[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=VNhTvyYDrI8]
Slutten er det jeg husker aller best fra den framføringen jeg var med på for veldig mange år siden. «Ruht wohl» – eller som jeg husker det (vi sang den på engelsk!) «Lie still, oh sacred limbs lie sleeping…»
Og den siste koralen:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=AbYqk02aTxU]
Hørte litt om denne på radioen i dag. Teksten følger Johannesevangeliet ganske nøye, og gir en ganske tett skildring av hva som foregikk. Husker at jeg tenkte den gangen jeg stod i koret for over 20 år siden også – at koret hadde ikke den mest sympatiske rollen. Vi var bermen – som ropte «korsfest, korsfest», og andre utrivelige ting ettersom verket skred fram.
Noen har stilt spørsmål om kanskje Bach var en jødehater? Ikke vet jeg. Antisemittisme har nok florert i Europa i mange hundre år, så kanskje det. Men dette er mer allmengyldig enn som så, ikke sant? Enhver folkemengde som har funnet en felles fiende kan finne på å rope «korsfest» – det er ikke spørsmål om hvilken religion de bekjenner seg til. Og dette hører med i fortellingen, Bach trenger absolutt ikke å ha vært noen antisemitt for å ta med dette.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZgeLPjw6f40]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=glyOIrIkNFM]
Og på langfredag passer det vel å avslutte med «Es ist vollbracht». Dyktig, ung cellistinne. Alten glor fortsatt i notene, dessverre.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZM4tNjTC3z0]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=jD1z1P6VhU0]
Det samme ungdommelige ensemblet
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=XWu1Hj06N9k]
legg merke til de to dyktige, unge fiolinistene
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KXRHj2bl7Ic]
Har ellers lest folk teksten i dag, på Skjærtorstdagsgudstjeneste i kirken i kveld. Det var fin musikk i kirken hos oss også. Påsken er en veldig fin tid å gå i kirken på, de fleste gudstjenestene er litt spesielle, i alle fall i vår menighet. Folk vet åpenbart ikke hva de går glipp av… Forhåpentlig hadde de som var der en fin stund 🙂 I år vurderer jeg å skofte morgensangen klokka seks på påskemorgen. Selv om det også er en minneverdig opplevelse, har jeg litt for mye annet å gjøre denne påsken.
Prosten, som holdt dagens gudstjeneste, hadde mye ros og skryt for våre nylig avviklede konserter, og håper at dette verket blir oftere å høre. Det håper jeg også. Vi fikk jo veldig positive tilbakemeldinger (og masse applaus) i begge kirker. Brunettis Stabat Mater er et verk som vokser seg inn på en også. For den som kjenner Pergolesi godt, så virker det veldig likt – på grensen til plagiat – sånn umiddelbart. Men det har egne kvaliteter. Jeg syntes faktisk det sa meg enda mer om tekstens innhold enn Pergolesis utgave gjør. I alle fall da jeg hørte det for annen gang i Lillehammer, og virkelig hadde overskudd til å lytte. Under første gangs framføring i Ringsaker var jeg, på grunn av omstendighetene, såpass nervøs og opphengt i det jeg selv skulle gjøre, at lite annet trengte inn. I Lillehammer var vi alle på plass, stort sett friske, og ikke minst hadde vi gjennomført en gang før. Så nervene var ikke der i samme grad. Større mulighet til å lytte til de flotte strykerne vi hadde med oss, og ikke minst de fine solistene.
Jeg håper virkelig at vi klarer å finansiere en innspilling av dette.
Dette var noe av det første jeg sang i kor noen gang – det var en skjellsettende opplevelse. Her er et russisk ensemble som har lagt ut en hel framføring på youtube. Spesielt imponerende tatt i betraktning korets og orkesterets unge alder.
Jeg tror jeg lar det bli årets påskeføljetong her på bloggen.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=oBJ3cQ5uyE4]
Særlig orkesteret imponerer meg – de suger deg inn fra første tone, ikke sant?
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=tInLJ28qNOM]
Evangelisten og bassen som synger Jesus sine partier er også meget bra…
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Y8_4wHIVTEQ]
Altsolisten kan jeg derimot styre meg for. Hun høres uengasjert ut, og løfter ikke blikket fra notene ett sekund. Men HØR på de ungdommene som spiller obo (og andre blåsere). Om du blir lei av dama, spol gjerne fram til ca midten og hør heller på sopranarien: «Ich folge dir gleichfalls» – en av de flotteste sopranarier som finnes. Sopranen synger bedre, selv om hun også glaner iherdig i notene.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=5-gRdxreUJk]
Avslutter dagens innlegg med denne vakre koralen. Fortsettelse følger!
Nå holder jeg på med tunfisksalat og karamellpudding til morgendagens lag etter første påskekonsert i Ringsaker kirke. Gleder meg til å synge, og til å kose meg med sanger- og musikervenner i etterkant av konserten. Vår nye alt/mezzo-solist var med på generalprøven på mandag. Et nytt bekjentskap for oss, Anna Gunnarsson har bodd i København i mange år, og har nylig flyttet til Hamar. Hun er svensk, i likhet med vår egen Anna Sundström Otervik. Det er spennende å gjøre samme verk med mange forskjellige solister. Anna S.O. har sunget altpartiet sammen med oss mange ganger, og gjør det veldig fint. I fjor ble det sunget av Marianne Beate Kielland – det åpnet nye dører, i alle fall for meg. I år later det til at vi får enda en ny tolkning – også den svært bra. Sopransolisten Hege Holmquist fra Fredrikstad har sunget med oss før, men ikke i dette verket. Hun ble spesialimportert for Scarlattis Stabat Mater, og gjorde det meget bra. Etter ønske fra flere, ble hun reengasjert i år, selv om vi i år synger Pergolesi.
Om verkene er de samme er det nok av hensyn til publikum ikke så dumt å variere solistene.
Jeg pleier å snakke stygt om mannlige alter, men jeg vurderer å endre oppfatning, i alle fall om denne karen her:
[youtube=[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=of7biQ7k46g&hl=en&fs=1]]
Jeg har sagt det før, og jeg gjør det igen. Dette er en sterk tekst, både i originalen og i Ragnhild Foss’ glimrende oversettelse til nynorsk, som vi alltid tar med i programmet. Det skader ikke at folk skjønner hva vi synger om.
Teksten er svært gammel. Det er en av de få tekster i vår kristne tradisjon som ser et feminint perspektiv. Denne nettsiden anbefales.
STABAT MATER DOLOROSA
Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre
Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé
Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt fått kjenne
liding som Guds fagre mor
Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord
Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned ?
Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?
All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.
Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden einsam strida:
djupt i sjeli sverdet skar.
Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta ville
attmed krossen hans med deg!
Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.
Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.
Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.
Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!
Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?
Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!
Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.
Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!
Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!
Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!
Amen.
Originalen:
Stabat Mater dolorósa
Juxta Crucem lacrimósa,
Dum pendébat Filius.
Cujus ánimam geméntem,
Contristátam et doléntem,
Pertransivit gladius.
O quam tristis et afflicta
Fuit illa benedicta
Mater Unigéniti!
Quae maerébat, et dolébat,
Pia Mater, dum vidébat
Nati poenas inclyti.
Quis est homo, qui non fleret,
Matrem Christi si vidéret
In tanto supplicio?
Quis non posset contristári,
Christi Matrem contemplári
Doléntem cum Filio?
Pro peccátis suae gentis
Vidit Jesum in torméntis,
Et flagéllis súbditum.
Vidit suum dulcem natum
Moriéndo desolátum,
Dum emisit spíritum.
Eja mater, fons amóris,
Me sentíre vim dolóris
Fac, ut tecum lúgeam.
Fac, ut árdeat cor meum
In amándo Christum Deum,
Ut sibi compláceam.
Sancta Mater, istud agas
Crucifixi fige plagas
Cordi meo válide.
Tui nati vulneráti,
Tam dignáti pro me pati,
Poenas mecum dívide.
Fac me tecum pie flere,
Crucifixo condolére,
Donec ego víxero.
Juxta Crucem tecum stare,
Et me tibi sociáre
In planctu desídero.
Virgo vírginum praeclára,
Mihi jam non sis amára:
Fac me tecum plángere.
Fac, ut portem Christi mortem,
Passiónis fac consórtem,
Et plagas recólere.
Fac me plagis vulnerári,
Fac me Cruce inebriári,
Et cruó re Fílii.
Flammis ne urar succénsus,
Per te, Virgo, sim defénsus
In die judícii.
Christe, cum sit hinc exíre
Da per Matrem me veníre
Ad palmam victóriae.
Quando corpus moriétur,
Fac, ut ánimae donétur
Paradísi glória. Amen.