To gamle damer på tur – sjette ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Søndag i dag. Vi hadde jo ikke sjekka hva som er stengt og ikke på en søndag, og begav oss etter en litt sein frokost til Upper Barakka Gardens for å se den seremonielle kanonsalutten, bare for å bli møtt av dette skiltet:

Jaja, tenkte vi. De gjør jo dette hver dag – unntatt søndag tydeligvis, så det får bli en annen dag. Salutten innvarsles av en luftvernsirene, kan ikke ha vært særlig greit den tida folk fortsatt husket krigen?? Det var en nydelig dag, så vi satte oss på uteserveringen og nøt en iskaffe og tittet på duene og kattene. Det er mange katter her. De lar duene være i fred, utrolig nok. Men de har kanskje lært at om de angriper EN due, kommer det 50 andre og hakker den til hakkemat? Eller de lever såpass godt av det turistene søler at de klarer seg? De virker ganske late. En lå langflat på et bord i sola, vi var redd den var syk eller død, men den spratt nå opp etter en stund.

alle galleribilder er klikkbare for større versjon

Deretter tenkte vi å se på Lascaris War Rooms – som også viste seg å være stengt på søndager. Sjefsgoogleren følte seg rimelig dust. Men vi kjøpte billetter til havnecruise. Og vi fikk strålende hjelp fra portieren på luksushotellet The Phoenicia, som kom ut og prata med oss, og attpåtil ringte de vi hadde kjøpt billettene av. Vi fikk beskjed om å vente utenfor hotellet, men bussen som skulle plukke oss opp stoppa 50+ meter unna. Takk til han. Turen var interessant, ganske luftig, og selv om det meste foregikk inne i de to naturlige havnene som finnes på begge sider av Valletta, måtte vi ut i åpent hav for å komme fra den ene til den andre. Ikke så mye vind som i går, men heftig nok for en landkrabbe.

Vi så jo også litt morsomme ting i byen

Da vi kom i land i Sliema etter båtturen, var vi frosne, tissetrengte og sultne. Mat på lokal gastropub, Elton John cocktail til dessert

Deretter var det en smarting som mente vi kunne gå hjem. Til å begynne med var det en fin tur

Men etter å ha gått kjempelangt, mente Google Maps at vi hadde lenger å gå for å komme hjem enn da vi begynte, så da bestilte jeg en Bolt, selv om jeg var rimelig sur på dem i går. Skal ikke bestille mer mat fra dem, men har alltid hatt god erfaring med skyss. Bilen var på plass på 3 sekunder og kjørte oss trygt hjem. Nå slapper vi av, dvs Solveig knipler iherdig. Jeg har såvidt strikka litt og sett på dagens skiskyting. I morgen er det ny dag og nye muligheter. Værmeldingen ser bra ut.

To gamle damer på tur – femte ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Ny dag, nye muligheter. Jeg gikk til butikken og kjøpte selvpresset juice og ferske croissanter, da jeg var lei av det tørre brødet vi kjøpte første dagen. Deretter gikk vi for et nytt forsøk på å se fort St Elmo, som det blåste for mye til å få med seg i går. I dag var været nydelig og vinden moderat, så vi hadde en fantastisk formiddag, med så mange inntrykk at vi var helt svimle til slutt. En fantastisk opplevelse, som jeg ikke tror jeg skal prøve meg på å beskrive. Sjekk bildene. Da vi kom ut og gikk i retning sentrum for å få oss noe å spise, møtte vi de to kanadierne vi var blitt kjent med på Food Tour. Trivelige folk. De hadde fulgt vårt råd og vært på Malta Experience.

Vi tusla hjem, ganske matte. Spiste lunsj på Lower Barakka gardens – fritert calamari og gresk salat.. Solveig likte det Jeg syntes calamarien hadde litt for mye gummikonsistens, noe som ble åpenbart når jeg ga dem til duene og de slengte dem rundt og de spratt som gummiballer. I rest my case. Går ikke dit igjen. Men verre ble det. På kvelden var to gamle damer slitne etter mye gåing og ståing på hardt underlag, så vi tenkte at vi bestiller en pizza fra byens beste pizzasted. Levering fra Bolt. Det gikk mildt sagt dårlig. De har jo en app som overvåker leveringen. Ikke minst gikk det en halvtime fra maten ble meldt ferdig til den ble henta av Bolt Jeg satte på komfyren. Da det kom på appen at maten var plukket opp hos leverandør gikk Solveig ut og kikka etter dem mens jeg gikk for å kjøpe drikke. Ingen kom. De prøvde å ringe meg, jeg svarte hallo, men fikk ingen kontakt. Solveig så ingen pizzaleverandører. Jeg klagde, selvfølgelig, men fikk beskjed om at dette var min egen feil siden jeg ikke hadde svart når pizzabudet ringte. Bestiller ikke noe fra dem mer, nei. Vi spiste ost og kjeks. Det var greit.

To gamle damer på tur – fjerde ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Værmeldingen lovet ikke godt, så vi hadde bestemt oss for innendørs sysler for det meste. Da vi kom ut, hadde det ikke begynt å regne, men det blåste så vi var redd for å bli blåst på havet. Planen var Fort St. Elmo og krigsmuseet der, men da vi kom til billettluka sa han som satt der at deler av museet er stengt, fordi du må passere utendørs fra en avdeling til den neste, og det er ikke forsvarlig i dette været. St Elmo ligger jo helt ute på spissen av halvøya, så muligheten for å blåse på havet var nok helt reell. Han rådde oss til å vente til en annen dag, om ikke dette var siste dagen vi var her. Det var det jo ikke. Så dette er blitt en gudelig dag. Først besøkte vi dominikanerkirken, som nå ser ut til stort sett å fungere som museum. Der var det mye fint, ikke minst mange imponerende kniplinger.

Deretter var vi sultne, og sjekka google maps for et bra spisested i nærheten. Den anbefalte en pizzarestaurant, så vi begav oss dit, men de hadde kun uteservering, som var stengt i dag pga risiko for å blåse på havet – kun takeaway tilgjengelig. Så da ble det kinesisk. Nydelige nudler i et ganske nødtørftig lokale.

Mette og vel belåtne begav vi oss til neste, gudelige sted. St Catharinas kloster, som delvis er åpent for allmennheten. Ganske spesielt.

På vegen hjem begynte det å høljregne, så vi var ganske blaute til tross for adekvat regntøy. En siesta i leiligheten, og det klarnet betydelig opp. Jeg gikk en tur på butikken, og vi har nå hatt en rolig kveld med kveldsmat i huset (kan ikke spise 7 retters middag hver dag…), og knipling på spisebordet.

Ser det er dårlig vær hjemme. Vi håper på bedre vær i morgen og har mange planer fortsatt. Dette er et fascinerende sted,.

To gamle damer på tur – tredje feriedag

Publisert av
2

Om noen savnet blogginnlegg i går, så har det sin naturlige forklaring. Vi avsluttet gårsdagen med 7 retters middag med tilhørende vin, så vi var en smule susete da vi kom hjem, men mer om det siden.

Gårsdagen var stort sett viet ridderne som hersket over øya i flere hundre år. Først så vi kirken deres, som opprinnelig var bygd som et ganske upretensiøst og lite utsmykket gudshus, men etter hvert som barokken tok av og de adelige og i mange tilfeller rike, ridderne konkurrerte om å donere kostelig utsmykking til kirken, ble det mer og mer gull og glitter. Kirkens mest berømte attraksjon er Caravaggios maleri av halshuggingen av Johannes døperen. Forferdelig motiv, men imponerende maleri. Kirken har også et krusifiks malt av Caravaggio. Han var for øvrig en kranglefant som opprinnelig holdt til i Roma, men måtte flykte etter å ha drept en mann i et slagsmål. Han oppholdt seg deretter i Napoli, på Sicilia og på Malta. På Malta ble han tatt opp i ridderordenen, men ble kastet ut igjen etter et nytt slagsmål, hvor han hadde påført en av de mer prominente ridderne en alvorlig skade. Han ble ikke så gammel, og døde under uklare omstendigheter. Det er mye man ikke vet om Caravaggio, mange mener han var homofil og at det forklarer problemene han hadde. Det var sikkert ikke greit å være homofil i de dager (heller), men det finnes vel intet grunnlag for å hevde at homofile er mer kranglete og voldelige enn andre, eller at de har større kunstneriske evner. Så vi får vel bare avfinne oss med at ingen vet noe sikkert verken om hans seksualitet eller hvorfor han var så hissig og kranglete. Det viktigste han etterlot seg var vel sin kunst.

Jeg tok ikke så mange bilder inne i kirken, regner med man kan søke opp dette på nett, gjort av bedre fotografer enn meg, men her er Caravaggios krusifiks

Deretter var det kaffe i sola, før vi begav oss i retning stormesterens palass. Rett ved siden av lå en uterestaurant med bord i sola, hvor vi gikk for en ganske lett lunsj, med tanke på kveldens planer. Stormesterens palass brukes fortsatt til dels til offisielle begivenheter, og var et imponerende og interessant bygg.

Så var det tid for en liten kniplesiesta før kveldens middag på Legligin. Denne restaurantet figurerer i Michelinguiden, og ligger rett oppi gata her. De har ingen meny, de serverer det som ser godt ut på markedet hver dag – fem retter til lunsj, sju til middag, og om du vil kan du få en tilpasset vinmeny med kun lokale viner. Dette var en opplevelse. Nydelig mat, nydelig vin, men det ble jo mange glass – og de skjenket generøst. Vi fant vegen hjem likevel.

Først var det meze, litt ymse småretter, pølse, ost tapenade og noe mer vi ikke oppfattet. Veldig godt. Deretter Aljotta, – maltesist fiskesuppe. Mer fisk . Brasme og blekksprut, med en frisk kålsalat. Neste rett oppfattet vi ikke beskrivelsen av, men det var i alle fall aubergine, gratinert på et vis. Jeg likte den, Solveig kunne styre seg. Så kom det pasta med kylling og til slutt kanin. Aldeles nydelig, vi spiste jo kanin i går og. Til dessert kunne vi velge mellom creme brulee og en lokal dessert. Vi gikk for den lokale, men angret litt på det. Minte meg mest om engelsk julepudding, og det er jeg ikke glad i. Men nå har vi da prøvd det også. Litt av en opplevelse.

To gamle damer på tur – andre feriedag

Publisert av
Svar

Vi hadde bestilt «Food tour» og fant etter litt surring guiden og resten av følget utenfor parlamentet. Første stopp var bussholdeplassen, hvor vi fikk smake på pastizzi (bedre enn den jeg varma opp i mikroen i går) – som er tradisjonell maltesisk fast food. Med Ricotta, ertepure eller kylling.

Deretter videre til ny bod på busstasjonen for noe bakverk med fiken. Altfor tørt og altfor søtt etter min smak, jeg ga det til duene. De likte det.

Men vi fikk en interessant innføring i de mange forskjellige impulser som har preget maktesisk mat opp gjennom århundrene og en interessant spasertur gjennom byen. Ftira var godt, men ellers var jeg egentlig ikke veldig imponert over maten. Kaffen var mildt sagt grusom. De andre på gruppa var fra Canada og Australia, hyggelige folk, de vi rakk å prate med.

Turen tok tre timer, så to gamle damer var litt slitne etter det. Vi gikk hjem og viet oss til håndarbeid, ikke minst tok vi fram knipleputene.

Lurer på om jeg har en ferdig klipt dåpslue hjemme som bare mangler kniplinger, og jeg har jo et nytt barnebarn på vei. Mulig foreldrene har tenkt å la stakkaren forbli hedning, men fin lue er jo ikke feil for det. Merker at jeg er litt rusten på kniplinger, men det har jeg jo nå alle muligheter til å gjøre noe med. Sockerudd med spindel er en fin knipling som jeg har brukt på mange dåpsluer.

Jeg hadde allerede på forhånd sett meg ut to restauranter i nabolaget – Leglegin og Gambit. I kveld oppsøkte vi Gambit, og spiste aldeles nydelig pasta med langttidstilberedt kanin. Det var kjempegodt. Restauranten var original og koselig og betjeningen super. We´ll be back.

To gamle damer på tur – første ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Vi sov lenge, det hadde vi fortjent. Frokost i leiligheten, deretter ingen planer. Vi gikk ut på måfå og været var i utgangspunktet fint. Vi nådde til slutt fort St Elmo, som er stengt på tirsdager, selv om vi hørte salutten. Men rett ved siden av var The Malta Experience og også inkludert the Sacred Infirmary, begge deler noe jeg hadde sett på som interessant på forhånd. Begge deler var fantastisk. Filmen var Maltas historie i et nøtteskall – presentert på en lettfattelig måte på ørten språk, selv om norsk mangla. Tror Solveig klarte seg fint med svensk. Før dette tok vi en iskaffe på nærliggende kafe, hvor Solveig tok bilde av en due som hadde hakka hull i en brødskive som nå hang rundt halsen på den. Jeg har ikke klart å formatere bildet på noen bra måte, men kanskje det kommer etter hvert. Dua er på det siste bildet, og det er lagt inn i full oppløsning, så du kan zoome inn på dua så du ser brødskiva. Den klarte å hakke på den fortsatt, så håper den ikke får vondt av den.

Deretter ble vi med en fantastisk guide for å se på dette gamle sykehuset. Fantastisk sted, en god innføring fra en kunnskapsrik guide.

Deretter gikk vi for noe mat, kylling til meg, blekksprut til Solveig. God mat, men servicen var ikke imponerende. Kveldsmaten tok vi hjemme. Vi har hatt en rolig kveld med vin og skravling. Gamle damer klarer bare så mange inntrykk på en dag.

I morgen skal vi på Food Tour og må pelle oss opp tidligere enn i dag. Alle bildene er klikkbare til full størrelse

To gamle damer på tur – lang reisedag

Publisert av
Svar

Tog fra Moelv halv ti er jo forsåvidt ganske gudelig, takk til Roger som kjørte bilen min hjem Det gikk fint til Eidsvoll, der fikk toget tekniske problemer, en dør sto fast og ville ikke lukke seg, det ble litt frøsint. Solveig ergra seg over kaffen, maskinen var nok tim for melk. Jeg hadde fått kaffe allerede, så samma for meg da. Toget kom videre i løpet av få minutter, så vi var ikke mange minuttene for seine til Gardermoen. Innsjekking gikk også greit, det var ikke lang kø i sikkerhetssjekken, men sekken min måtte gjennomlyses 4 ganger, uvisst av hvilken grunn. Hadde ikke noe skummelt oppi der.

Men så var det rett til loungen hvor vi kosa oss med mat og kniplevin.

flyet var 40 minutter forsinket, så vi var bekymret for problemer med forbindelsen videre, og for om bagasjen kom sammen med oss. Vi småduppet begge på veien til Zürich, men våkna ettertrykkelig da innflygingen var preget av vind, turbulens og en ettertrykkelig landing.

Vi fikk snau tid, så rakk ikke restauranten vi hadde sett oss ut, spiste dyr og stusslig toast, men kom oss på flyet til Malta. Duppa videre med økende kink i nakken i vonde flyseter, men flyturen gikk knirkefritt og det var spektakulær utsikt både over Zürich som vi forlot, 0g Malta de vi nærma oss Flott fullmåne. Men duskregn da vi landa, det gjorde ikke noe, temperaturen var jo noe helt annet enn hjemme. Vi kom fram til en typisk maltesisk bygård med sladreveranda i annen etasje. Leiligheten var forsåvidt fin, men ikke rengjort eller redd opp etter forrige gjester. Vi sendte klager til alle vi kunne komme på, og det hjalp. Det viser seg å være et par som bor i etasjen under som har ansvar for renhold og rydding av denne leiligheten. De kom med bøtter og kluter, en flaske vin og masse unnskyldninger – det var neppe deres feil, de hadde ikke fått beskjed om at vi skulle komme. Men de vaska og fiksa mens vi var ute og kjøpte mat, så nå er det fint her. Vi har hatt en rolig kveld med mat fra butikken vi gikk til, snacks og kniplevin. Ingen større planer i morgen heller, men vi får satse på en rusletur i byen og noe god mat. Vi gikk forbi Leglegin på veien til butikken….

Nyttårsbetraktning

Publisert av
Svar

Har vært ganske dårlig til å blogge i år, Må ta meg sammen på det, og nå har jeg ingen unnskyldning lenger. Er offisielt pensjonist og kan gjøre som jeg vil -. hele dagen, hver dag.

Det har ikke riktig trengt inn ennå. Foreløpig har jeg juleferie, noen dager fri før selve jula har jeg pleid å ta, for å få alle forberedelsene i boks. Jeg er tross alt innehaver av familiens festlokale. Litt lenger enn jeg pleier, så juleforberedelsene var mindre stress enn vanlig. Sluttet på sykehjemmet fra 1. desember, i praksisen 15. desember. Selv om det gjensto rydding og administrasjonsarbeid som jeg har tatt dann og vann når det passet. På dette stadiet har jeg tenkt på hvordan jeg skal få tatt vare på all resterende julemat, jeg må jo på jobb i overimorra. Det må jeg ikke. Så jeg får prøve å la minst mulig gå i søpla.

Julekvelden forløp tradisjonelt, kun gamlinger her – ribbe og pølse og surkål. Bilder og video fra barn og barnebarn som feirer hjemme hos seg selv.

Første juledag kom så godt som hele hurven hit – det setter jeg veldig stor pris på. Folk så ut til å kose seg, voksne pratet sammen, de to yngste fetterne fant tonen så det suste, etter at Anton hadde tødd opp litt. Dette er også et hus hvor det går an å løpe en runde – stas for barn – dagligstue-kjøkken-storstue – rundt og rundt. Litt slitsomt for den som prøver å bære fat ut og inn, men fint at ungene har det moro da.

Men vi var bekymret for kattene. De pleier å være ganske så sosiale og nysgjerrige, men de var ikke å se hele dagen og kvelden. Neste dag var de fortsatt ikke å se. Mannfolket og Kjersti gikk flere runder i nabolaget for å se etter dem. Da jeg stod opp dagen etter tenkte jeg å legge en etterlysning på facebook – men tenkte jeg får nå først sjekke grundig her i huset. Da jeg åpna døra til minste soverommet, spratt de ut. Ikke hadde de hylt og krafsa på døra – så ingen kunne drømme om at de var der. Har sikker snorka seg gjennom hele selskapet. Var sultne da.

Nå har det vært kalkunmiddag hos bestemor – tradisjonen tro, men hun lager jo ikke mat selv lenger, så jeg har vært der og ordna kalkunfileten. Min fader var forkjølt og ble hjemme, ville ikke smitte noen. Får se om ham i morgen, han er tross alt snart 95.

Men tilbake til bloggen og det lille jeg har skrevet i år. Eller for all del ble vi også omskrevet – før vi dro på årets tur:

https://www.h-a.no/roger-lar-kona-planlegge-den-omfattende-turen-hadde-jeg-skulle-planlagt-hadde-vi-nok-havna-i-snertingdalen/f/5-139-1434408

I april dro vi til Winchester – ikke på interrail denne gangen, men satsa likevel på mye tog. Om du vil kan du lese om turen vår er – bla framover øverst til høyre.

På tur igjen

Mossa og jeg rakk også en tur på hytta.

I september var jeg på Fæbrikstad (takk til Eirin), og vi byttet ut kjøleskapet. Det skal sies at vi har gjort en del oppgradering i heimen, uten at det har blitt blogga så mye om. Slipt og lakket trappa (eller fått en fagmann til å gjøre det) – det ble fint. Nytt aggregat på kjølerommet, med en del komplikasjoner, og jeg skylder fortsatt en busserull. Vi har også byttet ut alle lysrørene i dagligstua og nede i hallen med moderne og mindre helseskadelige og miljøskadelige rør. Det ble bra. Men vi venter med å bytte ut rørene i storstua, da dette ble dyrt, og der funker foreløpig alle. Pelletsovnen er også byttet ut – langt om lenge. Vi ventet vel det meste av fjoråret på den, men nå holder den varmen i oss langt mer effektivt enn den gamle, så det er vi glade for.

Vi har opprettholdt pandemivanen med kohortmiddag for de eldste i familien og naboen – de bor alle alene og setter pris på både maten og selskapet, tror jeg. Vi vil jo ha mat uansett, så det er en hyggelig tradisjon.

Ser fram til pensjonisttilværelsen med blandede følelser. Kommer til å savne mine særdeles trivelige kolleger – men håper å kunne stikke innom… Ser fram til å tilbringe store deler av januar på Malta og bare kose meg – og så får vi ta det derfra.

Godt nyttår, folkens!