Dagens rose

Dette er Crocus rose. En Austinrose som jeg skaffet meg i fjor. Den er nydelig på dette stadiet, men når den springer mer ut synes jeg faktisk den er litt blass. Den er jo ikke hvit, den blir bare fargeløs, liksom. Men her er den jo veldig lekker, og den dufter vidunderlig. Jeg har plantet tre stykker sammen, og den blomstrer som besatt. Så kanskje hadde det vært bedre å ha noe annet innimellom denne – enten roser i andre farger, eller noen andre stauder som kunne bryte opp inntrykket litt. Rosene er i alle fall friske og fine, og klarte den fæle vinteren godt.

Dagens rose

Jeg må ha vært i det mørkerøde humøret da jeg bestilte fjorårets roser fra Knud Pedersen. Dette er Baron Girod de l’Ain, også en lekker, mørkerød skjønnhet med karakteristiske hvite striper i kronbladene. Nydelig duft.
Mandagens rose står også like godt i vasen, og er blitt enda mer mørk lilla. Tror som sagt dette må være Jorianda.

Dagens rose

 

 

Dette er Rosarie de L’Haÿ, en forholdsvis nyervervet rose i min hage, men allerede på god vei til å bli en favoritt. Det er en frisk og kraftig rugosa med elegante knopper, nydelig farge og fantastisk duft. Oppkalt etter det berømte rosariet i Frankrike. Bildet er litt dårlig fordi det er tatt av en svett og varm syklist. Håper den springer ut i løpet av dagen.

Dagens rose

 

 

Dette er William Shakespeare, den første Austinrosen som blomstrer i hagen min i år. Denne blomsten lå på bakken i dag, etter nattens regnskyll – så jeg tok den med til skrivebordet. Dette er en fenomenal rose, i likhet med de fleste av Austin sine. Nydelig, dyp rødfarge og fastastisk duft. Litt svake stilker (som gjør at tunge blomster havner på bakken etter regn), men dette er jo ofte startvansker hos Austin, denne ble plantet i fjor, og selv om den måtte klippes mye ned, har den klart vinteren helt greit.

What’s in a name? that which we call a rose
By any other name would smell as sweet;

So Romeo would, were he not Romeo call’d,
Retain that dear perfection which he owes
Without that title:–Romeo, doff thy name;
And for that name, which is no part of thee,
Take all myself.

Shakespeare om roser og navn – og med flere lag av betydning 🙂

Jeg lar rosen med det flotte navnet være et minne om min pasient som døde i helga – så altfor tidlig. Vanligvis blogger jeg ikke om pasientene mine, men et dødsfall er en offentlig sak, og det er vel kjent i nærmiljøet allerede. Å følge pasientene den siste biten av veien er jeg selvsagt ikke uvant med etter snart 30 år som lege. Når det gjelder eldre mennesker er dette en meningsfull, om enn vemodig oppgave. Når det gjelder mennesker som burde ha livet foran seg er det bare trist og meningsløst. Var slikt hverdagskost, ville jeg ikke orke denne jobben, tror jeg. I vårt land er det heldigvis ikke det.

Fred med hennes minne, og om noen av hennes nærmeste leser dette – min dypeste medfølelse til dere.