Var veldig spent på dette, ikke hørt noe av Wagners musikk før, med unntak av rene bruddstykker. Denne oppsetningen valgte å gjøre det som Wagner ønsket, uten pause. To og en halv time. Det går.
Operahuset i København er svært vakkert, særlig en slik nydelig sensommerkveld som dette. Adkomsten er litt krøkkete – via havnebussen. Men nå var det jo bare koselig med en liten båttur over havnebassenget – i januar på vei til Mascarade, var det en sur fornøyelse.
Vi valgte å innta litt kveldsmat før forestillingen i operahusets restaurant i toppetasjen – hvor vi fikk plass til tross for at vi ikke hadde bestilt bord. Fem små asjetter med nydelig tilberedt mat, og særdeles hyggelig betjening. Ikke mer mat enn at man ikke sovnet under forestillingen heller.
Vi benket oss på losjeplass, og både satt godt og så godt.
Fremragende sangprestasjoner, fremragende orkester – imponerende scenografi. Men jeg satt likevel igjen med følelsen av – huh? Hva skulle det forestille? Verken musikken eller teksten sa meg noe særlig, mye effektmakeri her etter mine begreper. Så jeg er ikke mindre skeptisk til fire og en halv time med Wagner i Wien om litt. Men den tid den sorg, blir det for ille kan jeg jo gå.
Uansett var det en veldig fin kveld – og vi spaserte hjem (det er et stykke), fruen i kortermet kjole. Skulle tro det var tropenatt i juli. Termometeret på Kongens Nytorv viste ganske riktig 21 grader.
