Dette er tiden for alpeklematis. Etter noen år med hissige angrep av klematisveps, er de heldigvis lite å se i år. Her er den vanlige blå.
Og her er en rosa utgave som koser seg på rosebuen
Husker ikke i farten hva denne heter? Daniel Deronda?
Albina plena
Tage Lundell
Føler meg utrolig mye bedre ved hjelp av 1 paracet. Vi får se hvor lenge det varer, men jeg har da vært i hagen og knipsa litt. Tok ikke bilde av ugraset, og håper jeg er i form i helga til å få has på noe av det… Dette er lirosen, rosa spinosissima altaica. En av mine klare favoritter
Louise Bugnet
rosa primula
Iris sibirica «Caesar’s Brother»
Rhodoer og måneskinnslønn. Dårlig bilde, men dette bedet har vært en fryd en stund. Ikke aller verst med ugras heller her…
Er noe av det som blir skikkelig frodig i min hage. Her er noen av de jeg koser meg med nå. For noen år siden fikk jeg besøk av klematisvepsen. Den er ikke snill mot alpinaer, men det hjelper med lovlige sprøytemidler og maurkverk på jorda. I år har jeg ikke sett noen veps (bank i bordet), og koser meg med en overdådig frodig blomstring. Disse er veldig lette å ha med å gjøre. Trives selv på de mest skyggefulle steder, og når du synes de begynner å se stusslige ut, (eller du skal male/beise veggen) er det bare å klippe dem ned til en halvmeter. Neste år er de like frodige igjen.
Denne har sådd seg aldeles selv.. Antagelig en frøplante av den under, men blomstene er større, så den har nok k
Tage Lundell
Clematis albina plena
durandii
Det er vel sogar en av de eldste hagedagbøkene på nett – den ble startet i 1999 og har holdt koken siden. Først som ren tekst på min hjemmeside hos telenor, deretter i forskjellige varianter hos hagegal, og nå som blogg på eget domene. Har spart på alt sammen under «lenker». Jeg har alltid skrevet om det jeg er opptat av – hage eller ei – fordi dagboken er først og fremst for meg selv, og dernest for de som måtte kjenne meg og bry seg om hva jeg driver med. Hageinteressen går litt i bølger. Det er væravhengig. De siste to somrene har vært miserable, med derav følgende dårlig entusiasme for luking i høljregnet. Sånt straffer seg jo. Men uansett høljregn har jeg aldri sett rosehagen min så frodig som i fjor. Selv om det var mye ugras. Det er det nå også – og jeg har bare så vidt startet med å gjøre innhogg i det. Til uka har jeg ferie. Håper på fint arbeidsvær og satser på å få hagen så noenlunde på stell.
Men det er mye fint å glede seg over som bare dukker opp. Hage er helsebot og vederkvegelse…
Disse lekre forglemmegeiene i hvitt og lyseblått har Overgartneren plantet helt uten min medvirkning
Kun en trillium har dukka opp hittil i år. Håper ikke de andre har daua
Rhododendronene mine er uforskammet frodige – mange som sliter med dem i år. (og tuja og annet vintergrønt)
Alpeklematisene tåler åpenbart alle slags somre og vintre.
Glaucidium palmatum, hvit type. Frø fra Jelitto
Hylomecon japonicum lyser opp i vårbedet
Lilla Glaucidium, denne er vanligst
Wada’s Memory tåler åpenbart også det meste. Litt på hell her, men har vært fantastisk
Her er et mer representativt bilde av Wada
Merrill er også en flott magnolia
Lerkesporene invaderer «plenen» (eller mosedekket…) Det gjør INGEN TING
Juleroser
Elines blåveis – den hvite typen. Jeg er veldig glad for at jeg tok vare på denne.
Inger Karins rødveis har holdt på å stryke med, men det står til liv!
Jeg bytta en bit av den mot denne her – og heldigvis lever begge.
Nå ser jeg fram til en uke i hagen og håper på fint vær 
Kommer først nå fordi hotellet har hatt problemer med internett i helga. Men nå er vi på plass igjen. Her er yoghurten på frokostbordet på dette på alle måter framifrå hotellet.
Etter inntak av deilig frokost, bestemte vi oss for å spasere til botanisk hage. Det er ca 3,5 km langs Donau. Helt flatt terreng, fin strandpromenade, forbi byens antagelig mest fasjonable boligstrøk. Og her stod denne skumlingen og passet på:
Den botaniske hagen var særdeles fin. Ikke veldig stor, men en samlerhage lagt an på en estetisk måte. Sånn jeg håper hagen min også kan bli. Det var hagemarked der – gjenkjente alle de hagegale som sloss om godbitene… Jeg prøvde meg ikke en gang, er jo ikke lov å ta med noe. Særlig var det masse fine trær i denne hagen. Magnoliaen blomstret for fullt nå. Det var også masse trepioner der, som bare så vidt var i knopp, og en større rosesamling som heller ikke var noe å se på nå, men om noen uker er den nok fantastisk.
Vi tok bussen hjem. Det kostet 0.70 euro, og det er billettautomat på holdeplassene. Veldig greit.
Dette er en av Bratislavas mange morsomme statuer. Dette er en byoriginal som angivelig fortsatt huskes av eldre folk.
Og siden vi hadde startet dagen med musiserende vin, fortsatte vi til en sen lunsj på Prasna Basta, hvor jeg spiste svinemedaljonger med sennep/honningsaus. Det var usannsynlig godt.
Etter en siesta, tusla vi nok en tur i byen. Dette er minnesmerket over «The Candle Manifestation», uten for kirken den sprang ut fra.
Og kveldsmaten ble inntatt på en ølstue med mikrobryggeri. Piroger med saueost, rømme, bacon og løk. Nam.
I dag har jeg faktisk fått planta alt som stod på vent her. Puh – en dårlig samvittighet ute av verden. Bortsett fra en pose med løk, da – de tror jeg at jeg skal sette der hvor alle trærne ble hogd, slik at naboene har noe å se på neste vår – annet enn falne trær.
Ellers har vi i dag igjen besøkt Idefix…
Valpene er nå blitt mildt sagt livlige. De raste rundt i stua så det var ikke så godt å få tatt noe bilde, men vi fikk da klødd ham bak ørene, gitt ham en godbit og ikke minst prata litt med Wenche. Gode råd fra erfarne folk er bra å ta med seg. Jeg ser at jeg kommer til å trenge mammaperm til uka- men vi gleder oss veldig. Spent på om det går å begynne på valpekurs allerede i november. Det kommer jo an på hvordan overgangen til nytt hjem blir. Både mammaen og valpene virker tillitsfulle og uredde, det lover jo godt – men det er ikke så greit å komme til nytt hus og en sær tuselatt. Vi får se hvordan det går. Tryggheten er det viktigste – det er en god basis for videre utvikling og læring. Vær forberedt på mange bilder og mye omtale av vidunderet på bloggen framover – på fredag henter vi ham.
Har gått en tur i hagen i dag og kost meg med det som fortsatt er fint. Glemte å filme hagens flotteste rose, da – det er Nevada. Får ta et bilde seinere
Dette er William Shakespeare. Hagen er nedgrodd og høstlig. Men noen roser holder koken
i alle fall her i Dronningens by. Drar hjem en dag tidligere enn planlagt for å få med meg litt av hagegaltreffet 
Dagens plan var å se Storm P-museet. Vi ble litt forsinket fra start på grunn av domsavsigelsen, som vi ble sittende en stund og følge med på . Grundig arbeid som det står respekt av. Rettspsykiatriens rolle bør nok diskuteres grundig både av jurister, psykiatere og menigmann…
Storm P-museet ligger rett ved Frederiksberg have, hvor vi jo allerede har vært. Vi tok en litt annen vei, som ble en omvei, men det gjør jo ingenting, det er så flott å sykle her . Så innen vi kom fram, var vi blitt sultne,og bestemte oss for å ta vår danske frokost før museumsbesøket. Vi oppsøkte den restauranten som topper tripadvisors liste over danske restauranter. Vi var litt forundret over dette –en restaurant såpass langt fra sentrum? Og uten Michelinstjerner? Uten gjester også, så det ut for – det satt to personer der da vi kom. Men det så koselig ut – et gårdsrom ut mot en rolig gate, innrammet av wisteria. Grønne duker og hvite linservietter. Så vi satte oss ned, og tjeneren var raskt på pletten. Vi bestilte dagens frokostmeny og dagens frokostanretning. Mannfolket fikk muslingsuppe, kalvefilet og ostekake med jordbær og sorbet (som jeg har forgrepet meg på på bildet 
). Jeg fikk to slags sild og laksemousse, deretter frikadelle, hønsesalat og ost. Og du og du så godt og lekkert det var. Feriens beste måltid, desidert. Spis her! Prisen var heller ikke avskrekkende tatt i betraktning hva vi fikk for pengene. (fortsatt klikkbare bilder)
Det kom heldigvis noen flere gjester mens vi satt der – dette stedet fortjener jo absolutt fullt hus.
Deretter trilla vi tilbake til Storm P-museet. Det var jo også morsomt, men det er jo grenser for hvor mange av disse tegningene man får med seg på en gang. Filmen om Storm P’s liv var interessant, og dette er et museum som absolutt har tatt moderne teknikk i bruk.
Og denne refleksjonen er fortsatt gyldig… om den kommer fram på bildet mitt, da…
Da vi kom ut fra museet (som ligger like ved inngangen til Frederiksberg Have), så hadde det begynt å regne. Vi satte derfor kursen mot noe vi trodde var et serveringssted – og det var det nok også, men det så ut til å være et sluttet selskap der, sannsynligvis et minnesamvær, så vi skiftet kurs. Og fant det som egentlig er haveselskabets have på Frederiksberg. Vi hadde jo bare sett den store parken, og trodde egentlig at Havesælskabet kun hadde de flotte stauderabattene. Så feil kan man ta. FOR en nydelig hage! Det gjorde ikke det bøss om det regnet, og det sluttet jo snart.
