Har gått en tur i hagen i dag og kost meg med det som fortsatt er fint. Glemte å filme hagens flotteste rose, da – det er Nevada. Får ta et bilde seinere
Høstlig hagerunde
4
Kategoriarkiv: hage
Dagens rose
Dette er William Shakespeare. Hagen er nedgrodd og høstlig. Men noen roser holder koken
Siste feriedag for meg
i alle fall her i Dronningens by. Drar hjem en dag tidligere enn planlagt for å få med meg litt av hagegaltreffet 
Dagens plan var å se Storm P-museet. Vi ble litt forsinket fra start på grunn av domsavsigelsen, som vi ble sittende en stund og følge med på . Grundig arbeid som det står respekt av. Rettspsykiatriens rolle bør nok diskuteres grundig både av jurister, psykiatere og menigmann…
Storm P-museet ligger rett ved Frederiksberg have, hvor vi jo allerede har vært. Vi tok en litt annen vei, som ble en omvei, men det gjør jo ingenting, det er så flott å sykle her . Så innen vi kom fram, var vi blitt sultne,og bestemte oss for å ta vår danske frokost før museumsbesøket. Vi oppsøkte den restauranten som topper tripadvisors liste over danske restauranter. Vi var litt forundret over dette –en restaurant såpass langt fra sentrum? Og uten Michelinstjerner? Uten gjester også, så det ut for – det satt to personer der da vi kom. Men det så koselig ut – et gårdsrom ut mot en rolig gate, innrammet av wisteria. Grønne duker og hvite linservietter. Så vi satte oss ned, og tjeneren var raskt på pletten. Vi bestilte dagens frokostmeny og dagens frokostanretning. Mannfolket fikk muslingsuppe, kalvefilet og ostekake med jordbær og sorbet (som jeg har forgrepet meg på på bildet 
). Jeg fikk to slags sild og laksemousse, deretter frikadelle, hønsesalat og ost. Og du og du så godt og lekkert det var. Feriens beste måltid, desidert. Spis her! Prisen var heller ikke avskrekkende tatt i betraktning hva vi fikk for pengene. (fortsatt klikkbare bilder)
Det kom heldigvis noen flere gjester mens vi satt der – dette stedet fortjener jo absolutt fullt hus.
Deretter trilla vi tilbake til Storm P-museet. Det var jo også morsomt, men det er jo grenser for hvor mange av disse tegningene man får med seg på en gang. Filmen om Storm P’s liv var interessant, og dette er et museum som absolutt har tatt moderne teknikk i bruk.
Og denne refleksjonen er fortsatt gyldig… om den kommer fram på bildet mitt, da…
Da vi kom ut fra museet (som ligger like ved inngangen til Frederiksberg Have), så hadde det begynt å regne. Vi satte derfor kursen mot noe vi trodde var et serveringssted – og det var det nok også, men det så ut til å være et sluttet selskap der, sannsynligvis et minnesamvær, så vi skiftet kurs. Og fant det som egentlig er haveselskabets have på Frederiksberg. Vi hadde jo bare sett den store parken, og trodde egentlig at Havesælskabet kun hadde de flotte stauderabattene. Så feil kan man ta. FOR en nydelig hage! Det gjorde ikke det bøss om det regnet, og det sluttet jo snart.
Vi lever fortsatt godt i Dronningens by
(klikkbare bilder i denne posten)
utsikten fra balkongen vår sånn ca klokka seks om morgenen. Jeg var bare oppe og knipset og la meg igjen til mannfolket serverte dagens kaffe og croissant et par timer seinere.
Dagens mål var Frihedsmuseet – museet for dansk motstand under annen verdenskrig. Før vi klarte å finne det, hadde vi sett både Den Lille Havfrue og St. Alban’s Church hvor vi ble høflig mottatt av en britisk dame som insisterte på å finne en guide på norsk til oss, selv om hun måtte grave dypt i sitt arkiv. Det er en vakker liten kirke, og som dere utvilsomt skjønner – den anglikanske kirkes sete i København. St. Alban sine egne jordiske levninger ligger begravet i Odense, i St. Knuds kirke, der har vi faktisk vært og beskuet dem.
Frihedsmuseet var interessant, kanskje særlig for mannfolket som har adskillig bedre kunnskaper om dansk historie enn meg, men Danmark og Norge led jo for en stor del felles skjebne under “besættelsen”, selv om det var en del interessante forskjeller. Danskene rakk jo ikke en gang å våkne før de var okkupert. I Norge var det en slags motstand, også militært. Danskene klarte å berge de fleste av sine jøder – i Norge ble de aktivt oppsport og forvist til utryddelsesleirene med god hjelp av norsk politi. Vi hadde jo vedtatt våre egne raselover (som eneste nasjon i Europa, bortsett fra Tyskland) allerede før tyskerne kom og hjalp oss.
Vi fikk også sett vaktskiftet på Amalienborg, i selskap med ganske mange andre turister:
dårlig bilde, men vaktskiftet var imponerende. Ledsaget av trommer og piccolofløyter. Piccolofløyter forekommer ikke meg særlig krigersk, men det er kanskje like bra. Det høres jo godt, og de spilte aldeles utmerket.
Deretter spiste vi dagens danske frokost på Cafe Petersborg. Vi hadde gjort hjemmeleksen og bestilte Petersborgs Platte, som gjorde et jevnt over godt inntrykk. Klok av skade sa mannfolket ja til en snaps, og servicen var aldeles upåklagelig. De serverte snapsene sine i størrelsene “alminnelig” og “fornuftig”. Mannfolket bestilte det siste, og det viste seg å være så breddfullt som det går… Jeg slapp heldigvis unna, er ikke særlig glad i snaps.
Maten var god 
Deretter la vi kursen mot Tivoli for en liten spasertur i den gamle have. (mannfolket har investert i “sølvkort”, så det gjør vi hver dag). På veien tittet vi på Rådhushaven. Jeg visste ikke at Rådhuset hadde en have en gang:
Men man får med seg mye når man sykler! Man kan stoppe når som helst (etter å ha gitt tilbørlig tegn, selvsagt)….
Have og historie
(alle bilder er klikkbare)
Det er gode senger her. Morgenmaden ble inntatt i eget tempo, og bestod av nytraktet kaffe og croissanter som mannfolket hadde vært nede og hentet i bakeriet i første etasje. Inntatt ved eget spisebord på rommet. Herlige greier! Jeg har det med å våkne litt om natta, og benyttet sjansen til å surfe litt i purkotten. Blant annet på hvilke hager man kan besøke her i København. Og jeg fant Frederiksberg Have – som så ut til å være verd turen. Det var den! Her var det flotte stauderabatter anlagt av Kgl. Dansk Havesælskab:
med forbilledlig merking:
Vi fant også en magnoliablomst som ikke har tidssans:
en skikkelig etternøler, eller en som er forut for sin tid?
Resten av hagen var et fantastisk friluftsområde med mange sjeldne trær. Det finnes en plen med masse løk, og en liten rosehave. Der var det kun få blomster nå, disse rosene er nok på sitt beste noe tidligere, men de som var duftet nydelig. Rikelig fugleliv, og mulighet for en kanaltur med tilhørende guiding. Vi var litt bekymret for at vi måtte ro selv (selv om jeg er gammel roer, er jeg litt ute av trening), men det fulgte med en kjekk ung mann som både besørget roingen og guidingen.
Rikt fugleliv og interessant hagehistorie. Hagen ble opprinnelig anlagt som barokkhage, med rette linjer og stramme alleer. Noen av dem finnes fortsatt. Frederik VI gjorde den om til en mer romatisk hage, og la til et “Apistempel” – til oksen Apis, som vel var en egyptisk guddom, men han bygde likefullt et “gresk” tempel… hehe. Og ga hagen mykere linjer, slyngende stier og kanaler.
Her datt jo opptil flere historiske brikker på plass i mitt hode. Les om Frederik VI, han var jo den siste danskekonge som også var konge i Norge, og han grunnla Det Kgl. Frederiks Universitet i Oslo. Han kan ikke ha hatt det helt lett, heller. Men postkasser, det ville han ikke ha…
Hagen er diger, og vi gikk en lang runde etter roturen. Deretter var vi sultne, og bestilte dansk frokost i Krøgers Have. Det kan anbefales:
Dette er jo liksom bare starten… jeg ble ustyrtelig mett…Men vi orka nå å sykle en tur innom Tivoli og kikke på blomstene og konsertprogrammet. Det blir nok kammermusikk av Brahms i morgen og muligens gratiskonsert på Plænen i aften. Men bare blomstene er jo verd turen til Tivoli
Hagerunde i august
Her er det blitt luftig, gitt…
Rosestikking–huskelapp til meg selv
Som jeg har skrevet om, var jeg på besøk hos Dag for litt siden. Fikk et lynkurs i rosestikking. Så på vei hjem kjøpte jeg stiklingsjord og root-trainers. Nå har jeg stukket i den ene bakken: moyesii (av den skikkelig røde), Great Western, Dronningen af Danmark og Frühlingsduft. Vi får se om noen av dem setter røtter – og ikke minst: om de klarer vinteren. De får stå på kjølerommet.
Hvorfor grave opp nye bed når man kan grave opp gamle?
Jeg begynner å dra på åra og kommer i farten IKKE på navnet på den stauden jeg graver opp her. Lav, brokete blad, lilla blomster. Danner et svært tett teppe som kveler det meste av ugras. Sånn sett veldig praktisk. Den har ganske grunne røtter også, så den kan fint vokse rundt roser for eksempel. Og den er ikke veldig vanskelig å spa opp. Her har jeg et felt på et par kvadratmeter hvor det ikke vokser NOE annet – bortsett fra en stakkars billespist martagonlilje som synes så vidt i gravefeltet der. Her skal det bli plass til masse nytt og spennende! Og jorda er jo nå ugrasfri som lite annet er i min hage. *veldig fornøyd*
Her har jeg også spadd fram flere kvadratmeter med nye plantemuligheter. Dersom du har sett videoen min fra juni, så krabber jeg inn her for å vise fram den fine klematisen “I am Red Robin” (som for øvrig fortsatt blomstrer!), og vasset gjennom massevis av polemonium og prestekrager (og en del annet ugras…). Det er nå fjernet. Her kan det bli plass til mye fint 🙂
Og så må jeg jo bare te fram noen generelle skrytebilder av rosehagen i dag og. Det er så FINT ute nå! I alle fall om man ikke ser så nøye etter ugras og roser som er brune av regn.
Endelig kom jeg også på besøk til Dag :-)
Forsøkte en gang for mange Herrens år siden, så lenge siden at jeg enda hadde kranglete unger i baksetet. Etter noen forgjeves runder på Kapp på jakt etter Soplimroa, var stressnivået i baksetet så høyt at til tross for at Dags fag er vanskelige barn, fant jeg det ikke tilrådelig å ta dem med bort 😀
Nå var det bare jeg selv som var litt ugrei formedelst vakt i natt, men jeg sov jo litt utover formiddagen, og jeg tenkte det var best å smi mens jernet er varmt. Og ikke minst mens det er et gløtt av sol.
Denne gangen hadde jeg GPS både på TomTOm og mobilen til hjelp – men ingen av disse hadde hørt om Soplimroa. Fant det imidlertid på telefonkatalogens kart, og da lot det seg løse med bare en liten omvei denne gangen. Og bare pass deg, Dag – nå vet jeg hvor du bor 😀
Soplimroa er en idyllisk plass med nydelig utsikt til den riktige sia, og pilgrimsleden rett forbi. Og Dags hage er et vidunder av sjeldne roser, de fleste av dem på egen rot. Mange av rosene hans finnes ikke i vanlig salg, så jeg begynner å lure på om kanskje jeg burde være litt flinkere til å ta imot besøk i hagen – i min hage finnes tross alt for det meste roser som man kan få kjøpt uten alt for mye besvær.Slik at folk kan se roser for både nybegynnere og viderekomne her i distriktet, mener jeg 🙂 Nina Weibull og Europeana glimrer riktignok med sitt fravær også i min hage, men alle mine roser har jeg bestilt fra vanlige forhandlere.
Jeg fikk også et lite lynkurs i stiklingsformering, så jeg stoppa på plantasjen og kjøpte “root trainers” på veien hjem. Vi får nå se om det blir til noe.
Kaffe og nydelig hjemmebakst fra hagelaget på Dovre fikk jeg også, på den idylliske uteplassen det er bilde av under her – og selv pusen hans likte meg 🙂
Takk for en koselig ettermiddag!
Endelig en sommerdag
Vi er veldig glad i lysthuset vårt.
Her er det blitt inntatt mang en aperitif og mang en kaffekopp på sommerettermiddager.
Men noen hadde sittet (?) hull i den ene benken. Det var en kvist der, da…
Så i dag har jeg vært snekker, med litt improvisert sagkrakk. Jeg sagde litt for langt på første forsøk:
Men det er jo bedre enn det motsatte. Nå er benken atter hel…
I tillegg har jeg fiksa kantklipperen min. Den har vært trofast i om lag ti år, så man skal vel ikke klage. Men jeg rådførte meg med min teknisk kyndige far, og vi ble enige om at det sannsynligvis var batteriet som var gåent. Etter litt fikling klarte jeg å få det ut, tok det med på en liten shoppingrunde, og fikk kjøpt maken på en lokal butikk. Nå lader det seg, men jeg lurte meg til en liten prøve etter en halvtimes lading, og det virker absolutt lovende. Kanskje det er håp for ryddige kanter her i hagen etter hvert…
Og her er lenke til roserunden for et par dager siden…