Bursdagsgave!

Fra min snille fader. Har i mange år hatt en rimelig utgave av dampovn fra IKEA. Det var spennende, men ble aldri HELT fornøyd med dampfunksjonen, og brukte den mindre ettersom årene gikk. Det var ingen andre innstillinger enn damp/ikke damp, og dette kunne ikke kombineres med noen andre funksjoner eller innstillinger. Funka fint til fisk og grønnsaker, syntes ikke det gjorde noe særlig for gjærbaksten.

Men nå er dette vidunderet fra Siemens lirket på plass i kjøkkenet. Rene datamaskinen, med et utall funksjoner og innstillinger – med og uten damp, og pyrolyse. Den gamle (som fortsatt funker like fint) er gitt bort på Finn.no, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å kaste fullstendig brukbare ting.

Bruksanvisningen er lang som et vondt år, så den får jeg ta godt vare på og studere nøye. Har ellers skura kjøkkenet i dag, så nå er jeg støl og føler meg flink.

Gleder meg til å ta denne i bruk, spørs om ikke matbloggingen tar helt av heretter.

Idefix

Var en trivelig og livlig hund – helt til for en uke siden. Mens vi tidligere måtte bruke omskrivinger av ordet “tur”, hvis vi ikke hadde tenkt å legge ut på turen på flekken, var han nå ikke til å rikke fra sofaen. Og da han var til klipping på lørdag og fikk av seg all pelsen, kunne vi se at han var blitt svært så tynn.Time hos veterinær ble bestilt, og resultatet var nedslående. Nyresvikt med dårlig prognose. Han fikk likevel være hjemme noen dager, så døtre og barnebarn fikk tatt farvel med ham, men i går var det siste tur til veterinæren. Han ble bare åtte og et halvt år, stakkar liten.

.

Ny erfaring

MR var ikke oppfunnet i min studietid, så jeg har knapt sett en MR-maskin, selv om jeg nå til dags rett som det er henviser folk til slike undersøkelser. Har jo sett på nyhetsinnslag og lignende at folk blir tredd inn i et lite rør, og må ligge der i en halvtime mens det tas bilder. Klaustrofobi er jo bare forbokstaven. Jeg er ikke glad i trange rom. Er vel ikke av de verste, har ingen problemer med å ta fly eller heis – så lenge heisen ikke er av den aller minste typen, eller det trøkker seg inn langt flere folk enn heisen er dimensjonert for – større sjans for at den går i stå, og at opplevelsen vil bli desto verre, dersom den sitter fast mellom to etasjer. Jeg HAR faktisk sittet fast i heisen en gang, i den eldre delen av sykehuset på Lillehammer. Det gikk ganske greit, kun et lite tilløp til panikk før jeg fikk kontakt med heisreparatøren. Heisen var jo romslig, og jeg var den eneste som var der.

Men MR har jeg forsøkt å unngå, ikke at jeg har hatt særlig indikasjon for det, bortsett fra vond skulder for noen år siden, som min radiograf-bror tilbød seg å grille i MR-maskinen sin, men jeg nektet. Verken MR eller kirurgi var fristende alternativer, og fysioterapeuten og egne treningsanstrengelser fikk has på den. Men nå måtte jeg til pers, for å finne ut om det muligens var tomt i toppetasjen. (det var en fleip. Utredes for et par heftige anfall av svimmelhet) Har grua meg fælt, men det gikk over all forventning. Dagens MR-maskiner er åpne i begge ender, det er jo ingen probem å kravle ut om det blir for heftig.

Tror ikke alle maskiner ser sånn ut ennå, finnes nok fortsatt noen gamle og trange hvor du blir tredd inn i et lukket rør. Jeg hadde sagt klart ifra om klaustrofobi, så jeg tenker de muligens tar hensyn til det. Ingen fordel for dagsprogrammet på radiologisk avdeling heller, om pasientene får panikk og ikke klarer å gjennomføre undersøkelsen, eller bruker tre ganger så lang tid fordi de stadig trykker på panikk-knappen.

Litt dop kan hjelpe

Jeg tok ingen sjanser, og tok min første Sobril noensinne før undersøkelsen. Følte meg noe susete, men først da jeg kom hjem, så er usikker på effekten. Det hjelper jo også å si til seg selv at det er overhodet ingen fare for verken å stryke med eller bli sittende fast inni der, og det er noen som passer på deg hele tiden.

Ikke mye høy i hatten før undersøkelsen. Iført sykehuspysj og ribbet for alt metall. Det er jo metall også i bh-hekter, mange knapper og ting og tang man har på seg…

Men det gikk jo forbausende bra. Ingen tilløp til panikk overhodet, Fikk etter eget ønske P2 med Abels tårn på øret, men fikk bare med meg bruddstykker om landingen på Mars, for det bråker noe aldeles inni svarte granskauen (der bråker det jo ikke…) – inni en sånn maskin. Klarer man å framstille en så avansert bildeteknologi, burde det være mulig å få til noe lyddemping også?

Vi får håpe innmaten i huggu blir sånn noenlunde godkjent, og nå kan jeg i alle fall informere pasientene bedre om hva de har i vente av en slik undersøkelse. Aldri så galt etc.

Omakase – Hamar

Hamar har visstnok gjort et kupp, Norges beste shushikokk har flyttet inn i Matkvartalet. Enormt skryt i HA…, og venner som har vært der var også begeistret så det holdt. Dette var årets bursdagsgave til mannfolket fra alle damene hans (unntatt katta, hun ville muligens beholdt maten selv), Han er særdeles begeistret for fisk og sjømat, så jeg tenkte det ville falle i smak, og det tror jeg det gjorde.

Selv er jeg bare sånn passe glad i sushi, synes det smaker lite av rå fisk, og konsistensen synes jeg stort sett er litt ekkel, men håpet på en åpenbaring på et sted som kom med så mye forhåndsskryt, Den forventningen ble bare delvis innfridd. Rå fisk er og blir rå fisk, og som vanlig på restaurant var det mye mer mat enn jeg klarte å spise, så jeg måtte gi tapt på slutten, når jeg holder på å sprekke av metthet, klarer jeg ikke mer rå fisk.

Men for all del. Det var fascinerende å se sushikokken i utfoldelse, der han stod og lagde mat foran alle gjestene, for en teknikk. Vinkelneren var kunnskapsrik, hyggelig og underholdende, så her var det mulig å lære mye om vin.

Men null poeng for smittevern. Gjestene satt altfor tett, og ingen av de som håndterte maten brukte munnbind.

Vi startet med østers. Det tåler jeg ikke, så det ble to på mannfolket.

Dette er sjøkreps, den var god
Kveite og laks, med rogn og noe grønt som jeg ikke fikk med meg hva var. Jeg likte det ikke
Blekksprut, kamskjell og indrefilet på grillspyd. Blekkspruten var seig, trodde poenget med å tilberede blekksprut var nettopp å unngå dette. Kamskjellet og indrefileten var det ingenting å si på.
Dårlig bilde. Vi fikk to retter som så omtrent sånn ut. Den første var blåfinnetunfisk med vaktelegg og avocado i bunnen. Det var kjempegodt. Men dette tror jeg er den andre, som jeg har glemt å notere meg, for her er det eple i bunnen. Takk til Stine Pernille som tok et bedre bilde. Dette er helt klart fritert sjøkreps. Eple, avocado og selleri i bunnen. Dette var også en veldig god rett.
Misosuppe med sjøkreps. Den var også god, men det grønne som flyter oppi der var sleipt.

Desserten var kjempegod, men jeg var for mett til å klare å spise den opp. Før det var det en hel masse nigri, som jeg klarte veldig få av, Bonus på de andre gjestene, som fikk en ekstra, jevnt fordelt.

Min konklusjon er, at skal du bruke så mye penger på et restaurantbesøk, bør du være veldig glad i sushi, veldig sulten og vente til du enten er vaksinert, eller pandemien er over.

Kjølerom

Kjølerommet her i huset har gjort årelang tjeneste og fungert bra. Men golvet har hatt sine svakheter. Reparert for noen år siden av min far og samboer, men nå hadde sponplatene åpenbart råtnet igjen, og det begynte å komme mus opp gjennom golvet. Ikke trivelig. Så vi rev ut alt. Stakkars mannfolket datt gjennom stubbloftet og ned i krypkjelleren, ble hengende fast i ett bein, og jeg var redd jeg måtte ringe brannvesenet for å få ham opp igjen, men det gikk bra- med forente anstrengelser og gardintrapp.

Grunnarbeidet hadde vi en utmerket fagmann til, så i løpet av en snau arbeidsdag, var det perfekt sponplategolv på plass, over nytt stubbloft og ny isolasjon. Tjærepapp, ingen plast, snekkeren mente det var en vesentlig årsak til elendigheta. Han er betrodd jobben med å restaurere bygdas snart 1000 år gamle kirke, så jeg antar han vet hva han driver med. .

Sparkling, maling, golvbelegg og hyllemontering ble min jobb. Du slette tid så støl jeg ble, men er ganske fornøyd med resultatet. Planlegger å stifte fast voksduk på hyllene, så de blir lettere å holde rene. Hyllis fra IKEA passet på millimeteren inn der vi hadde revet de gamle hyllene. Nå mangler jeg bare noen trådkurver som kan henge under hyllene – det har de også på IKEA, fint til grønnsaker og sånn. Blir jo mindre julemat enn vanlig i år, men kjølerom er kjekt å ha.

Eggerøre

Skulle man jo tro var det enkleste i verden å lage, men jeg har brukt mange år på å ikke få det til. Lærte på matkurs i min grønne ungdom at man skulle vispe eggene, tilsette litt fløte, og helle det i panne på svak varme. Deretter skrape eggegugga forsiktig inn mot midten av panna, absolutt ikke røre (til tross for navnet), og ende med en saftig og luftig eggerøre, perfekt glinsende på fatet.

Nix. Alle mine forsøk endte med eggerøre som enten var svidd, tørr eller begge deler. Så jeg pleide å overlate det til mannfolket når det var behov for eggerøre. Han får det til, selv om han ikke påberoper seg å være noen gourmetkokk.

Men sånt er jo forsmedelig. I våre dager kan man gå til guruene i matverdenen, og Heston Blumenthal har her lært meg noe vesentlig. Han visper eggene (med evt ønsket tilsetning) i en bolle, og setter den over vannbad. Rør med en slikkepott, og eggerøren blir perfekt.

Gordon Ramsay gjør det annerledes, knekker eggene rett i en kasserolle, tilsetter litt smør, og rører også med en slikkepott mens kasserollen flyttes til og fra varmen, tilsett litt creme fraiche til slutt for å stoppe ytterligere koking, og for litt smak.

Jeg synes Hestons er best, vanskelig å få den jevn etter Gordon-metoden. Oppvasken blir den samme – du skitner enten ut kasserollen eller bollen. Selv om jeg har brukt Gordons metode i dag. Det er jo egentlig samme metode, bare med litt forskjellig tilnærming. Mistenker at det har med kokkenes lynne og temperament å gjøre. Gordon er mer sinnakokken og vil ha det kjapt ekspedert, Heston går mer vitenskapelig til verks.

Fried rice

Har jeg aldri prøvd å lage selv, før nå. Kinesisk mat var et ukjent begrep i min oppvekst. Jeg hadde vel såvidt vært en tur til London på Interrail, før jeg emigrerte til Irland i 1976. Der var “Chinese takeaway” allerede en greie – og maten var billig og god. Perfekt for studenter. Men stekt ris er jo også en god måte å utnytte rester på. Bare pass deg for Bacillus cereus.Kan forårsake ganske alvorlig matforgiftning. Så om du har kokt ris til middagen og den ikke blir spist opp – kjøl den ned FORT, eller kast den.

Nå hadde jeg vært forbilledlig flink (for en gangs skyld), og satt risen på kjølerommet så snart gjestene reiste seg. Så nå har jeg laget dette fra grunnen av selv. Det er veldig godt. Hakka opp et par gulrøtter, en liten løk, et par vårløk, og helte ut litt av en pose frosne erter. Freses i panna (løken først), Skal bli myke, men ikke brune. Mine ble litt brune…

Ha i risen. Stekes i smør, til litt småbrunt. Ha i et par spiseskjeer oystersaus, en spiseskje sesamolje og soyasaus etter smak. Rør inn smårettskinke, reker og/eller kylling etter smak. Jeg vispet sammen egg og rørte inn – man kan lage eggerøre på forhånd også.

Kjapp og god middag.

Tromsø

Er en sjarmerende by, og vi har blitt forskånet for høljregnet som var spådd. Gårsdagen var litt slitsom, telefonen min ramlet ut av veska og ble igjen på Hurtigruta, men jeg oppdaget det heldigvis tidsnok til å få den tilbake. Etter enda litt med om og men, var vi installert i en fin leilighet i Hotel Enter CIty.

I dag har jeg stort sett lata meg, så på “Belgravia” mens mannfolket var i Domkirken. Deretter spiste vi lunsj på en hyggelig kafe, rusla en tur i byen og over brua for å se på Ishavskatedralen. Ganske spesiell. Bussen tilbake. I morgen er det spådd godt vær, så vi vurderer en tur med fjellheisen – flyet går ikke før i sekstida.

Bodø og Trollfjorden

Har hatt litt tekniske problemer med bloggen, så gårsdagens innlegg kommer først nå. Det fine været varte ved, bedre enn vi fryktet, så vi seilte nordover i nydelig sommervær. Maten var fortsatt et problem – frokost halv ti og lunsj halv tolv – da vi hadde meldt oss på en tur til Saltstraumen, som ingen av oss hadde sett før. Vi meldte oss på bussturen – og fikk først en guidet tur gjennom Bodø sentrum. Det virker som en trivelig by, som sikkert er verd et nytt besøk. Jeg har vært her før, på kurs – men da heller ble det ikke tid til så mye annet enn kurs. Saltstraumen var spektakulær, og vi så våre mer vågale medpassasjerer fare forbi i hurtiggående gummibåt ute på selve straumen. Men jeg tror vi hadde den beste og mest lærerike turen. Hva kan du vel høre eller se med hjelm, motordur og vannsprut? Men det er vel høyere adrenalinfaktor. Bussen kjørte over den fantastiske brua, så vi kunne ta bilder ovenfra, og deretter ned til en parkeringsplass. Både vi, andre turister, fiskere og lokale hadde rusla ned til stranda i det fine været, og jeg hørte en av de lokale, eldre menn besvære seg over de som for rundt i gummibåt, han mente de tok livet av store mengder ærfuglunger på vårparten. Når det gjelder fuglelivet er jeg også bekymret for alle de store og stygge vindmøllene vi passerte.

Tilbake på hurtigruta, spiste vi nydelige rekesmørbrød på kafeteriaen, det ble lenge å vente til halv ni. Jeg skjønner at det er et stort logistikkproblem å bespise alle gjestene i disse koronatider – vi skulle nok ikke gått for helpensjon. Synes ikke maten var særlig å skryte av heller – helt grei, men ikke noe mer. En rolig ettermiddag på dekk eller i salongen foran. Jeg tok en tidlig kveld mens mannfolket gikk for å spise rødbete og sopp til middag. Men jeg ble vekket av høylytt annonsering av Trollfjorden nærmere midnatt. Stod opp, fikk trollfjordknert og fiskekake – og en ganske spektakulær opplevelse i økende tussmørke. Hadde nok vært flott i dagslys også, men mindre trolsk. Nå var det lyskastere og saaaakte fart som gjaldt.

Spektakulær slankekur

Torsdag var det tid for å gå ombord på Midnatsol med kurs for Tromsø, så det ble ikke utrettet annet enn pakking og frokost i Trondheim, Vi rusla til kaia, som vi nå visste hvor var, og dessuten så vi jo båten, den er ikke liten. Den ligger tre timer i Trondheim, så vi møtte masse folk på vei i motsatt retning for diverse program og utflukter. Ombord var det temperaturmåling, skjemaer og kø, men vi fikk da en fin lugar etter hvert. Vi hadde bestilt helpensjon, og i disse smittetider får man et fastsatt bord og en fastsatt spisetid Vi hadde fått lunsj klokka to og middag halv ni. Det siste syntes vi var litt seint, men lite ante vi hvor ille det skulle bli. Til lunsj var det en slags buffet, dvs du kunne peke på hva du ville ha av 3-4 forskjellige retter, og fikk øst opp så mye du ville ha. Det var jeg jo veldig fornøyd med, og valgte sei. Minnet meg om barndommens middag – noen biter stekt sei, en potet, noen gulrøtter og litt rømme ved siden av. Savna løken. Men jeg klarte jo å spise opp maten min. Men jeg skulle ønske jeg hadde presset i meg en porsjon til. For vi fikk nemlig beskjed om at vi måtte møte til obligatorisk sikkerhetsinformasjon klokka to – og da vi lurte på om vi i så fall ikke fikk noe mat, så flytta de lunsjen vår til klokka tolv. Åtte og en halv time uten mat ble litt lenge. Den siste timen før middag sank humøret og blodsukkeret i takt. Men endelig fikk vi da mat. En merkelig suppe, en liten flis av en laksefilet og to spiseskjeer potetmos. Selv jeg syntes det var snaut, og vi hadde ikke gjort annet enn å late oss hele dagen. Hva med de som hadde vært ute på mer eller mindre slitsomme utflukter?

Og i dag blir det verre. Da vi skulle legge oss, var det lapp på døra om at lunsjen vår er flytta til halv tolv – da vi har meldt oss på en utflukt til Saltstraumen. De mener altså at helpensjon vil si ni timer uten mat. Og menyen i dag ser ut til å være en rødbete og en sopp. Fint med vegetar, men jeg tror vi avbestiller den og kjøper noe i kafeteriaen til et tidspunkt vi selv ønsker.

Nok surving. Det var en strålende dag, som vi stort sett nøt i fluktstol på dekk, med utsikt til rolig sjø og spektakulært landskap. Vi passerte et fyr som alle klumpa seg sammen for å ta bilde – jeg holdt avstand. Vi passerte også gjennom Stokksund. Det gjør de ikke i dårlig vær…. og vi fikk høre om keiserlosen. Jeg tok en liten video av dette, men det er for dårlig nett her til å laste den opp. Får prøve hjemme. Og det tegner bra i dag også.