[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=VNhTvyYDrI8]
Slutten er det jeg husker aller best fra den framføringen jeg var med på for veldig mange år siden. «Ruht wohl» – eller som jeg husker det (vi sang den på engelsk!) «Lie still, oh sacred limbs lie sleeping…»
Og den siste koralen:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=AbYqk02aTxU]

Hørte litt om denne på radioen i dag. Teksten følger Johannesevangeliet ganske nøye, og gir en ganske tett skildring av hva som foregikk. Husker at jeg tenkte den gangen jeg stod i koret for over 20 år siden også – at koret hadde ikke den mest sympatiske rollen. Vi var bermen – som ropte «korsfest, korsfest», og andre utrivelige ting ettersom verket skred fram.
Noen har stilt spørsmål om kanskje Bach var en jødehater? Ikke vet jeg. Antisemittisme har nok florert i Europa i mange hundre år, så kanskje det. Men dette er mer allmengyldig enn som så, ikke sant? Enhver folkemengde som har funnet en felles fiende kan finne på å rope «korsfest» – det er ikke spørsmål om hvilken religion de bekjenner seg til. Og dette hører med i fortellingen, Bach trenger absolutt ikke å ha vært noen antisemitt for å ta med dette.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZgeLPjw6f40]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=glyOIrIkNFM]

Og på langfredag passer det vel å avslutte med «Es ist vollbracht». Dyktig, ung cellistinne. Alten glor fortsatt i notene, dessverre.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZM4tNjTC3z0]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=jD1z1P6VhU0]
Det samme ungdommelige ensemblet

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=XWu1Hj06N9k]
legg merke til de to dyktige, unge fiolinistene

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KXRHj2bl7Ic]

Har ellers lest folk teksten i dag, på Skjærtorstdagsgudstjeneste i kirken i kveld. Det var fin musikk i kirken hos oss også. Påsken er en veldig fin tid å gå i kirken på, de fleste gudstjenestene er litt spesielle, i alle fall i vår menighet. Folk vet åpenbart ikke hva de går glipp av… Forhåpentlig hadde de som var der en fin stund 🙂 I år vurderer jeg å skofte morgensangen klokka seks på påskemorgen. Selv om det også er en minneverdig opplevelse, har jeg litt for mye annet å gjøre denne påsken.

Prosten, som holdt dagens gudstjeneste, hadde mye ros og skryt for våre nylig avviklede konserter, og håper at dette verket blir oftere å høre. Det håper jeg også. Vi fikk jo veldig positive tilbakemeldinger (og masse applaus) i begge kirker. Brunettis Stabat Mater er et verk som vokser seg inn på en også. For den som kjenner Pergolesi godt, så virker det veldig likt – på grensen til plagiat – sånn umiddelbart. Men det har egne kvaliteter. Jeg syntes faktisk det sa meg enda mer om tekstens innhold enn Pergolesis utgave gjør. I alle fall da jeg hørte det for annen gang i Lillehammer, og virkelig hadde overskudd til å lytte. Under første gangs framføring i Ringsaker var jeg, på grunn av omstendighetene, såpass nervøs og opphengt i det jeg selv skulle gjøre, at lite annet trengte inn. I Lillehammer var vi alle på plass, stort sett friske, og ikke minst hadde vi gjennomført en gang før. Så nervene var ikke der i samme grad. Større mulighet til å lytte til de flotte strykerne vi hadde med oss, og ikke minst de fine solistene.
Jeg håper virkelig at vi klarer å finansiere en innspilling av dette.