Nattarbeid er noe herk. Den tid er i alle fall for lengst forbi da jeg kunne gå rett fra nattvakt til en vanlig arbeidsdag, og syntes at om jeg hadde fått et par timers søvn så var det greit.

Natta var ikke så verst, til lørdagsnatt å være. Noen fulle folk var det jo, men ingen som var verken voldelige eller fryktelig plagsomme.  Noen var sågar lett skamfulle og takknemlige for å bli lappet sammen på legevakta. Og svineinfluensaen – og ikke minst frykten for den – begynner også å merkes. Men alt i alt en ganske rolig natt, og en enda roligere dag på lørdag.

I dag er jo været strålende igjen – hadde ambisiøse planer om å fortsette å grave opp det tungeformede bedet ned mot veien. Vel er det frodig, men preget av totalt kaos og blomster i feil farger, så noe må gjøres. Ikke minst må de særs frodige riddersporene som liksom skulle være rosa spas opp. De var gusjegråblå med lilla flekker. IKke pent. Men de er så digre at jeg tenker at mannfolket kan hjelpe til med det. Så må jeg jo pønske ut et slags konsept for det bedet. Hva skal egentlig være der? Hittil har jeg jo bare satt ned alt mulig der som jeg ikke riktig visste hvor jeg skulle gjøre av. Så jeg får forsøke å ta utgangspukt i de mest vellykte av plasseringene og finne noe som passer til og hive eller flytte resten, tenker jeg. Men jeg kjenner at jeg orker ikke i dag. Annet en kanskje å tusle en runde og tenke over hvordan det kanskje kan bli.

Mulig jeg heller går ut og graver opp noe til min hemmelige hagevenn… … og stakkaren skal slippe å få gusjegråblå riddersporer med lilla fregner