Første operaopplevelse – Den flyvende Hollænder

Var veldig spent på dette, ikke hørt noe av Wagners musikk før, med unntak av rene bruddstykker. Denne oppsetningen valgte å gjøre det som Wagner ønsket, uten pause. To og en halv time. Det går.

Operahuset i København er svært vakkert, særlig en slik nydelig sensommerkveld som dette. Adkomsten er litt krøkkete – via havnebussen. Men nå var det jo bare koselig med en liten båttur over havnebassenget – i januar på vei til Mascarade, var det en sur fornøyelse.

Vi valgte å innta litt kveldsmat før forestillingen i operahusets restaurant i toppetasjen – hvor vi fikk plass til tross for at vi ikke hadde bestilt bord. Fem små asjetter med nydelig tilberedt mat, og særdeles hyggelig betjening. Ikke mer mat enn at man ikke sovnet under forestillingen heller.

Vi benket oss på losjeplass, og både satt godt og så godt.

Fremragende sangprestasjoner, fremragende orkester – imponerende scenografi. Men jeg satt likevel igjen med følelsen av – huh? Hva skulle det forestille? Verken musikken eller teksten sa meg noe særlig, mye effektmakeri her etter mine begreper. Så jeg er ikke mindre skeptisk til fire og en halv time med Wagner i Wien om litt. Men den tid den sorg, blir det for ille kan jeg jo gå.

Uansett var det en veldig fin kveld – og vi spaserte hjem (det er et stykke), fruen i kortermet kjole. Skulle tro det var tropenatt i juli. Termometeret på Kongens Nytorv viste ganske riktig 21 grader.

På interrail igjen. Moelv-Købehavn, første etappe

Fjorårets tur var så vellykket at vi har lagt ut på togtur igjen. Og denne gangen skal vi helt unngå fly, er planen. Klok av skade, hadde jeg tatt meg fri avreisedagen, og halve dagen før. Det kom godt med, siste 2-3 ukene har vært så travle at jeg hele tiden har halset et nummer etter med tungen hengende som et slips, har det kjentes som. Men tror ikke jeg glemte noe viktig før jeg dro.
Som i fjor, startet turen med tog til Oslo og ombordstigning på DFDS til København. Vi tok oss tid til et glass hvitvin og en matbit i sola utenfor Østbanehallen.

Seileværet var om mulig enda bedre enn i fjor. Da så det ut til at pensjonistforeningenes generalforsamling hadde booket ut skuta, i år var det asiatisk invasjon.

 

Commodorelugaren var fin, med stort vindu og musiserende vin i kjøleskapet. Og TV på veggen.

I spisesalen flottet vi oss med en flaske champagne, men ellers var vi litt skuffet over kvaliteten på buffeten. Kanskje det er vi som begynner å bli gamle og kresne.

wp-image-1095204700jpg.jpg

Morgendemring over svenskekysten

Før vi stod opp og oppdaget at Commodore-passasjerer har egen frokostbuffet. Stille, eksklusivt og ingen trengsel. Nydelig mat.

Takk til døtrene som finansierte denne luksusen gjennom milde gaver til jul 🙂

 

Så var det Tivoli, da. Mat på Færgekroen og rusletur i den gamle have.

 

Det er definitivt varmere enn i fjor. Da frøs jeg utenfor Peder Oxe og varmet meg med øquavit. Nå svettet jeg på Færgekroen og kjølte meg ned med kaldt øl.

 

 

Nå ligger jeg på sengen på Cabinn og blogger. Rommet er mindre enn Commodorelugaren, nødtørftig er vel ordet. Men det er sentralt og rimelig.

I aften skal vi i operaen – turens første forestilling – som er Den Flyvende Hollender. Min første Wagneropera – er spent.