Julias and med appelsin. Aldri laget det før

Dette var sannelig aldeles nydelig, ja. Som de fleste oppskriftene i den franske kokeboka til Julia, så er det ikke akkurat snakk om kjapp og lettvinn mat.
Anda skal bare steke i ovnen med litt krydder og appelsinskall inni – men i mens må man jo ordne alt tilbehøret. Fikk bruk for julienne-jernet mitt, appelsinskallet skulle julienniseres og kokes for seg. Noe inni anda sammen med krydder og diverse – resten settes til side til seinere bruk.
Innmaten i anda brunes og kokes kraft på.
Rødvinseddik og sukker karamelliseres, tilsettes kraften gradvis. Smakes til med div. krydder. Det skulle være madeira også, men det droppa jeg. Appelsinlikør til siste finish hadde jeg derimot investert i – (skal lage Charlotte Malakoff seinere – et annet av Julias glansnumre). Anda serveres dandert med appelsinskiver og litt saus over. Tilbehøret skal være så anonymt som mulig for ikke å ta fokuset vekk fra de spennende smakene i denne kombinasjonen av kjøtt og saus. Jeg serverte stekte poteter, det funka helt ok. Greit å ha noe å helle den gode sausen over.
Det var faktisk verd all jobben 🙂

I dag lages Mulligatawny i heimen. Det er en suppe med fine aner.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uSeuTdd_Ado]
Men akkurat hvordan den oppstod har i alle fall ikke jeg lykkes å finne ut av. Navnet kommer fra Tamil, men suppen er britisk. Den har utvilsomt Imperie-fortid, men hvem kokte den første?
Det finnes utallige oppskrifter – dette er nok litt en “man tager hva man haver”-suppe. Den kan kokes på kylling, lam eller kun grønnsaker, med eller uten ris eller kokosmelk. Men den skal være litt skarp og ha et tydelig preg av karri.
Jeg glemte handlelisten, og måtte ringe mannfolket og få ham til å lese den opp i telefonen. Jeg har forståelse for hans forskrekkede utbrudd: Er det SÅ mange ingredienser i EN suppe???

Når man så begynner å lage den, er man definitivt tilbake i Storbritannia. Gulrot, løk, purre, selleri og eple. Viste man ikke bedre, kunne man tro det skulle bli lapskaus?
Det er krydderet som gjør susen: Karri, garam masala, gurkemeie, koriander, kummin og hvitløk.
Min ble ikke VELDIG sterk, men den biter litt. Det varmer godt i vinterkulda.
Serveres med hakket persille og mandelflak, nanbrød til 🙂

…litt seint, men mannfolket har begynt på den musikalske julestria.
En av mine yndlingskokebøker er Carl Butlers kokebok, som jeg har hatt siden studietida. Men som det ofte går med kokebøker, så finner man seg noen få ting i den som man lager, og så blir det ikke noe mer med de andre oppskriftene. Lenge siden jeg har brukt denne til noe annet enn den eminente oppskriften på sjokolademousse.
Men i dag har jeg tatt den fram, selv om maten ikke blir helt som oppskriften.
Lell:
Jeg har gått ut fra Butlers oppskrift på svinekoteletter med sursøt saus, men gjort følgende endringer: Det var tilbud på indrefilet av svin der jeg handla i går. Så jeg har delt en indrefilet opp i små biter, og dyppet i tilnærmet pannekakerøre, stekt i raposolje – i stedet for panerte svinekoteletter.
Sausen er god, men jeg kjøpte noen fristende paprika av den lange, spisse, søte typen i går, så en av disse gikk i sausen i tillegg til agurk, tomat og løk. Ingefær hadde jeg ikke, men jeg håper sausen blir god likevel. Serveres med ris.
Nå venter jeg bare på at de musikalske skal innfinne seg…