Nå er det vel nok…

Pølse-Hanssen har pådratt seg en blemme det må være vanskelig å kurere.  Her er det bare å erklære seg aldeles enig med Olav Gunnar Ballo.

Desto verre at Hanssen åpenbart ikke skjønner dette. Hørte ham fossro mens jeg var ute og slo plenen. Han ringte fordi det er hans plikt som helseminister å forsikre seg om at både “storfolk og småfolk” (det er åpenbart forskjell på folk….) får god behandling i helsevesenet. I dont know 

Hadde han tatt EN telefon, eller enda bedre – fått stortingets lege til å ringe og spørre hvordan det hadde seg at pasienten lå på Ullevål og ikke på Rikshospitalet som stortingsrepresentanter visstnok skal gjøre om de er dårlige – så kunne man jo forstått det. Men når han ringer tre sykehusdirektører og ordlegger seg på en måte som oppfattes som press – da har han tabbet seg ut så til de grader at jeg kan vanskelig skjønne at han ikke bør ta sin hatt og gå.

Det er normalt å være bekymret for en syk venn. Men verken Hansen eller de direktørene har ringte til har vel noe direkte medisinsk ansvar eller kompetanse – så hva var det egentlig han lurte på? Bør stortingsrepresentanter – eller personlige venner av helseministeren – pr definisjon ha enerom, spesiell mat eller fortrinnsrett til andre ting? Storfolk bør kanskje ha visse fortrinn, eller hva? Adekvat behandling for sin infeksjon må man vel tross alt forvente at han fikk på et av landets universitetssykehus uten at helseministeren trengte å blande seg opp i det?

Jeg merker at jeg blir litt kvalm av dette her, ja….

Hvor er logikken, rimeligheten og rettssikkerheten?


Er slikt som dette rett og rimelig?
Tingretten slår fast at den stakkars damen ikke hadde til hensikt å svindle NAV – men dømmer henne LIKEVEL til fengsel!!!
Med andre ord – hun er offer for andres feil, gjør sitt beste for å rette dem opp, og for dette får hun fengsel. Er det noen rimelighet i dette?

Selvsagt ikke, vil vel de fleste av oss si. Likevel er dette helt vanlig praksis i det offentlige Norge.
Jeg har selv opplevd det ved to anledninger. En gang fikk jeg ved en feil selv utbetalt for mye fra NAV i det månedlige oppgjøret. Jeg oppdaget dette, tok kontakt med NAV (eller trygdekontoret som de kalte seg den gangen) og ba dem trekke beløpet på neste oppgjør. Til takk for dette fikk jeg et meget strengt brev med beskjed om at jeg risikerte politianmeldelse og hadde værsågod å betale tilbake beløpet øyeblikkelig.
Det merkeligste av alt er jo at hvis jeg gjør en feil, blir regningen bare avvist av trygdekontorets datasystem, ingen trusler om straff her. Andres feil, derimot – de skal jeg svi for.

Og det er ikke bare i NAV slike holdninger forekommer. Ved en annen anledning fikk jeg en spesielt ufyselig spam-epost i innboksen min, full av barneporno. Jeg hadde hørt om Redd Barnas aksjon mot barneporno på nett, og sendte eposten til deres oppgitte kontakt før jeg slettet den fra egen maskin.
Til takk for dette fikk jeg en mail om at jeg risikerte politianmeldelse for besittelse av barneporno.

Nå har jo Storberget en mulighet til å rette opp noen av den siste tidens fadeser.
Får man for mye utbetalt fordi NAV har regnet feil, så er det vel NAV som har gjort feilen og bør straffes – om noen i det hele tatt bør straffes for en regnefeil. Slike ting må da kunne ordnes i all minnelighet og straff bare komme på tale dersom bedragersk forsett kan antas med stor grad av sannsynlighet?!! Eller er det min rettsoppfatning som er helt på jordet her?

Og hvorfor går man ut og ber folk varsle om forekomst av barneporno på nett hvis hensikten er å anmelde varslerne? Tror de at det er pornogrisene som sitter koser seg med ufyselighetene som kommer til å varsle, eller hva i alle dager er det de tenker på??