Vi brukte noen timer der, etter først å ha handla litt og deretter inntatt en bedre lunsj på Pastva. Vegansk restaurant med nydelig mat. Kjersti kjøpte en ondsinnet stein, og det var nok derfor vi både fikk bot på trikken og hadde surra med tidspunktet på Jazzbåten, så det gikk vi glipp av. Rusla hjem i mørket over resten av Praha-borgen og kunne konstatere at Praha er en vakker by, selv om det er tåke og av og til litt duskregn. Jeg klarte å dy meg for å handle noe særlig, spesifikt mer stoff og sysaker. Bortsett fra et målebånd som vi alle trengte. En del av tiden ble brukt til spill og strikking i leiligheten. Vi løste også mysteriet med Drapet på Kultmedlemmene.
Dessuten besøkte vi Kafka-museet. Det er interessante greier. Derfor bestemte vi oss for å spise siste frokost på Savoy – hvor han uroppførte et av sine stykker. Det er et fornemt sted, men kanskje litt oppskrytt.
Vi dro av gårde mandag morgen, og nå er det allerede onsdag kveld, så jeg har vært dårlig til å blogge. Men her er en oppdatering – ikke minst for meg selv å se tilbake på for å hjelpe på hukommelsen.
Vi kom til Praha ved lunsjtid, og fikk ikke slippe inn i leiligheten før klokka to, så hva gjør man da? Drar på Lokal og spiser, selvsagt. Det er obligatorisk. Leiligheten er fin, selv om det kan oppleves tungt å gå opp til fjerde etasje, men trim er sunt. Om kvelden hadde Kjersti meldt oss på Quiz på James Joyce, hvor vi var for et par år siden også. Det var gøy, men vi ble nest sist. Det er antagelig ikke så rart, for det første var vi bare tre, og for det andre virker det som de fleste andre som var der var stamgjester og godt kjent med quizen.
Tirsdag hadde vi en rolig morgen med frokost i leiligheten. Deretter pakket vi opp Detective for a Day, og det tok sin tid. Vi klarte å løse mysteriet til slutt. Deretter dro vi til lPalladium for å shoppe litt, selv om det ikke ble de helt store innkjøpene denne gangen. Vi så på katteroboten som serverer der, men gikk på Lokal i Dlouhaa i stedet. Det kan visst aldri bli for mye stekt ost. På kvelden ble vi sittende en stund og se på USA-valget, men det var jo ikke akkurat oppløftende.
I dag, onsdag, hadde vi nok en god frokost i leiligheten. Vi er så heldige å bo rett ved Artic Bakery, hvor de har aldeles nydelig bakverk. Vi bestemte oss deretter for å gå på Kafka-museet. Jeg har vært der før, men hadde ikke vondt av en repetisjon. Deretter var vi sultne, vurderte vår gamle favoritt Pod Vezi, men de hadde dårlig med veggisalternativer, så vi satte i stedet kursen mot Leka Hlava, hvor vi spiste masse nydelig mat, Kjersti og jeg drakk vin, så vi var litt søvnige da vi var klare for opera litt seinere – Figaros bryllup. En fin oppsetning. Gode sangere, de hadde modernisert scenografien en del, men metoo er jo dessverre fortsatt aktuelt. Kjersti syns det gikk for hardt utover stakkars Figaro, som ikke hadde gjort noe galt.
Dyr høst, bra jeg ikke er pensjonist riktig ennå. Sliping av trapp var mer enn påkrevd. Det ble fint. Kjølerommet konka ut – nytt aggregat var dyrt, men snekkeren som monterer får en hjemmesydd busserull – med noen rokkeringer i regnskapet. Husets ørtifjarten lysrør av den gamle sorten som ikke lenger er lovlige, trenger utskifting. Det håper jeg skjer snart før det er helt mørkt her.
For å toppe serien, slutta kjøleskapet å virke. Dessverre er det erfaringsmessig minst like dyrt å reparere ti år gamle (eller mer ) hvitevarer som å kjøpe nytt. Så jeg bestilte nytt. Jeg, mitt fe, tenkte størrelse på kjøleskap er standard, og bestilte ett med god miljømerking og effektivt strømforbruk. Siden jeg ikke hadde lyst til å bære det selv, bestilte jeg innbæring – og utbæring av gammelt kjøleskap. Dette ble besørget av to sterke, unge menn.
Men det nye kjøleskapet var betydelig høyere enn det gamle. Det gikk ikke inn gjennom kjøkkeninngangen, det fikk heller ikke plass der det gamle hadde stått. Følte meg mildt sagt dum, men forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen.
Jeg skrudde ned overskapet som hadde stått over det gamle kjøleskapet. De greiene vi oppbevarer der oppe blir ytterst sjelden brukt, så kvitta meg med det meste. Verre var det at det var ingen vegg bak skapet, bare et hull. Men spikra fast dekorplaten som hadde sittet på skapet over hullet – så nå ser det sånn noenlunde ut.
Verre var det å få kjøleskapet inn på kjøkkenet. Bemanningen i heimen er en svekling og en kløne, så jeg bad mannfolket skaffe en person til – fortrinnsvis sterk og med praktisk sans. Han fant en veldig god nabo – takk til deg! – og ved forente anstrengelser, fikk vi kjøleskapet gjennom den litt for lave døra, og plassert på rett sted.
Deretter var det bursdagsmiddag for tante Bodil – som alltid er veldig flink til å påskjønne andres bursdager med gaver, kake og gratulasjoner. Hun ønsket seg moussaka, så det ble det, i veggis – og vanlig versjon.
Men slitin kjerring er vel bare forbokstaven, så mye fysisk arbeid er ikke dagligdags for meg. Men vel fornøyd med både kjøleskapet og familieselskapet. Håper det blir en stund til noe mer ryker her. Resten av helga tilbringes på kniplekurs – det er i det minste ikke fysisk tungt 🙂
Takk for gaven! Har vært på grønn festival i dag. Fikk med meg Solveig, vi pleier jo å dra på brukt- og antikkmesse – som er neste helg, men neste helg skal vi på kniplekurs, så dette var jo en god erstatning. Dette var gøy, men VELDIG folksomt, enda mer enn brukt- og antikkmessene pleier å være.
For en tid siden gikk det også ut et bud om at man kunne melde seg som syhjelper. Jeg slengte inn en litt halvhjertet søknad. Jeg liker jo å spre syglede, men er glad jeg ikke ble antatt. For det første hadde jeg jo allerede billett til evenementet, for det andre så det slitsomt ut. Var en horde med folk som satt på rekke og rad og skulle sy en skjorte. De som sydde hadde det sikkert gøy, men de som skulle hjelpe tror jeg hadde det slitsomt.
Jeg hadde sett litt feil på åpningstiden, så vi var litt tidlig ute. Det gjorde ingenting å stå ute litt og vente i det nydelige været, og vi fikk oppleve at Jenny &co kom marsjerende inn ledsaget av en gjeng trommende damer. Hamar damekorps?? Det var gøy.- Det var ikke Hamar Damekorps, det var Lillehamringer.
Vi fikk oss litt mat og kaffe før vi tok oss en runde blant utstillerne. Det var salg av brukte klær og oppkjøp av rester fra konkursbo og lignende – til svært varierende priser. Jeg kjøpte vintage veske.
Den var jo helt Downton Abbey . Håndsydd perlebroderi. Den ser tilnærmet ubrukt ut, og damen skulle ha 100 kr for den! Det har ramla ut noen krystaller på beslaget, får besøke Swarowski-butikken i Praha. Denne skal jeg bruke når jeg skal være fin dame i operaen.
Solveig fant bomullsvattering til quilteprosjektene sine. Jeg kjøpte verdens søteste stoff som jeg skal lage julegaver av, så det legger jeg ikke ut bilde av. Pluss en del stoffrester fra Selfmade, som skal bli for i julegavene. På vei ut, kikka vi mer på de som solgte vintage og brukte klær. Jeg fant en ullkåpe i en aldeles nydelig rødfarge, den satt som den skulle være sydd til meg. Den hadde original prislapp på, så den var nok ikke brukt. Utsalgspris 1800 kr, de skulle ha 1200 på denne standen. Jeg hadde valgets kvaler, kåpa var nydelig, men jeg kjøpte jo en enda nydeligere i vår. Hvor mange ullkåper trenger egentlig en gammal kjerring? Jeg lot den være.
Prisverdig tiltak. Klesindustrien står for en stor del av verdens forurensning. Klær og klesvask står for mye utslipp av mikroplast. Men det kan vel alltid bli for mye av det gode – sømprosjektene hoper seg opp her. Bra jeg snart er pensjonist.
Har jeg aldri lagd, men etter inspirasjon fra Masterchef Australia tenkte jeg å prøve i dag. Har spist det før da. Selv om det ser ut som de nærmest hadde bakt fisken inn i trolldeig.
Fant ut at det er mange meninger om hvordan dette gjøres. Grovt eller fint salt? Bare vann, bare eggehvite, hele egg eller vann og Maizena? Jeg gikk for hele egg, litt vann og grovt salt. IKke helt fornøyd. Saltet ble ikke til en hel skorpe, deler av det var fortsatt helt løst salt. Ikke fornøyd med det. Men fisken ble framifrå da. Ishavsrøye, fylt med dill og sitron. Så skal prøve igjen. Kanskje med trolldeig?
Dette blir et kort innlegg. Vi tok toget til Gatwick – jeg mitt fe, hadde klart å blinke ut feil tog, så vi hadde to overganger med snau margin, og ble mildt sagt svette.
Men vi kom fram. Og hadde sett fram til et par timer i en stille oase, slik som loungen på Gardermoen. Den gang ei. Her var Lounge no 1 vanskelig å finne, full og bråkete. Marginalt bedre enn en hvilken som helst sitteplass ellers i kaoset.
Langt å gå, lange køer, trangt om plassen – før vi til slutt ble innstappet (må gi nederlenderne helt rett her) i blikkboksen og fløyet hjem uten ytterligere forsinkelse.
Hjem til strålende sommervær – det snødde da vi dro. Neste gang jeg skal til England, tar jeg toget hjem.
Det regna ikke, det var tendenser til blått mellom skydottene, så vi bestemte oss for å dra til Chichester. Der er det også en katedral, det finnes en romersk ruin, visstnok den største i Storbritannia, og vi hadde dager igjen på Britrailkontoen. Men først spiste vi en solid frokost.
Mennesket lever ikke av brød alene
Først tok vi bussen ut for å se på restene av det romerske palasset. Det er først og fremst gamle mosaikk-golv som er bevart. En formell, romersk hage er også rekonstruert. Romerne hersket over Storbritannia helt opp til Hadrians mur mot de skotske barbarene. Også i katedralen var det et vindu i golvet hvor man kunne se ned på et underliggende, romersk mosaikkgolv.
Så dro vi tilbake til sentrum, spiste på en lokal restaurant. Ikke veldig spektakulært – før vi gikk tor å ta katedralen i øyesyn og høre evensong. Det var mye gammel bebyggelse bevart rundt katedralen. Et merkelig, kvadratisk tårn stod rett ved siden av – og på veggen hang et oppslag om klokkeringing, så jeg lurte på om dette var klokketårnet, og om de hadde change ringers. En hyggelig kirkevert bekreftet dette, og forklarte at klokketårnet er separat fordi klokkene er tunge, og grunnen er er myk, så de kunne ikke risikere sig i katedralen. Praktfull evensong, nok en gang. Vi har sannelig vært flittige kirkegjengere på denne turen. De markerer i disse dager 30 år med kvinnelige prester i den anglikanske kirke. Treiginger. Men de slår jo katolikkene da.
Dag 14 var også en nydelig dag, så vi valgte å gå en tur, langs en av de mange turstiene som fins rundt Winchester. Vi så biskopens palass, bygd av Henri de Blois, som vi ikke minst leser mye om i vår reiselektyre Pillars of the Earth. Jeg har lest den før, men får jo et litt annet forhold til det når vi ser de faktiske stedene handlingen utspiller seg. Det var en nydelig tur, med et lite stopp på en snål pub, og mye fint å se på. Klikkbare bilder, ikke minst ser du ruinene av bispepalasset bedre.
Dagen ble avsluttet med Evensong i Winchester Cathedral.
Dagen etter høljregna det, så vi gjorde ikke stort. Noen av oss så på Masterchef Australia og strikka. Om kvelden dro vi likevel til byen og hadde tenkt oss på indisk restaurant, men den var stengt. Vi gikk for sørøstasiatisk i stedet. Det var sterkt, men godt.
Dag 12 ble vi værende i Winchester. Folka med History Hunt har også en løype i Winchester, og siden jeg har fått mange hyggelige eposter fra den ansvarlige for Salisbury-løypa, som var oppriktig lei for misforståelsen, og glad for tilbakemeldingen – så gav vi det en ny sjanse, og gikk løypa her i Winchester. Det gikk langt bedre. Det var interessante oppgaver, og ganske mye å lære om byens mangfoldige historie. Jeg tok ingen bilder, da vi har tatt mange bilder her allerede. Roger gikk for å høre nok en Evensong, jeg fullførte løypa – nesten. Fant alle kodeordene, fikk det endelige kodeordet, men det er en oppgave igjen. Får se om vi rekker den før vi drar Skal finne noe på en vegg på et museum, men det er jo ørten av de her, så det er litt diffust.
Dag 13 – i går – tok vi en ny tur til Portsmouth. Stadig vekk nydelig vær. Vi gikk først i retning av gamlebyen, gikk litt feil, og havna ved muren mot havet. Vi var sultne, og det var lunsjtid, så vi gikk på nærmeste pub og fikk oss noe mat Burger til meg, risotto til mannfolket. Treg service, men nydelig mat. Ved nabobordet satt det en lett nervøs gjeng, som åpenbart skulle i bryllup. De gikk før oss, men vi så dem igjen da vi kom ut. The Square Tower – en historisk bygning, utvilsomt en del av byens forsvarsverk brukes nå til offisielle seremonier – også bryllup.
Portsmouth har også en katedral. Den lå like i nærheten, så vi stakk innom. Fikk litt orgelmusikk på kjøpet, en av organistene satt og øvde. Innvendig virket katedralen ganske så moderne, men denne er også fra 1100- tallet, men sikkert ombygd og utvidet mange ganger. Stillaser utenfor nå også stadig vedlikehold. Tårnet gjorde tidligere dobbel tjeneste som fyr – kirken så det som sin oppgave å lede folk på den rette vei, både til lands og til vanns.
Portsmouth har også en katedral
Deretter dro vi til The Historic Dockyards, betalte masse penger for å komme inn, men skjønner det koster penger å vedlikeholde dette. Hovedattraksjonen var Lord Nelsons skip HMS Victory, berømt fra slaget ved Trafalgar, som britene vant, selv om Nelson døde. Stedet han falt er markert med en minneplate på dekk. Han var en stor folkehelt. Det vitnet de to museene jeg også var innom om. Vi fikk gå gjennom hele skipet. Det var lavt under taket, kanoner alle steder, selv på Nelsons soverom, og utvilsomt forskjell på folk Offiserene hadde komfortable værelser, selv om de også sov i hengekøye, mannskapet lå tett i tett i rom som var så lave under taket at skipperen, som etter sigende var 1.90 neppe var der noe særlig. Vi hørte jevnlig banning på flere språk fra folk som skalla i taket. Noen fordeler skal vi pygmeer ha også 😀
