Forfatterarkiv: admin

Fjerde organistgilde

Publisert av
2

Prøver stadig å lære noe nytt. Årets organistgilde står i fjærkreets tegn. Hovedretten er Coq au vin, og på skroget kokte jeg consommeen som ble servert først.

Forsøkte Hestons metode, men det ble mislykka for min del. Frysetrikset funka ikke, det var så mye gelatin i min kraft at den rant ikke gjennom gaskluten da den ble tint. Forsøkte simring på lav varme av kyllingskrogene, med diverse grønnsaker og urter i stedet, det funka bedre. Ble ganske klar kraft som smakte bra etter lang reduksjon, det skulle mye vann til å dekke de kyllingskrogene. Dette bildet er tatt før reduksjon og siste filtrering.

 

20180215_1421381067540948.jpg

Butterdeigsredene er min helt egne oppfinnelse. Mannfolket og jeg har testet dette et par ganger. Først med ferdigkjøpt butterdeig – som viser seg å inneholde palmeolje og ikke spor av smør – stryk den. Da er det kjevling til den store gullmedalje som gjelder. Over to dager. Men deigen kan oppbevares i kjøleskap i flere dager, og sikkert også fryses. Funker bra. Jeg kjevlet ut firkanter. stakk hull i halvparten med et glass, la den hullete oppå den andre, og vips har du et rede. Fora det med spinat, la i litt røkelaks, en aspargestopp og en eggeplomme. Toppet med det utstukne lokket og stekte i ovn i ca ett kvarter. Litt Hollandaise over, og dette var den retten de fleste skrøt av.

 

Coq au vin etter Julias oppskrift. Ingen over, ingen ved siden. Koke den i går, alle gryteretter er best dagen etter

 

Nytt servise for anledningen. De fleste av mine tallerkner er hvite. Raida IKEA. Og nei, jeg serverte ikke Jif 😀

 

Redusert kyllingkraft som begynner å ligne consommé – og hollandaise til lakseredene

 

Hjemmelaget karamellpudding er en sikker vinner…

Charlotte Malakoff til kaffen – ikke noe bilde av den – denne gangen, men her er et bilde fra tidligere. 

Forsamlingen ser ganske alvorlig ut… men tror ikke det varte lenge 😀 Skravla gikk og latteren satt veldig løst.

Framme i Vadstena og klare til å kose oss.

Publisert av
Svar

Etter en god frokost, fant vi sykler i uthuset og trillet inn til Vadstena. Sykkelsetene var ikke helt justert etter våre rumper og bein, men Solveig overtalte en snill mann i en jernvarehandel til å komme ut med unbrakonøkkel og fikse det for oss. Vi tråkka inn til sentrum, parkerte syklene og brukte masse penger i butikken til Svenska Spetsar. Ruslet videre gjennom byen og kom fram til klosteret akkurat da dagens omvisning startet.  Meget entusiastisk guide – dyktig og kunnskapsrik. Lurvete bilde. Jeg har jo vært her før, men det ble noe annet med god formidling.

Deretter var klokka blitt halv tre, så vi var kjempesultne og tørste.

Solveig fant en kniplepute i en bruktbutikk, så hun hadde mer å dra på enn meg på veien hjem. Ellers skyldes nok avstanden helst kryssing av trafikkert vei og bildeknipsing, hehe

IMG_1158.jpg

Deretter var det tid for cavaknipling i solveggen. Til middag spiste vi Solveigs medbragte elgkarbonader. Det var godt.

I dag står spetsmuseet på programmet, samt en tur til Linköping hvor det er er flere knyppeldynor å få kjøpt 🙂

Svensketur igjen

Publisert av
Svar

Under forrige helgs møte i cavakniplgruppa ble ideen om en tur til Vadstena unnfanget. Og som tenkt så gjort, i morges satte vi oss i bilen med kurs for svenskegrensa. Første stopp var Brumunddal, da jeg ikke klarte å finne igjen førerkortet mitt. Fikk et midlertidig papir på null komma niks, og førerkortet var uansett modent for utbytting til mer hendig format.

Neste stopp var Silkeveven på Skarnes  hvor vi begge var så overveldet at vi helt glemte å ta bilder. Vi behersket oss av alle krefter og kjøpte ikke stort mer enn noen restestoffer.

 

Første ladestopp var KOngsvinger, og her husket jeg å ta bilde, omgivelsene var mindre imponerende. Solveigs picnic var derimot uovertruffen, vi begynte å bli nokså sultne, så det passet godt med en stopp. Men de burde hatt et lite picnicbord ved sien av denne laderen? Folk må jo uansett vente 15-30 minutter mens bilen lader – og de kan jo få kortreiste bord fra fengselet rett ved…

 

Vi tok ikke noe bilde av shoppingsenteret i Charlottenberg heller, men vi kjøpte mat og selvsagt rikelig med Cava 🙂

Første strek i regningen kom i Arvika, der laderen var ute av drift. De var riktig hjelpsomme på stasjonen, men intet hjalp. Vi hadde ikke nok strøm til å komme til Karlstad, så gode råd var dyre. Vi fant til slutt ut at vi kunne klare å nå Grums med pen kjøring.

For et navn på en plass… Men vi kom oss dit, og bestemte oss for å ta det som en tur – det ble bare en liten omvei, og veien var vakker. Like ved ladestasjonen lå en ganske beskjedent utseende veikro, det var middagstid og vel så det og vi hadde jo 20 minutter å slå ihjel. Vi tok sjansen på rødspetten og ble svært positivt overrasket. Den var veldig god, og alt utmerket tilberedt.20170831_174514.jpg

Vi konsulterte elbilforeningens ladeapp, som mente vi deretter kunne kjøre til Ørebro. Det skjønte vi fort at vi ikke kunne, og stoppet for lading i Karlskoga. Der ble det kaffe og sjokolade

Og vi fant ut at nå kunne vi nå helt fram til Vadstena om vi tok den korteste veien. Det gikk fint, selv om dette var den eneste delen av turen som var slitsom å kjøre. Veldig mørkt…

Men vi kom fram. Vertinnen var hyggelig, møtte oss i døra. Huset er gedigent og kjempestort. Cavakniplefruene har planer om en staselig helg, og Elvira står til lading på en skjøteledning. Uthuset er også fullt av sykler, så vi kan sykle inn til Vadstena om været er godt.

Cavaen på bildet under ble ikke åpnet, den er bare med for syns skyld. Det var blitt sent, så vi nippet heller til en cognac i cognacstuen. Vi fyrte ikke i verken den kjempestore peisen eller de mange flotte kakkelovnene. Soverommene er store som dansesaler, sengene gode og her er stille og godt.

 

 

Dåpslue til Johanne

Publisert av
2

Johanne skal døpes neste helg i en dåpskjole som har fulgt hennes familie på farssiden i nesten hundre år. Men dåpslue hadde hun ikke, så den har jeg hatt gleden av å lage.
Dåpsklærne ble hvite på 1800-tallet, muligens med pietismen? Før den tid var de ofte fargerike og rike på symbolikk på samme måte som våre rekonstruerte bunader. Husfliden har begynt å selge slike dåpsklær også, men det er alltid morsomst å lage ting selv?
Silkebrokaden er kjøpt på husfliden, rødt for kjærlighet. Mønsteret er roser – en blomst med mange symbolske betydninger

Kniplingene har jeg laget selv, de er langt fra perfekte, men til å være første forsøk? De er i et japansk garn i silke og rustfritt stål. Gullfarget – gull for velstand og lykke, rustfritt stål er heller ikke av veien som symbol for hva man ønsker for et barn som tar fatt på livsveien.

Tradisjonelt skulle det også være korsbroderi for himmelsk beskyttelse, og en mynt, også for velstand. Jeg har sydd inn en mynt fra mitt fødselsår med en knipling i kors ved det ene båndfestet.


Foret er bomullsfløyel. Mao – det er ikke noe her som ikke kan håndvaskes forsiktig om det trengs.

Kniplinger

Publisert av
2

I mange år har jeg tenkt at dette er noe jeg har lyst til å lære. På vei til vårens antikkmarked i Vikingskipet, nevnte min venninne Solveig at husflidslaget skal holde kniplekurs i høst – og tipset meg om at nødvendig utstyr er rimeligere i Sverige enn her i Norge. På Blocket fant jeg fullt utstyr til en rimelig penge. Når det var så vanskelig å få det til Norge at jeg valgte å ta en tur til Gøteborg (som allerede blogget), sparte jeg vel egentlig ikke noen penger, men det var en kjempekoselig tur.


Jeg fikk med en haug med mønstre også (svenska spetsar), og her prøver jeg meg på et av de enkleste mønstrene. Også en liten lærebok i «knyppling», samt at jeg har lastet ned to bøker om knipling til min kjære Kindle.
På facebook finner man også alt mulig – også grupper for folk som bedriver kniplinger. Så der fikk jeg vite at Knipleforeningen i Norge skal ha årsmøte og kurs i MOELV! I begynnelsen av juni! Og det er fullt mulig med etteranmelding. Det blir morsomt. Nybegynnerkurs er nok tingen. Hvor godt jeg egner meg for kniplecafe er jeg mer i tvil om. Foreløpig krever dette for min del intens konsentrasjon og avstedkommer hyppige utbrudd av sensurerte gloser.
Men det kommer seg. Jeg har faktisk begynt å tro at lille Johanne skal få håndlagde silkekniplinger på dåpsluen sin. Dette er et av de enkleste øvingsmønstrene blant mine svenska spetsar – men jeg synes det er vakkert, og nå begynner jeg å få det til 🙂

Tur til København

Publisert av
Svar

Mannfolkets bursdagsønske. Hjemme hos oss starter hver dag med Morgenandagten fra Københavns domkirke – hørt på radio. Danmark er nok yndlingsreisemålet. Så da legger fruen planer for tur. Danskebåten er alltid en avslappende start på turen (til tross for noe luguber omtale i det siste, men sånt får dem vel til å skjerpe seg, tenkte jeg.) Denne gangen var det ingen tilgjengelige Commodore-lugarer den dagen vi skulle dra (merkelig, for båten virket ikke veldig full, og vi møtte knapt nok et menneske i korridoren), så vi gikk opp et hakk til Commodore de  Luxe, og var spent på hva forskjellen var. Vi ble vist inn i samme korridor som sist – og tenkte lugaren var lik, men den var langt større, med en komfortabel sittegruppe, og for ikke å snakke om panoramavinduet med retning mot baugen. Fantastisk utsikt – selv om det var mørkt og overskyet på det meste av overfarten denne gangen. I tillegg har man adgang til Commodore-lounge på dekk 11, hvor det er internett, aviser, tv, snacks og drikke tilgjengelig til enhver tid.

musserende vin i kjøleskapet var det og… Det som gjør Commodore verd prisen er at frokosten er inkludert og vidunderlig – og langt mindre kø enn i buffeten. Om de Luxe var verd prisen er jeg mer usikker på, men fint var det.

Og siden vi nå først var i luksushjørnet, spiste vi på Marco Polo og ble servert av en hyggelig og pratsom dansk tjener fra Sønderjylland. Han anbefalte å skifte ut forretten på spisekartet med hummer og champagne… det smakte ikke vondt.

hovedretten var også både vakker og velsmakende, men den ble det ikke noe bilde av. Desserten var fantasifull og blomstrende

Vel framme etter en litt urolig natt (gamle kjerringer sover nå engang best i egen seng – men senga var god og havet rolig, ingen grunn til å sove dårlig egentlig), tok vi det med ro over frokosten til køen var avviklet, og ruslet av båten. Vi hadde bestilt Adina Apartment Hotel, og kan hjertelig anbefale dette. Det ligger 450 m fra fergekaien, så det er perfekt om man kommer med båt. Det vil si at det er 2-3 km fra sentrum, men bussen stopper rett utenfor døren, og man kan leie sykler på hotellet. Vi er nå installert i en velutstyrt leilighet i 6 etasje, kjøkken/oppholdsrom med spisebord og sittegruppe, velutstyrt kjøkken, nydelig bad med vaskemaskin og tørketrommel og separat soverom. Vi bad om et rom mot bakgården og fikk det – det går en trafikkert vei like forbi, men her oppe er det tyst som graven. Rimelig var det og, i forhold til hotell – så herved anbefalt på det hjerteligste.

Men vi fikk ikke sjekket inn før klokken to, så vi deponerte bagasjen og ruslet inn til byen. Der spiste vi frokost på Peder Oxe – altså dansk frokost 🙂 – lekre smørrebrød med tilhørende øl og øquavit.

 

 

 

 

Nå har jeg tatt en siesta i sengen (som er god), og vi planlegger å spise på en mye anbefalt italiensk restaurant i nabolaget og ellers ha en rolig kveld med bøker og evt tv (her er det tv både på soverommet og stua…), de neste kveldene skal vi på konserter og opera. Kan ikke stresse rundt hver kveld heller.

Så var det slutt for denne gangen

Publisert av
Svar

Fire dager i Praha går fort. Ikke så mye blogging denne gangen, vi har ikke gjort så mye turistgreier. Shoppa masse, det var noe av hensikten. Men som jeg har sagt og skrevet mange ganger, i Praha trenger man ikke gjøre så mye annet enn å gå rundt og glo.
Om kvelden er det vakkert og stemningsfullt, og på denne tiden er det julemarked.

Vi kom oss aldri på Gerschwinkonsert, dessverre – så vi bestemte oss for å kompensere med jazzbåten.

Det ble en hyggelig og svært lattermild aften. Og jazzbandet var fenomenalt. Pianisten og han som blåste veldig bra på klarinett, sax, fløyte og trompet imponerte mest.

På gjensyn!

Edit: må legge til at jeg først denne gangen har oppdaget 15-trikken, som tar oss fra rett utenfor hotellet til rett utenfor shoppingseneret. I stedet for å gå et godt stykke og stresse med bytte av undergrunnsbane.

Rothenburg – en rolig avslutning på ferien.

Publisert av
4

Rothenburg er en av Tysklands best bevarte middelalderbyer. Byens eldste hus har underetasje fra 900-tallet, de fleste andre hus innenfor bymuren er fra 1500-tallet og tidligere.

Vi fikk en interessant innføring i 1000 års historie i løpet av en times kveldsvandring med vekteren:

Kjempebra historieformidling – på engelsk kl 20.00, på tysk 21.30. Denne byen ble selvstendig bystat under keiseren på 1200.-tallet, og fortsatte som sådan til utpå 1600-tallet. Dette skyldtes deres strategiske beliggenhet i krysset mellom silkeveien og Europas hovedvei (da som nå) fra nord til sør (les Roma og paven), noe som selvsagt gavnet handelen. Omgitt av bratte skrenter på tre sider – vanskelig å innta. Men da noen endelig klarte det, etter århundrer med krig og pest, lå byen nærmest brakk inntil turismen startet på sent attenhundretall – og siden det ikke hadde vært råd til særlig fornyelse, var byen blitt desto mer severdig.

Så severdig var den blitt, at Hitler framholdt den som et eksempel på tysk levesett og historie. Folk fra andre kanter av landet ble sendt hit for å se og lære. Byens jøder ble deportert i 1938, to uker før Kristallnacht. De som hadde vett til å reise utenlands, reddet nok livet pga dette. Vekteren sa ikke noe om noe av dette, man han fortalte om slutten av krigen. Rothenburg ble bombet våren 1945. 103 hus ble ødelagt, 37  mennesker mistet livet. Men den amerikanske generalen som hadde fått ordre om å ødelegge resten av byen kjente til dens historiske verdi. Den tyske generalen som hadde fått ordre om å forsvare byen til siste mann, valgte å overgi seg. Dette var selvsagt høyforræderi, og folk ble hengt for mindre. Han ble ikke det. Han burde vel egentlig fått en medalje.

Etter krigen appellerte byen til hele verden om støtte til gjenoppbyggingen og fikk det. Dette kan man se i den gjenoppbygde bymuren, hvor navn på utallige givere er slått opp.

I dag har vi besøkt kriminalmuseet – som gir rikholdig dokumentasjon på rettspraksis og lovgivning opp gjennom århundrene. Og en interessant spesialutstilling om Luthers forhold til hekseprosessene som var på sitt verste på hans tid. Han hadde ikke akkurat noen konsekvent holdning til dette.

 

Fjerde operaopplevelse – Poppeas kroning. Tog til Milano

Publisert av
Svar

Siste forhåndsbestilte opera var Poppeas kroning, på selveste La Scala. Det var stas å komme dit. Spennende å høre en så gammel opera. Scenografien var ganske minimalistisk, og sangerne utkledd i kostymer tilnærmet fra den tiden operaen ble skrevet, ikke som gamle romere. Lite orkester, med spesiell besetning. En ganske særegen opplevelse. Mitt første besøk i La Scala. Det frister å komme tilbake, da tror jeg at jeg vil høre en av de mer kjente og «store» operaene, som nok gjør seg enda bedre i disse lokalene – og hoste opp enda noen flere kroner for å sitte litt bedre. Andre rad på tredje balkong – der oppe var det trangt.

 

 

Jeg snek meg til å ta bilde av orkesteret:

Men allerede da vi ankom Milano, fikk vi tilnærmet hakeslepp. Ankomsthallen var jo rene domkirken,

Men da vi hadde gått gjennom ikke mindre enn TRE slike haller, før vi kom ut på en enorm plass og så den imposante fasaden begynte vi å ane uråd. Og googla historien. Stasjonen i Milano ble planlagt fornyet ved en arkitektkonkurranse i 1912, den gamle stasjonen fra 1860-årene håndterte ikke trafikken lenger etter at Simplon-tunnellen ble åpnet. Første verdenskrig og nedgangstidene som fulgte la en kraftig demper på bygging og investeringer – stasjonen ble først fullført under Mussolini, med masse  påbygg, tilbygg og utvidelser. Så den gir et visst stormannsgalt preg. Utgangspunktet er vakkert, men diktatorer har vel vondt for å begrense seg.

Noe annet med de som bygde Milanos vakre domkirke, som vi dessverre ikke rakk å komme inn i. Her snakker vi proporsjoner, men den stygge flatskjermen til venstre i bildet gjorde intet for å forskjønne bygget.

Vi satte oss på baren som vender mot domkirken på vei hjem fra operaen…

 

Ho(s)tellet vi bodde på fortjener også noen ord. Vi følte oss litt utrangerte, dette er nok først og fremst (men ikke bare) et sted for ungdom. Veldig hyggelig betjening, Her er kjøkken (inkl tørrmat og hermetikk) til fri avbenyttelse, men nåde deg om du ikke vasker opp etter deg

 

Terrasse med friske urter i alle potter og kasser, og bra med spiseplass

Rommet var fint – ikke stort, men rolig og med alt man trenger. Frokosten var ikke noe særlig. Beliggenheten fin, gangavstand til La Scala og to undergrunnsstopp fra stasjonen.

Man kan trygt si at vi har bodd på en del FORSKJELLIGE steder på denne turen 😀

 

PS

Jeg glemte jo å skrive at jeg har smakt den italienske spesialiteten Vitello tonnato for første gang i mitt liv. Vi spiste dette på Caffé Scala før forestillingen. Den var kjempegodt. Gjett om jeg skal lage det selv.