Tur til Plymouth og deromkring…

Publisert av
Svar

I går var vi litt late og treige igjen. Planen var havnecruise, med innføring i lokal historie fra sjøsiden, men dessverre var vi for treige. Innen vi nådde fram var siste båt gått. Men vi fant noe annet. Siden jeg er ihuga fan av Masterchef Australia, vet jeg selvsagt hvem Marco Pierre White er. Selv om han har gitt seg med kokkeleringen nå og nyter sit otium et sted utenfor Bath, muligens avbrutt av en og annen tur til Australia for å skremme vettet av Masterchef-deltakerne, kunne jeg jo ikke dy meg da jeg så denne utenfor lokalt Crowne Plaza hotel.

Her speiler vi oss i ruta, som riktige paparazzier. Vi var dessuten sultne, så vi måtte jo bare spise her. Det angra vi ikke på. Utsikten var formidabel, kan konkurrere med utsikten fra Terasa U Slate Studne i Praha, bare så det er sagt. Maten var også uovertruffen. Vi gikk for en ganske uskyldig burger – det får man jo på ethvert gatekjøkken – men ikke sånn som dette. Alt var helt åpenbart laget på stedet, og chipsen var bare det mest perfekte jeg har fått noen gang. Vet du hvordan du lager pommes frites om du skal gjøre det ordentlig? Først skjærer du potetene i passende strimler. Her hadde de vasket, men ikke skrelt dem. Så legger du strimlene i vann for å fjerne en del stivelse. Så koker du dem til de er nesten kokt, det gjør at du får en porøs overflate som blir sprøere i frityren. Så friterer du dem – to ganger, på to forskjellige temperaturer. Her hadde de åpenbart gjort det etter alle kunstens regler.

Så det ble ikke noen båttur på oss, men området var verd å spasere i, og det var det mange andre som også syntes.

I dag har jeg vært på eventyr helt for meg selv. Hadde jo så vidt hørt om Eden Project, men ikke helt skjønt hva det var. Det var noe helt for seg selv. Litt kronglete å komme seg dit med offentlig transport, men det gikk da greit. Enda mer kronglete å komme seg derifra, men det var jo en opplevelse i seg selv. Har gått over 11000 skritt i dag, og i tillegg til Eden sett et eget lite naturreservat inne i landsbyen Par. Om du følger i mine fotspor og besøker Eden Project- ikke vær like dum som meg og spis lunsj en av de to kafeteriaene i resepsjonen eller inngangen til drivhusene. Det var sikkert sunt og kortreist, men ikke veldig godt. Dessuten fullt og veldig bråkete. Inne i drivhuset med Mediterranean climate er det en mindre restaurant med noe som så ut som god mat (jeg hadde jo allerede spist, så ingen garanti), og ikke minst ro og fred. Der var det jo knapt en kjeft. Jeg dalte ned med et glass prosecco og fordøyde inntrykkene. Ære være de som klarte å realisere dette.

Bussene går ikke veldig ofte hit – eller tilbake. Jeg fant det lurest å ta bussen til Par og ikke til St Austell som jeg gikk av toget på i utgangspunktet. Ville vært mye lenger å vente. Så jeg gikk av i Par – etter en lengre sightseeing i nærområdet på sykt smale og skumle veier, men bussjåføren var blid og hadde åpenbart kjørt her før. I Par måtte jeg gå noen kilometer til stasjonen, men det var interessant i seg selv, passerte et lite, lokalt naturreservat hvor det ikke minst var masse fugler. Svaneungene var nesten voksne, men jeg følte nesten at svanemor var klar til å fly på meg for å fotografere dem…

Tur til Plymouth og andre steder i Cornwall og Devon

Publisert av
2

Ikke vært veldig flink til å blogge. Vi tok en dagstur til Exeter, først og fremst for å se katedralen, og høre Evensong. Dette er som regel en fin stund i engelske kirker, særlig i de store byene. Været var fint, vi hadde en fin rusletur i byen, katedralen var staselig, og vi spiste middag på The Ivy, som nok er en slektning av stamrestauranten vår i Winchester. Vi rakk også å besøke The Royal Albert museum

Etter en ganske rolig dag hjemme i Plymouth, tok vi turen til Truro. Her var det selvsagt nok en katedral. Jeg rakk også å besøke stedets museum og kunstgalleri. Det var ganske interessant. Mye stein, som jeg sendte bilde av til Kjersti 🙂 Geologien i området er visstnok fascinerende, ikke at jeg har så mye peiling på dette. Mye fin tekstilkunst i kirken, men ganske deprimerende motiver – stort sett Armageddon og undergangens fire ryttere og sånn… Edit: Ser jeg har glemt å forklare bildet til høyre under her, der det ser ut som en hageslange og et strikka kosedyr kommer ut av et hull. Det er hullet i kirkedøra i Truro, som biskopen for lenge siden fikk laget for at katta hans skulle komme seg inn i kirka og kverke kirkerottene 🙂

I går hadde vi nok en rolig dag i Plymouth, og så fram til det vi trodde skulle bli turens høydepunkt. Jeg hadde bestilt fine billetter til Moulin Rouge. Britene er berømt for sine musicals, og denne hadde fått strålende kritikker. Hadde bestilt musiserende vin i pausen også. For meg ble dette en gedigen nedtur. De hadde nok satt forsterkeranlegge på max. Både sang og musikk var så høyt at det gjorde vondt i ørene, og teksten var stort sett umulig å oppfatte. Da pausen kom, ble vinen servert i et digert plastglass av den typen du bruker til øl eller brus. Ere muli? Vi gikk. Men det er nok bare meg. Folk i salen klappet og lo og var vilt begeistret.

De har nok rappa sujettet fra La Boheme. Takke meg til.

Tur til Plymouth og omkringliggende herligheter

Publisert av
Svar

Har aldri vært i Cornwall, men har hørt det skal være et usedvanlig vakkert område. Mannfolket googla Cornwalls katedraler og fant at den eneste er Truro. Truro er en ganske liten by med ca 12000 innbyggere, og ligger inne i landet – mens denne landsdelen vel først og fremst kjennetegnes av kystens herligheter. Jeg fikk derfor gjennomslag for å flytte bustaden til Plymouth – som riktignok ligger i Devon, men helt på grensen. Til gjengjeld kan vi få med oss katedralen i Exeter også – vi planlegger tur dit i morgen.

Men i likhet med kjøkkenet, har ikke denne turen startet uten plunder og heft. Passet til mannfolket var sporløst forsvunnet, som jeg oppdaget på lørdag, og avreisen var tirsdag. Mannfolket møtte opp på politihuset på Hamar mandag i purkotten, og fikk tilsagn om ekspresspass som skulle møte han på Gardermoen. Det gjorde det ikke. Jeg gikk i forveien og følte meg litt usikker på om han i det hele tatt ble med. I tillegg til pass, må man også ha et ETA-dokument for å slippe inn i Storbritannia, en helt dustete byråkratisk øvelse, som man attpå til må betale for. Du må svare på en rekke spørsmål, som for eksempel: er du terrorist, ekstremist eller kriminell? Hvem svarer ja på sånt? Selv om du er ute etter å myrde kongefamilien? I alle fall ikke da? Hallo? Jeg fikk heldigvis min søknad godkjent på 2 min, antagelig av en datamaskin. Gamle, norske damer er pr definisjon ikke terrorister? De skulle bare vite…Undervurder ikke sinte, gamle damer. Vi har lite å tape vettu. Muligens er det viktigste å innkassere noen kroner til en slunken statskasse. Jaja. Vi kom oss av gårde, så vidt det var. På Gatwick ble det verre. Vi satt innesperret i flyet i nærmere halvannen time før det endelig kom busser og hentet oss. Vi måtte vente lenge mellom hver buss også. Fantastisk tålmodige passasjerer, tror jeg var den som var nærmest å føle for myrde noen. Ikke at det hadde hjulpet. Så vi rakk ikke toget vi hadde tenkt til Plymouth, men rakk nå heldigvis et tog – men kom ikke fram til bestemmelsesstedet før nærmere midnatt. Så vi var mildt sagt trøtte og slitne.

Neste dag brukte vi stort sett til å se på Kongens begravelse, men oppdaget deretter at vi hadde kun en fungerende adaptor til de sære kontaktene britene holder seg med, og det funker jo ikke i våre dager, så mange elektroniske duppedingser som man har med seg og er avhengig av. Mannfolket følte seg ikke helt på topp, jeg brukte dagen på å trave rundt i byen for å forsøke å finne noen som kunne selge meg noen flere. Det var ikke lett. Og dess mer jeg googla, dess mindre strøm hadde jeg igjen. Heldigvis – på femte stedet jeg var innom, etter å ha trava over 10 000 skritt i henhold til min nye smartklokke (som jeg har sverget på aldri å skaffe meg) fant jeg noen som kunne selge meg opptil flere.

Kom hjem både trøtt og grinete og syns det hadde vært en dritt ferie så langt.

I dag begynner det endelig å ligne noe. Vi tok bussen inn til sentrum – ganske langt. Vi bor verken så fint eller så sentralt som vi gjorde i Winchester, men det var lite å velge i, vi var seint ute med å booke noe. Vi rusla gjennom Barbican – et område rundt havna som ser ut til å være bevart, eller muligens gjenoppbygd. Denne byen fikk hard medfart under krigen, så det meste av sentrum er etterkrigsbebyggelse. Vi besøkte akvariet, som var svært interessant og pedagogisk, minte meg en god del om opplevelsen på Mauritius i januar. Lunsj på fiskerestaurant i havna, besøk på Englands eldste gindestilleri – kanskje går vi for omvisning der seinere, nå var vi litt seint ute, men fikk da kjøpt gin og oppvaskhåndkle (hehe, noen souvenirer skal man ha). I morgen tenker vi å ta turen til Exeter, så mannfolket får med seg en katedral. Mye annet interessant å se der også ser det ut som. Vi får håpe plunder og heft er overstått sånn noenlunde.

Kjøkkenstyr

Publisert av
2

Dette er andre gang jeg fornyer et kjøkken. Vi rev det plassbygde sekstitallskjøkkenet for 15 år siden etter en vannskade. Kjøpte IKEA-kjøkken og monterte det selv. Med litt hjelp fra mitt barnebarn Jonas, som klarte å skru sammen et skap til tross for at han ennå var under skolealder. Verken mine barn eller barnebarn er født bak en geitost 🙂 Nå er jeg eldre, har flere penger på bok og vet ikke hvor mye jeg selv gidder å skru. Når et annet firma leverte rimeligere kjøkkeninnredning enn IKEA pga kampanjetilbud – og det så jo veldig bra ut i utstillingen, var det jo ikke vanskelig å slå til. Selgeren virket både proff, erfaren og hyggelig. Så jeg så jo fram til at dette skulle gå greit. Så feil kan man ta. Tenkte det blir i høyden en uke uten vann. Det ble mange uker. Vi fikk levert feil høyskap. Etter 7 uker står fortsatt det rette høyskapet her umontert. Vi får håpe det faktisk er det rette. Jeg har fått en defekt platetopp – som jeg dessverre bestilte(ikke at den skulle være defekt, altså) – jeg var jo veldig fornøyd med den jeg hadde. Og angrer virkelig på at jeg ikke beholdt den. Jeg trodde jo at selv om ikke resten av kjøkkenet var på plass, kunne jeg i det minste bruke platetoppen. Nix. Har klagd og klagd og klagd – og fått beskjed om at jeg vet nok ikke hvor av og på knappen er. Eventuelt at det er elektrikeren som har montert den (dessverre) påbudte komfyrvaktens skyld. Han har gjort en stor innsats (og vært er mye på overtid) og sagt han skal sende en formell klage via firmaet. Det hjelper antagelig bedre enn at uvitende tullkjerringer som ikke vet hvor av og på knappen er surver og bærer seg. Jeg gremmes.

Oppdatering pr 20.08.26. Rett høyskap er nå montert, det gale er hentet og heldigvis ute av huset. Vann og oppvaskmaskin har jeg klart å ordne selv, men heller ikke det uten plunder og heft. Jeg ble vist en flott kran med uttakbar dusj på kjøkkenbutikken, og gjorde selvfølgelig oppmerksom på at jeg hadde tenkt å koble til oppvaskmaskin. Likevel var den krana jeg fikk – eller heller betalte dyrt for – uten tilkobling til oppvaskmaskin og uten dusj. Viste den til lokal rørlegger, som bare rista på hue og sa jeg burde bytte den der jeg hadde kjøpt den. Klagde til selger, som sa dette var de beste kranene som fantes – og rørleggeren ville sikkert heller prøve å selge meg sine egne greier. Sa jeg uansett ville levere den tilbake – det var ikke den krana jeg hadde sett på, men det fikk jeg ikke. Dro og kjøpte ny på Obs, og etter en del banning og sverting og kink både her og der etter å ligge inni kjøkkenskapet og skru, var krana på plass og oppvaskmaskinen tilkobla. Hurra!

I dag kom krydderhylla jeg hadde bestilt – og den er jeg veldig fornøyd med. Har foreløpig plassert den inntil høyskapet ved siden av platetoppen – vi får se hvor effektivt filteret er. Men det får plass til alle mine sære kryddere, så det er bra. Mindre rot i skuffene.

Også så langt veldig fornøyd med PrimoChef – og niese har overtatt Magimix og airfryer – som begge var for gode for gjenvinninga. Har lagd potetmos i den i dag, funka forbausende bra. Og det var bra – for på platetoppen er det fortsatt bare to plater som funker – og de ble opptatt av stekepanne og kasserolle til erter til dagens middag.

Så middels minus fornøyd med denne leveransen. Platetoppen er det største problemet. Sa jo fra allerede i utgangspunktet at den var defekt – har nå krangla i ukevis. Det er for mange firmaer involvert, og alle skylder på hverandre. Hvor vanskelig kan det være å bare erstatte den med en som funker???

Ellers er benkeplatene en drøm, og kjøkkenet ellers virker solid. Sånn ser det ut her nå…

Kjøkkenstyr og kjøkkendingser

Publisert av
Svar

Det blir nok et eget innlegg om selve kjøkkenet når det forhåpentlig endelig en gang blir ferdig. Foreløpig har vi i hele juli klart oss uten komfyr, platetopp og oppvaskmaskin. Det er jo ikke så skrekkelig synd på meg, siden jeg for det meste er på Fagernes, men stakkars mannfolkene har det jo litt ugreit.

Prøver så godt jeg kan å gjøre opp for det med å lage litt skikkelig mat til dem i helgene. For det går faktisk fint – selv om jeg må klare meg uten de nevnte greiene. Komfyren er godt erstattet av airfryer, og ikke minst: Kamado Sumo. Investerte i en sånn i fjor sommer, solgte pizzaovnen. Pizzaen blir bedre i denne, etter litt prøving og feiling. Direkte varme (masse kull), pizzastein oppå ristene. Med indirekte varme blir det ikke riktig varmt nok. Det er forbausende lett å regulere temperaturen i dette vidunderet, har både stekt pai og langtidsstekt kjøtt på svak varme i den. Det krever litt tilvenning og øvelse, men resultatet blir utrolig bra. Litt mer heft enn å bare skru på komfyren, og jeg kommer nok ikke til å bruke den så mye til vinteren, men til denne sommeren uten fungerende kjøkken, er den verd (om ikke sin vekt i gull – over 80 kg, så ganske mye) Jeg har også investert i rotisseritilbehøret, som også skal fungere som pizzaovn, men det siste synes jeg ser ut til å være ganske unødvendig, pizzaen blir helt fin uten å lempe på den digre greia. Derimot har jeg laget porchetta med rotisseriet, og det ble fint. Det er jo en keramisk ovn, så har også prøvd meg på tandoor-kylling. Funka bra. Men det er visst ikke helt greit å klistre naanbrødet fast på veggene i denne, men man kan vel steke det på en av de keramiske platene uten at det blir for uautentisk. En dyr investering, men så langt kjempefornøyd.

For vel en uke siden kom en annen dyr dings i hus. PrimoChef. Med litt skepsis – har tatt vare på emballasjen i fall den går i retur. Siden jeg bare er hjemme i helgene (for siste gang denne helga) har jeg ikke fått prøvd all verden, men har hevet deig til focaccia og pizza i den, det ble fortrinnlig. Har tenkt å prøve å lage iskrem i dag. En av de tingene med klassisk iskrem jeg synes er vanskelig er å lage eggekremen uten at det verken blir suppe eller eggerøre. Her tror jeg denne maskinen kan hjelpe til. Siklet for en del år siden på Thermomix, men syntes det ble for galt å bruke så mye penger på en kjøkkendings. Siden denne her koster under det halve, og gjør minst like mye, tok jeg sjansen. Jeg har et lite kjøkken med begrenset benkeplass. Både airfryer og Magimix har jeg hatt stående på benken fordi begge er så og si i daglig bruk. Denne maskinen erstatter forhåpentlig begge. Stekte focacciaen i denne forrige helg, det funka bra. Har også tenkt å forsøke å lage potetmos i den i dag.

Det ble ingen potetmos, hadde ikke riktig type poteter. Men iskremen ble veldig god (Hellstrøms oppskrift). Har også skjønt at det går jo an å bruke programmeringen til rengjøring – fyll opp såpevann og la den vispe og styre i noen minutter og på egnet temperatur etter hva du vil vaske vekk, og den blir rein, bare å skylle ut. Det automatiske rengjøringsprogrammet er en vits – 10 sek uten oppvarming funker mildt sagt ikke.

Dette innlegget er mest for meg selv, og skal prøve å oppdatere det med flere erfaringer etter hvert.

Feriedokter i år også

Publisert av
Svar

Har tatt turen tilbake til Fagernes på en langt mer transportvennlig tid på året. Salgsargumentet fra vikarbyrået var at det er ikke lenger unna enn at jeg kan dra hjem i helgene. Det kunne jeg IKKE i desember, men regner med det går fint nå. Spurte om jeg kunne få samme leilighet som sist, den var ikke tilgjengelig. Men jeg bor langs samme vegen, bare litt lenger fra sentrum. Ikke lenger enn at det går helt greit å gå, særlig nå på sommeren, hvor man kan gå over gangbruene og langs gangveiene uten å risikere beinbrudd og hodeskade. Og jeg har egen strand og brygge – slå den. Ingen båt da.

Klok av skade, stoppa jeg på KIWI på Leira, kom hit på søndag sist også, og oppdaget at det ikke var noen søndagsåpne butikker på Fagernes. Men det er det nå, så det hadde ikke vært nødvendig. Basa meg ut til Skysskroa i desember, fikk forbausende nydelig mat. Nå flanerte jeg til samme sted i godværet, og visste at maten var god. Helt nydelig leilighet, stille og godt. Spent på jobben, men ser for meg at det er fredeligere enn det var på legesenteret. Kanskje ikke FULLT så fredelig som det var i Haugesund i fjor. Vi får se.

Siste dag i Praha for denne gangen

Publisert av
Svar

Vi måtte forlate leiligheten allerede kl 11, mens flyet ikke gikk før 21.10, så vi var litt bekymret for dette. Men det gikk greit. Vi fant et sted å lagre bagasjen i nærheten av metroen på Malostranska, og gikk for brunsj på MONK. Eggs Benedict med avocado. Min var ganske kald, men smakte bra, da. Fancy cappuchino.

Deretter gikk vi for å se det berømte jesusbarnet i kirken Our Lady of the Victory. Her har jeg faktisk aldri vært, til tross for utallige besøk i Praha. Det var interessant, mye vakkert å se, og jesusbarnet hadde sannelig mange fine klær.

Deretter gikk vi en tur i en velkjent barokkhage rett ved – også denne ukjent for meg. Der var det også en utstilling av en kunstner med særdeles mangfoldig bakgrunn og et helt unikt uttrykk. Spennende.

Som jeg pleier å si – man trenger egentlig ikke gjøre noe spesielt i Praha – det er så mye interessant å glo på hvor man enn snur seg, at det holder lenge. Vi fikk oss litt mat før vi henta bagasjen og dro til flyplassen. Takk for oss for denne gang! Hjemturen gikk greit, og det har blitt flere og seinere tog, så jeg kom meg hjem også.

Vårtur til Praha

Publisert av
Svar

Det er lenge siden jeg kom ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har vært i Praha. Første gang var i 2010 sammen med mannfolket. Vi falt for byen, og jeg har seinere vært her minst en gang i året, ofte flere – bortsett fra under det verste pandemiåret. Oftest har det vært juletur med en eller flere av døtrene, men vår og høst er vel egentlig den fineste tiden i Praha.

Nå hadde Kjersti og jeg planlagt dette for lenge siden, før min far fikk diverse helseproblemer og før min bror døde ganske uventet. Vi har hatt en slitsom og sørgelig tid, men følte nå at det verste måtte være overstått, og satte oss derfor på flyet i purkotten søndag morgen. Denne gangen hadde vi begge bare håndbagasje, og gikk derfor for offentlig transport inn til byen. Det går helt fint hvis man ikke bærer for tungt. Lunsj på Lokal, før vi rusla i retning av leiligheten, hvor vi ikke kunne sjekke inn før kl 15, så vi rakk å se oss litt rund i nabolaget og ta et glass på en bar ved elvebredden. Det var sol, men litt kaldt i skyggen. Leiligheten er helt ok, gode senger og fin plassering i forhold til å komme seg rundt i byen. Vi var trøtte og tok begge en strekk før vi gikk for å spise middag på Khao – en restaurant vi huska fra tidligere opphold. Nydelig mat, ingen turister og derfor svært rimelige priser. Rolig kveld med kortspill og quiz. Neste dag var vi heller ikke veldig kjappe ut av dynene, men vi hadde en fin rusletur på «den andre borgen», og jeg inviterte på lunsj på Terasa u zlaté studně. Vi valgte den riktige dagen – sol og godt og varmt vær. Byens aller flotteste utsikt. Jeg har før rost maten her opp i skyene, og min mat var god også denne gangen, men de trenger nok å jobbe litt med vegetaralternativene. Selv ikke veggiser lever på blomkål alene. Vi koste oss likevel. Om kvelden var det opera. Carousel. av Vaclav Trojan. Det var en fantastisk opplevelse. Burde knabbes av Ringsakeroperaen. De har fått strålende omtale.

I dag hadde vi nok en litt treg start på dagen, late seg skal man også gjøre på ferie, pleier jeg å si. Vi kom ikke ordentlig i gang før det var nærmere lunsjtid, og den inntok vi igjen på Khao. Deretter dro jeg for å sjekke stoffbutikken, ergerlig for at jeg ikke hadde husket å få med meg det bunadermet jeg har tenkt å bytte ut. Men Jeg ergra meg forgjeves – eller kanskje heller dobbelt. Butikken er lagt ned, og eksisterer nå kun som nettbutikk. Buuhuu. Ikke annet å gjøre enn å ta trikken tilbake. Og som ikke det var nok, krasja trikken rett før Namesti Miru. Heldigvis ingen personskader, men vi ble satt på gata. Jeg bestemte meg for å gå – og fikk derfor anledning til å besøke Ludmila-katedralen på Namesti Miru. Har jo passert kirken mange ganger, men aldri vært inne. Den var fantastisk vakker, og har visst et sagnomsust orgel. Vandret videre i retning det nye Mucha-museet hvor Kjersti hadde begitt seg, men innen jeg kom dit, hadde hun gått til Jerusalem-synagogen. Da jeg kom dit, var de i ferd med å stenge, så jeg satte meg i sola på en nærliggende benk og ventet til hun kom ut, full av både Mucha og synagoge. Vi dro hjem og slappa av litt igjen, før vi tok trikken til Jazzbåten, hvor vi nå har tilbragt en særdeles fin kveld med flott jazz og i selskap med et meget hyggelig engelsk ektepar som hadde sitt første Prahabesøk.

Faster du?

Publisert av
Svar

I år faller Ramadan sammen med den kristne fastemåneden. De fleste av oss er vel blitt så sekulære her i landet at vi gir blaffen i det, sånn bortsett fra å bake fastelavnsboller på søndagen før faste. Det later til å være en seigliva tradisjon. Jeg bodde seks år i Irland for en mannsalder siden. Den gangen stod den katolske kirke mye sterkere enn i dag – før alle avsløringene av seksuelt misbruk og mishandling i katolske skoler – også i Irland. Mange gikk til kirke på askeonsdag før fasten og kom tilbake med svart merke i panna – noe den norske kirken later til å ha tatt opp i den seinere tid. Det ble ikke praktisert noen streng faste i Irland heller, så vidt jeg kunne få med meg, men spørsmålet som verserte var: What are you giving up for lent? Med andre ord – dette var tida for å slutte å røyke, slutte å spise godteri eller avstå fra andre usunne uvaner.

I eldre tider i Norge ble fasten håndhevet fra kirkens side. Det var ikke lov å spise kjøtt, man skulle generelt spise mindre enn vanlig, og det var sanksjoner for å avle barn i langfasten.

HAr vært i Oslo i helga, formedelst bisettelse og bursdag. Sorgen og gleden vandrer tilhope. Minnesamværet etter bisettelsen var på Asylet – en ærverdig pub på Grønland. Der bor det mange muslimer. Strøket hadde jo rene julegatene av oppheng med lysende bannere med Ramadan Mubarak, og det stod folk på alle gatehjørner med innsamlingsbøsser til diverse formål. Ingen så stygt på meg fordi jeg ikke gav penger heller – jeg kjente jo lite til formålene og gir heller mine faste bidrag til de organisasjonene jeg vet er ok. Men så bra at dette markeres også offentlig! Kunnskap og kjennskap gir trygghet og mindre frykt for naboen.

Fastetid – i både Islam og kristendom er en tid for å gi avkall på materielle goder, fokusere på å bli en bedre versjon av seg selv, og ta vare på andre.

Tror vi alle kunne ha godt av en måned i året med et slikt fokus.

Torsk

Publisert av
Svar

Denne ble jo pen. Inspirasjonen er NYT Cooking. Synes det så spennende ut, litt uvante smaker. Den falt i smak, så jeg blogger den for senere referanse og inspirasjon. Flere kommenterte på NYT at de syntes retten var for salt. De har derfor latt være å salte fisken. Min ble absolutt ikke for salt. Jeg tror forklaringen på det er at jeg ikke hakket noe kapers i sausen, hadde i kun hele kapers til slutt. Det tror jeg er smart. Salt fisken litt, det har den godt av (evt annet krydder du liker), og la kapersen være uhakka. La til reker og noen tiloversblevne pinjekjerner for egen regning. Det var ikke dumt. Neste gang tror jeg også jeg skal ha litt maizena i sausen, hadde ikke gjort noe om den var litt tykkere. Serverte med pommes frites fra airfryeren. Ris eller bulgur hadde kledd den bedre.