Årets nyttårsbetraktning

Et år med mange begivenheter – og forbausende lite blogging. Årets største begivenhet kom tidlig, lille Johanne ble født 6. februar. Alle mine barnebarn er så langt født den 6. i hver sin måned – fortsett sånn, jenter, greit å huske på 😀 Mannfolket og jeg fikk nyheten da vi kom hjem fra København, etter en tidlig ferietur med besøk i Dronningens by. Siden jeg hospiterte på radiologisk avdeling, skled jeg greit inn på barselavdelingen da nurket skulle hjem også. Noen fordeler og hvite klær skal man ha. Og jeg har lært litt om ultralyd i år, takk til alle snille folk  på den avdelingen. Jeg kommer plutselig tilbake 😀

Mannfolkets tredje organistgilde gikk også av stabelen i februar.  Hummersuppen slo ekstra godt an, men ingen gjorde skam på resten av menyen heller. Neste gilde er allerede planlagt i februar. Jeg planlegger en liten overraskelse av ikke kulinarisk art, hehe.

Vi fikk gavekort i operaen av jentene i fjor og 😀 og var også på La Cenerentola. En fin tur til Oslo.

I mars kjøpte jeg meg robotstøvsuger – en investering som kan anbefales. Har i alle fall aldri vært såpass støvfritt her…

I april blogga jeg ingen ting, men da Solveig og jeg var på brukt- og antikkmesse i Vikingskipet, startet kniplehistorien. Jeg har alltid tenkt at dette er noe jeg kunne tenke meg å lære – og i år har jeg gjort det. Det var jo egentlig litt av en historie.  Så jeg gjøv løs og kniplet dåpslue til Johanne, før jeg egentlig visste hva jeg gjorde i det hele tatt. Her har hun akkurat fått den av. Definitivt ett av årets beste øyeblikk:18740642_10155566531776833_3438691826365199117_n

Etter kniplekurset hadde Solveig og jeg fått blod på tann, og tok en pilegrimstur til Vadstena. Det hadde vi det aldeles kjempefint og bodde som grever. Noen tid senere bodde vi ørlite mindre fasjonabelt, men i verdens beste soppskog, og var med på knipletreff på Eda. Definitivt et år i kniplingens tegn. Mange hyggelige møter i cavakniplefrueforeningen også. Mangelen på sommerferie i år ble gjort opp for på høsten, først en uke i total latskap og avslapning i Tyrkia i oktober – aldeles vidunderlig, dernest årets juletur til Praha med to døtre. Vi hadde det kjempefint som alltid, spilte spill, shoppa, drakk øl og shoppa litt mer – og noen kniplinger fikk jeg også sett. Jeg pleier å si at julemarkedet i Praha er oppskrytt – men styr unna turistplassene, gå i kjelleren på Betlemska. Der er de ordentlige greiene.

Jula har forløpt roligere enn vanlig for mitt vedkommende. Det store familieselskapet første juledag orka jeg ikke – alt for kort forberedelsestid. Så det ble julemiddag og førstejuledagsmat for de nærmeste. Alle døtrene har vært hjemom i kortere eller lengre tid, alle barnebarna har vi sett – og alle er friske ved inngangen til et nytt år. Stort mer kan man ikke forlange.

Og hva er planene for neste år? Interrail i mai er allerede bestilt. Tidlig ferie planlegges. Jeg kommer til å fortsette å kniple – og melde meg inn i husflidslaget. Der blir det kniplekurs til våren. Jeg var så lettsindig at jeg ga en kniplet duk til Ringsaker kirke – til bruk i sakristiet. Der er det jo bare prester, tekstlesere og kirketjenere som setter sine bein – så jeg tenkte det var ikke så farlig om det var en elevøvelse. Ganske mørkt inni der også. Men nå har de bedt meg kniple duk til hovedalteret – så jeg må jo i det minste legge noen planer. Tenker det må bli en tredelt duk – så de enkleste kniplingene bør jeg klare å begynne på i år. Så får vi se etter hvert. Jeg er også nå den lykkelige eier av fem knipleputer – takk til Anna, Gunda og Trond 🙂

I følge min 87 år gamle far, har jeg skaffet med en skikkelig pensjonisthobby.

Godt nytt år til venner og kjente i fjern og nær.

 

God service!

Tar fram et tidligere nyttårsforsett og minner meg selv om dette.

Jeg har i løpet av den siste tiden opplevd et par tilfeller av usedvanlig god service. La meg først berømme kundeservice hos flust.no. Det er der du samler opp trumfbonusen din, hvis du er i besittelse av et slikt kort. Da jeg fikk meg sous-vide, kjøpte jeg også en vakumeringsmaskin – fra flust. Dette er et snaut år siden, men her for et par uker siden sluttet den å virke. Jeg sendte en epost til kundestøtte og mente dette måtte være innenfor garantitiden. Ingen problem med det, jeg fikk valget mellom ny maskin eller bestilte noe annet. JEg spurte om det hadde vært mye klager på denne – det hadde det ikke – noe også tilbakemeldinger fra kunder kunne bekrefte. Bestilte ny, som ble sendt umiddelbart, med pakkesporing til meg. Men dagen etter leverte posten følgende feilmelding: Avvik i produksjonen. Etter tre dager med dette, sendte jeg en epost til posten.no og spurte hva dette skulle bety. Etter EN UKE fikk jeg svar. Sendingen var ødelagt under transport og returnert til avsender. Ny epost til flust.no – som prompte sendte meg en ny, som ankom etter et par dager uten postproblemer. Men den virka ikke! Da ga jeg opp, og kjøpte en på Obs. Som virker. Men på flust.no sin kundestøtte var de like blide, sendte meg frankert returskjema og refunderte pengene mine til flustkontoen. Det kaller jeg service. Det er jo ikke deres feil verken at posten ødela den første maskinen, eller at den andre var defekt i utgangspunktet.

Stjerne i boka også til komplett.no – hvor jeg bestilte nettbrett søndag formiddag. Mandag kl 10.40 tikket hentemeldingen inn på mobilen. Den var ikke levert av Posten.

Folkeskikk, elementært nivå

 

Tenk deg at du står overfor en vanskelig oppgave og finner ut at dette trenger du hjelp til. Du spør noen du kjenner, og vedkommende ber om betenkningstid, nettopp fordi oppgaven er stor og vanskelig, men sier så at h*n med glede vil hjelpe deg. Og begynner å forberede seg til jobben. Noe senere finner du ut at du antagelig ikke trenger hjelp likevel.

AVSTEMNING:

 

[poll id=»7″]

 

 

Har akkurat blitt utsatt for alternativ 3, og lurer på om jeg skal le eller gråte. Eller er det sånn folk er nå for tida? Hva tror du?

Mer mat enn hage for tiden

Selv om jeg burde ta meg på tak og knipse noen fine bilder av de flotte høstfargene i min rimelig overgrodde hage. Den har blitt en smule forsømt i år, men er såpass etablert at den tåler det. En stund i alle fall. Får håpe gløden og været framelsker hagegalskapen til neste år. Eventuelt får jeg prøve å grave ned noen løk snart. Tulipanbestanden kunne trenge litt fornyelse.

Men hverdagsmaten har fått et kraftig oppsving og en stor del av interessen siden nyttårsforsettet  2012. Halvannet år med hjemmelagde middager hver dag. En del av dem har jeg blogga. Da velger jeg selvsagt de som ser bra ut, hvor jeg har gjort noe jeg vil huske til seinere, eller det er noe annet interessant med maten. Men lurer på om jeg skal gi meg selv den utfordringen å blogge hver eneste middag neste måned. For middag er ikke bare et spørsmål om mat, det handler også om logistikk og om å bruke opp restene. Her i huset har det blitt kastet alt for mye mat gjennom årene. En måned med blogging kan kanskje bidra til å redusere svinnet (selv om det er blitt mye bedre allerede), og hjelpe meg til å tenke bedre gjennom planleggingen for uka. Jeg startet jo så friskt med ukemenyer – det ble fort borte. Nå går det med på fra dag til dag, men jeg prøver jo å tenke gjennom hva som faktisk ligger igjen på kjølerommet fra tidligere middager – og tenke litt på hva det kan brukes til. Kanskje kan det hjelpe noen andre også?

Nå også som vaskemaskinreparatør…

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra «andre siden» var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

Even the best laid plans

Planen var egentlig å slå resten av plenen, men det har regna i hele natt, så stryk det. Deretter å bestille danmarksferie for mannfolket og meg i august. Mens vi holdt på med det, ringte det ene englebarnet og fortalte at hun hadde skadet seg og lurte på om hun kanskje måtte sy? Hva gjør mamma da? Slipper selvsagt alt hun har i hendene og drar til Lillehammer for å lappe sammen stakkaren. (Fikk låne et rom på legevakta – takk for det!)
Siden ingen av oss hadde fått noe frokost ennå, dro vi på Lykkelige Dager og spiste dansk rugbrød med brie, bacon og ripsgele. Det var godt. Og endelig fikk Ingvild kaffe.(det var kaffekokinga som gikk skeis og forårsaket skaden)

image

image
nammenam

Siden jeg nå først var på Lillehammer, så dro jeg selvsagt innom Plantasjen. Der hadde de et usedvanlig bra utvalg av roser, og det var 3 for 2 og utgangsprisen 129 kr. Så det var seks roser som fulgte etter meg hjem. Deriblant Goldmarie som jeg hadde for noen år siden – prøver igjen. Den fargen er jo bare noe helt for seg selv. Også noen Dronning Margrethe til å ha i krukker.
En saxifraga jeg aldri har sett før, med nærmest sennepsfargede blader, kunne jeg jo heller ikke la stå. Så om det ikke blir noe mer grasklipping i dag, så kan det kanskje bli noe planting?
Så dette ble en forholdsvis dyr tur, med kafelunsj til pasienten og det hele – men det var både velsmakende og koselig, og rosene er flotte og kraftige – så jeg er godt fornøyd. Jeg kjøpte meg også en liten plantesaks på plantasjen – for jeg kom på noe jeg har lovet Sony.
Rett øst for mjøsbrua vokser det flotte ballpiler på rasteplassen. Jeg har kastet lange blikk på disse mange ganger, men aldri stoppet for å stjele stiklinger. Litt av grunnen til det er kanskje at denne rasteplassen har rykte på seg i distriktet for å være et sted hvor homofile menn drar for å ha tilfeldig sex. Om det stemmer vet jeg ikke, men siden det
1. var midt på blanke formiddagen
2. jeg er dame
3. jeg var bevæpnet med saks
tenkte jeg det gikk sikkert bra. Så bare et par utenlandske biler der, og ingen så mye som leet på ørene når jeg snek meg ut i krattet med saksa. De ser sikkert folk som gjør sånt hele tida i Tyskland og Nederland?
Foreløpig har jeg satt dem i vann, og noen av dem reiser nok nordover med det første. Skal jeg prøve å få rot på dem først, Sony?

image

Fotnote:
best laid plans

17. mai

image

image

image

En meget rolig dag for mitt vedkommende. Asparges med hjemmelaget hollandaise, hardkokte egg, spekeskinke og et lite dryss med parmesan. Og musiserende vin til å skåle for konge og fedreland. Heist flagget har vi og, det får klare seg. Blomsterdekorasjonen på bordet har mannfolket fått for dagens innsats. Jeg har ikke gjort noen innsats annet enn å prikle lit…