Månedlige arkiver: desember 2010

Sniffesniffe…

Publisert av
3

Dette skal IKKE bli en vane… Men som sagt, jeg bestilte noen prøver etter å ha fått gode råd inne hos Alt Godt. Da jeg fikk leveringsbekreftelse på mail, ble jeg en smule nervøs. Med frakt og det hele, ble den samlede regning rundt 42 dollar, så jeg fryktet for å måtte betale toll. Men jeg hadde ikke trengt å engste meg. Disse parfymene kommer fra forskjellige leverandører. I dag mottok jeg en sirlig liten pakke med to parfymeprøver. Den var dessuten merket «personal gift» og verdi «4 dollars». For egen del kan det sikkert være greit å ikke prøve alle på en gang heller. Jeg er mildt sagt lite bevandret i dette. De to som kom i dag var Demeter Dirt og B by Bucheron.
Så nå har jeg en på hvert håndledd. Begynte med «Dirt», den var jo såpass spesielt beskrevet at jeg måtte jo bare prøve den. Men akk, på meg lukter den bare terpentin. Fikk noen koselige assosiasjoner til min mor som satt på malerommet sitt, hun var ivrig rosemaler. Akkurat sånn lukta det. Men jeg forbinder ikke dette med glamorøs parfyme, og syntes heller ikke dette luktet jord på noen måte. Det er noen timer siden jeg tok den på, og jeg kan ikke begripe at den har forandret eller utviklet seg det aller minste.
«B» tok jeg på noe seinere, på andre siden. Til å begynne med syntes jeg den luktet søtt og intetsigende. Da den hadde vært på en times tid, kom mannfolket hjem – så han fikk snuse på begge. Han foretrakk «B» og kalte den «uutgrunnelig».
Vet ikke helt, jeg – nå synes jeg den begynner å lukte terpentin også, men noe sier meg at jeg bør prøve den på nytt – og alene.

Venter spent på de andre…

The Warden

Publisert av
3

Dette er en roman av Anthony Trollope, og den første i en serie romaner om det fiktive grevskapet Barsetshire. Jeg leste alle i studietida, og hadde stor glede av dem, både språklig og litterært. Nå har jeg lasta ned hele serien til min Kindle, og tenker å lese dem igjen. For det første er det såpass lenge siden jeg leste dem at jeg ikke husker alle enkeltheter i handlingen, dessuten ser man vel alltid på ting med andre øyne 30 år seinere?
Anthony Trollope anbefales på det varmeste. Han var i sin tid en meget produktiv forfatter, og hadde en fastsatt skrivetid som han opprettholdt hver bidige dag. Han levde et uvanlig og interessant liv. (les den engelske wikipedia-artikkelen, den norske er langt mindre innholdsrik). Og skrev som sagt MANGE bøker. Han er muligens ikke anerkjent som en av de virkelig stuerene klassikerne – muligens på grunn av stor produksjon – men dette er definitivt verd å lese.
The Warden omhandler en rekke problemstillinger som er aktuelle den dag i dag. I tillegg til livet og kjærligheten (som alle gode romaner bør handle om), handler denne om hvordan ens egne, helt sikkert gode og uklanderlige prinsipper – kan komme i konflikt med andres interesser på en måte som kan skade dem, om pressens makt og kirkens stilling i England. Trollope har – i likhet med Jane Austen – en genial evne til å gestalte typer man kjenner igjen. Selv om jeg vil påstå at når det gjelder Trollope begrenser dette seg til menn. Kvinnene hans blir merkelig utydelige, selv de som spiller en stor rolle for handlingen. Mary og Eleanor her får vi absolutt ikke tak på som personligheter – kun som «unge damer» som hver for seg prøver å gjøre livet lettere for henholdsvis bror og far. Mrs. Grantley er muligens et tilløp til et unntak. Beskrivelsen av hvordan hun privat setter sin «archdeacon» på plass, samtidig som hun sitter i kirken med en liten datter på hver side og ser ut som en underdanig frue er god. Men noe inntrykk av hennes personlighet får vi likevel ikke. De kvinnelige bipersonene er rene pappfigurer. Dette er en merkelig svakhet ved svært mange mannlige forfattere etter min oppfatning, selv blant de aller største og mest anerkjente.