Er foreløpig ikke akkurat forbedret
I tillegg til at blåveisene er enda blåsvartere, har jeg fått betydelige hevelser under øynene. Grrrr.
Huggu er heller ikke noe å skryte av. Jeg må nok ha fått en liten hjernerystelse tross alt. Det skulle vel egentlig bare mangle.
Men igjen: får huske på at det kunne gått uendelig mye verre.
Caribbean Cruise Line eier et område nord på Haiti som brukes til anløpssted for deres cruiseskip i Karibia.
Kommentarfelter på feriefora og i avisspaltene får mange, og til dels hissige innlegg om dette.
-Tenk å sitte der og velte seg i luksus mens folk dør like i nærheten!
-Ja, men hvis de slutter å komme hit, gjør man jo situasjonen verre for folk på Haiti. Det er mange som tjener til livets opphold på disse turistene, i dette området som ikke er jordskjelvrammet. Hjelper det noen om man fratar disse OGSÅ livsgrunnlaget?
Selvsagt ikke. Det siste argumentet er naturligvis det eneste fornuftige. En av grunnene til at nabolandet, Den Dominikanske Republikk, klarer seg mye bedre enn Haiti (selv om dette også er et fattig land), er nettopp at de har sett sine muligheter som turistnasjon. Det er ikke få dollar som legges igjen på hotellene der i landet. Men også der ser hotellgjestene at de selv lever i en luksus som er svært langt unna standarden for den gjengse dominikaner, som jeg blogga litt om da jeg var der i fjor. Likevel, det er nok ikke minst takket være de pengene turistene legger igjen at dette landet har hatt rimelig bra økonomisk framgang de seinere åra, og folk der har det mye bedre enn i Haiti.
Caribbean Cruise line har gitt penger til gjenoppbyggingen, og etter å ha slått fast at deres område i Labadee var uskadd, gikk neste cruiseanløp som planlagt – bortsett fra at de lastet opp mat og forsyninger til ofrene fra forrige havn. Selskapets direktør blogger om saken.
Jeg vet ikke hvordan jeg ville følt meg om jeg hadde sittet om bord på det skipet, fått vite om jordskjelvet, sett nødforsyningene lastes om bord, for så neste dag å bli sluppet fra borde i Labadee for luksusmat og paraplydrinker. Det hadde ikke vært noen god følelse.
Jeg hadde nok i det minste vært ekstra raus med tips…
Edit 21.01: CNN har en artikkel om nettopp dette i dag
Ikke for å forsøke å skremme bort noen – men jeg kan jo benytte sjansen til å si noe om denne typen skader – det er noe som ofte skremmer folk unødig. Ansiktet og hodebunnen har svært god blodtilførsel. Får man et forholdsvis dypt kutt i dette området, blør det MYE. Det er jo noe som skremmer både en selv og forbipasserende. Førstehjelpen er å legge på en stram bandasje – et hvilket som helst tøystykke kan brukes i nødsfall. Klem det fast med hånden, eller surr fast med skjef, slips eller hva som helst. Det bremser gjerne det verste. Så sant man ikke har pådratt seg indre skader som kraniebrudd eller hjerneblødning, er dette en nokså banal skade. Den gode blodtilførselen har den fordelen at det svært sjelden blir infeksjoner i sånne sår. Men den har den ulempen at det som regel danner seg en blodansamling under og rundt såret. Så dagen etter får folk seg en ny forskrekkelse: de oppdager at de er blå på steder hvor de ikke hadde skadet seg – særlig rundt øynene. Mange kontakter legen forskrekket igjen, og tror de har ytterligere skader. Så det er lurt å advare dem allerede før man sender dem ut ferdigsydd – selv om mange vel er såpass forskrekket at de ikke får med seg alt i en sådan stund. Blodansamlingen som har dannet seg er utsatt for tyngdekraften som alt annet, og vil sige nedover et stykke. Deretter omdannes den og tas opp igjen i kroppen som et annet blåmerke – den blir blå, svart, grønn, gul etc. før den til slutt forsvinner. Det kan se skummelt ut, men er helt ufarlig.
Jeg prøvde så godt jeg kunne med ispose og kompresjon i hele går, samt at jeg stort sett lå på ryggen (eneste jeg var i form til og..) i håp om at hematomet skulle renne ned i bakhuet. Men det hjalp ikke helt. To gedigne blåveiser har jeg fått, gitt. Jaja.
Obs ikke pene bilder, egner seg mest for spesielt interesserte
PS
Ellers vurderer jeg å saksøke GD som kaller meg en gammal kjerring på 58 😀
Eventuelt for dårlig norsk. Det er ikke godt å bli særlig klok på hvem det var som ikke overholdt vikeplikten i dette tilfellet. Det var heldigvis ikke meg – motparten har gitt politiet en grei forklaring: – hun begynte å skli, forsøkte å unngå å kjøre ned noen skoleungdommer i vegen, og valgte å krysse min kjørebane. Hun håpet sikkert det skulle gå bra, men det gjorde det ikke. Med alle fakta på det rene, burde det i det minste ligge an til et greit forsikringsoppgjør.
Kollisjon
Denne helgen har Ringsaker Kantori sunget inn Missa Pro Pace av Felix Nowowievski på CD.
Visstnok første gang noensinne? Det finnes – så langt vi kan spore opp – kun et konsert/gudstjenesteopptak fra Polen av dette verket tidligere.
Men det fortjener nok litt mer publikum – dette er flott musikk.
Så det kommer kanskje en lydfil her på bloggen etterhvert.
Det var slitsomt, men veldig moro. Lydmannen var dyktig – har sikret meg nummer og navn med tanke på at Cantarelle kanskje også bør lage en CD. Vi har jo fått fatt i et sjeldent verk (Stabat Mater av Brunetti) som vi skal framføre om en stund – og vi håper fortsatt på et helt eget Stabat Mater som vil har bestilt fra Eva Ugalde.
Etter fullført opptak i dag, har jeg svettet over notene til Brunetti – i morgen er første øvelse. Men nå er de fleste satsene i alle fall sånn noenlunde klare. Finpussen står igjen, men det må antagelig gjøres parallelt med innøvingen.
Men nå har jeg prøvd det og: Transkribere håndskrevne noter fra 1700-tallet til noe som er leselig i våre dager. Heldigvis med mye god hjelp fra folk som vet mer om musikk enn meg.
Noen er heldige, men dessverre lider mange andre ufattelig nød.
Vi får hjelpe så godt vi kan. Send pengene til en større hjelpeorganisasjon – ikke til en tilfeldig twitterlenke…
Leger uten grenser
Kirkens nødhjelp
Begge har allerede mannskap på stedet og erfaring fra området.
Røde Kors
eller en organisasjon innenfor FN-systemet, for eksempel UNICEF
er nok også bra steder å sende bidrag. Halvparten av Haitis befolkninge er under 18 år, og hvor mange foreldreløse det er i kjølvannet av denne katastrofen kan man jo bare gjette på.
Internett bidrar nok til at verdenssamfunnet engasjerer seg mer enn noen gang – kanskje fører det til et større behov for noen som faktisk bestemmer og koordinerer i en slik situasjon. Ellers blir det lett en kamp om rampelyset og heltestatusen. Obama later til å mene at det er USA som skal fikse dette. Kanskje – de har i alle fall en større militærbase i nabolaget (Guantanamo på Cuba), som de lenge nok har brukt til å terrorisere omgivelsene og støtte diktaturer i området – på tide å spille en annen rolle kanskje?
Men innerst inne tror jeg nok heller FN burde ha denne rollen…
Uansett. Fattige folk på Haiti trenger all den hjelp de kan få, og det fortere enn svint. Vann, mat og akuttmedisinske tjenester aller først. Deretter møysommelig hjelp til gjenoppbygging – også lenge etter at medias søkelys er rettet mot andre steder i verden.
PS
Og akkurat nå venter ti private fly og ett militærfly på landingstillatelse på den temmelig hardt medfarne flyplassen i Port au Prince. Jeg håper det sitter noen der som sender vekk media og katastrofeturister – og prioriterer hjelpemannskaper og forsyninger!
I dag har jeg invitert svigermor, svoger og svigerinne på Julias Boef Bourguignon. Foranledningen er en annen forvikling, mannfolket kom i skade for å glemme en rødvinsflaske ute i bilen – ikke lurt i denne kulda. Den var naturligvis frosset, og korken spratt ut. Ikke drikkendes, men fin til saus. Veeeldig fin saus (det var en dyr flaske). Så da er jo bare Julia bra nok.
Hennes Boef har jeg laget mange ganger, helt siden studietida. Den er litt omstendelig, men det blir veldig godt. Bacon og oksekjøttbiter brunes i panna.(Jeg bruker flatbiff i dag, alt magert oksekjøtt kan brukes). Løk og gulrot brunes i samme fett, og has i gryte sammen med bacon og oksekjøttet, hell over vin og litt kraft, slik at det står over kjøttet. Hvitløk, tomatpure, laurbærblad og timian, litt salt og pepper. Inn i ovnen, der skal det stå til kjøttet er mørt. Steketiden kommer jo an på hva slags kjøtt man bruker. I mellomtiden tilberedes sjalottlauk og sopp:
Sjampinjong på boks er utvilsomt en faux pas, får håpe Julia ikke snur seg i sin grav. Begge deler har hver sin tilberedningsmetode. Sjalottlauken er braisert etter alle kunstens regler, dog. Men sjampinjongen ble dessverre bare brunet i panna. Noen mener jo at hermetisk sopp ikke er mat for folk i det hele tatt, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye i en slik gryterett. Selv om det ER bedre med fersk sopp tilberedt ordentlig her og.
Når kjøttet er mørt, siles innholdet i gryta. Vask gryta, ha kjøttet tilbake, sammen med sjalottløk og sopp, juster sausen etter behov (mer krydder, mer væske, kok inn el.l)Hell over, og varm det hele godt. Strø over frisk persille til slutt.
Det lukter godt. Ingen persille på ennå, men det kommer. Ved siden av serverer jeg ostegratinert brokkoli
Og kokt ris. Potetene mine har frosset inne på kjølerommet, og duger følgelig kun til å lage brennevin av. Og det er jo ikke lov, så da får vi se. Får håpe maten blir spiselig i det minste.
Og mens jeg lå i badekaret i dag, gikk strømmen. På tre kurser i huset. Inkludert varmtvannsbereder, komfyr og kjøleskap. KRISE!
Vi fikk tak i en elektriker, og heldigvis var det en bagatell. En av inntakssikringene hadde røket, så det var gjort på 5 minutter å fikse. Pelletsovnen venter vi fortsatt på fiksin av. Men vi har ved.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nLVCDuLr8V4]