Nå holder jeg på med tunfisksalat og karamellpudding til morgendagens lag etter første påskekonsert i Ringsaker kirke. Gleder meg til å synge, og til å kose meg med sanger- og musikervenner i etterkant av konserten. Vår nye alt/mezzo-solist var med på generalprøven på mandag. Et nytt bekjentskap for oss, Anna Gunnarsson har bodd i København i mange år, og har nylig flyttet til Hamar. Hun er svensk, i likhet med vår egen Anna Sundström Otervik. Det er spennende å gjøre samme verk med mange forskjellige solister. Anna S.O. har sunget altpartiet sammen med oss mange ganger, og gjør det veldig fint. I fjor ble det sunget av Marianne Beate Kielland – det åpnet nye dører, i alle fall for meg. I år later det til at vi får enda en ny tolkning – også den svært bra. Sopransolisten Hege Holmquist fra Fredrikstad har sunget med oss før, men ikke i dette verket. Hun ble spesialimportert for Scarlattis Stabat Mater, og gjorde det meget bra. Etter ønske fra flere, ble hun reengasjert i år, selv om vi i år synger Pergolesi.
Om verkene er de samme er det nok av hensyn til publikum ikke så dumt å variere solistene.
Jeg pleier å snakke stygt om mannlige alter, men jeg vurderer å endre oppfatning, i alle fall om denne karen her:
[youtube=[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=of7biQ7k46g&hl=en&fs=1]]
Jeg har sagt det før, og jeg gjør det igen. Dette er en sterk tekst, både i originalen og i Ragnhild Foss’ glimrende oversettelse til nynorsk, som vi alltid tar med i programmet. Det skader ikke at folk skjønner hva vi synger om.
Teksten er svært gammel. Det er en av de få tekster i vår kristne tradisjon som ser et feminint perspektiv. Denne nettsiden anbefales.
STABAT MATER DOLOROSA
Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre
Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé
Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt fått kjenne
liding som Guds fagre mor
Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord
Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned ?
Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?
All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.
Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden einsam strida:
djupt i sjeli sverdet skar.
Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta ville
attmed krossen hans med deg!
Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.
Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.
Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.
Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!
Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?
Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!
Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.
Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!
Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!
Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!
Amen.
Originalen:
Stabat Mater dolorósa
Juxta Crucem lacrimósa,
Dum pendébat Filius.
Cujus ánimam geméntem,
Contristátam et doléntem,
Pertransivit gladius.
O quam tristis et afflicta
Fuit illa benedicta
Mater Unigéniti!
Quae maerébat, et dolébat,
Pia Mater, dum vidébat
Nati poenas inclyti.
Quis est homo, qui non fleret,
Matrem Christi si vidéret
In tanto supplicio?
Quis non posset contristári,
Christi Matrem contemplári
Doléntem cum Filio?
Pro peccátis suae gentis
Vidit Jesum in torméntis,
Et flagéllis súbditum.
Vidit suum dulcem natum
Moriéndo desolátum,
Dum emisit spíritum.
Eja mater, fons amóris,
Me sentíre vim dolóris
Fac, ut tecum lúgeam.
Fac, ut árdeat cor meum
In amándo Christum Deum,
Ut sibi compláceam.
Sancta Mater, istud agas
Crucifixi fige plagas
Cordi meo válide.
Tui nati vulneráti,
Tam dignáti pro me pati,
Poenas mecum dívide.
Fac me tecum pie flere,
Crucifixo condolére,
Donec ego víxero.
Juxta Crucem tecum stare,
Et me tibi sociáre
In planctu desídero.
Virgo vírginum praeclára,
Mihi jam non sis amára:
Fac me tecum plángere.
Fac, ut portem Christi mortem,
Passiónis fac consórtem,
Et plagas recólere.
Fac me plagis vulnerári,
Fac me Cruce inebriári,
Et cruó re Fílii.
Flammis ne urar succénsus,
Per te, Virgo, sim defénsus
In die judícii.
Christe, cum sit hinc exíre
Da per Matrem me veníre
Ad palmam victóriae.
Quando corpus moriétur,
Fac, ut ánimae donétur
Paradísi glória. Amen.