Kategoriarkiv: kirke

Folk er forskjellige…

Publisert av
6

For en tid siden blogga jeg om Cantarelles besøk i København – og at vi lærte en nydelig, dansk salme – som vi har brukt flere ganger siden her hjemme.
Teksten er vakker:

1 Du, som har tændt millioner af stjerner,
tænd i vort mørke en tindrende tro.
Du er vort lys, og du vogter og værner
os, så vi sover i tryghed og ro.

2 Tak for den lysende dag, der er gået,
gaven til os, dine hænder har rakt.
Tilgiv os det, som vi ikke fik nået,
tilgiv alt ondt, vi fik gjort eller sagt!

3 Tak for hver glæde, der fyldte vort hjerte,
hver gang du gjorde vort liv til en fest.
Hjælp os at bære hver byrde, hver smerte,
du ved alene, hvad tjener os bedst.

4 Tak for de mennesker, som blev vor støtte,
når vi fandt vejen besværlig at gå.
Hjælp os i morgen at hjælpe forknytte,
mød du os selv i de svage og små!

5 Du, som har tændt millioner af stjerner,
mørket i verden vil du byde trods.
Du er vor Far, den, der vogter og værner,
lys i det mørke, som kommer fra os.

Det var en vakker salme – med orgel, sammenrasket menighet på Strøget litt seint på kvelden – og norske, litt usikre forsangere. Men hvor grusomt og forferdelig er det mulig å gjøre det? Denne burde jeg antagelig ikke poste – jeg kommer ikke til å spille den flere ganger, for da får jeg avsmak for hele salmen. Grøss og gru. Men jeg ser folk kommenterer at dette er fantastisk. Er’ muli? Og hvor mye bling-bling er det engentlig plass til uten at Jesus blir helt borte?
http://www.youtube.com/watch?v=ZJ2mvNcXALY

Recession – og verdens eldste kjente kristne salme

Publisert av
Svar

Her kommer mer adventsmusikk. Siste del av Britten’s A Ceremony of Carols:
http://www.youtube.com/watch?v=P9fnka_pmzE

Den var veldig kort, ikke sant.
Derfor tåler vi kanskje litt mer musikk?
Den eldste kjente kristne salme – som fortsatt er i bruk – er biskop Ambrosius (340-397) av Milanos “Veni Redemptor Gentium”. Martin Luther oversatte teksten i 1523 (til tysk, antar jeg). Bernt Støylen oversatte den til norsk i 1905. Dette er en vakker adventssalme som fortsatt står som nr 1 i norsk salmebok. Her er Bernt Støylens tekst:
1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Vokalensemblet Cantarelle har brukt denne på julemorgenkonserten flere ganger – i Tone Bianca Dahls flotte arrangement for kvinnestemmer og cello. I år skal vi bruke en helt enkel, unison versjon som innledning til hele konserten. Hele tanken bak konserten er julens budskap i et nøtteskall: Fra mørke til lys. Derfor starter vi alltid i en mørklagt kirke, helt enkelt, med en solostemme eller unisone kvinnestemmer uten akkompagnement. For hver bolk i programmet blir musikken mer kompleks og utadvendt. På grunn av tidspunktet blir det jo også stadig lysere i kirken, og juletreet tennes underveis.
Jeg fant en kjempefin video på YouTube – hvor Kvindelige Studenters Sangforening framfører en veldig fin versjon av denne salmen, for kvinnestemmer og kontrabass. Selv om teksten blir litt opphugget – særlig i starten, er det nydelig filmet og flott sunget. Dirigenten – Marit Tøndel Bodsberg – har også ledet et av Cantarelles prosjekter.
Denne bør du unne deg i julestria:

In Freezing Winter Night

Publisert av
Svar

http://www.youtube.com/watch?v=C-kxRUYVjhQ
kaldt er det så sannelig. Juleforberedelsene begynner så smått å gjøre seg gjeldende. I helgen holder Ringsaker kantori sin tradisjonsrike Ni Lesninger – en anglikansk gudstjeneste med lesninger fra skriften og musikalske innslag.
Vi har invitert biskopen annethvert år – for å lese den niende teksten – og både biskop Rose og vår nåværende Solveig Fiske har takket ja. De mellomliggende årene har domprost Ole Elias Holck stilt opp, inntil Ringsaker nå er blitt eget prosti, så i fjor leste prosten vår den niende teksten. Når vi har invitert biskopen har jeg, som foretagendets “precentor” (a propos min Librarything – The Warden, han er også sin kirkes “precentor”- får håpe jeg ikke kommer ut for like mange videreverdigheter) også syntes det var hyggelig å invitere til llitt bespisning etter endt dyst. Jeg blogga litt om “presteinvasjon” for to år siden. Biskop Solveig viste seg i alle fall å være en særdeles trivelig dame, som attpå til etterlot seg en pakke med hjemmelagde kokosmakroner. 🙂 I år blir det ikke så mange prester – og jeg tenker å servere Mulligatawny – det var en god suppe, som varmer like godt nå som den gjorde i januar, tenker jeg. Får se om det blir noen matblogging. Må ha noe dessert eller kake også. Ostekaken jeg serverte sist er jo god – men andre forslag mottas med takk.

Advent igjen.

Publisert av
5

Om det blir noen musikalsk kalender i år gjenstår å se, men jeg føler i alle fall for å starte med et musikalsk innslag. Denne synger King’s Colleges kor hvert år og overføres i BBC. Ringsaker kantori har også tatt opp tradisjonen, og vi begynner på samme måte, med denne vakre julesangen – som alltid innleder denne gudstjenesten. Vi synger den tredje søndag i advent.


Once in royal Davids city,
Stood a lowly cattle shed,
Where a mother laid her Baby,
In a manger for His bed:
Mary was that mother mild,
Jesus Christ, her little Child.

He came down to earth from heaven,
Who is God and Lord of all,
And His shelter was a stable,
And His cradle was a stall:
With the poor, and mean, and lowly,
Lived on earth our Saviour holy.

For He is our childhood’s pattern;
Day by day, like us, He grew;
He was little, weak, and helpless,
Tears and smiles, like us He knew;
And He cares when we are sad,
And he shares when we are glad.

And our eyes at last shall see Him,
Through His own redeeming love;
For that Child so dear and gentle,
Is our Lord in heaven above:
And He leads His children on,
To the place where He is gone.

Lørdag med sang og sushi

Publisert av
1

Nå er det riktignok blitt søndag, men nettet har vært borte i flere timer her.  I dag har vi vært og hørt på den årlige konserten til Stange videregående skole – de pleier  å ha en konsert før jul både i Stange og Ringsaker kirke. Jeg har vært på konserten en del ganger før, men i fjor og i år har jeg jo en ekstra grunn, siden vår yngste datter Kjersti går på denne skolen. Det virker som en skole med et meget godt miljø – man kan jo tenke seg at med et såpass fokus på musikalske prestasjoner kunne det føre til press og konkurransementalitet. Nå kjenner jeg jo ikke miljøet fra innsiden, men på Kjersti virker det som om dette er et miljø som tar vare på initiativ og støtter opp om de som hiver seg utpå – og det er jo kjempebra. Det var en fin konsert også i år. Koret imponerer (alle som går på musikklinja må synge i kor, uansett hva de ellers driver med). Dirigenten mente at koret var muligens bedre i fjor, men jeg tillater meg å være litt uenig her.  Jeg synes spesielt gutta hadde mer å fare med i år. Det er vel svakheten som ligger i korta  for et såpass ungt ensemble, det skal litt til at de har noen virkelig malmfulle basser. Men det kan jo hende at det har vært mer slitsomt for korlederen å banke repertoaret inn i hue på dem, hva vet jeg.

Kjersti og noen venninner stilte på audition med Eva Ugaldes Miserere. Det er et flott verk, og de fikk det med. Her er framføringen i Ringsaker – litt urent på midten der, men stort sett syns jeg de var veldig flinke. Antagelig kommer det et bedre opptak fra Stange, dette er tatt med min mobiltelefon. Dette er ikke et enkelt verk. Eva Ugalde er en ung, baskisk komponist. Dessverre har de fleste av verkene hennes tekster på baskisk – det gjør dem jo litt mindre tilgjengelige for et allment publikum, men Miserere er jo god kirkelatin.

Etter konserten ble jeg shanghaiet til å kjøre nest yngste datter til Brumunddal. Ikke akkurat planen, men snille mødre stiller opp. På veien pekte avkommet på Brumunddal Sushi, som visstnok har fått masse skryt. Så på veien tilbake stoppa jeg for å sjekke om de hadde stengt – det hadde de ikke. Så mannfolket og jeg har kosa oss med sushi i kveld. Brumunddal ypper seg skikkelig etter bymarkeringen. De har til og med fått sushi og et ordentlig kjøpesenter. Men de har noen skikkelig harry juledekorasjoner, da. Smak har de ikke, brumunddølene, hohoho