Pilegrimsleden dag 21

Publisert av
Svar

Våknet på min staselige rom på Orkla gjestebolig og hadde tenkt å ha en rolig dag på Løkken Verk og se gruvene museet og deretter ta tamshavnbanen til Svorkmo Neste dag. Hadde Google av denne banen og fant ut at den går på tirsdag torsdag og lørdag i sommersesongen.

Jeg sov derfor ganske lenge,rusla opp i 10:30 tiden i håp om å spore opp noe frokost. På en plass som denne kunne man forvente livrekledde tjenere og Mr Carson sto i strand i vakt i bakgrunnen. Men her var det tomt. På et kontor innerst inne fant jeg to hyggelige damer som vartet opp med frokost og nystekte vafler. Gikk deretter en tur ut for å få et overblikk over stedet her finnes en matbutikk en sportsbutikk en frisørsalong og et gatekjøkken det er det. Jeg spiste kyllingsnadder fra gatekjøkkenet i går. Det var spiselig men heller ikke mer, jeg hadde derfor håpet at bergmannskroa var åpen i dag men det var den ikke. Det skulle vise seg at dette var ikke den eneste strek i regningen av denne dagen museet var åpent så jeg gikk dit og forhørte meg om Tamsahavnbanen. Damen i resepsjonen sa at Nei den sluttet å gå denne uka heretter er det bare charter turer. Hun så nok at det ble ganske lang i Maska og sa etter en stund at det er en tur i ettermiddag 4:15 hvis jeg kunne være noe. Jeg sa at det måtte jeg tenke litt på og gikk derfor for å se på museet så lenge. Jeg var nok litt distrahert og fikk ikke med meg alle museets herligheter, men det var en interessant framstilling av bergverksdriften fra 1600-tallet og fram til den ble nedlagt for noen år siden. Mitt problem var at jeg hadde tenkt Neste dag å ta denne banen fram til Svorkmo og gå derfra til Skaun. Det er en distanse på 32 km noe jeg tenker kan bli litt langt for meg å tilbakelegge til fots på en dag. Det syntes ganske klart at jeg måtte finne en overnatting i mellom der. Og det kunne ikke være langt fra Svorkmo siden toget gikk kvart over fire og jeg da ikke ville kunne starte med å gå før cirka kvart på fem. Lösningen ble Gumdal gård hvor det heldigvis var plass til meg. Gruvene var heller ikke åpne for allmennheten i dag, Så det blir et nokså amputert besøk på Løkken Verk i forhold til det som var planlagt. Jeg snakket med de to hyggelige Damene som ikke hadde noe imot verken å la meg ha bagasjen på rommet frem til jeg skulle dra eller avbestille neste dags overnatting. Gikk på butikken for å proviantere litt siden det ikke var noe mat å få på Gumdal gård og kjøpte nye slippers til erstatningen for de la igjen på Ner- Grefstad tidligere.

Togturen var kort men morsom. Det tok cirka et kvarter fra Løkken Verk til Svorkmo. Jeg hadde selskap på toget av en busslast med tyskere. Billett på tredje klasse hvor det var harde tre benker, innerst i Toget var det en liten kupé med første klasse med polstreder plysjseter og mahognibord.

På Svorkmo stasjon gikk jeg først litt feil, men kom snart på rett vei. Bratt bakke på asfalt helt vei er ikke det beste for mine føtter men det var heldigvis ikke langt å gå til gumdal gård Her fikk jeg i sannhet oppleve kontrastene ved å være på pilegrimsferd. Gårsdagens overnatting var utrolig Herskapelig, Her lukter det fjøs og jeg ble innkvartert på et lite stabbur sammen med fire tyskere. Det var et trangt men koselig. Spiste medbrakt Fjordland og drakk medbrakt øl. Senga var av den primitive typen, til skumplastmadrass på trebenk. Minner om hytta.

Litt fra huset.

Djevelen,i svovel

Pilegrimsleden dag 20

Publisert av
Svar

 

Den 20 dagen startet ganske rolig. Den startet med iskaffe og kanelboller i den koselige stua på ner-Grefstad. Grunnen til dette var at jeg hadde bestemt meg for å gå i kirken en pilegrim kan jo ikke være bekjent av å ikke ha vært på en eneste gudstjeneste i løpet av hele turen. Gudstjenesten begynte først klokka 1:00 da presten organisten sikkert hadde flere kirker å betjene. I kirken ble lille Johannes døpt, en sjarmør som smilte til alle som var til stede. Alle kvinnene i slekta bar en for meg ukjent bunad som var svært vakker. Jeg spurte den eldste av damene hva det var – og hun svarte Meldalsbunad.

Dagens tema var tilgivelse et ganske vanskelig tema. Jeg synes kanskje prostens preken var mer enn redegjørelse enn egentlig til å bli veldig klok av. Den ga meg i hvert fall en del av grunne over på vandringen mot Nidaros og det kom kanskje ganske godt med for det var ikke mye spektakulært å se på det var en fin sti å vandre på men stort sett kratskog på begge sider som man så ikke veldig mye. På kartet så det ut som om leden stort sett

 

gikk langs bilveien så jeg grudde meg forferdelig til 10 km på hard asfalt. Føttene mine liker ikke det. Det viste seg heldigvis ikke å holde stikk, heter du har gått et stykke på asfalten gikk jeg gjennom Meldal bygdemuseum som er et utendørsmuseum Adam og gun bare ganske mye mindre. Det var ikke åpent fordi det var såpass seint på dagen. På vei inn i skogen møtte jeg mannen som kjente meg igjen fra kirka han var på stolpejakt. Det var hyggelig å prate og jeg prøvde å svare høflig og hyggelig men til slutt så sa han noe av poenget med pilegrimsvandring er vel å meditasjon og ettertanke så det blir vel glad når du blir kvitt en skravlete finnmarking han skulle nå uansett en annen vei

Det var greit å finne fram de siste to tre kilometerne gikk jo riktig nok på asfaltert gang og sykkelsti langs bilveien.

 

Overnatter på Orkla Gjestehus, Dette er tidligere orklaas hovedkvarter bygd tidlig på 1900-tallet og brukt til representasjon det har også hatt en periode som hotell Nå brukes det fortsatt stort sett til representasjon og konferanser men de har også litt overnatting. Huset er gedigent. De har en kunstsamling uten like, og rommene og møblene er helt utrolige. Ingen tvil om at det har vært penger i dette her. Tanken var å overnatte to netter for å se museet og gruvene å ta tamshavnbanen men her kommer en strek i regninga mer om det Neste dag.

Pilegrimsleden dag 19

Publisert av
Svar

 

Startet fra ry den 19 dagen. Det var blitt ganske kjølig og Været var grått. Dusj og bad var i et annet hus så jeg nøyde meg med en liten kattevask før jeg la i vei. Det var mye vandring på landevei denne dagen men heldigvis grusvei for det meste. Det var noen fine skogsstier også, men lite å se av kulturhistorisk interesse som jeg oppdaget i alle fall.

Jeg hadde nok surret litt og hadde planlagt en ganske kort etappe denne dagen. Det var noe forvirring med bestillingen Jeg trodde jeg skulle overnatte på søagardol men da jeg kom i nærheten av denne plassen skjønte jeg at dette var feil. Den plassen Jeg hadde tenkt å sove på var sørgrefstad og der hadde jeg ikke bestilt. Det var dessuten dobbelt så langt å gå. En telefon ordna saken, Jeg fikk rom i Herberget. Hvor du nå enn var faktisk Hadde bestilt klarte ikke å oppdage men

 

jeg fikk da i det minste av bestilt. De som sendte meg bekreftelse på bestillingen hadde ikke undertegnet den eller gitt noen referanse til Hvilket sted Det dreide seg om. Selv om det var dobbelt så langt ble det ikke mer enn 18 km i dag og det var veldig fint vei å gå for det meste det regnet litt første halvdel av etappen men de siste ni kilometerne var fint selv om det blåste litt punktum her på Meldal har jeg hatt det riktig fint sovet godt i et nydelig værelse og de som driver stedet er veldig hyggelige.

Pilegrimsleden dag 18

Publisert av
Svar

 

Våknet allerede i 6 tiden fordi jeg hadde lagt meg ganske tidlig i dagen før. Det var derfor godt klar for egg og bacon da frokosten åpnes klokken 7:00. Frokosten var god . Deretter gikk jeg en prøvetur ned på butikken for å kjøpe forsyninger til turen og ikke minst mer gnagsårplaster. Dessverre hadde det gnagsåret som skyldes for mye asfalt blusset opp igjen en smule. Berkåk ligger et stykke unna Pilegrimsleden så det var en ganske lang og seig Bakke oppover på asfalt før kom fram til stedet jeg skulle sove i går kveld. Gnagsåret var såpass merkbart at det fristet ikke å trave ned igjen selv om det ville være nedoverbakke. Jeg startet derfor dagens vandring med en taxi tur. Det var like vel langt nok å gå langs Orkdalsveien for Pilgrimsleden tok av oppover i høyden.

En annen bekymring var været. Det var

 

meldt en god del regn, likevel så det ganske lovende ut med bare et lett skydekke på morgenkvisten. Jeg la derfor i vei med friskt mot. Da leden endelig tok av fra asfalten gifte oppover den bratteste og mest slitsomme bakken Jeg tror det har gått hittil. Kanskje fordi jeg ikke var helt forberedt men den kjentes nesten verre ut en hardbakken på Dovre. Heldigvis begynte det ikke å regne før jeg var på toppen. Men da startet det. Jeg hadde vett til å feste regntrekket på sekkken, men var såpass svett og varm at Jeg droppet å ta på meg regnkap eller skalljakke. Da ble jeg naturligvis gjennomvåt og det var ikke stort annet  å gjøre enn å peise på utsiktspunktet på osphaugen fristet ikke.

Endelig kommer jeg fram til Voll og søkte ly i Joker butikken. Der var de riktig så snille og greie og lot meg få skifte på pauserommet og ga meg til og med kaffe.

 

Til takk for det klarte jeg å hekte fast sekken min og rev ned et helt stativ med sysaker med dunder og brak. Pinlig.

Kjøpte mat og drikke med tanke på at det ikke ville være matservering der jeg skulle overnatte om kvelden. Tenker De var ganske glade Da jeg gikk.

Deretter kikket jeg på gamle Bua som er en restaurert gammel butikk som har eksistert på denne plassen i rundt hundre år eller muligens mer. Fortsatte videre til kirken som hvor jeg fikk en interessant omvisning av en kunnskapsrik ung mann som jobbet som sommerguide. Kirken er fra 1600-tallet og ble reist etter to tidligere stavkirker som lå henholdsvis Sør og Nord for den nåværende kirken. Det er bevart en del gjenstander fra de gamle kirkene ikke minst et krusifiks som henger over korporten og dåpsfatet som var ganske vakkert og interessant. Mange av bildene

 

er fra kirken.

Det var meldt noe bedre vær men utrygt for likevel noen regnskurer Utover dagen. Nå var det seks kilometer igjen til overnattingsstedet og 101 km igjen til Nidaros. Det kommer greit fram til ryggen og jeg har fått ett lite pilgrims hus for meg selv å sove i. Det er uten innlagt vann og det er en ganske lang springmarsj over en våt plen for å komme seg på bad eller toalett. De leier ut til laksefiskere og pilegrimer her og jeg tror de danske laksefiskerne som bor her har mer luksuriøs overnatting men de betaler sikkert mer også. Pressen ligger særdeles vakkert til med fantastisk utsikt og gården i seg selv er ganske sjarmerende.

Pilegrimsleden dag 17

Publisert av
Svar

.

 

Det startet med en ganske regnfull morgen på oppdalsporten. Drøyde derfor litt med å legge i vei til tross for at jeg hadde planlagt en ganske lang etappe til meg å være denne dagen.

Leden gikk svært mye på asfalt denne dagen selv om det var spektakulær utsikt over dalen og omkringliggende fjell det meste av veien. Det var også noen koselige rasteplasser. På grunn av all asfalten blusset det ene gnagsåret opp igjen Dessverre så jeg har måttet finne igjen gnagsåreplasteret. Det var heller ikke særlig mye å se på av kirker eller kulturelle ting på denne etappen det jeg klarte å finne i alle fall. Så for en gangs skyld gikk jeg med lydbok på øret det meste av veien.

Nå er det både regn de neste dagene og det ser ut til at det blir en lang etappe på meg i dag også. Vi får se hva det blir til

 

kanskje Jeg jukser med taxi noen av de kilometerne som går på asfalt i dag også for å unngå at gnagsåret blir enda verre nå lukter det frokost her så det blir en tidlig start i hvert fall

Pilegrimsleden dag 16

Publisert av
Svar

 

Da var det tid for å legge ut på resten av pilegrimsvandringen. Jeg måtte jo avbryte sist før jeg kom så langt som til Kongsvoll Så det er et stykke over Dovre jeg ikke har gått. Det kan kanskje bli en annen gang.

Jeg startet med å ta toget til Oppdal det Toget var samlet svindyrt og jeg har aldri betalt så mye for en honnørbillett over 800 kroner. Det kaller jeg togrøveri.

. På Lillehammer gikk brannalarmen på stasjonen så det var litt forvirring en stund Men det var heldigvis ikke noe dramatisk.

Vel framme på Oppdal spiser min medbrakte mat før jeg gikk en tur på butikken for å få tak i en ladekabel som jeg hadde tatt med feil type av. Jeg ble så opptatt av dette at jeg dessverre glemte å kjøpe vannflaske Det var veldig dumt.

Pilegrimsleden gikk først på asfalt opp en ganske seig bakke, men etter en stund like inn på en idyllisk kjerreveg/skogsti som

 

betegner det nok het eldste Kongeveien.

Været blir etter hvert riktig fint og det var flott utsikt over landskapet langs det meste av veien. Heldigvis slapp jeg unna de fleste av vondtene som plaget meg sist ingen antydning til gnagsår heller ikke vondt i hoftene men jeg ble sliten i beina. Oppdalsporten hotell i sikte her har jeg fått god mat og fint rom.

En strek Regningen er at overnattingsstedet hadde planlagt til i morgen Var fullt så det blir nødt til å gå ganske mye lenger enn det jeg hadde tenkt de får håpe beina holder God natt For nå

Gammel dame, nye eventyr 3

Publisert av
Svar

Halvveis i vikariatet. Fri i helga. I går tenkte jeg å gå en sopptur, og kikka på facebooksiden til lokal sopp- og nyttevekstforening. Reiste til ett av de stedene de pleier å ha soppturer og soppkurs, men fant verken skog eller sopp. Må ha misforstått. Men jeg fikk da gått en tur.

I dag har jeg hatt mer hell med meg. Kjørte til Avaldsnes, og besøkte historiesenteret og vikinggården. Nydelig vær, og det var en kjempefin tur ut til vikinggården. Historiesenteret var litt vel Disney etter mine begreper, men hver sin smak, sa vintapperen. Han drakk mens de andre sloss.

Vikinggården var opprinnelig et vitenskapelig prosjekt, men er nå blitt en turistattraksjon. Det var interessant å se, og heldigvis rakk jeg det akkurat før det kom to busslaster med utenlandske turister.

Dessverre var kirken stengt, og det var heller ikke mulig å se ruinene av kongeborgen, den har fått et midlertidig vernebygg, og så omtrent ut som domkirkeruinen på Hamar gjorde i årevis.

Den skakke steinen til høyre er fra førkristen tid, men kalles ikke desto mindre Jomfru Marias synål. Det påstås at når den berører kirkeveggen, blir det dommedag. Angivelig hakket de tidlige prestene av litt av tuppen fra tid til annen i håp om å forhindre dette.

Gammel dame, nye eventyr 2

Publisert av
Svar

Jeg har det fint i Haugesund. Leiligheten er gedigen – på linje med den vi hadde i Tallinn under pandemien. Ikke like kjempediger stue, men mye bedre kjøkken. Jeg har så langt klart å komme meg til jobb på diverse sykehjem. Takk til GPS og lite trafikk på vegene – ferietid. Bare trivelige folk jeg har møtt, og arbeidsoppgavene er ikke avskrekkende. Var litt bekymret fordi jeg hadde fått beskjed om at denne jobben også innbefattet en KAD-avdeling, noe jeg har lite erfaring med – men det viste seg å ikke være tilfelle. Det er kun snakk om demensavdelinger og vanlige sykehjemsavdelinger med variert klientell. Datasystemet har vært kranglete, men det er jo ingen sensasjon – men etter litt styr og stress, først og fremst for de ansvarlige sykepleierne, ser det nå ut til å funke. Jeg har fått tilgang til det jeg trenger for å kunne gjøre det jeg skal.

Det regna da jeg dro på jobb i dag, men da jeg var ferdig, klarna det opp – så jeg har gått Kyststien – eller Kvalerunden – både fordi folk sier det er en fin tur, og i håp om å opprettholde litt vandreform så jeg ikke får en ny runde med vondter når jeg igjen starter på pilegrimstur. Kvalerunden er 5.1 km, men jeg gikk nok 2-3 til fordi jeg tok en bytur mens jeg var i farta. Uten sekk, da, og det er jo ikke i nærheten av en pilegrimsetappe, men jeg hadde jo ikke hele dagen heller.

Turen gikk forbi Haraldshaugen – hvor det står et stort, nasjonalt minnesmerke over Harald Hårfagre. Snorre ble i sin tid vist denne plassen som stedet han er gravlagt. Historikerne er i tvil om dette stemmer, men det er nå et gedigent monument. Rett ved siden av står et steinkors – reist i tidlig kristentid. Ett av de eldste som er bevart utenfor Storbritannia. Det knakk en gang på attenhundretallet – og ble reparert – som man tydelig kan se i dag. Men gammalt er det.

Gammel dame, nye eventyr

Publisert av
2

Har tatt på meg sommerjobb for første gang siden studietida. 2 uker som sykehjemslege i Haugesund. Aldri vært i Haugesund, så det skal bli spennende. Nå er jeg her, etter to dager på veien. Orka ikke kjøre hele strekningen i en smell, særlig ikke i denne varmen.. Kjørte først til Fossli Hotell, som jeg ikke ante hadde en spektakulær beliggenhet rett ovenfor Vøringsfossen. Det var en fin tur, og et staselig hotell. Ganske så retro, litt slitt, men god mat og kudos til dem for å holde på stilen.

I dag kjørte jeg resten av veien. Det var til dels litt skummelt – bratt og svingete, smale veier og mye veiarbeid, så det tok sin tid. Mye gærne turister med digre bobiler på veien. Men jeg kom da fram, selv om jeg tror GPSen hadde et lite heteslag på slutten. Men får ta det som et sightseeing i omegnen. Leiligheten er gedigen, DIGER, svært godt utstyrt og ligger sentralt og med utsikt til havna. Så her skal jeg nok overleve 2 uker. Bredbåndet funker dårlig da, så det blir nok dyr mobilregning på meg. Skal høre med husverten etterhvert om det er noe å gjøre med dette. I morgen må jeg faktisk stå opp og komme meg på jobb. En stund siden sist.

Pilegrimsleden. Litt om utstyr.

Publisert av
Svar

Da jeg bestemte meg for å gå for denne ville ideen (helt dust i følge min far), bestemte jeg meg også for at det i alle fall ikke skulle stå på utstyret. Så her kommer en liten gjennomgang. For meg selv – skal prøve å gå den biten jeg ikke fikk med meg i denne omgangen seinere, og kanskje det kan interessere andre som vurderer å legge ut på vandring.

Det første jeg kjøpte var et sett med gåstaver. Ekspeditøren på lokal sportsbutikk var litt tvilende til at jeg trengte det, men jeg hadde vært på sopptur i ulendt terreng, og merket hvor mye et ekstra balansepunkt kan bety når terrenget er ugreit. Og siden de letteste og dyreste og mest regulerbare stavene var på tilbud til samme pris som de billigste, kjøpte jeg dem. Det er jeg glad for.

Deretter hadde jeg særdeles god hjelp av min gamle skolekompis Tore Skar, som driver den lokale sportsbutikken. Jeg er veldig fornøyd med det utstyret vi landa på. Jeg blir ikke sponsa av Bergans, men har landa på mye av deres greier. Sekken er veldig bra. 60 l , tror jeg. og kan åpnes fra toppen, eller legges ned og åpnes som en koffert. Det tok meg noen dager før jeg fikk justert den ned til så kort som ryggen min faktisk er, men dette er en utrolig behagelig sekk.

Jakke og bukse til å holde været ute. Ingen av delene har fått prøvd seg skikkelig på min tur som har vært velsignet med stort sett strålende vær. Jakka er litt vanntett – men den ene dagen jeg hadde bruk for det, var det såpass varmt at jeg ble like våt om jeg svetta på innsida. Buksa trakk vann som en svamp – men tørka til gjengjeld utrolig fort, så jeg har blitt glad i den. Mange praktiske lommer, ikke minst en stor glidelåslomme hvor jeg har oppbevart betalingskort, mobil og pilegrimspass, inntil jeg i dag klarte å miste mobilen. (for en dust)

Ellers er det ull som gjelder, folkens. Ullsokker, ull- t-skjorte, ullundertøy, og ullgenser. Tynne t-skjorter i ull har vært toppen på denne turen. Selv om de blir gjennomvåte av svette, stinker de ikke. Lette å håndvaske, tørker fort. Gull!

Undertøy i mikrofiber for min del. Lett å vaske, tørker fort. Trusene i bikinifasong var grusomme, grov seg inn både her og der, men KIWI på Kvam hadde mer passende utgave – så da ble det full utskifting til mer rumpevennlig fasong 🙂

Og gode sko. Jeg har gått for goretex, og hadde to uker på å gå dem inn før avreise. Det var for lite, jeg fikk gnagsår. Det ga seg i løpet av en ukes tid, men ta med rikelig gnagsårplaster.