I dag har vi hatt hele familien til middag. Veldig koselig, selv om jeg kanskje ikke hadde valgt menyen helt etter den sommerlige temperaturen. Dette er selvsagt dagen for lammestek – selv de mest ugudelige later til å opprettholde denne tradisjonen – selv om det kanskje ikke er Agnus Dei som er i tankene deres. I alle fall var det utsolgt da mannfolket var på jakt etter lammestek, så her ble det oksestek. Det er også godt. Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang. Bildet over er av suppekjelen. Jeg hadde nemlig bestmt meg for å forsøke å lage Kulajda. Dette er en tsjekkisk potetsuppe, som vi spiste mange ganger i Praha både i høst og nå i vår. Den er aldeles nydelig – i alle fall slik de serverer den på Tri Stoleti. Så etter litt søk på nettet, fant jeg denne tsjekkiske bloggeren (hoho, sjekk tittelen) som hadde en oppskrift som så ut til å kunne ligne det vi fikk servert, med to unntak. Denne suppen har potetbiter og kokte egg. Jeg brukte stavmikseren, for jeg synes den jevne suppen vi fikk på Tri Stoleti var framifrå. Der brukte de imidlertid stekte egg, noe jeg ikke var overvettes begeistret for – så jeg forsøkte meg for første gang i mitt syndige liv på å porsjere egg. Det gikk rimelig bra, om enn ikke fullt så proft som dette:

Men til å være første forsøk, syntes jeg at jeg var flink. Eggene skulle dessuten svømme oppi suppa – de skulle ikke serveres som Eggs Benedict eller noe annet fancy, så utseendet spilte ikke så stor rolle så lenge de hang sammen.
Hovedretten var som sagt oksestek. Der lærte jeg også et nytt kjøkkentriks i dag som jeg bringer videre med fryd og glede. Surra litt rundt på nettet her og, endte med å bruke denne oppskriften stort sett – komplett med fløtegratinerte poteter.
Men jeg fant en annen video – som jeg dessverre ikke finner igjen nå – som ga meg en aha-opplevelse. Problemet med stek her i huset, er at jeg er lite flink til å skjære den opp. Mannfolket er heller ikke typen til å stille seg ved bordenden og svinge knivene slik det tradisjonelt skal være mannens oppgave å gjøre. Derfor serverer jeg sjelden stek i fint selskap. Men: !!! Det går an å lage steken på forhånd. Mindre stress. Det gjorde jeg – stekte den langsomt i leirgryte mens jeg var ute og raka. Så fikk den kjøle seg på kjølerommet en stund. Deretter skar jeg den opp på maskin (hoho, perfekte skiver), la den pent på et fat, danderte fint med sprøstekte kantareller, la aluminiumsfolie over. Inn i ovnen på 200 grader sammen med de fløtegratinerte, steketermometer mellom skivene – ferdig når dette viser 50 grader. Hurra! Perfekt stek, perfekte skiver. Ingen banning og sverting.
Desserten var forrige helgs karamellpudding – takk til Arne. Den var jo minst like god nå, og all karamellsausen hadde løst seg fint opp. Tidligere ville jeg ha kastet den. Synd og skam.
Tror alle ble mette og vel belåtne.
Kulajda kan anbefales – særlig om du er i Praha.