Oppdaget jeg ved en tilfeldighet under litt generell nettsurfing. Det er jo genialt! Oppstod etter sigende i Frankrike, er blitt svært populært i Finland, og har den siste tiden også spredt seg til Norge.
Kort fortalt vil det si at du melder deg inn i en REKO-ring-gruppe på Facebook, fortrinnsvis ikke altfor langt unna der du bor. For meg vil det sin Hamar. Der legger lokale matprodusenter ut hva de har å selge, og forbrukerne bestiller det de vil ha i gruppa, og møter opp til utlevering til fastsatt tid og sted. Leverandørene er greie – foreløpig har jeg handla to ganger, en produsent fra Fåvang og en fra Snertingdal. Begge kjører jo forbi Moelv på vei til Hamar, så det virka litt dumt å kjøre etter, men begge syntes det var greit å stoppe på avtalt sted ved Mjøsbrua og levere sakene.
Dette er jo helt topp for småskalaprodusenter, som får mye bedre betalt for varene sine enn de ville fått hos matvarekjedene, og det er også helt topp for forbrukerne – her får man kjøpt kjøtt og egg fra dyr som har kosa seg i det fri, sjeldne spesialiteter, økologiske grønnsaker, ost, smør – u name it.
Vi kom oss til Dublin, men med litt panikk og forviklinger underveis. Første gang på 4 interrail-turer at jeg har opplevd at interrail-appen har vært feilaktig. Den ga meg beskjed om at for å komme til Holyhead måtte vi bytte tog i Warrington Quay Bank, mens det riktige var stasjonen før – Crewe. Burde ha spurt konduktøren, men der satt vi da, strandet på en øde stasjon, og betjeningen der var ikke særlig hjelpsomme. Men det ordna seg til slutt, vi kom oss på et annet tog, og fikk ringt fergeselskapet og byttet til en senere ferge. I Holyhead hadde vi tid til lunsj – nydelig publunsj på Stanley Arms
Før vi satte kursen mot Dublin, på samme måte som jeg ankom i 1976. Eller nesten da. Båten legger nå til i Dublin Port og ikke i DunLaoghaire, og vi reiste på Club Class – egen lounge fremst i båten, med utsikt, wifi og inkludert vin og snacks…
Har ikke vært så flink til å ta bilder som jeg muligens burde, men vi har hatt det fint. Første dagen rakk vi en kveldstur, til Stephen`s Green og tilbake, mannfolket tok bilde av meg på gamle tomter..
Utsikt mot Ha`penny Bridge
The Royal College of Surgeons
Vi bor fint på Barry`s Hotel, rett nord for Parnell Square. Rolig og fint, god frokost, gode senger, historisk bygning. Ingen heis da, så man må slepe en del på koffertene sine.
Neste dag gikk vi samme veien, med en avstikker til St Mary`s Pro Cathedral hvor jeg i sin tid sang Messias, gikk en liten runde rundt på Colleget, der mye var ombygd til det ugjenkjennelige, men noe var da som før…Deretter gikk vi en runde i St Stephen`s Green hvor det var kommet opp interessante plakater med informasjon om påskeoppstanden i 1916. Kaffepause med gigantiske scones på Bewley`s ble det også tid til. Vi avsluttet med en busstur rundt hele byen og besøk i Christ Church Cathedral. Og helt til slutt en bedre middag på Toddy`s, som er en del av The Gresham, så det var ikke billig, men helt nydelig.
I dag rekker vi ikke mye mer av Dublin, men planlegger å krysse The IRish Sea i motsatt retning, noen timer på toget, og tilbringe natten i Worcester.
Vi dro som sagt til Wick. Ekspresstog til Inverness, halvannen times stopp i Inverness, nok til å få en utmerket lunsj i hotellet rett ved jernbanen, før vi satte oss på somletoget til Wick. Det tar fire timer, med stopp på hver melkerampe, inklusive noen «request stops». Kuer, sauer, gorse, heder, jorder og ett og annet hus. Vakkert, fredelig og fortsatt nydelig vær.
Men hvorfor Wick? Det var egentlig tilfeldig. Vi tenkte på da vi bodde i havna i Aberdeen, å ta en tur til Orknøyene, men det er en svært lang båttur fra Aberdeen. Men hvorfor ikke ta båten fra Thurso – eller rettere – Scrabster i stedet? Det er en langt mer overkommelig tur på under to timer. Vi fant ikke noe passende overnattingssted i Thurso, men Wick ligger tre mil unna, og det er så noenlunde greit å komme seg mellom de to stedene. Vi valgte The Norseman, sånn mest på grunn av navnet, og stort sett god omtale, særlig av maten. Vi skulle jo tross alt gå i forfedrenes fotspor og valfarte til St.Magnus-katedralen i Kirkwall.
Det skulle vise seg å være et lykketreff. Selv om jeg hadde tabba meg ut – oppdaget jeg da vi gikk av toget – og bestilt feil datoer på hotellet, så vi skulle egentlig ikke vært der før dagen etter, som jeg noe forlegen forklarte til damen i resepsjonen. Som smilte blidt og sa «Ooooh, I love a challenge». Men hun ville ikke ha oss «looking down her right ear» mens hun forsøkte å løse flokene, så vi satt i baren mens hun fikset opp på null komma niks. Dette hotellet var virkelig spesielt – bygd i 1970 og selv om det utvilsomt er pusset opp, er sjarmen og stemningen den samme. Skulle hatt flere bilder av interiøret.
Dagen etter var det opp i purkotten for å rekke bussen til Scrabster. Vi måtte gå siste halvannen kilometer, og var litt bekymret for hvordan vi skulle komme oss tilbake, men den tid den sorg. Det var ganske tåkete på morgenkvisten, så vi så ikke stort på overfarten, men det var rolig sjø. Kan tenke meg det kan gynge skikkelig – alle stolene var da også tjoret fast i golvet. Stor, flott ferge…
Men vi var heldig med været. Det klarnet skikkelig opp etterhvert. Buss fra Stromsnes til Kirkwall, da vi kom fram dit, sprakk skylaget, og vi hadde en fin rusletur i byen, så på den vakre St.Magnus-katedralen og spiste en nydelig lunsj på The Kirkwall. Steak and ale pie for mitt vedkommende, beste sausen jeg har smakt. Vi hadde god tid, så jeg bladde litt i drikkemenyen, og oppdaget at de hadde fem sider med forskjellige typer gin! Trodde skottene bare drakk whisky… Men det var bare fire sider med whisky, hehe. Måtte jo selvsagt prøve en lokal type: Johnsmas. Den var riktig god.
Gin og tonic
På hjemturen så vi desto mer, da overfarten var i stålende sol. Praktfulle klipper, og ikke minst «The old man of Hoy» – som visstnok er en utfordring for klatrere. Vel bekomme, sier jeg – men det var et flott syn.
I dag har vi ruslet en tur i byen, og vært på The Pulteney Whisky Distillery. Det var riktig hyggelig og interessant. Dyktig guide. Denne byen har vært kjent for å eksportere tønner med sølv (sild) og gull (whisky) – sjøveien, siden det tidligere ikke var vei i området. Museet som dokumenterer sildefisket rakk vi ikke å besøke. Dette er det slutt på, men whisky produserer de fortsatt, og har gjort det i et par hundre år – med unntak av forbudstiden, som varte ganske lenge her.
Nå sitter vi på toget tilbake til Inverness. Det blir bare et kort stopp også denne gangen, vi skal tidlig opp i morgen for å rekke toget til York. Evensong i York Minster bør bli fint.
Nå har jeg ikke skrevet noe på et par dager, men vi lever og har det bra. Togtur fra Edinburgh til Aberdeen, vakkert landskap og strålende vær. Aberdeen er ikke på langt nær så sjarmerende som Edinburgh. Så vi har hatt noen rolige dager. Ruslet rundt i byen. Fantastisk vakker College-bygning, mistenker den kan ha vært inspirasjonen til Hogwarts. Selv om store deler av den så helt ny ut. Vi gjorde et forgjeves forsøk på å komme inn i St Nicholas-kirken, men fikk god pub-lunsj.
Kirkegården utenfor St Nicholas var interessant, også trær blir minnet
I går fikk vi også et gløtt inn i kirken – den er ikke åpen for publikum før til sommeren, men de har en liten andakt i et sidekapell hver tirsdag fem over ett, så der var vi, sammen med 4 andre. Det var spesielt, og ganske hyggelig. Deretter nok en rusletur i byen, før vi tok en titt på The Maritime museum. Det var svært så interessant, Aberdeen har jo alltid vært en fiske- og sjøfartsby, og er nåtidens fremste oljeby i Storbritannia.
Det siste bildet er dagens havn. Nå sitter vi i The First Class Lounge og venter på toget. Vi har tenkt oss til metropolen Wick, med stopp for lunsj i Inverness. Fortsettelse følger, men denne dagen blir stort sett tilbragt på toget. Det er langt til Wick. Ti poeng til den som gjetter hvorfor vi drar dit….
Dette begynner å bli en tradisjon. Men å reise i påskeuka, er langt fra noen tradisjon. Mannfolket har vel ikke hatt noen fridager i påsken på det han kan huske. Men i år dro vi trøstig i vesterled i purkotten på morgenen på påskeaften. For min del etter vakt langfredags kveld, som var ganske travel, så det ble en kort natt.
Men vi kom oss av sted, med tog til Gardermoen i halvåttetiden. Til tross for at mitt forrige innlegg handlet om miljøvennlig ferieplanlegging, var det denne gangen få alternativer til å fly til og fra bestemmelsesstedet. Tog ti Nederland for nærmeste englandsbåt, ville blitt altfor tungvint. Man kan jo håpe på at et grønt skifte fører til gjenoppliving av båttrafikken over Nordsjøen, jeg forestiller meg at det er enklere å lage et miljøvennlig passasjerskip enn et fly. For ikke å snakke om hvor mye mer komfortabelt det er. Frokost på Gardermoen
Rekesmørbrød på Fiskeriet, som så lekkert ut, men var en skuffelse. Rekene var på langt nær så gode som de ser ut, og de lå på en 2 cm tjukk blings av gammelt brød med et tjukt lag ganske ekkel margarin på. Prisverdig å bruke opp brødet selv om det ikke er aldeles ferskt, men da er det en fordel å skjære en mye tynnere skive – og kanskje riste den litt? Eller man kan lage krutonger av det. Selge det til full pris på denne måten, er ikke bra. Jeg spiste de fleste av rekene og satte igjen det meste av brødet, så det ble matsvinn uansett, men da kan de jo skylde på meg.
Flyturen gikk knirkefritt, og snart satt vi på en trikk på vei inn til et meget vårlig Edinburgh. Påskeliljer i grøftekantene og blomstrende kirsebærtrær. Jeg med mine to ullgensere var snart tilnærmet kokt, så jeg var glad for å skifte til t-skjorte da vi fant Hanover 71 suites. Her bor vi på et fint rom med god seng – og ikke så bråkete som jeg fryktet. Hanover street er en travel sentrumsgate. Jeg var tom for strøm, og tenkte å lade både meg og mobilen etter turen, men oppdaget jo fort at det jeg hadde glemt var britisk strømadapter. Jeg har jo ganske mange etterhvert… Men måtte kjøpe nye, jaja, kunne glemt verre ting. Må jo virke fordyrende at alle biler og alle elektriske dingser må lages spesielt for britene? Raringer…
Så det ble en tur til byen. Nye sko til mannfolket, adaptere til begge og deretter lunsj. På Makar´s Mash Bar. Uformell gastropub med høyt støynivå og nydelig mat. Tripadvisor var vår venn, som så mange ganger før. Mannfolket spiste lammeskank og jeg spiste pulled pork og drakk sider. Deretter orka vi ikke stort mer, og har kvara oss på rommet og lagt litt planer for dagen. Vi har tenkt oss i St Giles i dag, hvor de spiller Te Deum av Britten i høytidsgudstjenesten, og i kveld har vi billetter til de underjordiske katakombene i gamlebyen. Det blir spennende. Vi skal bo her til i morgen, hvor vi da setter kursen er fortsatt ikke bestemt.
Vi gikk for et italiensk tema denne gangen, og jeg har hatt det riktig morsomt med forberedelsene. Riktignok hadde jeg tatt meg litt vann over hodet med hensyn til hvor mye håndarbeid som faktisk var involvert her. Først serverte vi ymse smågodt – antipasti. Mortadella, østers, parmaskinke og melon, oliven, småtomater med mozzarella og basilicum, dadler med chevre og bacon.Mortadella på skjæremaskinen…(hvis du er matinteressert, kan du klikke på bildet to ganger og få opp en større utgave)
Deretter var det hjemmelaget ravioli med røkelaks og safranhollandaise:
Hovedretten var osso buco med risotto alla milanese og smørdampede erter. Italienerne serverer ellers aldri risotto eller pasta som tilbehør, det er en egen rett. Men dette er unntaket som bekrefter regelen, slik gjør de det i Milano, og det er en god kombinasjon.
Desserten var cannoli, inspirert av gudfaren
Med syltet appelsinskall og mørk sjokolade.
Forsamlingen ser blidere ut enn i fjor – de var blide både da og nå og gjorde ikke skam på maten.
Burde jo vært en nydelig klassiker, men ble ikke fornøyd. Fiskebiten min hadde ikke god konsistens, i stedet for fast og flakete var den sleip og vassen. Hva har jeg gjort feil? Jeg mistenker at den rett og slett fikk for lang trekketid – jeg tok den minste biten. Mannfolkets bit var langt mer slik den skal være.
Varmrøkt peppermakrell fra Knutstad og Holen, med kremet purreløk og eggetoast. Veldig lettvinn mat. Makrellen settes i ovn på 100 grader for å lunkes litt. Purren skjæres opp og stekes på svak varme til myk, tilsett et beger rømme eller creme fraiche. Loffskiver vendes i egg og stekes pent gyllenbrune. Nam nam.
Siden mannfolket hadde et ærend på Hamar, er det jo alltid fristende å besøke Knutstad & Holen. Breiflabb ble middagen i dag, og siden det var så eksklusiv fisk, gikk jeg til innkjøp av en flaske Chablis. Så vi har flotta oss. Breiflabb – bakt i ovn, med krydder fra fiskebutikken (for mye anis etter min smak) Servert med en saus av fløte, hvitvin og parmesan. Asparges og sukkererter som også fikk en liten stund i ovnen, poteter i airfryer , masse kokte poteter på kjølerommet. Dette var god middag.
Skjønner ikke helt hva som skjedde med dette innlegget, Det er julerester – surkål og innmatpølse. Det er åpenbart bare i Hedmark vi spiser innmatpølse – men folkens, det er den beste pølsa, du må bare ikke google innholdet
