Mossa og jeg hadde en tur til Lillehammer i går, eller rettere sagt til Fåberg. Vi kjørte ned Bælafaret (dårlig veg), og kom til stedet han er født.
Her sitter han foran huset, som nok er en del pusset opp siden han ble født der i 1930, men ikke VELDIG mye forandret.
Det var veldig annerledes enn jeg hadde forestilt meg, jeg har jo aldri vært der før. Trodde det lå helt nede ved Mjøsa/Lågen, nærmest på stranda. Muligens fordi mossa har sagt noe om at han ikke liker lågåsild for det – og poteter – var stort sett det de hadde å spise under krigen. Men de bodde jo ikke her under krigen heller, de flytta til Lysgårdsbakken i 1939.
Vi var også så heldige at vi traff de som eier stedet i dag, og fikk en omvisning både inne og ute, og en oppdatering på historien. Farfar solgte det til noen som het Skaug, deretter overtok nåværende eiers familie, så han hadde også barndomsminner fra stedet om sin far som var gartner og dyrket mye frukt og grønnsaker på stedet. Stabburet og bryggerhuset står fortsatt, fjøset er ombygd, og vannhentevegen forbi bjørka hvor mossa hadde sin barndoms huske er gjengrodd. Bjørka er hogd, men stubben står igjen.
Ikke så mye å blogge om, fra Dresden stort sett transportetapper på ganske fulle tog. Dresden – Hamburg, ganske mange timer. Vi gjorde ikke stort annet i Hamburg enn å tusle til et ganske nødtørftig overnattingssted, valgt først og fremst for umiddelbar nærhet til stasjonen. VI stod opp i purkotten, av flere grunner. For det første ville vi ta et tidlig tog, så vi kunne få en aften i Tivoli – og for det andre for å rekke å spise noe på jernbanestasjonen og proviantere for turen- i følger luringene på Togferie-gruppa på facebook er det lite mat å få på dette toget. Det viste seg å stemme. Kaffe og kakao var eneste tilbud. Så takk til dere som advarte oss. Fullt ble det og, så vi var glade vi hadde reserverte plasser.
I København var været nydelig, vi hadde en rolig aften i Tivoli, og dagen etter en rusletur til Torvehallerne (som ligger rett ved hotellet), hvor mannfolket fikk kjøpt seg gåserilette, og vi fikk litt flere bobler i sola.
Vi hadde snobbet oss med Commodore-lugar på båten. Det synes jeg er verd pengene. Du kan gå ombord før alle andre, får en nydelig frokost inkludert i billetten og bedre plass og kjøleskap på lugaren. Hadde vi enda sluppet ut før alle andre også – makan til kø har jeg aldri opplevd. Glad vi ikke var blant de som hadde 4 timer til å se Oslo på Minicruise – eller skulle rekke noe.
Koselig stund i sola med Kjersti, nå er det blitt vår her hjemme også. Så nå er vi hjemme igjen. Borte bra, men hjemme best? Gleder meg i alle fall til å sove i egen seng.
Så har vi lært noe? Absolutt. Dette var en mer avslappende ferie enn interrail. Selv om man legger inn pauser på flere dager, blir det mye pakking og reising på interrail. Nå hadde vi et fast holdepunkt i 2 uker, og tok dagsturer derfra. Det tror jeg kanskje passer oss minst like bra. Har man først funnet et fint sted – som for eksempel Bratislava – hvor det er mye fint å se og mange muligheter for dagsturer og overnattingsturer, så er det kjempefint. Man trenger ikke pakke hele kofferten, kun det man trenger for 1-2 dager. Vi juksa og fløy til Wien denne gangen, kun en kort busstur derfra til Bratislava. Likevel hadde vi tenkt å komme oss hjem med tog. Det var en til dels frustrerende opplevelse. Etter råd fra erfarne togfolk, gikk vi ikke for interrail denne gangen, men det skulle jeg ønske jeg hadde gjort. Det var et svare strev med å få bestilt billettene, selv om alt ordna seg. Hadde jeg planlagt dette før vi dro, hadde det sikkert gått lettere, men denne gangen var planen å ta hjemturen på sparket. Hadde vi hatt en interrailbillett med 4-5 reisedager, hadde det nok gått greiere. Noe å ta med seg til neste tur, om det blir noen. Men for all del, det gikk helt greit, og særlig hadde vi et fint opphold i Dresden på veien hjem. Værgudene har vært snille med oss, vi har ikke hatt noen uhell, sykdom eller større problemer underveis. Leiligheten i Bratislava var kjempefin, det var koselig å møte min sangerbroder Are som også var i Bratislava på kortur.
Takk for nå, til de som måtte ha fulgt oss på turen. Skriv gjerne en kommentar 🙂
Første etappe på hjemveien var tog fra Bratislava til Dresden. Det skulle vise seg kronglete å bestille på nett, DB sa at det skulle jeg tenkt på for 8 virkedager siden, ÖBB skulle ha dobbel pris pluss 12 EUR i bestillingsgebyr. Gode råd var dyre, bokstavelig talt. Jeg gikk for å gjøre det på gamlemåten, kjøpte billettene på stasjonen i Bratislava, når vi likevel var der dagen før. De skulle bare ha 10 EUR mer enn DBs billigste tilbud, så da ble jeg så fornøyd at jeg gikk for første klasse.
Vi stod tidlig opp, ryddet og rengjorde leiligheten etter beste evne, og forlot Bratislava for denne gangen. Det ble en ganske komfortabel, om enn lang – togtur til Dresden, mye fint å se fra togvinduet og fin restaurantvogn med god mat.
Likevel var jeg ganske sliten da vi kom fram til Intercityhotel Dresden, og gjorde ikke stort annet enn å stupe i seng. Hotellet er fint. Komfortabelt rom, fint bad, kjøleskap til egne ting – og kort vei til stasjonen – rett over gata. Litt mer stil en fjorårets fengsels-chic, tror ikke prisen var mye verre. For andre gang har jeg tilbragt 1. mai i tidligere Øst-Europa. Militærparadenes tid er forbi. Her var det dampskipsparade på elva, konvoi av gamle Trabanter, masse folk ute, marked og tivoli på plassen foran Frauenkirche. Men AfD var ute og demonstrerte. Huff.
Som vanlig gikk vi på orgelandakt i Frauenkirche klokka 12 – få med deg det om du er i Dresden. Sein lunsj på Sophienkellers uteservering, før vi dro til hotellet og skiftet til kveldens operaforestilling.
La Sonnambula av Bellini. Aldri hørt den før. Den ble visstnok til på et tidspunkt da søvngjengeri var på moten som tema for teater og opera. Ingen kjente arier, men flott musikk, og maken til virtuose sangprestasjoner har jeg aldri hørt. Tenoren var endatil hanket inn for anledningen, pga sykdom. Og det var ikke lett å finne noen som hadde denne rollen inne, denne operaen framføres ikke ofte. Det kan jeg skjønne, skal jo litt av noen sangere til. En strålende aften! Selv om vi måtte gå hjem i regnet. Det regnet ikke så hardt, da, og tenmperaturen var behagelig. I dag blir det nok en transportetappe – til Hamburg, hvor vi neppe rekker så mye annet enn å sove. . Nok en gang: klikkbare bilder som kan blas gjennom
Vi har hatt noen ganske rolige dager nå på slutten. Torsdag dro mannfolket til Wien, jeg ble hjemme og gjorde noen husmoderlige sysler i leiligheten, før jeg tok meg en tur til byen og rusla rundt. Som man kan se har folkedrakter noen felles trekk i Europa. HC Andersen står på sokkel på den store plassen foran det gamle operahuset. Platebutikken ga meg nostalgiske minner om den store platesamlingen – stort sett fra Deutsche Grammofon – jeg hadde med hjem fra Dublin. Det var der jeg oppdaget klassisk musikk. Da jeg fikk barn, ble platene brukt som akebrett, jeg var fortvilt, men det nytter jo ikke å kjefte på unger i 1-2 års alder. Nå er heldigvis musikken tilgjengelig over alt, og jeg eier ikke lenger en platespiller.
Kulajda på SAS-hotellet. Helt grei, men kommer ikke opp mot verken Tri Stoleti eller Hotell Pupp – eller min egen, om der er lov å være så ubeskjeden. Klikkbare bilder.
Fredag møtte vi Are til lunsj i byen. Vi gikk til Houdini og spiste nydelig mat – suppa var vakker
I dag har vi vært på en utflukt til Trnava, inspirert av denne reisebloggen. Det var absolutt verd turen. En sjarmerende by, mange vakre kirker. Vi spiste en nydelig frokost på Mystic , og har for første gang oppdaget et ord som er svært forskjellig på tsjekkisk og slovakisk. Frokost. raňajky på slovakisk, SNÍDANĚ på tsjekkisk. Det blir vel omtrent som når vi oppdager at svenskene kaller putevarene sine for örngott, eller når svenskene oppdager at Det norske samlaget ikke driver med porno. Vi fant også synagogekafeen, som absolutt var sjarmerende, men i disse dager med krig i nabolandet, er det grunn til å tenke på hvor det ble av de jødene som brukte denne synagogen til gudshus.
Tirsdag hadde vi billetter til formiddagsforestilling av Maria Stuarda i det nye operahuset her i byen. Det er et fantastisk flott bygg, og det var også en flott forestilling. Fullt var det og – pensjonister og flere skoleklasser i fjortisalderen. Bra de lærer noe om kultur og historie. Selv om denne librettoen nok har tatt seg noen kunstneriske friheter Tror aldri de to dronningene møttes ansikt til ansikt. Maria Stuart hadde vært gift flere ganger før hun tilbrakte 20 år i fangenskap hos Elizabeth, og til slutt ble henrettet for forræderi, hun hadde deltatt i flere konspirasjoner for å styrte Elizabeth og få henne selv innsatt på tronen. Det dreide seg neppe om rivalisering om et eller annet mannfolks gunst slik det til dels framstilles her. Som vi vet, var det likevel Marys sønn som overtok tronen da Elizabeth døde, hun forble ugift og barnløs.
Etter forestillingen hadde vi en fin spasertur langs elvepromenaden, helt til det begynte å regne. I går skulle vi vært på konsert i Filharmoniens konsertsal, men jeg hadde litt feriemage og foretrakk å bli hjemme. Mannfolket dro heller ikke alene, så vi hadde en rolig dag, og en fortrinlig middag på vår lokale restaurant. De holder koken, selv om det ser ut som de driver og river ned huset over hodet på dem.
I dag har mannfolket reist til Wien. Jeg slapper av. I morgen blir vi også i byen lørdag vurderer vi en tur til Ezterhazy-palasset i Ungarn.
Nydelig vær som dere kan se. Jeg hadde den geniale ide at vi kunne spare tid ved å spise frokost på toget, tsjekkisk jernbane har nydelig mat og fine restaurantvogner. MEN – vi hadde billett på Regiojet, et mer kommersielt selskap. Ingen restaurantvogn, men man kunne bestille mat til plassen sin, via en kronglete app. Vi ventet en stiv time på å få dette her – da var vi uansett snart framme.
Dette presterer de å kalle “engelsk frokost”. Plastpakket, åpenbart varmet i mikro og tilberedt for en stund siden. En tørr eggeklyse av ubestemmelig natur, harde og tørre pølser, inntørkede, skrukkete poteter og noe ubestemmelig rødt med klumper i.
Var både sur og sulten da vi kom fram til Brno, men hotellet hadde heldigvis ikke sluttet å servere frokost ennå, så redningen var nær.
Sånn skal det gjøres 🙂 Brno er en sjarmerende by. Mindre enn Praha, men også her er det mye sjarmerende og typisk arkitektur og mye fint å se på. Jeg gikk meg en tur mens mannfolket hadde en rolig formiddag. Klikkbare bilder,
Om kvelden hadde vi billetter til Nabucco i operaen. Flott operahus, og fantastisk forestilling, stilisert i blått og hvitt.
Hotellet var fint, Grand Hotel BRNO; rett overfor jernbanen, så det var svært så praktisk. Gode senger, god frokost og helt grei restaurant.
Neste dag hadde vi skaffet oss billetter til Punkva caves Det var en utrolig opplevelse. Litt kronglete å komme seg dit med offentlig transport, vi gikk for Bolt. Det er noe av det samme som Uber tror jeg. I Tsjekkia kommer det en bil som ser helt privat ut og henter deg. I Slovakia har de grønn lampe på taket, svær logo på bilen og står på samme holdeplasser som vanlige taxier.
Har aldri sett eller opplevd noe lignende, selv om vi hadde klart å komme i en gruppe hvor guidingen kun var på tsjekkisk. .Det gjorde egentlig ikke så mye, man kan jo lese om grottene, både geologi og sagn og eventyr – og man ser jo like godt. Først var det en ganske lang vandring gjennom huleganger med de utroligste formasjoner av stalagmitter og stalaktitter, deretter en båttur på en underjordisk elv. Nydelig fisk fra lokal elv på restauranten mens vi ventet på skyss tilbake. Souvenirbutikken solgte mineraler som er funnet lokalt, så jeg kjøpte en liten gave til døtrene. Denne turen kan virkelig anbefales om du er på disse kanter. Klikkbare bilder. Det var ikke lov å ta bilder under båtturen, man måtte nok være obs og passe huggu, taket var lavt en del steder.
Toget hjem var forsInket, så det ble pizza hentet på vår lokale restaurant (som er forbausende god!) og en tidlig kveld – vi var både slitne og fulle av inntrykk.
Disse dagene har vi holdt oss i byen. I går gjorde vi noe veldig turistbefengt, tok en busstur (med åpent tak) med guiding på ørten språk, og fikk en grundig innføring i Bratislavas historie og et blikk på at byen er større enn gamlebyen. I folketall er den omtrent som Oslo. Etter endt busstur oppsøkte vi vårt gamle stamhotell Marrol´s og fikk en strålende lunsj. Det har ellers vist seg å ikke være helt enkelt å få noe god mat her i byen. Houdini hos Marrol er rubrisert som en av byens beste restauranter, vi har god erfaring derfra fra før, og gikk mette og vel belåtne derfra i går. I dag har saken vært verre. Vi forsøkte først å finne igjen Prasna Basta, hvor vi har spist mye god mat, men den har nok gått dukken under pandemien. Restaurant Hrad oppe ved borgen er også stengt for godt :-(. Vi var sultne til lunsj, og dumpet bare ned et sted det satt en god del folk. Utvilsomt uvitende turister – maten var fullstendig uspiselig. Forsøkte igjen på Papillon, som har gode omtaler på google, men det var tilnærmet like ille. Bestilte pasta carbonara. Klumpete saus og så salt at det gjorde vondt. Orka ikke gå flere steder og trua i meg halvparten, men hvordan står det egentlig til med blodtrykket til folk her i landet hvis de liker mat som er drukna i salt?
Ellers får vi ikke klage for mye. I dag har vi rusla rundt i gamlebyen, yrende folkeliv og markedsstemning og som sagt nydelig vær. Før vi dro hjem, ton vi en pause på uteserveringen til Radisson SAS- der var det mange høylytte dansker og nordmenn – har korfestivalen din startet allerede, Are? Eller var det kanskje andre grunner til at alle disse karene satt her og kosa seg.
Klikkbare bilder. På bildet som er tatt fra Slavin, ser man tre av byens landemerker : borgen, UFO-restauranten og St Magnuskatedralen. Jeg var også innom “byens eldste butikk” i dag, i et lite smug. Kjøpte søte gaver til mossa, og så på deres interessante samling av gamle butikkeffekter.
Terrassen på SAS-hotelletTre av byens mest kjente landemerkerSlavinborgenGod mat på Houdinimoro i gateneGin&tonic på SAS-hotelletskulpturene i Bratislava er noe for seg selvenmannsorkester på sykkel
Turen til Esztergom har vi tatt flør, vi syntes da vi fikk for liten tid. Klok av skade kom vi oss opp i purkotten, og satset på frokost på toget.
Bevertningen er som regel god på tsjekkiske tog, og vi ble ikke skuffet nå heller. Restaurantvogn med hvite duker og rikholdig meny. Vel framme i Sturovo, gikk vi ikke hele vegen inn til sentrum denne gangen, vi pingla ut og tok bussen det siste stykket, Visste ikke helt hvor vi skulle gå av, og kom litt på avveie, men da kan man jo også se interessante ting.
Minnekirkegård over mer enn 5000 soldater fra den røde arme, som falt i annen verdenskrig. Statuen heter “den sørgende mor” Menneskeheten lærer visst aldri.
Noen mer morsomme ting så vi da også, men til slutt kom vi fram til broen over Donau og kunne se målet på den andre siden.
Vi gikk “kattetrappen” opp til høyden, det var en fin tur i nydelig vær, hvor kjørvelen blomstret og duftet hele vegen opp. Men vi ble noe skuffet da vi kom opp. Ganske tørste, men det meste var stengt der oppe, til slutt fant vi da en liten kiosk og fikk kjøpt noe vann. Selve kirken var under grundig oppussing, både innvendig og utvendig, så det meste av statuer og kunst var dekket med presenninger, det var stillaser over alt og ikke adgang til skattkammeret hvor jeg hadde gledet meg til et gjensyn med alle de praktfulle håndarbeidene. Dette kunne jeg sikkert ha funnet ut på forhånd, men det gjorde jeg nå en gang ikke. Vi ruslet nedover til byen igjen, nå på jakt etter mat, og fant en restaurant like inntil borgmuren.
Nydelig apertiff, nydelig kylling med salviesmørsaus.
Resten av dagen tilbrakte vi med å rusle i byen i det nydelige været, og kom hjem som to lett svidde tomater, hadde solkrem i kofferten, men ikke vett til å ta den med. Vi får passe oss bedre heretter. Turen ble avsluttet med øl på jernbanekafeen i Sturovo, da vi bestemte oss for å vente på et direkte tog heller enn å få to togbytter på den relativt korte turen. Dama i billettluka ville ikke selge meg honnørbilletter da jeg ikke hadde slovakisk ID-kort som beviser at jeg er en gammal kjerring. Jeg hadde pass, da – og mente dette var godkjent internasjonal ID – og hvordan mente hun at jeg som utlending skulle kunne være i besittelse av slovakisk ID? Da ble hun svar skyldig, og jeg fikk billettene. Noen folk er jo bare vanskelige. Kunne jo for all del betalt full pris, men sånne folk er irriterende. Jeg hadde ingen sånne problemer i Bratislava, der ble jeg bare spurt hvor gammel jeg var.
Vi brukte litt tid på planlegging i går kveld, og har bestilt både det ene og det andre av musikk og utflukter. Mer om det siden, Men dagen i dag var blank. Været var ikke det – hølja ned. Jeg våknet med feriefornemmelser, og tenkte at det er veldig godt å bare late seg også. Ble i senga med kaffe og sjokolade en god stund.
Leiligheten vi bor i er fin, men har noen vesentlige mangler. For eksempel oppvaskkost, oppvaskhåndkle og propp til oppvaskkummen. Jeg vågde meg derfor ut i høljregnet til shoppingsenteret ved flyplassen. Det var (også) gigantisk. Hva er det med østeuropeere og gigantiske shoppingsentre? De hadde til og med innendørs springvann og et lite tivolitog som kjørte rundt til glede for ungene.
Jeg fant IKEA (hurra!), og følte meg straks som hjemme. Ingen problem å finne det jeg trengte. Hadde klart å sette meg på bussen i feil retning i utgangspunktet, så jeg fikk en skikkelig æresrunde for å komme meg dit, gikk lettere å komme seg hjem. Hvordan klarte vi oss før vi hadde GPS på mobil? Mens jeg var ute og shoppa, satt mannfolket i leiligheten og sultet, så vi fant ut at vi måtte spise lunsj på restaurant MLYN (mølle, på slovakisk), som ligger rett i nærheten og har gode omtaler i følge Google. Men google er ikke alltid oppdatert, restauranten var i ferd med å rives. Men i nabohuset lå Hanoi Garden. Det satt masse folk der – alltid et godt tegn – og vi var sultne, så vi dura inn.
Menyen var på slovakisk. Servitrisen snakket vietnamesisk og sannsynligvis slovakisk – så nå var vi ille ute. Det var bilde av rettene, heldigvis – og jeg har translator-app på mobilen, så vi skjønte da litt. VI gikk for stedets suppe, mannfolket bestilte en hovedrett med reker ( i følge oversetterappen), jeg gikk for restaurantens spesialitet som hovedrett uten å skjønne hva det var, men tenkte det var et trygt valg. Suppa var aldeles nydelig. Luktet julekrydder, minte meg om mitt eget forsøk på å lage Pho for ikke så lenge siden. Nydelig kraft, litt kylling, nudler og svært så friske grønnsaker oppi der. Nam! Min hovedrett var ganske sammensatt . Det var en bit svinekjøtt, antagelig ribbe, en bit kylling, en bit tofu, noe som lignet på en vårrull, men litt annen fasong, friske og syltede grønnsaker og ris med en god saus, noen salte peanøtter ved siden av. Alt var godt, bortsett fra tofuen. Svært så rimelig og etter våre begreper, €7,50 for hovedrettene. Koster jo mer i gamlebyen hvor de har menyer på 4 språk 🙂 Klikkbare bilder hvis du vil se hele. Fortsettelse følger
Nå dovner vi oss i leiligheten, dovne seg skal man også gjøre på ferie. Mulig vi tar en tur til sentrum etterhvert. Koselig å rusle i gamlebyen, og nå titter sola fram. Det er meldt bedre vær i morgen, så vi satser på (klok av skade) å stå opp i purkotten og ta toget til Sturovo.
Eller kanskje egentlig dag 1, siden det ikke ble så mye annet enn logistikk i går. Vi fikk planlagt litt da. Vi bor som nevnt her
Veldig fornøyd med leiligheten. Litt lite spisebord, men holder til to. Så frokosten ble inntatt hjemme etter en ganske god og rolig natt. Utrolig stille og godt her, kun fuglesang og en og annen fjern sirene å høre, til tross for at vi er sentralt i en stor by. Begynner å bli tradisjon å starte interrail med å finne presentable sko til mannfolket, men vi klarte det denne gangen også. De gamle gikk i søpla som sist. Vi feira det med et glass musiserende vin på det gigantiske og temmelig luksuriøse kjøpesenteret vi var innom. Ikke billige priser. Men mange gode sittegrupper. Et av bildene fortjener kanskje overskriften jeg så på et annet bilde for litt siden: People are prisoners of their phones. That is why they are called cell phones.
Deretter tok vi bussen videre til gamlebyen, spiste lunsj på en restaurant på den store plassen foran gamleoperaen. Deretter rusla vi i byen og knipset noen av Bratislavas mange flotte og humoristiske statuer. Været er sånn passe, har vært en og annen byge. Vi kjenner på at vi er gamle og slitne (i alle fall jeg) og har dratt hjem til leiligheten for å ha en rolig kveld. Men vi har lagt store planer for de neste to ukene, så mer lesverdige blogginnlegg kommer forhåpentlig etter hvert. Det blir mye musikk 🙂 Hvordan vi skal komme oss hjem er et åpent spørsmål, jeg hadde en ide om båt fra Polen til Sverige, men der er alt fullt. Jaja, det går alltid et tog, sier de.
