Kategoriarkiv: kirke

Kirkelig sirkus…

Publisert av
2

Har vært på kurs et par dager, men leste aviser på vei hjem på toget. Ser at William har forlovet seg og Gelius trues med sparken… Mediesirkus begge deler. Til de unge og forelskede er det vel bare å si lykke til – det kan ikke være lett å leve i rampelyset hele tida.
Motsatt Gelius – han gjør jo stadig nye krumspring, åpenbart med den hensikt å OPPNÅ medias oppmerksomhet. Jeg må tilstå at jeg aldri har hatt særlig sans for denne type PR-kåt adferd, samtidig som min umiddelbare reaksjon på medieoppslagene var at det er synd hvis det ikke også er plass til en klovn i kirken, og jeg er enig med ham i at kirken har et til tider i overkant hysterisk forhold til sex. Samtidig som jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten å lese om hans personlige sexopplevelser. Han har rett i at det står mye i Bibelen om sex – både temmelig saftige skildringer og mye annet som kirkens mørkemenn de siste generasjoner har valgt å framstille på sin egen måte. Skulle bare ønske at det hadde vært fremmet en reaksjon på en litt mindre egosentrisk måte? Men det er vel tidens kultur, dessverre…
Men selv om den famøse boken muligens var dråpen (og i så fall var det uklokt av Kvarme å komme med dette nå…), er listen over problemer med Gelius åpenbart lang.
Det mest alvorlige punktet her, er etter min mening prioritering av fotballkamp framfor plikt til sognebud og sjelesorg. Prester har plikt til å rykke ut i forbindelse med dødsfall på samme måte som leger har til å yte øyeblikkelig hjelp ved sykdom og skader. Det skulle da bare mangle. På samme måte som det er en dårlig unnskyldning for en lege å si at han heller vil være på rockekonsert enn på legevakta, holder det heller ikke for presten å si at han heller vil være på fotballkamp enn å gå med dødsbudskap og trøste sørgende. Bruken av kirkens begravelsesrituale i denne sammenhengen vitner også om mangel på dømmekraft. Hadde en komiker gjort det – greit nok, man kan spøke med det meste – men når en prest går ut og gjør dette offentlig, kan man jo med rette spørre seg om han tar det alvorlig når han forretter i begravelser.
De andre punktene på lista som Dagbladet refererer handler vel mer om pr-kåtskap og dårlig dømmekraft enn om brudd på lover og regler. Folk som ønsker en begravelse uten salmer og kirkelig liturgi bør vel velge en annen ramme enn kirken og en prest til å forrette? Og Gelius’ kommentarer fra Sven O Høibys begravelse var vel også bare egnet til å vise at PR-kåtskapen går foran det meste der i gården. Slik løsmunnet adferd når de nærmeste har bedt om noe annet er ikke egnet til å styrke hans tillit som prest.
Dette er bare trist å lese om. VG skriver også om saken.

Ti poeng til Thor Bjarne Bore 😀

Konsert eller noe lignende?

Publisert av
Svar

Cantarelle har lovet å holde en konsert/tilstelning på en av kommunens institusjoner – og valget falt på Brøttum BA. Begrunnelsen fra kommunen var at denne delen av kommunen får altfor lite kultur formidlet fra den “kulturelle spaserstokken” i forhold til andre institusjoner i kommunen. De har i alle fall fått et fantastisk flott bygg – jeg har ikke vært der siden ombyggingen – det er ni år siden jeg avviklet min praksis på Brøttum. Så dette var litt spesielt for meg, jeg så jo igjen en del tidligere pasienter 🙂
Vi øvde i “kapellet”, et fint rom innredet for båreandakter – med god plass og elektronisk instrument.
Så gikk vi opp i kantina, hvor beboere og folk i nærområdet hadde samlet seg. Vi satset på et litt blandet program og framførte først en kirkelig bolk, med et par instrumentalinnslag, samme sangprogram som vi framførte i kirka sist søndag, noen felles salmer – og deretter kaffe. Etter pause hadde vi et litt mer løssluppent program – med sanger som hovedsaklig handlet om dyr: Pål sine høner, Kulokk, Bæ bæ lille lam, Katteduetten. Et par velkjente allsanger (og vi var sannelig imponerte over hvordan folk sang – de lærte nok mer sang på skolen for 60+ år siden….). Vi hadde egentlig gjort en avtale med soknepresten på Brøttum – Siri Sunde – men hun måtte reise vekk formedelst familiært dødsfall – så vi måtte klare oss uten hennes medvirkning. Dette skulle jo ikke være noen andakt, men vi hadde tenkt oss et lite lesestykke. Jeg plukket fram Selma Lagerløfs “Legenden om julerosen”. Det er en meget vakker historie – om enn litt lang. Jeg kuttet så mye jeg kunne, men den var kanskje fortsatt litt i overkant. Her er en dansk versjon brukt i en gudstjeneste.
Den kunne kanskje med fordel vært brutt opp av noe musikk – mannfolket tenkte i alle fall tanken etter inspirasjon av Hovlands: Den vakreste rosen.
Jeg håper han plukker opp denne inspirasjonen 🙂 Historien er en allegori – den handler vel ikke egentlig om jul, selv om de viktigste hendelsene i historien foregår på julenatten. Den handler vel om “the human condition” sånn i det store og hele?
Jeg lånte boka på biblioteket i dag – takk for god og rask service. Lån den du og, hvis du ikke kjenner historien.

Allehelgensdag

Publisert av
2

Det var riktignok i går, men man kan jo ikke blogge hele tida. Det var en dag fylt av sang for mitt vedkommende. Cantarelle medvirket i gudstjenesten på formiddagen. Som i svært mange andre menigheter, er dette den dagen det sendes ut en spesiell invitasjon til alle som har mistet noen av sine kjære i løpet av året som er gått. Før var dette på nyttårsaften i vår menighet, men allehelgensdag er nok en mer allmennkirkelig tradisjon. Så kirken var fullsatt, av ikke bare svært kirkevante folk. Da er det greit å ha noen forsangere. Det var en veldig fin gudstjeneste, og en sterk stund. Vi sang Egil Hovlands enkle barnekorarrangement av I Himmelen, I Himmelen, og “Henover jord et pilgrimstog” fra Allehelgensmessen og Widéens “Den stora, vita här”.
Navnene på alle som er døde i vår menighet siden forrige allehelgensdag ble lest opp, og folk tente lys i alternisjene. Noen gråt og trøstet hverandre i kirkebenkene, noen trengte hjelp for å komme fram til lysene, eller til alteret under nattverden. Vi stod på galleriet og kunne ikke bidra med annet enn sang – men andre tro til og det var godt å se 🙂
Det er alltid meningsfylt å bidra på en slik dag – vi fikk masse skryt.
Så var det noen timers pause før Ringsaker kantori hadde sin tradisjonelle Allehelgenskonsert. Vi fryktet for tomme kirkebenker – det var svært mange andre i nærområdet som også hadde lagt konsert til denne dagen, men det var riktig bra med folk 🙂
Vi hadde hyret inn en ung sopransolist som ingen av oss hadde hørt før – Henie Ihler Ørstad – , men hun har nok en lovende karriere foran seg. Litt nervøs – men det er vel lov når man er forholdsvis fersk. En blank og skinnende sopran som gjorde en spesielt god innsats sammen med oss i “Ihr habt nun Traurichkeit” fra Ein Deutsches Requiem av Brahms.
Aller først sang vi denne:

– stående i ring rundt menigheten/publikum. For min del var det gått litt for lang tid mellom forprøven og denne (som går relativt høyt for sopranene…), så jeg slet litt i starten, men det gikk seg da til.
Ein Deutsches Requiem har jeg tidligere sunget (som alt …) i Hamar Domkor, for svært mange år siden. Det er et veldig fint verk, som kanskje kommer litt ufortjent i skyggen når det gjelder store korverk.
Og nå har jeg lett litt på YouTube for å finne en fin versjon av “Ihr habt nun Traurichkeit” – og har fått øynene opp for hvor krevende denne soloen er….
http://www.youtube.com/watch?v=FZVzrolc2jY&feature=watch_response
Jeg hadde også gleden av å lese folk teksten…

Fra Johannes åpenbaring, kapittel 7

9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. 10 Og de ropte med høy røst:
Seieren kommer fra vår Gud,
han som sitter på tronen, og fra Lammet.
11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa:
Amen.
All lov og pris og visdom,
takk og ære, makt og velde
tilhører vår Gud i all evighet.
Amen.
13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite i Lammets blod.

15 Derfor står de for Guds trone
og tjener ham dag og natt i hans tempel,
og han som sitter på tronen,
skal reise sin bolig over dem.

16 De skal ikke lenger sulte eller tørste,
solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.

17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
og vise dem vei til kilder med livets vann,
og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Heldigvis glemte jeg ikke å slå av mikrofonen før vi begynte å synge igjen.
Jeg håper de som leser bloggen min hadde en fin allehelgensdag. En dag for å tenne lys for de vi savner og glede oss over gode minner.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Publisert av
7

Dette er mannfolkets arrangement av denne folketonen fra Romedal, tekst av Petter Dass og her framført av Ringsaker kantori og Musikklinjekoret ved Stange VGS. Mannfolket på orgelkrakken, jeg står i første rekke i koret (rett bak klarinetten), og Kjersti rett bak meg (med sid pannelugg…). Skikkelig familiegreie? 😉

Ved 1.12 til 1.15 ser du også min kjære far og samboeren midt i bildet – rett bak orgelet på galleriet. (UTVILSOMT en skikkelig familiegreie, men det var fullt av andre folk der og, da – Vang kirke har plass til 1200 mennesker…)

Stigning…

Publisert av
4

Dette er siste dag av en fantastisk ferie- i morgen rekker vi ikke stort. Vi brukte formiddagen til å rusle opp til Praha-borgen, man kan jo ikke forlate byen uten å ha sett den. På veien opp tittet vi også på St. Nicolaus-kirken på denne siden av elva. En fantastisk barokk-kirke hvor ornamenter og malerier stod i kø. Etter en bedagelig, om enn ganske bratt spasertur, var vi oppe på borgen akkurat i tide til å få med oss vaktskiftet med fanfarer og det hele. Været var fortsatt aldeles nydelig, så vi satset først på en spasertur gjennom de kongelige hager. De var flotte, men vil nok være enda flottere til våren, det var massevis av vårblomstrende trær og busker, samt oppspadde bed hvor det antagelig er plantet (eller snart vil bli plantet) vårløk. Vi så det praktfulle gamle orangeriet – og det moderne drivhuset som er bygd på initiativ av presidentfruen Olga Havel. Deretter så vi på den flotte St. Vituskatedralen – et gotisk mesterverk. Det var jo nokså mye annet det var mulig å se på her oppe også, men det er fint å ha noe til gode også? Vi begynte å bli småsultne, og tenkte å rusle ned gjennom “Det gyldne smuget”. Dette var imidlertid stengt for restaureringsarbeider – nok en grunn til en ny tur. Vi kom likevel ned, og lette opp restauranten U Zlaté Studne. (Som mannfolket mente måtte bety “Til den late student”, men det betyr Ved den gyldne kilde, hehe) Denne ligger på toppen av et fint hotell, har anbefaling i Michelin-guiden, og følgelig et nesten norsk prisnivå… Men det var verd både pengene og turen opp til femte etasje. Her satt vi like oppunder borgen, høyt over Prahas hustak og nøt solen og utsikten på terrassen. Lunsjmenyen var ikke stor, men aldeles nydelig og servicen upåklagelig.

Kan anbefales. Mannfolket spiste schnitzel av noe slag, jeg gikk for den mer internasjonale Caesar Salad, som var aldeles perfekt. Før bestillingen kom på bordet, fikk vi en liten smak av røkt kjøtt, med mørk saus og en fruktbit, samt to typer brød. Ikke noe av dette dukket opp som overraskelser på regningen, slik vi er blitt advart mot at det ofte gjør på restauranter her i landet. For det hele, med 3 øl og to kaffe, betalte vi ca 400 norske kroner, og bare utsikten var jo verd det 😀
Men nok matprat… På veien ned handlet vi litt gaver til folk hjemme, og tok det ellers med ro i påvente av kveldens konsert med Tsjekkisk filharmonisk orkester. Dette må sies å være turens desiderte høydepunkt. Fantastisk sal: Rudolfinuum. Fantastisk dirigent: Marin Alsop, en dame jeg aldri har hørt om, men det har jeg en følelse av at jeg burde ha? Maken til dirgent har jeg sjelden sett – det er sjelden jeg blir sittende og glo fascinert på dirigenten når jeg er på konsert, men det gjorde jeg her- uten at jeg fant det forstyrrende på noe vis, det var ikke det at hun gjorde vesen av seg selv. Fantastisk solist: Rustem Hayrourinoff, som jeg heller ikke har hørt om. Jeg tenkte det skyldtes at jeg syntes mannen så ut som den rene tenåring, men når jeg ser på nett at han er professor ved The Royal Academy of Music i London, så burde jeg vel muligens ha hørt om ham også?
Heldigvis hadde jeg da i det minste hørt om Beethoven og Shostakovitch. Programmet bestod av Leonore III i C dur opus 72 og pianokonsert nr 5, begge av Beethoven. Etter pause fulgte Shostakovitch’ 5. Symfoni – som jeg ikke har hørt på år og dag.
Shostakovitch hadde ikke noe lett liv. I 1936 ble han fordømt av kommunistpartiet, og noen av Stalins verste forfølgelser startet. 5. symfoni ble uroppført i november 1937, og det sies at publikum gråt og applauderte i en halvtime ved urframføringen. Merkelig nok ble verket også rost av kommunistpartiet, som uttalte at vårt publikum gleder seg over alt som er rent, klart og fylt av glede og optimisme. Gleden er truet fram, sa komponisten seinere, og man må vel være bra inndoktrinert for ikke å høre akkurat det i denne avslutningen? Men man hører antagelig det man vil høre, og når man sitter med “fasiten” i programmet er det jo ikke noe problem. Storslagen musikk – og framføring som gjorde ære på den.

Og som ikke det skulle være nok, så var vår nye yndlingsrestaurant Tri Stoleti ikke stengt da vi rusla forbi, så vi fikk satt til livs nok et deillig måltid før vi la oss. Jeg bare gjentar: Er du i Praha, spis her! Og få med deg potetsuppen.

Nå er det dessverre slutt for denne gang, men jeg sier som Schwarzenegger: I’ll be back.

Cantarelle er hjemme fra tur

Publisert av
1

og sang i Ringsaker kirke i dag – stort sett det samme programmet som i Helligaandskirken. Det gikk minst like bra som sist, tror jeg – vi følte at vi kunne det. Eva Ugaldes små stykker har vi nå sunget mange ganger, og det er godt. De tåler det – dette er god musikk. Schuberts Messe i G-dur i en versjon for kvinnestemmer er nokså ny for oss, men også dette er strålende musikk. Mange små soli som ble fordelt mellom cantarellene – alle gjorde en svært så god innsats i dag, synes jeg – selv om Anna så litt bekymret på Tone som hostet ille før hun skulle synge den mest krevende sopransoloen sin. Men det gikk da bra 🙂 Og trioen “Benedictus” låt jo bare fantastisk.

Denne gangen var det ingen andakt og ingen prest, så vi la til litt. Anna sang et par soli og jeg fikk lov å holde en liten tale og lese folk teksten… Det liker jeg  jo godt. Konserten hadde fått navnet Toner i Høstmørket. Det lar seg ikke benekte at mørketida er i anmarsj, og den påvirker oss antagelig mer her langt mot nord enn på sydligere breddegrader hvor lyset er mer jevnt fordelt året rundt. Lyset påvirker både liv og helse og våre begreper og metaforer.  Vi ser jo aldri stjernene så tydelig som i mørke høst- og vinternetter.

“Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” sa Henrik Wergeland. En mer kynisk ire (Oscar Wilde) sa det slik: “We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars”

Det finnes mange referanser til lyset, sol, måne og stjerner i skriften også.

 Jeg valgte denne, fra Salme 8

   4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
        månen og stjernene som du har satt der,
     5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
        et menneskebarn, siden du tar deg av det?
     6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud
        og kronet ham med ære og herlighet.
     7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
        alt la du under hans føtter:
     8 Sauer og okser, alle sammen,
        ja, også de ville dyr i marken,
     9 fuglen i luften og fisken i sjøen,
        alt som ferdes på havets stier.
    10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden

Dersom du reiser til København – oppsøk Natkirken i Helligaandskirken – den er verdt et besøk, og orgelet er laget av en Brumunddøl.

Vi lærte også en meget vakker salme i København –  som vi avsluttet med i dag – teksten trykt i programmet så folk kunne synge med:

l Du, som har tændt millioner af stjerner,
tænd i vort mørke en tindrende tro.
Du er vort lys, og du vogter og værner
os, så vi sover i tryghed og ro.

2 Tak for den lysende dag, der er gået,
gaven til os, dine hænder har rakt.
Tilgiv os det, som vi ikke fik nået,
tilgiv alt ondt, vi fik gjort eller sagt!

3 Tak for hver glæde, der fyldte vort hjerte,
hver gang du gjorde vort liv til en fest.
Hjælp os at bære hver byrde, hver smerte,
du ved alene, hvad tjener os bedst.

4 Tak for de mennesker, som blev vor støtte,
når vi fandt vejen besværlig at gå.
Hjælp os i morgen at hjælpe forknytte,
mød du os selv i de svage og små!

5 Du, som har tændt millioner af stjerner,
mørket i verden vil du byde trods.
Du er vor Far, den, der vogter og værner,
lys i det mørke, som kommer fra os.

Cantarelle på tur 10. september

Publisert av
Svar

Dette var jo selve dagen… Vi skulle synge til musikkandagt i Helligaandskirken. Dette er en SVÆR kirke som de fleste nordmenn som har vært i København antagelig har sett. Den ligger midt på Strøget, og har et fantastisk tilbud om natkirke. Flere dager i uken har kirken åpent til etter midnatt. Det er bare å dumpe inn – hver hele time er det andagt, ellers kan man få en kopp kaffe, tale med en prest om man ønsker det, eller bare sette seg stille ned i kirkebenken og lytte til musikk eller meditere for seg selv. Dagens prest var halvt norsk, og jeg vil tro han hadde truffet riktig “image” eller hva man skal kalle det. Prestesnipp og sandaler…

(klikkbare bilder)

Vi spiste dansk frokost hos Peder Oxe på Gråbrødretorv før vi hadde en skikkelig prøve i kirken, og de fleste var enige om at dansk frokost uten øl er fortredelige greier, og dessuten skulle vi ikke synge før klokka ni…

Etter en god prøve hvor akustikken imponerte storlig, var det tid for tidlig middag, som ble inntatt på “Tight” rett rundt hjørnet fra kirken. Maten var aldeles nydelig, lokalet trivelig og prisene rimelige. Men nå begynte det å nærme seg alvorets time, så ingen drakk noe annet enn vann, noe som fikk kelneren til å se mer enn forvirret ut. Han hadde aldri i sitt liv sett en gjeng med nordmenn som bare bestilte vann til middagen, hehe…Dessverre har jeg ingen bilder herfra (noen som tok noen???)

Det siste bildet i bildeserien over er fra selve musikkandakten. Det var kanskje 40-50 tilhørere, det var vi godt fornøyde med. Eva Ugaldes motetter slo godt an – de er da også ualminnelig vakre. Og maken til fantastisk akustikk  – vi pleier jo å skryte av akustikken i Ringsaker, men her var det nesten enda bedre å synge. Bare å åpne munnen så fyltes hele rommet av lyd – men selve de storslagne dimensjonene gjorde jo at det nesten var litt vanskelig å høre de andre når man stod tett innpå dem. Etter konserten var noen slitne og gikk hjem, andre var mer klar for en tur på byen – men her var ingen tvang, alle gjorde som de ville, og jeg tror alle var fornøyde 🙂

Vi gjentar samme program i Ringsaker kirke førstkommende fredag. Da tenker vi å lære de som måtte finne veien hit en vakker, dansk salme som vi lærte: “Du som har tændt millioner av stjerner”

Kirke og sang i dag

Publisert av
1

Våknet med halsen full av rusk og virus, og meddelte mannfolket at jeg neppe var i stand til å synge ved dagens gudstjeneste. Noe som var forsmedelig, siden det er jeg som organiserer forsangergruppene i kantoriet. Etter et par kopper kaffe og litt oppsynging var jeg litt  mer optimistisk, og tenkte at det ville jo være ille for de andre fire damene om jeg uteble, vi skulle jo egentlig vært seks som det var… Selv om de helt sikkert hadde klart seg, flere fleksible sangere der som kan bytte stemme på kort varsel. Det gikk vel sånn nohali, som vi sier på Hedmarken. Det var i alle fall stor stas med ett dåpsbarn og masse forventningsfulle og søte fireåringer som fikk “Min kirkebok”. Og mao – kirken var fullsatt av ikke veldig kirkevante folk… så da er det bra med noen forsangere.

Vi sang Sonntagsmorgen av Mendelssohn, Din Gud er rik og stor – og John Rutter’s “The Lord Bless you and Keep you

Dette er en firestemt versjon for blandet kor, men det er samme sangen. God søndag!