker, med eller uten ris eller kokosmelk. Men den skal være litt skarp og ha et tydelig preg av karri.
Jeg glemte handlelisten, og måtte ringe mannfolket og få ham til å lese den opp i telefonen. Jeg har forståelse for hans forskrekkede utbrudd: Er det SÅ mange ingredienser i EN suppe???

Når man så begynner å lage den, er man definitivt tilbake i Storbritannia. Gulrot, løk, purre, selleri og eple. Viste man ikke bedre, kunne man tro det skulle bli lapskaus?
Det er krydderet som gjør susen: Karri, garam masala, gurkemeie, koriander, kummin og hvitløk.
Min ble ikke VELDIG sterk, men den biter litt. Det varmer godt i vinterkulda.
Serveres med hakket persille og mandelflak, nanbrød til 🙂