Årets paella er fortært

Her i huset har vi en årlig tradisjon med minst en paellamiddag i løpet av sommeren. Skam å melde bruker jeg en amerikansk oppskrift, men jeg synes den er veldig god. Og gjestene pleier å spise mye, så jeg antar det ikke er bare meg. Vi sitter ute åkkesom, gjestene får beskjed om å kle seg godt. Værgudene var greie i år, det var godt og varmt, og det falt kun litt mildt regn ved midnattstider – det gjør jo ingenting.

DSCF2343

Vi startet med et glass musiserende vin ute i lysthuset, og noen markjordbær i glassene er passe sommerlig 🙂

DSCF2347 DSCF2348

En av gjestene hadde med en aldeles nydelig blomsteroppsats fra egen hage. Gjestene omfattet et par langt over middels hageinteresserte damer, så vi hadde en koselig rundtur i rosehagen – selv om mange av de sommerblomstrende rosene er på hell, og en del av de remonterende hadde gått i ball formedelst overdose med regn.

Paella er godt. Det er vel en spansk form for “man tager hvad man haver” – og i min oppskrift er det ris, kyllingkraft tilsatt safran (up to 2 tsp if you’re Spanish), kylling, chorizo, løk, paprika, hvitløk – og skalldyr på toppen til slutt.

DSCF2344 DSCF2345 DSCF2346 DSCF2349

Kake til dessert  – min før omskrytte nøttekake, denne synes i alle fall jeg er veldig god…

DSCF2342

Og nå på sensommeren blir det mørkt i hagen – fint med lys og fakler

DSCF2353

Firmafest :-)

Vi pleier å samle alle som jobber sammen noen ganger i året, og denne gangen var det jeg som hadde oppgaven med å lage noe godt.

Forretten var faktisk selvkomponert. Jeg kjøpte ferske, grønne asparges – det er jo tiden for sånt, selv om det er litt for tidlig for de norske – i alle fall for mine. Skrelte den nederste, trå delen, og kokte dem i litt lettsaltet vann. (vannet tok jeg vare på og brukte i hovedretten).  La de ferdig kokte aspargesene på et stort serveringsfat, og danderte einerrøkt ørret rundt. Sausen var i utgangspunktet en vanlig hollandaise, tilsatt litt tabasco og masse safran. DSCF2167

På toppen hakkete, hardkokte egg.DSCF2168

Det ble usedvanlig godt, om jeg skal si det selv, kommer nok til å gjenta denne.

Hovedretten var laksegryte etter oppskrift i Cappelens kokebok. Den er god og anbefales. Basis er lapskausgrønnsaker – gulrot, sellerirot og purre. Skjæres i terninger og freses i smør. Hell over vann (jeg brukte aspargeskraften), tilsett fiskebuljongterning og kok til grønnsakene er møre. TIlsett tomatpure, hvitløk og timian, samt renskåret laks i fine terninger. Trekkes ca 8 minutter til slutt. Pyntes med oliven (yepp, det er best), eller dill. Serveres med ris hvis man er lat eller duchessepoteter hvis man har tid og ork og lyst.

DSCF2166

Desserten var en klassisk karamellpudding. Ingen over, ingen ved siden 😉

DSCF2165

 

Serverte Sumarocca musserende vin til aperitif og Solly Gassmann Sylvaner til både forrett og hovedrett etter forslag fra det stedlige vinmonopol. Det var godt,

Ukens søndagsmiddag

trenger jeg ikke blogge, for det har Alt godt gjort allerede. Det skal vel sies at jeg hoppa over laksen. Svinefileten ble vidunderlig, salaten var også spennende, men avkommet syntes vinaigretten var for sterk. Er litt enig i det, så jeg skal prøve å lage en egen vri på den om jeg lager det igjen (og det gjør jeg nok, for det var godt).
Til dessert (!) lagde jeg nøttekake etter denne oppskriften. Men jeg lagde ikke gul krem. På onsdag var det en student som skulle slutte på sykehjemmet hvor jeg er tilsynslege, som hadde med seg nøttekake med sjokoladekrem. Det var så godt at jeg også toppet kaken med vispet krem tilsatt kakao og vaniljesukker. Hakket/reven sjokolade på toppen. Nam! Måtte passe på mens det var de to ikke allergiske døtrene som var til stede. De mente begge at jeg måtte ha slått meg i hodet eller noe (og det har jeg jo…). Lurer på om det betyr at de synes det er for lenge mellom kakebaksten her i huset?
Den oppskriften på nøttekake skal jeg i alle fall ta vare på. Den ble litt mer “kake” enn “kransekake/makron” i konsistensen, men likevel med en tydelig nøttesmak. Vil sikkert egne seg godt til å toppes med mine nedlagte kirsebær pluss krem eller vaniljekrem også. Og kanskje litt likør i ekstra fint selskap…

Caneton a l'orange

Julias and med appelsin. Aldri laget det før

Dette var sannelig aldeles nydelig, ja. Som de fleste oppskriftene i den franske kokeboka til Julia, så er det ikke akkurat snakk om kjapp og lettvinn mat.
Anda skal bare steke i ovnen med litt krydder og appelsinskall inni – men i mens må man jo ordne alt tilbehøret. Fikk bruk for julienne-jernet mitt, appelsinskallet skulle julienniseres og kokes for seg. Noe inni anda sammen med krydder og diverse – resten settes til side til seinere bruk.
Innmaten i anda brunes og kokes kraft på.
Rødvinseddik og sukker karamelliseres, tilsettes kraften gradvis. Smakes til med div. krydder. Det skulle være madeira også, men det droppa jeg. Appelsinlikør til siste finish hadde jeg derimot investert i – (skal lage Charlotte Malakoff seinere – et annet av Julias glansnumre). Anda serveres dandert med appelsinskiver og litt saus over. Tilbehøret skal være så anonymt som mulig for ikke å ta fokuset vekk fra de spennende smakene i denne kombinasjonen av kjøtt og saus. Jeg serverte stekte poteter, det funka helt ok. Greit å ha noe å helle den gode sausen over.
Det var faktisk verd all jobben 🙂

Søndagsmiddag med forviklinger

I dag har jeg invitert svigermor, svoger og svigerinne på Julias Boef Bourguignon. Foranledningen er en annen forvikling, mannfolket kom i skade for å glemme en rødvinsflaske ute i bilen – ikke lurt i denne kulda. Den var naturligvis frosset, og korken spratt ut. Ikke drikkendes, men fin til saus. Veeeldig fin saus (det var en dyr flaske). Så da er jo bare Julia bra nok.

Hennes Boef har jeg laget mange ganger, helt siden studietida. Den er litt omstendelig, men det blir veldig godt. Bacon og oksekjøttbiter brunes i panna.(Jeg bruker flatbiff i dag, alt magert oksekjøtt kan brukes). Løk og gulrot brunes i samme fett, og has i gryte sammen med bacon og oksekjøttet, hell over vin og litt kraft, slik at det står over kjøttet. Hvitløk, tomatpure, laurbærblad og timian, litt salt og pepper. Inn i ovnen, der skal det stå til kjøttet er mørt. Steketiden kommer jo an på hva slags kjøtt man bruker. I mellomtiden tilberedes sjalottlauk og sopp:

DSCF2110 DSCF2106

Sjampinjong på boks er utvilsomt en faux pas, får håpe Julia ikke snur seg i sin grav. Begge deler har hver sin tilberedningsmetode. Sjalottlauken er braisert etter alle kunstens regler, dog. Men sjampinjongen ble dessverre bare brunet i panna. Noen mener jo at hermetisk sopp ikke er mat for folk i det hele tatt, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye i en slik gryterett. Selv om det ER bedre med fersk sopp tilberedt ordentlig her og.

Når kjøttet er mørt, siles innholdet i gryta. Vask gryta, ha kjøttet tilbake, sammen med sjalottløk og sopp, juster sausen etter behov (mer krydder, mer væske, kok inn el.l)Hell over, og varm det hele godt. Strø over frisk persille til slutt.

DSCF2112 

Det lukter godt. Ingen persille på ennå, men det kommer. Ved siden av serverer jeg ostegratinert brokkoli

DSCF2113

Og kokt ris. Potetene mine har frosset inne på kjølerommet, og duger følgelig kun til å lage brennevin av.  Og det er jo ikke lov, så da får vi se. Får håpe maten blir spiselig i det minste.

Varm suppe, kaldt vær…

I dag lages Mulligatawny i heimen. Det er en suppe med fine aner.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uSeuTdd_Ado]
Men akkurat hvordan den oppstod har i alle fall ikke jeg lykkes å finne ut av. Navnet kommer fra Tamil, men suppen er britisk. Den har utvilsomt Imperie-fortid, men hvem kokte den første?
Det finnes utallige oppskrifter – dette er nok litt en “man tager hva man haver”-suppe. Den kan kokes på kylling, lam eller kun grønnsaker, med eller uten ris eller kokosmelk. Men den skal være litt skarp og ha et tydelig preg av karri.
Jeg glemte handlelisten, og måtte ringe mannfolket og få ham til å lese den opp i telefonen. Jeg har forståelse for hans forskrekkede utbrudd: Er det SÅ mange ingredienser i EN suppe???

Når man så begynner å lage den, er man definitivt tilbake i Storbritannia. Gulrot, løk, purre, selleri og eple. Viste man ikke bedre, kunne man tro det skulle bli lapskaus?
Det er krydderet som gjør susen: Karri, garam masala, gurkemeie, koriander, kummin og hvitløk.
Min ble ikke VELDIG sterk, men den biter litt. Det varmer godt i vinterkulda.
Serveres med hakket persille og mandelflak, nanbrød til 🙂

Første juledag

Dette er en stor dag her i heimen. Min mor pleide alltid å invitere hele slekta på førstedags”frokost” – og siden vi har overtatt huset (med stor nok stue til alle sammen – mao familiens festlokale), var det jo bare å følge opp tradisjonen. Antall gjester har gått litt i rykk og napp, men generelt vist en økende tendens. Men i år gjorde gjestelisten et byks. I fjor var det 32 personer her – selv om jeg var mer på sykehuset hos mannfolket enn hjemme og var vertinne. I år var det 42 inviterte, 40 personer dukket opp.Vi var litt bekymret for at alle skulle få noe å sitte på, og lånte stoler. Men vi hadde ikke trengt å bekymre oss. Blant gjestene var det en god del barn, og de satt jo naturligvis ikke stille et øyeblikk. Her er det 11 meter korridor, og mye plass å løpe på. Det var rikelig med godstoler til de som var gamle nok til å trenge sånt.
Klok av skade, lagde jeg ikke mer mat i år enn i fjor. Og i år syntes det faktisk litt på fatene at folk hadde forsynt seg. Vi har ikke uoverkommelige mengder julemat igjen å spise opp – men jeg har utvilsomt kjøpt altfor mye ribbe. Selv om det var mange som spiste kald ribbe i dag og.
Menyen er stort sett den samme hvert år. Ribbe, surkål, potet og innmatpølse – rester fra gårsdagens middag, samt litt ekstra innmatpølse – den er svært populær.
Takk til min kjære bror Trond som skrelte uhorvelige mengder med poteter :-). Andre kjøttbiter: Mannfolket fikk et ferdig dandert spekefat i gave fra kirkelig fellesråd – det kom godt med. Sylte – ferdigkjøpt i år. Gravet oksefilet. Gravet den 18. det er tradisjon. Serveres med sennepssaus eller rømme og tyttebær (det siste er best). Sennepsglasert skinke i tynne skiver. Hjemmelaget kyllingleverpostei etter oppskrift fra Alt Godt (en ubetinget suksess, blir nok innlemmet i det faste programmet) Fiskemater: Tunfisksalat (min mors glansnummer, og mange kommer nok mest for denne…), sild (som må legges den 19.for å være klar til smaking lillejulaften), gravet og røkt laks (det gikk tomt i år…),
Tilbehør: Waldorfsalat, surkål, lefse, rugbrød med valnøtter, loff, kjeks
Desserter: Multekrem, riskrem, karamellpudding, ostekake, ostefat. Ostekaken blir som regel spist opp, karamellpuddingen også, selv om jeg lager to. Men i år er det en halv pudding igjen… Og alle småkaker som fins, og kransekaker som vi som regel får fra min generøse svigerinne som bombarderer huset med egg, kaker, mandelpoteter og blomster i førjulstida.

Det høres kanskje mye ut med 40 gjester, men det går forbausende greit, takket være at forberedelsene fordeles på flere dager, og jeg har jo etterhvert 4 store døtre som gjør en formidabel innsats. I fjor halte de jo i land siste runde helt selv – jeg var bare innom selskapet sånn helt på slutten, etter at mannfolket var vel installert på sykehuset og jeg ikke hadde noe mer der å gjøre, han trengte først og fremst hvile og ro. I år har han heldigvis holdt seg på beina og kan hjelpe til med oppvasken.
For den er naturligvis diger.