*beklager at bildene er blitt borte her. Skal forsøke å grave dem opp igjen, eller skrive et nytt og oppdatert innlegg om sopp. For nå er det tida igjen, ja!* Les heller dette innlegget.

I stedet for å bare drive og skryte av hvor  mye sopp jeg finner, så kunne jeg jo prøve å komme med noe som andre kan lære av. Jeg har jo faktisk plukka sopp i over førti år, og burde ha lært ett og annet på denne tida. Og i år later det til å være tidenes soppår, så hvis du i det hele tatt kunne tenke deg å vurdere annet enn standardsjampinjong fra rimi, så er det nå som er din besøkelsestid.  Sopptember 2009.

• Det er koselig å plukke sopp. Du får en deilig avstressende tur i skogen, men glem powerwalking. Da ser du ikke soppen.
• Du trenger en kurv og en skarp kniv. Hvis du tenker å plukke sopp du er usikker på  og ta med til soppkontrollen eller hjem for nærmere studier, ta med noen bærkurver eller lignende til å ha dem i. Noen sopper er så giftige at det skal bare en ørliten bit til…
• Hvis du er nybegynner, er det aller beste å gå sammen med noen som er vant til å plukke sopp. Soppkontroll, der det finnes, er også et kjempefint tiltak.
• Sopp vokser overalt, men det beste soppterrenget er blandingsskog hvor det er ganske lyst, gjerne gamle beiteområder.
• Grovrens soppen ute  i skogen. Pill av det grøvste av rusk og rask, del soppen i to og fjern sniler og markspiste deler.

Noen sopper er så lette å kjenne igjen at det burde være greit også for nybegynnere. Likevel: Det aller viktigste er å ikke spise noe man ikke er absolutt sikker på. Kantareller kjenner de fleste igjen:

Den er svært sjelden markspist. Den er VELDIG  god, kalles ikke skogens gull for ingenting. Den har ingen farlige dobbeltgjengere. Det finnes «falsk kantarell». Den har samme fristende fargen, men forskjellen ligger i skivene. Den ekte kantarellen har nedløpende riller, ikke egentlig skiver. Dvs rillene under hatten går et stykke med på stilken, og er uregelmessige. Den falske kantarellen har skiver som slutter inn mot stilken. Se på hver enkelt sopp, det hender de vokser sammen. Jeg fant et slikt felt i dag. Den falske kantarellen er ikke noe god, men farlig er den ikke. Det er derimot noen slørsopper, men hvordan det er mulig å forveksle kantarell med spiss giftslørsopp og nesten stryke med av nyresvikt, slik noen gjorde for noen år siden, synes jeg er vanskelig å begripe.

En annen godsak som ofte vokser i sammme type terreng som kantarellene er rødgul piggsopp:

Denne burde også være rimelig bankers. Det finnes en hvit piggsopp, som ser likedan ut bare at den er hvit. Den er like god. Kjennetegnet er selvsagt piggene under hatten, i stedet for skiver, riller eller rør. Ingen piggsopper er livsfarlige, og de som ikke er gode, er brune og ser usæle ut. Denne er som regel fast i fisken, selv i dårlig vær. Sjelden eller aldri markspist og egner seg godt til å steke i smør. Jeg har lagt til side noe av dagens fangst som skal brukes til dagens middag (lasagne)

Steinsopp regnes også for en av de tryggeste soppene å plukke. Jeg fant en liten en i dag:

Dette er en rørsopp. Det er fordi at under hatten er det rør, ikke riller, skiver eller pigger. Den skrukkete hatten er ikke  karakteristisk for steinsopp, men det karakteristiske hvite nettingmønsteret på stilken kommer tydelig fram. På eldre sopper kan rørlaget bli grønnaktig. Denne soppen bør deles i to, for marken elsker den også. Da kommer nok et kjennetegn fram: kjøttet under hatten blir rosalilla når det blir utsatt for luft. Kan forveksles med gallerørsopp, men denn har motsatt nettingmønster – mørkt på lys bunn. Og lukter og smaker vondt. Heller ikke den er farlig, det verste du risikerer er ødelagt middag.

Trompetsoppen er vel heller ikke til å ta feil av, men den er såpass uvanlig at det anses vel ikke for noe å reklamere for til begynnere:

Dette er svart trompetsopp, det finnes også en gul utgave. Jeg har aldri funnet trompetsopp før, men kom over en større forekomst i år. Den er i slekt med kantarellen og skal visstnok være svært god. Den er hul. Svart og trompetformet som liten, Mer gråbrun og uformelig som eldre. Skal være god å tørke, på samme måte som traktkantareller.  Jeg er ikke så god på tørking av sopp, men tenker å fryse den på vanlig måte, og forsøke å bruke den i oppskriften på traktkantarellsuppe. Men det er vel håp om at det blir traktkantareller også i år, jeg har jo allerede funnet noen.

Jeg tok også med meg denne hjem, det var mange av dem der jeg var på sopptur:

La den ikke i kurven sammen med de andre, da jeg ikke visste hva det var. Det er nok en reddikmusserong – med andre ord uspiselig. Så det får bli kompost.

Det er mange måter å konservere sopp på. Tørking, hermetisering og frysing. I våre dager er vel det siste vanligst. Soppen kan fryses rå, kuttet opp i små biter. Den kan fryses i egen kraft – det gjør jeg som oftest:

Rens soppen med kniv. Dvs skrap eller skjær vekk bøss, sniler, markspiste deler og annet som ikke ser noe godt ut. Sopp skal ikke vaskes/skylles. Legges i panne med moderat varme. Da vil den slippe ut en god del vann. Varierende mengder etter hvor vått det er i skauen. Du kan la det koke inn helt eller delvis, men det er greit å fryse soppen med en del kraft i behold, da holder den seg bedre. Sopp som ikke inneholder mye vann kan også stekes direkte i smør, eller du kan la kraften koke inn og deretter tilsette smør og frese. Det er ikke så lurt med tanke på konservering, det gjør at holdbarheten blir kortere. Førsdu har soppen i plastposer, som her, er det lurt å la den kjølne litt i en bolle eller lignende. La den kjøles ned enda mer før du lukker posen og fryser ned herligheten. Veldig fint å finne igjen til vinteren, i alle oppskrifter med sopp. Sette en spiss på sausen, eller du kan lage soppsuppe. namnam….

Sopp kan tørkes på rist i tørre omgivelser, i varmluftsovn eller i spesiell sopptørke. Jeg er ikke
god på dette, så jeg bare nevner det….