Dagens middag – vegetar

image

 

Lagde det samme som jeg gjorde tidligere i høst, selv om jeg ikke gadd å lage pastaen selv. Har noe ferdig i skapet – må jo bruke opp den og. Selv om jeg hører man skal boykotte Barilla for noen dumme uttalelser som jeg ikke helt har fått med meg. Men jeg tror ikke jeg kaster mat fordi noen eventuelt har sagt noe dumt – jeg har jo allerede betalt for den, så den eneste som får svi i så fall er meg. Tagliatelle med trøffelfløtesaus, høvlet parmesan. Grønnsaker i airfryeren. De ble litt for mye stekt. Men sånn ble det. Hadde ikke pinjekjerner i dag – det satte en ekstra spiss. Og hjemmelaget pasta var bedre.

Ellers har Idefix og jeg raida traktkantarellstedene våre i dag – uten å finne en eneste en. Stusslig stell.

God mat og sånn

Kjersti koser seg på ferie…

image

Lang dag på stranda – eller rettere- på moloen i dag. Der er det en deilig bris og lett å bli liggende og kose seg. Dagens sjokk var at det plutselig var 0 bøker på min Kindle. Alle lå plutselig i arkivet og nektet å la seg laste ned igjen. Ingen feilmelding det skjedde bare ikke noe. Dette gjaldt også bruksanvisningen. Så jeg måtte søke den opp på nett. Heldigvis ordna det seg da jeg resatte hele sulamitten. Det gjøres ved å holde startknappen inne i 20 sekunder , bare så det er notert til det forhåpentlig ikke skjer igjen.

Vi hadde bestilt bord på en av stedets a la carte-restauranter i dag, og prioriterte den tyrkiske, naturligvis. Der fikk vi nydelig fire retters middag. Pluss litt småsnacks først… Og så suppe

image

image

image

 

Og så var vi på kinesisk akrobatshow, før vi tørna inn til norsk valgnatt…

image

image

image

image

image

Endelig våget vi oss utenfor gjerdet…

Selv om vi har det aldeles fortreffelig på hotellet og området er så stort at man fint kan gå seg en bra tur, kan man jo ikke være bekjent av å ikke ha sett NOE annet? Så i dag har vi for det første meldt oss på en tur rundt i området, delvis med båt – og dessuten forlatt åstedet i dag også – til fots. Vi gikk langs stranda i retning Side.

image

Det var en vakker solnedgang…

image

image

image

image

image

image

Vakre unge damer også…

image

Vi kom inn til byen gjennom noen gamle ruiner.

Og spiste på Ocakbasi, som anbefalt av TripAdvisor og Ingvild Granlund. Det var ikke direkte billig etter lokal standard, men veldig godt da. Forretten…

image

Bildet under er elendig – Kjersti og jeg spiste Ottomansk kebab – god gryterett med brødlokk.

image

Vi tok ikke sjansen på å gå hjem langs stranda i mørket. Taxi funka også.

Slekt skal følge…

Allerede da jeg var i tenårene var jeg fascinert av slektsgransking, og tilbrakte adskillige timer på statsarkivet på Hamar. Jeg spurte nok også ut mine eldre slektninger, men ikke i den grad jeg ville gjort om jeg hadde visst det jeg gjør i dag. Men sånn er det jo alltid. Nå begynner jeg å bli så gammal selv, at eldre slektninger blir det stadig færre av.

Men til gjengjeld blir det lettere å lete i arkivene, som blir stadig mer digitaliserte, og i det minste scannet og lagt ut på nett. Man trenger overhode ikke reise seg fra godstolen for å søke etter slekta. Jeg er halvt trønder og halvt skogfinne, pleier jeg å si. Min mor er født i Canada, men har vokst opp i Trondheim, min far er fra solid finnskogslekt.Jeg husker min farmor sa at da hun var liten, snakket gamle folk finsk på butikken.

Som i de fleste familier, kommer man over noen mysterier. Min mormors far var født i Flatanger. Han giftet seg imidlertid med en dame fra Østfold, og til tross for hans beskjedne opphav startet han en forretning i Christiania som gikk så bra at han bygde seg en enebolig. Siden gikk det nok nedover, uvisst hvordan og når. Men hvordan traff de hverandre? Og hva skjedde egentlig? Særlig min oldemor har vært et mysterium. HUn oppgir sine data i folketellingen både i 1900 og 1910, men har vært umulig å oppspore i Østfold, inntil jeg fikk litt flere opplysninger fra min tante, som igjen hadde hørt noe om onkler og annen slekt fra sin mor. Når farsnavn, slektsnavn og to onkler var på plass, skjønte jeg at min oldemor nok hadde løyet på alderen. Hennes mann var født i 1866, hun hadde oppgitt å være født i 1865, men sannheten var 1862. Da fant jeg hele familien Smilefjes Men det er flere mysterier her. Min mormor fortalte at hun hadde fire brødre, og en av dem døde. Jeg kjenner navnet på alle disse, også avdøde. Men i folketellinga for 1900 (hvor mormor fortsatt ikke er født), er det enda en bror der. Han er borte i 1910 (men da var han jo voksen). Hvor ble det av ham, og hvorfor har ingen hørt om ham? I 1910 var min mormor og den siste av brødrene som vi alle vet om  født. Men hvor ble det av Oskar?

Min far har nok også lett etter anene. Han lurer veldig på hvor det ble av morfaren. Han var skredder, etterhvert skreddermester. Han fikk min farmor med en elleve år eldre kvinne, som forble ugift og ikke fikk flere barn. Hun var selveiende og selvstendig næringsdrivende, og forsørget seg selv og datteren. Men hvor ble han av? I folketellingen for 1900 er han på besøk på farsgården. Han oppgis å være gift og bo for det meste i Sverige. Min far har lett i “dødeboken” (og jeghar også søkt på den i dag), han døde ikke i Sverige . Men hvor ble han av? Og hadde han en annen familie der?

Og faren til den vidløftige skredderen – hadde han to koner med samme navn? Han hadde utvilsomt to koner – (altså ikke samtidig…) – det var jo vanlig at kvinner døde i barsel på den tida. Men hvilken av disse er min stammor?

Har vært på besøk hos min far i dag, og han hadde masse bilder av slekta! Og husene på Finnskogen. Juhu – de skal inn i Family Tree

Fjerde dag – mer shopping

Her har bildene lagt seg litt i omvendt rekkefølge. Vi har vel egentlig ikke gjort så mye annet enn å shoppe og glo. Men vi har en hel ekstra koffert med julepresanger å vise for oss. Vi spiste lunsj på pannekakehuset over gata, og middag på en annen restaurant i nærheten. Dette er bilde av gulasjen min. Den var god.

image

image

image

image

Tredje dag – shopping som gjelder

Det er en god del bra butikker i nærområdet her, og disse er blitt behørig raidet av oss i dag. Lunsj spiste vi og rett på hjørnet og var vel belåtne og fornøyde. Etter en siesta var vi klare for opera. Statsoperaen i Praha er et staselig bygg. Vi hørte Carmen. Ikke den beste framføringen jeg har opplevd i Praha, men det tok seg opp etterhvert. Opera gjør jo gjerne det.

Første dag i Praha

Ja, for her er jeg igjen. Sammen med Kjersti på julehandel. Installert på Biskopsky Dum til en forandring, men dette er så langt vi er kommet foreløpig. Vi rusla en liten ettermiddagstur for å få noe mat, og oppdaget at Lokal har åpnet en filial i nabolaget.
Vi passerte også vårt “gamle” nabolag, og der var det julesanger og folk kledd ut som engler, djevler og biskoper. I hopetall. I mlrgen blir det julemarked.

image

image

image