Forfatterarkiv: admin

Trimma….

Publisert av
Svar
Og dette bildet beskriver i grunnen ganske godt hvordan det føltes. Nå kjenner jeg stølheten komme sigende, så det gjenstår å se om jeg kommer opp av senga i morgen.
Har vært altfor doven altfor lenge.
Så dette er et forsøk på DeGaulle-metoden. Når jeg først har blogga mine intensjoner om å fortsette trimminga, kan jeg jo for skams skyld ikke legge meg på sofaen igjen =))

clipped from weblog.xanga.com
  blog it

Sofagrisen trener…
Og med tanke på alle rosene jeg har bestilt til våren, er det nok lurt å løfte litt jern ja…

Nå skal det bli julemat i heimen, ja

Publisert av
Svar

Takk for alle kommentarer på brødforsøket. Det er lenge siden sist jeg bakte brød (noe som ble behørig kommentert av mann og barn i går…)
En medvirkende årsak til dette, er den stadig streikende kjøkkenmaskina. Dvs, stadig nye deler røk på den, og det var ikke bare-bare å bestille nye, viste det seg – det kom stadig feil del, måtte sendes tilbake og styr og stress… Så etterhvert gikk luften litt ut av meg, en stadig defekt kjøkkenmaskin stod i skuffen, med derav følgende nedsatt entusiasme for matlaging.
Nå vet jeg jo at det nærmer seg jul – den tida på året hvor jeg pleier å få ånden over meg for sånt. Da skal det jo bli både kaker, brød og lefse – kanskje også hjemmelaget sylte?
I går var jeg på shopping med jentene (igjen!) og inne på el-butikken fikk jeg se denne:

(bilde knabbet fra forbrukerportalen)
Denne holder etter sigende i generasjoner, og alle deler virker svært så solide, så om jeg klarer å la være å tulle dem bort, bør denne holde resten av min tid…
Det var den siste de hadde, de skulle slutte å selge den. Det er sikkert ikke lønnsomt å selge noe som holder i 30 år…
Derfor fikk jeg pruta den ned med 500 kroner også. Naboen – som lærer meg å lage lefse – har en sånn, modell fra sekstitallet eller deromkring, og like god. Ingen gebrekkelige, tynne deler i plast her nei…

Så da ble det jo brødbaking, da – som et slags første forsøk. Og det gikk jo veldig greit, egentlig.
Det fulgte med kjøttkvern og pølsehorn(!). Visp mangler, jeg har sendt mail til electrolux med tanke på å kjøpe litt ekstrautstyr. SKjønt jeg har jo en liten foodprocessor, det holder muligens å vispe krem og eggedosis og sånt i den…
Derimot fins det en dings som lager mos, det kunne jo være noe for å lage eplemos, nypepuree og sånt?

Men tilbake til pølsehornet…
Barnebarnet har melkeallergi – kanskje blir det hjemmelagde julepølser i år? Får teste ut,kanskje. Noen som vet noe om pølselaging? Her i huset sverges det til innmatpølse, og det finner jeg ingen oppskrift på på nettet i hvertfall. Skal titte i kokebøkene mine. Det er muligens bare gærninger som lager egne pølser nå til dags?

Er det en menneskerett å gro fast i madrassen?

Publisert av
Svar

Eller er dette et område hvor samfunnet må gripe inn?

Og finnes det i det hele tatt en fasit?
Jeg har støttet pasienter godt oppe i årene – som vel vitende om at de har kreft i kroppen nekter å la seg operere.
Jeg har også støttet pasienter som til tross for at de nærmer seg de hundre, insisterer på å bli operert for vonde hofter – fordi de ikke klarer å gå lenger. Og forteller meg at de heller tar sjansen på å stryke med, fordi det livet de har når de ikke greier å gå anser de ikke for verd å leve.

De to tilfellene jeg har i tankene har vært enkle å takle profesjonelt, fordi begge pasientene var klinkende klare i hodet, jeg kjente dem godt, og var helt på det rene med at de visste godt hva de valgte og konsekvensene av det.

Men hva gjør vi med dem som velger noe som er helt uforståelig for oss andre?
De som mener det er et større overgrep å bli vasket av andre mennesker enn å gro fast i madrassen på grunn av smertefulle liggesår?

Lovgivningen når det gjelder tvangstiltak mot eldre – som ikke er psykotiske, men hvor vurderingsevnen begynner å svikte – er mildt sagt mangelfull.
Med alt det innebærer av problemer for dem som steller med dette i det daglige.
Men etterlysninger av tiltak og engasjement later dessverre ikke til å avstedkomme mer enn sensasjonsoppslag i media.
For hver gang noen «gror fast i madrassen» – er det mange som ikke får den omsorgen pårørende mener de burde ha – fordi de motsetter seg dette. Helsevesenet har i mange tilfeller små muligheter for å gripe inn, og pårørende blir frustrerte.
Det ligger mye her som er vanskelig for alle involverte parter.

Men gamle folk er muligens ikke interessante i offentlig eller politisk debatt før de gror fast i madrassen?
Helsepersonell har sine etiske retningslinjer, men svært ofte kolliderer disse med den hverdagen man faktisk lever under.
Likevel er det ofte enkeltpersoner og enkelte institusjoner i helsevesenet som blir «hengt ut» i media – og politikerne rykker heftig ut og forlanger at noe må gjøres.
Og så skjer det ingen ting – før neste gang noen gror fast i madrassen. Og ny jakt på syndebukk startes…