På tur torsdag

Publisert 22/01/2016 av hildeG

Svar

Klikkbare bilder.

Været var dårlig, men det får man ikke gjort noe med. Vi leide bil og sjåfør og overlot til sjåføren å bestemme ruten. Vi hadde jo aldri vært her før, og hadde avfunnet oss med at utsiktspunktene ville vi gå glipp av.

Det ble likevel en interessant tur. FØrste stopp var en nedlagt kvern, passert i et idyllisk fossefall.

Deretter besøkte vi en teplantasje. Det finnes to på Azorene, eneste stedet i Europa hvor det dyrkes te. Den drikkes stort sett lokalt, men har en økende etterspørsel da det ikke fins sykdommer på tebuskene her – så teen er helt uten sprøytemidler av noe slag. Anlagt på attenhundretallet en gang, maskineriet så omtrent så gammelt ut – mye manuelt arbeid i denne prosessen. Vi fikk smake på teen, og jeg kjøpte meg en pose. I motsetning til mølla, var dette et anlegg i full drift.

Noen utsiktspunkter fikk vi da se – været var ganske skiftende, men noe solgløtt fikk vi ikke før vi var tilbake i Furnas.

Utsiktspunkt – legg merke til Zantedeschiaene i forgrunnen 🙂 De blomstrer overalt her nå. Sammen med Kamelia og Strelitzia, Magnolia og noen Azaleaer. De berømte hortensiaene er stort sett brune tuster på denne tiden av året.

For det meste var været dessverre sånn som dette:

Og da vi stoppa for å spise lunsj, regna det vannrett….

Sjåføren slapp oss av en meter fra inngangen til restauranten, men vi var likevel temmelig gjennomvåte da vi kom inn. Da vi stod i døra og ventet på å bli plukket opp igjen etter lunsjen, så vi dagens mest fornøyelige syn, som jeg ikke rakk å ta noe bilde av. En bonde kjørte forbi med hest og trille – med mjølkespann oppi. Men han hadde også med seg bikkja – som løp bak, og så langt UNDER kjerra som den bare klarte, for å slippe unna regnet. Smart bikkje!

Vi fikk også se en ananasplantasje:

På Azorene dyrkes ananas i drivhus – klimaet er vel ikke riktig varmt nok til å ha den på friland. Og de har et triks med røyking av plantene (oppdaget ved en tilfeldighet), som gjør at alle blomstrer samtidig. Det letter jo jobben. Det er denne prosessen man ser på bildet – bøtter med trekull langs steingangen mellom plantene. Ananasen de serverer til frokost her er nydelig 🙂

Vi fikk se en kirke (tror ikke den var åpen), trappa kunne minne med om Sacre Coeur – her kan du ikke være dårlig til beins hvis du vil inn og skrifte og be?

Vi hilste på noen flere lokale…

På Azorene er det dobbelt så mange kuer som folk. Og de lever det glade kuliv ute i de grønne engene hele året. Selv om de sikkert blir litt kalde og blaute akkurat nå om dagen. Fikk dessverre ikke noe bilde av søtingen som passa på dem. Han ligna på Idefix, men var utvilsomt en portugisisk vannhund,

Vi besøkte også en keramikkfabrikk, hvor vi kjøpte noen souvenirer:

(jeg kjøpte ikke denne altså). Her var også det meste håndarbeid. Vi fikk se hvordan ting ble til fra a til å.

Det er varme kilder flere steder på øya. Like utenfor Ponta Delgada (hovedstaden) ligger et anlegg med varme svømmebasseng, og et basseng som ligger helt i havkanten, men også varmes opp. Noe forskjell på temperaturen ved høy- og lavvann. Det var ikke så fristende å bade der i går:

Til slutt kom vi til Lago Furnas hvor det er varme kilder hvor alle lokale restauranter tilbereder sin cozida.

Her er det gjess og mange katter som også koser seg med varmen i utkanten av kokegropene

Bada i dag

Publisert 20/01/2016 av hildeG

Vi har bada. Gikk en tur i parken i dag og, først og fremst for å bade. Der er det et digert basseng med helt brunt vann – på grunn av jernforbindelser i vannet – og noen mindre og enda varmere basseng med ikke fullt så brunt vann. Det var deilig å ligge der og duppe.

Ellers har vi egentlig bare lata oss i dag, før vi stæsja oss opp (etter beste evne) og gikk og spiste i husets restaurant. Veldig god mat. Ikke billig. I morgen skal vi på sightseeing og håper været ikke er aldeles ufordragelig

Spesielt for hagegale…

Publisert 19/01/2016 av hildeG

Svar

I morges så vi faktisk et glimt av blå himmel, og bestemte oss for å se den botaniske hagen vi nærmest bor inni. Rett ut hotellets bakdør, ligger en helt fantastisk hage, med en utrolig samling av trær og planter fra hele verden. Der er også varme kilder man kan bade i, både et større basseng og en mindre kulp. Vannet er brunt – og ser ikke særlig lekkert ut, men det skyldes ikke gjørme, det skyldes jernforbindelser som er løst opp i vannet. Hotellet har egne, brune badehåndklær til det bruk, og vi møtte flere iført hotellets badekåpe med dette under armen på vei ut i hagen. Vi skal nok også ta oss en dupp en av dagene…

Magnoliaene var allerede på vei

Ellers er det jo kameliaene som er finest på denne tiden

En sort svane i ensom majestet delte dammen med en liten andeflokk og mange store karper

januar er nok tida for vedlikehold

Det største av de vulkanske bassengene. Her er det varmt!

litt av en komposthaug…

Litt tidlig ute? Her var det store blomsterbed som nå for det meste var fylt av ugras. Og en enslig påskelilje 🙂

En temmelig lat dag

Publisert 18/01/2016 av hildeG

Svar

Vi var enige om at denne ferien skulle vi late oss – og vi kom seint fram i går. Så ingen dårlig samvittighet for ikke å ha rukket den helt store sightseeingen eller turisprogrammet i dag. VI har brukt ganske mye tid på å lese og late oss. Men litt har vi da rukket.
Vi rakk for eksempel frokosten. Vi sov ganske lenge, spratt opp med et litt tidsforvirret skrik (det er to timer tidligere her enn i Norge, og jeg hadde bare stilt armbåndsuret på den ene timen det er til Portugal på fastlandet…) Så vi rakk frokosten med god margin, og den var nydelig. Men ikke overdådig. Et lite bord med brød, kake, frokostblanding, ost, syltetøy og litt oppskårne grønnsaker (men merkelig nok ingen frukt) – ved bordet blir man servert av en stram kelner. Nydelig juice, te eller kaffe (også veldig god), og egg etter ønske som lages slik du vil ha dem. Nydelig frokostsal. Hotellet er i det hele tatt veldig pent, minner meg om mitt yndlingshotell Marrol´s i Bratislava

Deretter gikk vi ut i regnet for å se hvordan det er i Furnas. Dette er et lite sted, antagelig omtrent på størrelse med Moelv. Så det tok ikke så veldig lang tid,. Det mest interessante vi så var vulkankraterne på andre kanten av byen:

For anledningen fylt med juledekorasjoner 🙂 Det er vel snart på tide å ta dem ned. Det lukta vondt. Tåka har hengt sidt over landskapet her i hele dag, men med noen gløtt innimellom hvor vi ser at landskapet er kupert og veldig grønt og frodig – selv nå i januar. Jeg tusla en tur i hotellhagen (hotellet ligger nærmest inni en ganske kjent botanisk hage), men oppdaget at man må løse billett for å komme inn i den egentlige hagen med den varme kilden, så jeg venter til en dag det regner litt mindre. Hotellet har også en større spa-avdeling, hvis dette været fortsetter, får vi teste ut den. Og en lekker bar.

Fruktbutikken i byen ser lekker ut – desto merkeligere at det var så lite av det på hotellfrokosten

Det er vel ikke til å unngå at det er vindfullt her ute i Atlanteren, men kan det virkelig bli så ille som dette?

I påvente av flere bilder fra botanisk hage en dag det forhåpentlig er litt bedre vær – får hagegale venner legge hodet på skakke og kose seg med blomstrende strelitzia og kamelia utenfor landsbykirken. Dette bildet nektet å legge seg riktig vei.

Vi har det fint. Temperaturen er langt behageligere enn hjemme, vi håper på bedre vær, men visste at dette er en plass med omskiftelig vær og mye nedbør. Det er derfor det er så frodig her. Vi må prøve å få sett litt mer av øya. Man kan leie bil, men vi vurderer kanskje heller en guidet taxitur – så slipper man stresset med å finne frem, navigere, finne parkeringsplass etc – og får hjelp av noen lokalkjente.

På vei til Azorene

Publisert 18/01/2016 av hildeG

Svar

Åsne og jeg har bevilget oss en liten vinterferie, og denne gangen går turen til Azorene. Vi møttes på Gardermoen og spiste på Upper Crust som vi pleier, deretter møtte Åsne Mr. Bone som ga assosiasjoner til nylig bestått anatomieksamen.

Vi fløy med TAP, en ny erfaring for oss. Helt greit, ikke fullere enn at vi hadde en treseter for oss selv, og vi fikk mat og drikke. Innflygingen over Lisboa var spektakulær – akkurat i solnedgangen og vi fløy en lav sving over hustakene. Må hit en gang også, mens jeg har helsa…

Så satt vi en evighet og glodde på denne skranken her. Egentlig trodde vi at vi hadde dårlig tid, men for det første er det jo en time tidligere i Portugal enn i Norge, dernest hadde flyet tekniske problemer. Til slutt fikk vi beskjed om at avgang var forventet klokka ni..

Så vi gikk og spiste noe flyplassmat…

Da klokka ble ni, hadde flyselskapet satt inn et annet fly. Forsåvidt betryggende – bedre enn om de hadde fiksa det andre i en fart med gaffatape eller noe… Det var dessuten et DIGERT fly, antagelig ett som vanligvis brukes til transatlantiske ruter, så det var svært god plass og komfort her og.
Da vi endelig kom fram var det bekmørkt, så foreløpig har vi ikke sett noe av øya. Men hotellet er kjempefint, med badekåper på badet, god service og gode senger.

Ute høljer det ned, men vi håper det gir seg etterhvert. Det er i alle fall en god unnskyldning for å ta livet med ro etter en slitsom reisedag, og google litt og legge planer for hva vi skal gjøre når det slutter å regne.
Og jeg har paraply og regnjakke, så det skal nok gå bra.

Til Praha igjen

Publisert 19/12/2015 av hildeG

Svar

for niende gang, og for tredje gang bare i år. Juleturen med Kjersti er blitt en tradisjon, fjerde gang vi gjør dette. I år er Åsne også med, enda koseligere. Vi ankom noe trøtte i trynet alle sammen, måtte tidlig opp for å rekke flyet, og ingen hadde kommet seg i seng i gudelig tid kvelden før. Flyet var deretter forsinket pga dårlig vær i Bergen, så Åsne og jeg ankom Praha en time etter skjema. Kjersti var tilsvarende forsinket med sitt bergensfly, så vi tilbrakte en kjedelig time på flyplassen, men alle kom trygt fram.
Deretter var det taxi til hotellet, og lunsj på Lokal. Vi hadde ikke større ambisjoner enn å flate ut på hotellet om ettermiddagen, men oppdaget jo plutselig – eller heldigvis – at operabillettene vi hadde bestilt var til første kvelden og ikke neste. Så etter endt siesta var det bare å trekke i finstasen og rusle over broen til Narodni Divadlo – hvor vi så Rusalka, som Kjersti og jeg også gjorde i fjor. Stadig like flott musikk, og Åsne tok heller ikke skrekken. I morgen skal vi se Flaggermusen på Statni Opera.
Fredagen var den første store shoppingdagen. Vi la i vei til fots, så Åsne skulle få se Karlsbroen og gamlebyen. På Rådhusplassen var det juletre, liv og røre og jazz.
Etter å ha anbragt jentene på Palladium, dro jeg til optikeren for å hente brillene mine. Er så langt strålende fornøyd. Har fått nye, progressive briller samt et par designsolbriller til under halvparten av hva mine forrige briller kostet meg hjemme – jeg har mao spart inn mer enn hele reisen og oppholdet.
Noen julegaver fikk vi kjøpt – flere må kjøpes på mandag – og en staselig lunsj ble spist på samme restaurant som Peter og jeg var i oktober. Husker ikke hva den heter, men den ligger i Municipal house og er staselig. Flott Art Nouveau-interiør, nydelig mat og eksellent service.

Fjortende og femtende feriedag – hjemvei via München og Hamburg

Publisert 23/09/2015 av hildeG

Svar

Da vi planla turen, var det ganske intens jobbing med dette en stund – da vi var kommet til Bratislava, ga jeg på en måte opp, var lut lei av googlinga, og sa til mannfolket: Vi tar det en annen gang. Om ikke annet kan vi jo fly hjem med Norwegian.

Det kunne vi ikke – ruten var nedlagt. Vi hadde også drøyd det såpass lenge at de få alternative flyene som gikk fra nærliggende flyplasser var dyre og upraktiske. Dermed ble det en tur til München, og ny togtur München-Hamburg neste dag. Vi brukte mest mulig av formiddagen i München, det ble sent før vi kom til Hamburg – som vi følgelig ikke har sett noe av. Vi satte oss direkte fra toget over på S-bahn (som interrailbilletten også gjelder på) til flyplassen – vi hadde booket nok et Ibis-hotell rett ved flyplassen, for i dag flyr vi hjem fra Hamburg.

Togturen gjennom det meste av Tyskland på langs var komfortabel og interessant – mye vakkert landskap å se, god plass og god oppvartning på første klasse. Men hvorfor de stadig går rundt og deler ut små poser med gummybears begriper jeg ikke… sponsor?

Ibis-hotellkjeden har tre typer hoteller – “budget”, “style” og bare Ibis. Dette er sistnevnte. Vi har et godt inntrykk av kjeden, selv om “budget”-varianten kan virke litt vel nødtørftig. Neste gang vi drar til Dresden bor vi ikke der.

For vi har allerede begynt å fable om neste års tur – dette ga mersmak, men nå gleder jeg meg til å sove i egen seng i kveld, og ikke minst til å se igjen Idefix og Tuselatten.

Tusen takk til alle som har lest og kommentert underveis!

Interrail – 41 år seinere.

Publisert 22/09/2015 av hildeG

Det er 41 år siden første gang jeg dro på interrail – verden har forandret seg et langt stykke siden da. Den gangen satt man sannelig ikke på første klasse og blogga på sin lille Mac på under 1 kg, med gratis trådløst nett som en selvfølgelig service.

Vi er nå på nest siste etappe, og jeg må si meg strålende fornøyd med denne type ferie. Vi har vært heldige med været, vi har ikke hatt noen uhell eller større problemer utover det som må kalles rene bagateller – og det er vi takknemlige for. I tillegg tror jeg en del av suksessen kan tilskrives god planlegging.

For 41 år siden var dette i liten grad mulig, og noe av sjarmen var å dra ut på lykke og fromme. Men min erfaring med lykke og fromme er at da går en god del av ferietiden med til logistikk – hvor skal vi sove, hvor skal vi spise, hva skal vi finne på nå? De basale behov kommer alltid først – også på ferie. Og da er det mye bedre å kose seg med dette på forhånd – å se fram til en glede er også en glede – og å sitte i april og bruke tid på å finne de beste og gunstigste overnattingstilbudene, sjekke repertoar og programmer i opera- og konserthus kommende september, og gjerne også google noen gode restauranter er jo bare trivelig. Men det er klart at rigorøst program kan også bli en tvangstrøye. Litt plass til improvisasjon bør det være. Jeg tror vi traff en bra balanse her.

Denne gangen hadde vi booket alle overnattinger på forhånd. Jeg brukte litt forskjellige metoder. Man kan booke direkte på hotellenes hjemmesider i mange tilfeller, eller booke gjennom hotels.com eller andre nett-tjenester. Jeg har brukt litt av hvert, alt har fungert knirkefritt. Hos hotels.com får du den desidert beste dealen hvis du bestiller og betaler på forhånd – da har du ikke mulighet til å ombestemme deg. Andre steder bestiller du bare – og kan endre eller avbestille helt gratis inntil få dager før oppholdet.

Vi hadde også forhåndsbestilt 2 konserter og 3 operaforestillinger. Det fungerte også knirkefritt, men her gjelder det å se seg for. Noen konsert- og operahus tilbyr “print at home” billetter – da er det viktig at man skriver ut selve billetten, ikke bare epostbekreftelsen. Men de redda oss i DR koncerthuset da vi oppdaget at vi kun hadde kvitteringen og ikke billetten. I Praha tilbyr alle operaene å levere billetten på ditt hotell – mot et lite gebyr. Det fungerer veldig bra. I Dresden bestilte vi billetter vi selv hentet i billettkontoret. Jeg vil tro det funker like greit om din greie er rockekonserter, jazz eller fotballkamper.

Noen flere erfaringer:

Man bør ikke være dårlig til beins, og man bør pakke forholdsvis beskjedent – og ha koffert med 4 hjul. Vi har nå bytta ut våre 30 år gamle slepbare dinosaurkofferter. Et av mine viktigste kriterier ved hotellbestilling var gangavstand til jernbanestasjonen – men 900 m kan være langt hvis du sleper tungt. Mao – dette er ikke egnet for shoppingferie. Det fins selvsagt også taxi. Mitt yndlingshotell Marrol’s ligger godt over gangavstand fra jernbanen, men det er det verd.

Jeg er også strålende fornøyd med mine to andre innkjøp før turen – en ryggsekk ved navn “Troll” tror jeg – kjøpte en til skolesekk til min kjære datter, og syns den var så fin at jeg kjøpte en til meg selv også. Den har utallige lommer, og ikke minst en glidelåslomme inn mot ryggen din, til trygg oppbevaring av PPP – pass, penger og pilletter. I våre dager også mobiltelefon og visakort, naturligvis.

Og min nye Bergans ulljakke, med to store glidelåslommer – som jeg la igjen i taxien i Praha, men heldigvis fikk tilbake – takk til taxisjåføren og resepsjonisten på Hotell Roma. Det har vært mye varmt sommervær, men kjøligere om kveldene, og nå som vi er på vei nordover igjen blir det kaldere. Perfekt yttertøy – til både penkjole og jeans.

Vær obs på at når du bestiller interrailbilletter, kan du ikke skrive dem ut selv. Du kan heller ikke kjøpe dem der du kjøper andre togbilletter slik man kunne i min ungdom. Du bestiller på nett og får dem tilsendt fra England – med snailmail. Gratis forsendelse hvis du bestiller minst 11 dager før du drar. Det gjorde ikke jeg, så jeg måtte punge ut med 6 pund for ekspressforsendelse. Da kom det to fine plastomslag med billetter, kvittering og kart over jernbanenettet. Det finnes også en egen interrail-app for mobil. Den hadde vi svært mye glede av, anbefales på det varmeste.

Tripadvisor er jeg også en svoren tilhenger av – ikke minst ute i felten når man er sulten og vil finne en god restaurant. Den samarbeider også med google maps, slik at du finner fram dit du skal. Men bestill feriesurf for mobil – jeg har brukt en del penger på nett-tilgang på mobilen denne ferien, men det var det verd, synes jeg. Bare husk å slå av dataroaming innimellom, slik at du ikke bruker opp kvoten på at mobilen sjekker eposten din og facebook hele tiden (eller slå av slike automatiske oppdateringer)

Interrail er topp. Miljøvennlig, trivelig og avstressende. Om du ikke rekker toget, går det som regel ett til. I motsetning til fly hvor det er veldig mye stress, venting og køståing. Og første klasse var en god investering, ikke minst i disse flyktningetider. Selv om det gir mange tanker om hvor ufortjent godt vi har det, vi som har en trygg jobb, papirene i orden og bor i en fredelig avkrok av verden. Ellers er erfaringen at i Tyskland er første klasse som regel lite belagt – plassbestilling er stort sett ikke nødvendig. I Tsjekkia, Slovakia og Østerrike var det fullere – det hendte vi ikke fikk plass om vi ikke hadde bestilt.

Trettende feriedag – transportetappe til Munchen

Publisert 22/09/2015 av hildeG

Svar

Vi startet dagen med Hotel Marrols nydelige frokost, før vi ble kjørt til stasjonen av en usedvanlig pratsom taxisjåfør. Han påstod at han ikke snakket engelsk (men flytende ungarsk og russisk), men til tross for dette klarte han å informere oss om sin livshistorie og Slovakias historie i et nøtteskall på den korte turen. Litt av en fyr. Han fortalte oss at han er 65 år gammel, titter fortsatt på damene (men skjønner ikke hvorfor), har en ungarsk bestemor, men er likevel lutheraner, måtte pugge russisk en time hver dag på skolen takket være 48 år med kommuniststyre. Presidenten er fortsatt en gammel kommunist (i det vi passerte presidentpalasset) – same guy, new jacket. Yesterday red, today blue – eh?

Vi var i alle fall skjønt enige om at Bratislava er en fantastisk by. Vakker og trygg. No skinheads, no bombs, no terrorists – just me (stryker seg over sin blanke skalle…)

Vi tok City Shuttle til Wien og der startet problemene. Stadig opplysninger på nett og elektroniske tavler om at alle tog fra Salzburg og videre til Tyskland var innstilt etter oppfordring fra tysk politi. Kjempekø utenfor billettkontoret, politi og håndskrevne plakater på flere språk.

I tillegg til politiet var det flere folk med gule refleksvester merket informasjon fra jernbanen – så en hyggelig ung dame henviste oss til eget kontor for folk på første klasse (sjelden opplevd et så markant klasseskille… men vi var tross alt glade for å kunne få informasjon uten å stå to timer i kø). Ingen plassreservasjon å oppdrive, vi ble anbefalt å likevel forsøke å hoppe på toget til Salzburg, gå av i Linz og bytte til tog i retning Passau.

Vi gikk på i restaurantvognen – (med en plan om å sette oss der, siden reservasjon ikke var å få), men den var stappfull. Det stod folk alle steder. Men en liten rekognoseringstur avslørte at det var plasser på første klasse, så vi fikk sitte. I Passau møtte vi også politi, flyktningemottak og lange køer.

Men vi kom oss til Munchen, med noen tanker om hvor heldige vi er som har papirene i orden og penger nok til om nødvendig å ha kjøpt oss en flybillett fra Linz til Munchen.

Her er oktoberfesten i full gang – da vi kom fram (noe forsinket), lempet vi bagasjen inn på hotellet (stort fint rom, men litt sjøsyke farger, burgunder og syregrønn er gjennomgangstemaet) og gikk og spiste bayersk mat. Gatene er fulle av folk med lederhosen og dirndl, den gjennomsnittlige promille virket temmelig høy, men stemningen god. Tripadvisor fant et sted i nærheten med lokal mat – vi fikk et kjempefat med stekt and, stekt pattegris og et annet stykke svinekjøtt, dandert med to typer knødel og en riktig aromatisk rødkål. Lokalet var støyende, men hyggelig. Og vi ble jo VELDIG mette.

Hotellet er dyrt og har sære farger

Tolvte feriedag – Bratislava

Publisert 21/09/2015 av hildeG

Svar

Å komme til Hotel Marrol er noe av det beste som fins. Du blir tatt i mot i resepsjonen som en etterlengtet gjest, servert kaffe, vin eller hva du ønsker, mens du får informasjon om hotellet og byen. En stram kar bærer bagasjen opp til ditt meget velutstyrte rom. God seng, lekkert bad, fri minibar – til og med badekåpe og tøfler. Dette er helt klart mitt yndlingshotell 🙂

Morgenkjerring…

Vet ikke helt hva som foregikk i Bratislava i dag, men det var speidere, nonner og prester hvor man snudde seg, og stands og boder på alle plasser. Tror det var noe slags katolsk familiedag?

Kirkesøkningen i St Martin var i alle fall formidabel – kun ståplass til oss og ganske mange andre.

Bratislava har eget museum for barnekunst 🙂

Hotellet har en nydelig takterrasse. Kaldt vann ligger på is, bare å hente.

Bratislava by night. Dette er UFO-restauranten på SND-broen. Vi snakket om å gå og spise her, mange skryter av hvor fantastisk det er å sitte her og se kvelden falle på over Bratislava. Maten anføres som god, men svinedyr. Det ble til at vi gikk et annet sted, det blåste en del i kveld, og det merkes visst der oppe. Dumt å bli sjøsyk over et eksklusivt måltid? Noe skal man ha til gode.

Gamle-operaen i Bratislava både over og under. Gedigent hus, men tekstemaskinen deres snakker bare slovakisk, så gå ikke hit med mindre du kjenner operaen godt eller har med eget partitur. Den nye (og også fantastisk flotte) operaen deres har ingen slike problemer.

Bilde tatt fra plassen foran operaen i andre retningen – St.Martin-katedralens spir i bakgrunnen, og bak der skimtes byborgen såvidt.

Bratislava er en fantastisk by. Håper det ikke var mitt siste besøk her.

hildegoghagen

Om hagen og litt av hvert annet

Kategoriarkiv: reise

På tur torsdag

Bada i dag

Spesielt for hagegale…

En temmelig lat dag

På vei til Azorene

Til Praha igjen

Fjortende og femtende feriedag – hjemvei via München og Hamburg

Interrail – 41 år seinere.

Trettende feriedag – transportetappe til Munchen

Tolvte feriedag – Bratislava