I tillegg til de som ble nominert fra de hagegales rekker, har jeg fått øyenene opp for en del bloggere i år:
http://bussmann.wordpress.com/
http://bharfot.wordpress.com/
http://mihoe.org/
http://abre.blogsome.com/
http://gulsnare.wordpress.com/
og fjorårets vinner
http://glambibliotekaren.blogspot.com/
Ingen av disse er i finalene, så nå gidder ikke jeg stemme mer, men det hindrer meg jo ikke i å følge disse bloggerne videre.
Lang dag. Fullt på kontoret – rett på legevakta. Nå er det ti minutter igjen – så er arbeidsdagen endelig over.
Brukte en liten kaffepause på å finne en ny kommentar-widget. Jeg likte egentlig den forrige bedre, så jeg håper de får den på plass igjen. Går jo an denne også.
Vakta kunne vært verre – for det meste enkle problemstillinger og greie folk. Har verken blitt skjelt ut eller møtt politiet i løpet av vakta, har hatt tid til både mat og kaffe.
Da får man vel ikke klage sånn i det store og hele. 😀
Men i morgen skal jeg ikke så tidlig opp, kjenner jeg…
Det er antagelig bare meg som følger med på tickeren nederst på bloggen min. Den teller ned til en lenge etterlengtet ferie.
Det ble lite ferie på meg i sommer – mens kollegene var borte store deler av juli, var det jeg som vikarierte. Men nå er det min tur. I januar drar jeg på langtur, og jeg gleder meg veldig.
Vi skal hit:
Når jeg skal på tur, pleier jeg å lese litt om hotellet og destinasjonen her.
Her kan vi se at dette hotellet kom på listen over verdens 100 beste luksushoteller i fjor. Det virker jo lovende. Likevel er det jo noen som bærer seg da ( det er skrevet flere tusen “reviews” for dette hotellet), de fikk magesyke, myggstikk, ble bestjålet, brakk beinet, bartenderen la an på forloveden eller blunket til tenåringsdatteren – eller det var “too many chavs” eller “people with beer bellies and tattoos” på stedet 😀
Uansett hvor man drar går jeg ut fra at det er mulig å være uheldig. Jeg har tidligere hevdet min skepsis til “all inclusive”, men var i Mexico for noen år siden med 2 sekstenåringer – på et slikt sted. Det er en av de beste feriene jeg har hatt. Hotellet og maten var aldeles glimrende. Ikke noe stress med å finne et sted å spise, eller noen diskusjoner om hvem som var sulten når. Og maten var et kapittel for seg. Maken til buffet har jeg aldri i mitt liv sett eller spist – og nytt tema hver kveld. Det var ikke snakk om å bli matlei, nei…
Hotellanlegget var inngjerdet og godt bevoktet – jeg var ikke særlig bekymret for de to ungmøyene – selv om de av en eller annen grunn hadde fått “voksent” armbånd – til stor misunnelse fra en del amerikanske tenåringsgutter de traff :D. Mao, de kunne gå i baren og bestille hva de ville, – men det gjorde de heldigvis ikke.
Denne gangen skal jeg ha med to døtre som begge er over 18, så de får passe på seg selv (nesten – hønemor blir vel aldri ferdig med å bekymre seg…).
Jeg har tenkt å ligge under en palme med en stabel bøker.
Litt er det vel å se på og gjøre også, utfluktsprogrammet ser flott ut.
Og med en slik ferie, er jo dette (pluss evt. shopping) det eneste man trenger å bruker penger på, alt annet er betalt på forhånd.
Det gjør at en såpass eksotisk tur ikke blir dyrere enn om man hadde reist til Kanariøyene eller Mallorca i 14 dager – men du verden så mye mer man opplever.
Men noen bekymringer blir det jo. Det viktigste – for ikke å ødelegge ferien – er å holde seg frisk. Så jeg surfer rundt litt. Og leser foruroligende rapporter om økende antall tilfeller av malaria og Dengue-feber fra den Dominikanske republikk. Rabies, slanger og ekle insekter har de også…
Og Folkehelsa er i ferd med å oppdatere malariaheftet sitt – det er ikke tilgjengelig.
Men her var det jo en fin og informativ side.
(og Njål Sparbo har jeg også absolutt sans for. Han har sunget Griegs salmer med oss i Kantoriet 😉 )
Her ser jeg at det er i de vestlige provinsene det stort sett er malaria – det er hovedsaklig falciparum-malaria som forekommer, men den er heldigvis lite resistent. Mao – vi trenger neppe profylakse utover myggmiddel (som det er lurt å være nøye med..), siden dette er den viktigste forholdsregelen for å unngå dengue-feber også.
Ellers gjelder vanlige forholdsregler:
Sørg for å oppdatere vanlige vaksiner (stivkrampe, polio og difteri – det er nå kommet en 3-i-1 vaksine, så det holder med ett stikk ).
Hvis du reiser litt, er det lurt med hepatitt A-vaksine (havrix).
Hvis du blir lenge borte, lever under primitive forhold eller er sexturist, er det også lurt med Hepatitt B-vaksine (og kondom… – eller best av alt, la det være…)
Vi kommer også til å ta en påfyllingsdose med koleravaksine (Dukoral) – først og fremst fordi den også til en viss grad beskytter mot etec-diare. Vaksinen erstatter naturligvis ikke vanlige forholdsregler som å vaske hendene og unngå å spise mat på gata, tvilsom is, frukt eller grønnsaker – men den reduserer risikoen for ødelagt ferie til tross for fornuftige forholdsregler. Mao – verd pengene etter mine begreper.
Klapp ikke hunder og katter, gå ikke barbeint i bushen (det er flest unger og fulle folk som blir bitt av slanger og skumle insekter).
Men trafikken er nok farligere enn annet man er redd for de fleste steder.
De som ønsker litt skremselspropaganda som kan få enhver til å holde seg hjemme, kan jo kikke på denne siden.
Men jeg har i alle fall planer om å ha det fint – reisedagbok kommer.
Men først er det jul.
Jeg måtte bare sjekke opp det med malaria litt – men nå har jeg gjort det.
Vinterlys
Det er ikke mye lys vi har i desember – men det lille som er, er vakkert. Dette har egentlig vært en strålende søndag. Dessverre hadde jeg ikke med kameraet til kirke i dag – utsikten fra kirketrappa og det gnistrende lyset utenfor burde jeg tatt et bilde av. Her er samme nedramla gjerdet som for noen dager siden. Klokka er halv fire – og det er allerede kveldsstemning ute. Jeg gleder meg til “sommerferien” i januar, kan man trygt si 😀
Elgsteken fra fredag blir til elglapskaus i dag – det lukter godt der ute på kjøkkenet. Rødvin er det også igjen. Lite å klage over, ja…
Skal ikke så mye til når utgangspunktet var såpass labert 😀
Nå gjelder det å holde koken…
Noen ganger synes jeg litt synd på meg selv. De siste ukene har på mange måter vært litt ekstra slitsomme – flere av mine pasienter har fått alvorlige diagnoser. Dette er naturligvis mest slitsomt for dem selv og deres pårørende, men jeg liker meg også best når folk blir friske eller i det minste friskere. Å følge mennesker gjennom alvorlig sykdom med uviss utgang kan på mange måter være tøft, selv om det også er meningsfylt og givende på sin måte.
Desto større pris setter man på lyspunkter i hverdagen. Et par av mine pasienter som jeg har fulgt i mange år, troppet opp på kontoret i går med en nydelig rosebukett og et veldig koselig kort. Det er veldig fint å få vite at det man gjør blir satt pris på.
Og det er jo alltids nok av dem som klager.
Selvsagt er det lov å si fra om man ikke er fornøyd – ofte hjelper det også.
Men det er også lov å si fra når man ER fornøyd. Det hjelper ofte enda bedre:D
Så her er dagens utfordring – til meg selv og alle som måtte finne på å slenge innom denne rotebloggen:
Si fra når du synes noen gjør noe bra. Det er ikke nødvendig å kjøpe roser heller, litt skryt og anerkjennelse holder lenge 🙂
(Men roser er selvsagt heller ikke å forakte)
Sladderkjerring er et feminint begrep. Men flere undersøkelser har vist at sladder og baksnakking er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene.
I Høyre i Fredrikstad pågår en personstrid mellom to menn hvor karakteristikkene sitter løst.
I følge Apenes er Engeset “Massivt udugelig, bornert og en skam for partiet.”
Disse synspunktene har han tydeligvis ikke nådd fram med innad i partigruppa, derfor valgte han å gå til lokalavisen.
Men derav følgende oppstyr på nasjonalt plan, nå har selv Erna Solberg uttalt seg.
Apenes ble først ekskludert, deretter tatt inn igjen og har selv uttalt at nå kan partifellene steke i sitt eget fett…
Man aner en strid mellom to store, mannlige ego her – a la Sponheim og Thommesen.
Dessverre er det vel ofte slik at partigrupper lokalt gjerne styres av en “vennegjeng” – slik Apenes påpeker her. Sånn er det i alle fall her, og dette er en ganske stor kommune.
Det kan selvsagt sies at det er opp til en hver å stå opp og fremme sine synspunkter og få valgt en ny leder dersom man mener at den sittende lederen er udugelig, bornert (pluss i boka for å trekke fram et lite brukt ord ;))) og en skam for partiet. Men det er antagelig ikke så lett. Det skal i alle fall mindre til for å få gjennomslag gjennom medias megafon, slik Apenes her har gjort.
Det bør være lov å stå opp på et partimøte og si at man ønsker en annen leder enn den sittende – og ha sterke meninger om dennes lederegenskaper.
Kan hende bør det også være slik at det også er lov å si i media at man mener partiledelsen er udugelig?
Jeg synes faktisk det.
Hadde Apenes sagt at Engeset var en drittsekk, konemishandler og slabbedask hadde det gått på private ting som ikke har noe med partiet å gjøre.
Hvis Apenes mener at Engeset styrer partiet på en dårlig måte, må han ha lov til å si fra om det også i media.
Så kan man diskutere om det burde vært gjort på en mer diplomatisk måte.
Men jeg tror det er opptil flere interne partiloft i alle partiavskygninger – både her og der rundt i landet – som kunne hatt godt av en tilsvarende utlufting og generell eksponering.
Jeg merker at jeg faktisk har litt sympati for Apenes. Selv om han naturligvis har opptrådt arrogant og en smule ubehøvlet. Og det passer seg neppe i Høyre. 🙂
|
Hehe, det der er nok ikke helt tilfelle for min del.
For meg er trikset å pakke treningsbagen om morgenen, og dure på treningssenteret rett fra jobb før jeg rekker å tenke at det orker jeg ikke. Når jeg først er der, er det helt greit – det føles ganske bra faktisk. Har fått mindre vondt både her og der allerede (det visste jeg jo…), og så går man jo hjem med verdens beste samvittighet etterpå.
Riktignok må jeg ofte ha en sjokolade eller noe annet for ikke å sulte ihjel når jeg drar og trener rett fra jobb, men siden vekten ikke er noen hovedmotivasjon for meg, så får ikke det hjelpe – jeg regner med at jeg kommer ut i pluss helsemessig sett.
Eirin har laget et litterært meme…
1. Tror du at du kunne skrevet en bok? Har du lyst? Hva slags bok ville det vært?
Har prøvd. Det var en krim, og det var morsomt.
2. Nevn minst en forfatter du beundrer, og hvorfor
Det er mange, men for å holde meg i geografisk nærhet og til en sikker vinner:
Sigrid Undset. Mange av bøkene hennes er fantastiske leseropplevelser, og hun
var en fascinerende skikkelse også privat.
3. Hva er den siste boken du leste og hva er den neste boken du planlegger å lese?
Den siste boken jeg leste ferdig var Star Struck av Val McDermid, holder på med
Nicholas og Alexandra. Etter det vet jeg ikke helt.
4. Boken som:
a) anbefales på det sterkeste
Veldig vanskelig. Det er jo så mange? De Elendige, kanskje,- av Victor Hugo?
b) fikk deg til å gråte
Hmmm. Ikke så ofte det skjer – nå lenger i alle fall. Men når vi først er inne
på Sigrid Undset, så gråt jeg vel en skvett både over Lavrans’ dødsleie og da
Kristin mistet den lille sønnen sin i Kristin Lavransdatter
c) fikk deg til å le
Det er lettere – jeg knislet nok en smule flere plasser mens jeg leste Star Struck
d) gjorde deg flau eller uvel
Hvis jeg blir flau eller uvel, så fortsetter jeg ikke ofte å lese? Ble nok av og
til flau på europeeres vegne da jeg leste From the Holy Mountain
e) er oppskrytt etter din mening
Da Vinci-koden. Urk…
f) du aldri har klart å fullføre
Den som ligger på bordet på Tertitten på bildet i bloggen: A philosphy of Gardens.
Den er litt tung, men hovedgrunnen er vel at jeg har rota den bort. Jaja, den
dukker vel opp igjen.
5. Har du orden i bokhylla? Har du et system, og i så fall hva for slags?
Hehe, se over. For lite orden. Et visst system er det dog – bøkene er sortert
etter emne, når de er der de skal.
6. Hvilke språk leser du på?
Norsk og engelsk for det meste, dansk og svensk kan hende.
7. Hvor kjøper du bøker?
Amazon, bokhandelen
8. Hva ville tittelen vært på boken om ditt liv? 😉
Den boka får mine døtre skrive når jeg er død 😉
Sender denne videre til alle hagegale som fortsatt kjeder seg i novembermørket 🙂
Jeg gir egentlig katten i om du er glamorøs eller ei.
Her er det jeg virkelig lurer på:
1. Hvis du kunne, ville du leid inn en hagedesigner? Hvis nei, hvorfor – hvis ja: hvem?
2. Er du fornøyd med størrelsen på hagen din. Ville du hatt den større, mindre? Hvorfor?
3. Nevn minst to hagegale du misunner (ikke på noen negativ måte, da…) – og hvorfor(og ikke nødvendigvis for hagerelaterte ting, det er tross alt november…)
4. Ville du flyttet hagen din til en annen klimasone hvis du kunne? Hvilken?
5. Hager du alene, eller sammen med din kjære? Hva bidrar han/hun med?
6. Hvorfor hager du?
7. Ser du en åndelig/metafysisk dimensjon i hagen?
8. Har du begynt å glede deg til våren, eller gleder du deg mest til jul foreløpig?
Men det spørs vel om jeg slår like godt an som Glamourbibliotekaren/Britt Åse. Dette er vanskeligere spørsmål…
Og jeg får kanskje svare selv?
1. Nei. Hagen er meg, jeg er heller ikke perfekt, glamorøs eller designet.
2. Ja – for det meste (sånn rent bortsett fra at den er for liten når jeg skal plante trær og altfor stor når jeg skal luke eller slå graset…)
3. Jeg misunner Charlotte som kan italiensk, Cristina og Øyvind som også er langt mer språkmektige enn meg. Det hadde vært fint å kunne gjøre seg bedre forstått på tur i utlandet…
4. Nei
5. Stort sett alene, noen tunge løft og sånn tar mannfolket…
6. Det gir påfyll på alle plan. God mosjon, tid til ettertanke, utløp for skapertrang og kreativitet, skaper vakre omgivelser… i det hele tatt…
7. Ja. Jeg er fascinert av alle forestillinger om paradiset som en hage, og for meg er hagingen også terapi.
8. Jul først, deretter våren. Gleder meg til begge deler.
Svar gjerne som kommentar – men også gjerne i egen blogg med lenke hit?
..og jeg vil gjerne høre hva alle hagegale mener om dette 🙂
