Det er vel sogar en av de eldste hagedagbøkene på nett – den ble startet i 1999 og har holdt koken siden. Først som ren tekst på min hjemmeside hos telenor, deretter i forskjellige varianter hos hagegal, og nå som blogg på eget domene. Har spart på alt sammen under «lenker». Jeg har alltid skrevet om det jeg er opptat av – hage eller ei – fordi dagboken er først og fremst for meg selv, og dernest for de som måtte kjenne meg og bry seg om hva jeg driver med. Hageinteressen går litt i bølger. Det er væravhengig. De siste to somrene har vært miserable, med derav følgende dårlig entusiasme for luking i høljregnet. Sånt straffer seg jo. Men uansett høljregn har jeg aldri sett rosehagen min så frodig som i fjor. Selv om det var mye ugras. Det er det nå også – og jeg har bare så vidt startet med å gjøre innhogg i det. Til uka har jeg ferie. Håper på fint arbeidsvær og satser på å få hagen så noenlunde på stell.
Men det er mye fint å glede seg over som bare dukker opp. Hage er helsebot og vederkvegelse…
Disse lekre forglemmegeiene i hvitt og lyseblått har Overgartneren plantet helt uten min medvirkning
Kun en trillium har dukka opp hittil i år. Håper ikke de andre har daua
Rhododendronene mine er uforskammet frodige – mange som sliter med dem i år. (og tuja og annet vintergrønt)
Alpeklematisene tåler åpenbart alle slags somre og vintre.
Glaucidium palmatum, hvit type. Frø fra Jelitto
Hylomecon japonicum lyser opp i vårbedet
Lilla Glaucidium, denne er vanligst
Wada’s Memory tåler åpenbart også det meste. Litt på hell her, men har vært fantastisk
Her er et mer representativt bilde av Wada
Merrill er også en flott magnolia
Lerkesporene invaderer «plenen» (eller mosedekket…) Det gjør INGEN TING
Juleroser
Elines blåveis – den hvite typen. Jeg er veldig glad for at jeg tok vare på denne.
Inger Karins rødveis har holdt på å stryke med, men det står til liv!
Jeg bytta en bit av den mot denne her – og heldigvis lever begge.
Nå ser jeg fram til en uke i hagen og håper på fint vær 🙂