Pølse-Hanssen har pådratt seg en blemme det må være vanskelig å kurere. Her er det bare å erklære seg aldeles enig med Olav Gunnar Ballo.
Desto verre at Hanssen åpenbart ikke skjønner dette. Hørte ham fossro mens jeg var ute og slo plenen. Han ringte fordi det er hans plikt som helseminister å forsikre seg om at både “storfolk og småfolk” (det er åpenbart forskjell på folk….) får god behandling i helsevesenet. 
Hadde han tatt EN telefon, eller enda bedre – fått stortingets lege til å ringe og spørre hvordan det hadde seg at pasienten lå på Ullevål og ikke på Rikshospitalet som stortingsrepresentanter visstnok skal gjøre om de er dårlige – så kunne man jo forstått det. Men når han ringer tre sykehusdirektører og ordlegger seg på en måte som oppfattes som press – da har han tabbet seg ut så til de grader at jeg kan vanskelig skjønne at han ikke bør ta sin hatt og gå.
Det er normalt å være bekymret for en syk venn. Men verken Hansen eller de direktørene har ringte til har vel noe direkte medisinsk ansvar eller kompetanse – så hva var det egentlig han lurte på? Bør stortingsrepresentanter – eller personlige venner av helseministeren – pr definisjon ha enerom, spesiell mat eller fortrinnsrett til andre ting? Storfolk bør kanskje ha visse fortrinn, eller hva? Adekvat behandling for sin infeksjon må man vel tross alt forvente at han fikk på et av landets universitetssykehus uten at helseministeren trengte å blande seg opp i det?
Jeg merker at jeg blir litt kvalm av dette her, ja….
