Min nederlandske kollega spurte meg for litt siden om det finnes klatreplanter som blir ordentlig frodige i vårt klima. Her er noen av mine – som allerede er i farta. Særlig alpina-klematisene er veldig flotte nå, og de tåler jo omtrent hva som helst.

Dette er imidlertid ikke en klematis – det er en kaprifol. Av den typen som vokser vilt i litt mildere deler av landet, men den klarer seg fint her og: Lonicera caprifolium. Den har fått blader, men den fantastiske duften kommer gjerne først når syrinene og narcissene er ferdig med å spre vidunderlig duft i hagen. Men et visst inntrykk av frodigheten får man jo – selv om denne står på en dårlig plass. Den er planta på nordsiden av den lille leveggen den henger over – og brukte noen år på å nå fram til toppen og dermed få noe særlig sol og lys – men da tok den skikkelig av. Jeg ville ha den her for å få duftopplevelsen på terrassen – men den kommer jo mye fortere i god vekst hvis den får en plass i sola.

Dette er en rosa variant av clematis alpina – som jeg har ved inngangen. Skikkelig frodig og blomstrer for fullt nå. Det finnes flere utgaver av rosa alpeklematis, mener dette er «ruby», men er ikke 100 % sikker.

Og her er den helt vanlige, blå Clematis alpina. Hagens desidert største. Den er klipt ned og redusert mange ganger.

Og her er en fylt, hvit utgave. Clematis «Albina plena». Den er ikke fullt så vekstkraftig som de enkle, men denne er bare et par år gammel, og må nok snart begrenses litt for ikke å ta livet av naboene.

Nærbilde av blomsten. Lekker, ikke sant?

Og her har vi et annet utyske som jeg må begrense. Rødkattebusken. Den er jo også lekker med sine halvt rosa blad. Tuselatten har oppdaget denne i år, og  hjelper meg med å spise/skrelle de skuddene som vokser innover terrassen. Den heter vel ikke kattebusk for ingenting.

Her har vi en skikkelig lekkerbisken – Clematis alpina «Tage Lundell». Større blomster enn den vanlige alpinaen, ser ut til å være nesten like kraftig i veksten – og FOR en farge.

Fargen kommer ikke til sin rett på dette nærbildet – den er mer lik seg selv på bildet over. Denne er ikke i nærheten av rosa…

Her er en annen rosa som vokser på rosebuen. Lurer på om dette er en selvsådd, navnløs variant.

Dette er «Durandii», som har for lite å klatre i og derfor legger seg utover. Den får mer å ta tak i når rosene er skikkelig i farta her. Denne har også en fantastisk blåfarge.

Også kan jeg jo ikke se meg mett på denne om dagen, og tar med bilde selv om den ikke klatrer mer enn 15 cm over bakken.