Kategoriarkiv: mat

Interrail i koronaens tid – Stockholm

Publisert av
Svar

Vi tilbrakte en glimrende natt på Scandic Grand Central. Gode senger, god plass og champagne i skapet. Hva mer kan man forlange. Frokosten levde ikke helt opp til resten av servicen, det var fullt og trangt, jeg fikk verken egg eller bacon, men det kan man jo fint overleve. Siden ingen av oss har tilbrakt særlig tid i Stockholm tidligere, ruslet vi til Stadshuset og gikk på en hop on-hop off busstur. Det var helt greit og gav oss et visst overblikk over byen. Det var nydelig temperatur, så vi hadde det fint på øvre dekk med taket rullet ned, bortsett fra de stedene hvor vi kjørte langs trikkeskinnene med elektriske ledninger hengende like over hodet. Stockholm er en stor by, det tok sin tid, men nå har vi da et visst begrep om hva det kan være fint å få med seg om vi kommer tilbake, og en viss repetisjon av historien fikk vi også.

Lunsj på pub i nærheten av hotellet, deretter lata vi oss i lobbyen til det var tid for taxi til havnen. Baltic Queen er en DIGER båt, vi koser oss på luksuslugaren, men satt for det meste på soldekket og nøt utsikten til Stockholms nydelige skjærgård, innen det var tid for russisk a la carte i restaurant Alexandra. Delt forrett med ymse småtterier. Mye godt, men har ikke helt sansen for russisk hang til å legge ned alle grønnsaker i eddik.

Hovedretten var svinefilet på spidd til mannfolket, kylling Kiev til meg. Kyllingen var veldig god, potetmosen fortrinlig, nydelig saus. Men igjen sure grønnsaker, og helt rå blomkål. Hallo? Hvem spiser rå blomkål? Mannfolket likte det grillede svin, men ikke sausen. Han påstod det smakte sterk ketsjup. Heldigvis hadde jeg rikelig av helt nydelig saus. VI gikk derfra mette og vel belåtne.

I morgen våkner vi i Estland, der har vi aldri vært, så dette blir spennende.

Interrail i koronaens tid

Publisert av
Svar

Vi hadde bestilt interrail i april 2020. Det gikk i vasken. Helsepersonell fikk forbud mot å forlate landet. Det er et inngripende tiltak, men det føltes ikke feil, heller ikke i et demokratisk samfunn. Selvsagt måtte vi bli hjemme og bidra til å bekjempe pandemien så godt vi kunne, Vi fikk refundert det meste av utgifter, men valgte «tilgodelapp» på Silja Line – ferge fra Stockholm til Tallinn. Dette måtte da være overstått på et halvt års tid – vi kan sikkert reise til høsten. Den gang ei. Men Silja Line forlenget tilgodelappen, så nå har vi oppgradert bestillingen. Halvannet år uten noe å bruke penger på hjelper jo på feriebudsjettet. I motsetning til mange andre bransjer, har verken kirken eller helsevesenet permittert folk.

Vi dro hjemmefra i går. Tog til Oslo, overnatting var bestilt på Scandic Karl Johan, men da vi kom dit, fikk vi beskjed om at de var blitt karantnehotell, og vi var flyttet til Scandic St. Olavs plass. Det kunne vi jo godt ha fått beskjed om før. De påstod at de hadde forsøkt å varsle oss. Da burde de ha ringt fra en telefon som identifiserte seg som Scandic Hotel eller sendt en melding eller epost. Jeg tar ikke telefonen fra ukjente nummere, det er som regel svindel, spam eller noe annet plagsomt.

Men det var helt fint på St Olavs plass, da. Vi hadde et stille og rolig rom i 6. etasje, og hadde invitert de Osloboende døtre med barn og samboere på middag om kvelden. Takk til Eirin som fant en glimrende indisk restaurant. Masala Politics kan anbefales. Det var ganske fullt også.

Hotellfrokosten var god, taxi til bussterminalen, og buss til Karlstad. Norge er skikkelig dårlig på internasjonale togforbindelser. Hvorfor i aller huleste kunne vi ikke satt oss på Stockholmstoget? Men bussen til Karlstad var for all del rask og komfortabel, og siden vi selv valgte å bruke to dager på å komme oss ut av landet, så tapte vi neppe noen penger.

I Karlstad strevde vi med å få bestilt plassbillett – som er obligatorisk på snabbtåget til Stockholm. Vi trodde jo det kunne kjøpes på stasjonen, men den var ubetjent, og automaten solgte ikke plassbillettter. Interrailappen ville heller ikke gi oss plassbilletter til et tog som gikk om mindre enn 3 timer. Vi var redd for å bli kastet av toget av en sint svenske, men togvertinnen var blid og hyggelig, og krevde oss ikke for ekstra penger heller.

Bistrovognen var veldig bra. Mannfolket kom tilbake med reker og hvitvin, og vi satt komfortabelt med god plass på første klasse. Tog er en fantastisk måte å reise på. Nå har vi flatet ut på nok et Scandic-hotell, hvor mannfolket gikk for oppgradering, så nå har vi danseplass og vin i skapet. Har spist svenske köttbullar på NOMAD. Det var godt. Vi har med andre ord ikke gjort så mye annet enn å reise og spise i dag. Været var grått og regnfullt det meste av turen, men nå på kvelden har det sluttet å regne og temperaturen er tilnærmet sydlandsk.

Båten til Tallinn går ikke før halv seks i morgen, så vi får kanskje sett bittelitt av Stockholm. Her er ingen merkbare koronarestriksjoner utover antibac og plakater om å holde avstand. Ingen kontroll på grensen.

Nok en varm dag i København

Publisert av
Svar

For mitt vedkommende startet dagen med litt shopping, mannfolket besøkte kirker. Jeg var ganske fortvilt på vegen fra båten til hotellet. Selv om Danmark er flatt, var det stekende sol og jeg hadde en tung sekk på ryggen. Gjennomsvett og vondt i nakken var jo bare forbokstaven. Men nå er problemet løst for turen tilbake:

Deretter hadde vi avtalt å møtes på Torvehallerne til lunsj, men det viste seg å være en dårlig ide. Der var det en trengsel uten like. Selv om vi er fullvaksinerte, syntes vi ikke det var så trivelig. Ikke rart at smittetallene stiger i Danmark. Vi dro derfor til Gråbrødretorv i stedet, og inntok våre smørrebrød på vår gamle favoritt Peder Oxe.

Deretter var det tid for nok en tur i Tivoli. Der er det vakkert. Det er også det eneste stedet vi har måttet vise koronasertifikat for å slippe inn, bortsett fra på båten.

Så var det tid for en siesta før kveldens høydepukt – middag på Den Lille Fede. Dette har vært en lat storspiserferie. Det er mye god mat i Danmark.

Den Lille Fede er en restaurant med ungdommelig betjening og høyt tempo. Dvs. betjeningen har høyt tempo. Gjestene koser seg og spiser så fort eller sakte de vil. Menyen er fast, fem eller sju retter, med eller uten vin til. Vi har gått herfra to ganger før, mette og fornøyde.

Vi startet med ertesuppe, med reker. Den var utrolig frisk og god. Deretter var det ceviche av kamskjell, med kaviar hvis du betalte ekstra…Så spiste mannfolket hvit asparges med blåskjellsaus, og deretter grillet spansk skinke med maisflak og maisstuing. Jeg fikk smake, det var nok kveldens desiderte smaksbombe. Hovedrett til begge. Nyretapp (høres ekkelt ut, men det er visstnok den beste delen av biffen som slakteren gjerne beholder selv) med brenneneslepure og nydelig saus.Så kom en slags innbakt ostebolle (som jeg har angrepet før jeg tok bilde) angivelig med kirsebærsaus. Jeg fant to halve kirsebær men ingen saus, og bollen var deigete og ikke spesielt god. Til slutt var det rullekake med basilikumis, jordbær og vaniljesaus. Rullekaken var tørr, jeg har aldri skjønt hva basilikum har i dessert å gjøre, det var IKKE godt. Jordbær og vaniljesaus er jo alltid godt nå i jordbærsesongen. Til denne servertes en svært parfymert og søt musserende vin, den lot vi også stå. Så totalt sett ikke helt fornøyde denne gangen, men vi hadde en trivelig stund og det meste var godt.

Nå pakker vi, og rekker neppe stort mer enn en rusletur før det er på tide å sykle ut til Nordhavnen. Været er like fint, og lugaren like luksuriøs, så vi satser på en behagelig hjemtur.

Iskrem

Publisert av
Svar

Da barna var små, hadde jeg en iskremmaskin av den typen som har et element du må legge i fryseren en god stund før du kan lage noe is. Den ble likevel brukt en god de, tror de fleste av mine døtre spiste så mye kiwisorbet at de ikke har klart å spise det siden…

Men jeg ønsket meg jo en ordentlig ismaskin, syntes bare ikke det var verd å bruke flere tusen på – iskrem. Får være måte på. Inntil jeg fant en maskin nedsatt med 70% på Jernia på Gjøvik. Gjett om den ble med hjem. Senere har jeg eksperimentert med forskjellige grunnoppskrifter på iskrem, men aldri vært helt fornøyd.

Denne er den hittil beste:

Ultimate vanilla ice cream recipe | BBC Good Food

Bortsett fra at jeg bruker en litt annen framgangsmåte. Visper sammen alt, en times tid på 82 grader i sous-vide, kjøles ned og kjøres deretter i ismaskinen.

I tilfelle døde lenker:

Bursdagsgave!

Publisert av
Svar

Fra min snille fader. Har i mange år hatt en rimelig utgave av dampovn fra IKEA. Det var spennende, men ble aldri HELT fornøyd med dampfunksjonen, og brukte den mindre ettersom årene gikk. Det var ingen andre innstillinger enn damp/ikke damp, og dette kunne ikke kombineres med noen andre funksjoner eller innstillinger. Funka fint til fisk og grønnsaker, syntes ikke det gjorde noe særlig for gjærbaksten.

Men nå er dette vidunderet fra Siemens lirket på plass i kjøkkenet. Rene datamaskinen, med et utall funksjoner og innstillinger – med og uten damp, og pyrolyse. Den gamle (som fortsatt funker like fint) er gitt bort på Finn.no, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å kaste fullstendig brukbare ting.

Bruksanvisningen er lang som et vondt år, så den får jeg ta godt vare på og studere nøye. Har ellers skura kjøkkenet i dag, så nå er jeg støl og føler meg flink.

Gleder meg til å ta denne i bruk, spørs om ikke matbloggingen tar helt av heretter.

Omakase – Hamar

Publisert av
Svar

Hamar har visstnok gjort et kupp, Norges beste shushikokk har flyttet inn i Matkvartalet. Enormt skryt i HA…, og venner som har vært der var også begeistret så det holdt. Dette var årets bursdagsgave til mannfolket fra alle damene hans (unntatt katta, hun ville muligens beholdt maten selv), Han er særdeles begeistret for fisk og sjømat, så jeg tenkte det ville falle i smak, og det tror jeg det gjorde.

Selv er jeg bare sånn passe glad i sushi, synes det smaker lite av rå fisk, og konsistensen synes jeg stort sett er litt ekkel, men håpet på en åpenbaring på et sted som kom med så mye forhåndsskryt, Den forventningen ble bare delvis innfridd. Rå fisk er og blir rå fisk, og som vanlig på restaurant var det mye mer mat enn jeg klarte å spise, så jeg måtte gi tapt på slutten, når jeg holder på å sprekke av metthet, klarer jeg ikke mer rå fisk.

Men for all del. Det var fascinerende å se sushikokken i utfoldelse, der han stod og lagde mat foran alle gjestene, for en teknikk. Vinkelneren var kunnskapsrik, hyggelig og underholdende, så her var det mulig å lære mye om vin.

Men null poeng for smittevern. Gjestene satt altfor tett, og ingen av de som håndterte maten brukte munnbind.

Vi startet med østers. Det tåler jeg ikke, så det ble to på mannfolket.

Dette er sjøkreps, den var god
Kveite og laks, med rogn og noe grønt som jeg ikke fikk med meg hva var. Jeg likte det ikke
Blekksprut, kamskjell og indrefilet på grillspyd. Blekkspruten var seig, trodde poenget med å tilberede blekksprut var nettopp å unngå dette. Kamskjellet og indrefileten var det ingenting å si på.
Dårlig bilde. Vi fikk to retter som så omtrent sånn ut. Den første var blåfinnetunfisk med vaktelegg og avocado i bunnen. Det var kjempegodt. Men dette tror jeg er den andre, som jeg har glemt å notere meg, for her er det eple i bunnen. Takk til Stine Pernille som tok et bedre bilde. Dette er helt klart fritert sjøkreps. Eple, avocado og selleri i bunnen. Dette var også en veldig god rett.
Misosuppe med sjøkreps. Den var også god, men det grønne som flyter oppi der var sleipt.

Desserten var kjempegod, men jeg var for mett til å klare å spise den opp. Før det var det en hel masse nigri, som jeg klarte veldig få av, Bonus på de andre gjestene, som fikk en ekstra, jevnt fordelt.

Min konklusjon er, at skal du bruke så mye penger på et restaurantbesøk, bør du være veldig glad i sushi, veldig sulten og vente til du enten er vaksinert, eller pandemien er over.

Kjølerom

Publisert av
Svar

Kjølerommet her i huset har gjort årelang tjeneste og fungert bra. Men golvet har hatt sine svakheter. Reparert for noen år siden av min far og samboer, men nå hadde sponplatene åpenbart råtnet igjen, og det begynte å komme mus opp gjennom golvet. Ikke trivelig. Så vi rev ut alt. Stakkars mannfolket datt gjennom stubbloftet og ned i krypkjelleren, ble hengende fast i ett bein, og jeg var redd jeg måtte ringe brannvesenet for å få ham opp igjen, men det gikk bra- med forente anstrengelser og gardintrapp.

Grunnarbeidet hadde vi en utmerket fagmann til, så i løpet av en snau arbeidsdag, var det perfekt sponplategolv på plass, over nytt stubbloft og ny isolasjon. Tjærepapp, ingen plast, snekkeren mente det var en vesentlig årsak til elendigheta. Han er betrodd jobben med å restaurere bygdas snart 1000 år gamle kirke, så jeg antar han vet hva han driver med. .

Sparkling, maling, golvbelegg og hyllemontering ble min jobb. Du slette tid så støl jeg ble, men er ganske fornøyd med resultatet. Planlegger å stifte fast voksduk på hyllene, så de blir lettere å holde rene. Hyllis fra IKEA passet på millimeteren inn der vi hadde revet de gamle hyllene. Nå mangler jeg bare noen trådkurver som kan henge under hyllene – det har de også på IKEA, fint til grønnsaker og sånn. Blir jo mindre julemat enn vanlig i år, men kjølerom er kjekt å ha.

Eggerøre

Publisert av
Svar

Skulle man jo tro var det enkleste i verden å lage, men jeg har brukt mange år på å ikke få det til. Lærte på matkurs i min grønne ungdom at man skulle vispe eggene, tilsette litt fløte, og helle det i panne på svak varme. Deretter skrape eggegugga forsiktig inn mot midten av panna, absolutt ikke røre (til tross for navnet), og ende med en saftig og luftig eggerøre, perfekt glinsende på fatet.

Nix. Alle mine forsøk endte med eggerøre som enten var svidd, tørr eller begge deler. Så jeg pleide å overlate det til mannfolket når det var behov for eggerøre. Han får det til, selv om han ikke påberoper seg å være noen gourmetkokk.

Men sånt er jo forsmedelig. I våre dager kan man gå til guruene i matverdenen, og Heston Blumenthal har her lært meg noe vesentlig. Han visper eggene (med evt ønsket tilsetning) i en bolle, og setter den over vannbad. Rør med en slikkepott, og eggerøren blir perfekt.

Gordon Ramsay gjør det annerledes, knekker eggene rett i en kasserolle, tilsetter litt smør, og rører også med en slikkepott mens kasserollen flyttes til og fra varmen, tilsett litt creme fraiche til slutt for å stoppe ytterligere koking, og for litt smak.

Jeg synes Hestons er best, vanskelig å få den jevn etter Gordon-metoden. Oppvasken blir den samme – du skitner enten ut kasserollen eller bollen. Selv om jeg har brukt Gordons metode i dag. Det er jo egentlig samme metode, bare med litt forskjellig tilnærming. Mistenker at det har med kokkenes lynne og temperament å gjøre. Gordon er mer sinnakokken og vil ha det kjapt ekspedert, Heston går mer vitenskapelig til verks.

Fried rice

Publisert av
Svar

Har jeg aldri prøvd å lage selv, før nå. Kinesisk mat var et ukjent begrep i min oppvekst. Jeg hadde vel såvidt vært en tur til London på Interrail, før jeg emigrerte til Irland i 1976. Der var «Chinese takeaway» allerede en greie – og maten var billig og god. Perfekt for studenter. Men stekt ris er jo også en god måte å utnytte rester på. Bare pass deg for Bacillus cereus.Kan forårsake ganske alvorlig matforgiftning. Så om du har kokt ris til middagen og den ikke blir spist opp – kjøl den ned FORT, eller kast den.

Nå hadde jeg vært forbilledlig flink (for en gangs skyld), og satt risen på kjølerommet så snart gjestene reiste seg. Så nå har jeg laget dette fra grunnen av selv. Det er veldig godt. Hakka opp et par gulrøtter, en liten løk, et par vårløk, og helte ut litt av en pose frosne erter. Freses i panna (løken først), Skal bli myke, men ikke brune. Mine ble litt brune…

Ha i risen. Stekes i smør, til litt småbrunt. Ha i et par spiseskjeer oystersaus, en spiseskje sesamolje og soyasaus etter smak. Rør inn smårettskinke, reker og/eller kylling etter smak. Jeg vispet sammen egg og rørte inn – man kan lage eggerøre på forhånd også.

Kjapp og god middag.

Bodø og Trollfjorden

Publisert av
Svar

Har hatt litt tekniske problemer med bloggen, så gårsdagens innlegg kommer først nå. Det fine været varte ved, bedre enn vi fryktet, så vi seilte nordover i nydelig sommervær. Maten var fortsatt et problem – frokost halv ti og lunsj halv tolv – da vi hadde meldt oss på en tur til Saltstraumen, som ingen av oss hadde sett før. Vi meldte oss på bussturen – og fikk først en guidet tur gjennom Bodø sentrum. Det virker som en trivelig by, som sikkert er verd et nytt besøk. Jeg har vært her før, på kurs – men da heller ble det ikke tid til så mye annet enn kurs. Saltstraumen var spektakulær, og vi så våre mer vågale medpassasjerer fare forbi i hurtiggående gummibåt ute på selve straumen. Men jeg tror vi hadde den beste og mest lærerike turen. Hva kan du vel høre eller se med hjelm, motordur og vannsprut? Men det er vel høyere adrenalinfaktor. Bussen kjørte over den fantastiske brua, så vi kunne ta bilder ovenfra, og deretter ned til en parkeringsplass. Både vi, andre turister, fiskere og lokale hadde rusla ned til stranda i det fine været, og jeg hørte en av de lokale, eldre menn besvære seg over de som for rundt i gummibåt, han mente de tok livet av store mengder ærfuglunger på vårparten. Når det gjelder fuglelivet er jeg også bekymret for alle de store og stygge vindmøllene vi passerte.

Tilbake på hurtigruta, spiste vi nydelige rekesmørbrød på kafeteriaen, det ble lenge å vente til halv ni. Jeg skjønner at det er et stort logistikkproblem å bespise alle gjestene i disse koronatider – vi skulle nok ikke gått for helpensjon. Synes ikke maten var særlig å skryte av heller – helt grei, men ikke noe mer. En rolig ettermiddag på dekk eller i salongen foran. Jeg tok en tidlig kveld mens mannfolket gikk for å spise rødbete og sopp til middag. Men jeg ble vekket av høylytt annonsering av Trollfjorden nærmere midnatt. Stod opp, fikk trollfjordknert og fiskekake – og en ganske spektakulær opplevelse i økende tussmørke. Hadde nok vært flott i dagslys også, men mindre trolsk. Nå var det lyskastere og saaaakte fart som gjaldt.

  • måka ved straumen